| Notater |
Jurist og politiker. Foreldre: Tollbetjent Hillebrandt Omsen (1723-71) og Helchie Catharina Jørgensdatter Thode (1728-75). Gift 1) 10.4.1792 i København med Marichen Paasche Schioldager (19.2.1753-1.1.1809), datter av feierinspektør Poul Christian Schioldager (1720-85) og Lydia Nilsdatter Raanes; 2) 11.10.1811 i Christiania med Anne (el. Ane) Lyche Wolff (1764 (døpt 30.8.)-19.3.1836), datter av magasinforvalter, overauditør Peder Lyche Wolff (død før 1787) og Ingeborg Dorothea Binderup (f. 1735).
Som representant fra Christiania inntok Omsen en mellomposisjon under Riksforsamlingen på Eidsvoll. Med rykte som god patriot ble han respektert for sitt frisinn, og han var kjent for å tenke selvstendig og prinsipielt.
Omsen mistet foreldrene allerede som skolegutt. Han ble student 1783, tok dansk-juridisk eksamen (exam.jur.) 1789, men studerte videre og ble cand.jur. 1791. Samme år ble han ansatt som prokurator ved Overhofretten i Christiania og 1797 som prokurator ved Akershus stiftsoverrett. 1799 ble han også utnevnt til tollprokurør i Akershus stift, dvs. offentlig anklager i saker som gjaldt tollsvik. Lenge eide han en gård i Kongens gate, men 1826 kjøpte han Nedre Blindern i Aker, hvor han bosatte seg.
Etter at Omsen 1814 gjorde seg bemerket i "Norske Brødres Klub", ble han valgt som Christianias 2. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Henrik Wergeland har kalt ham en "uafhængig, oplyst og ædelttænkende Frihedsmand", og på Eidsvoll ble han straks innvalgt i konstitusjonskomiteen, hvor han særlig bidrog til kapitlet om den dømmende makt.
Omsen kom med flere radikale forslag under Riksforsamlingen: Han mente kongen bare burde kunne nekte sanksjon av lovvedtak âen gang, og han foreslo at ingen embetsmann som kongen rådde direkte over, skulle være valgbar til Stortinget. Likevel stemte han for innføringen av tittelen "konge", og han støttet også innskrenkningen av Riksforsamlingens mandat. Senere stilte han seg på Wedels og unionspartiets standpunkt, antakelig fordi han mistrodde Christian Frederik og fryktet at hans politikk kunne lede til et nytt danskestyre. 5. mai talte han for grunnlovsforbud mot at kongen tok imot en annen krone, og han gikk inn for at kongens lovlige fravær fra riket måtte etterfølges av en karantenetid på flere år. 17. mai prøvde han å få selve kongevalget utsatt, men uten å lykkes. Hans forslag om suspensjon av stemmerett for alle som tok borgerskap i en fremmed stat eller som gikk i en fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke, gikk imidlertid gjennom.
Med sitt navngjetne tilsvar til Jonas Rein, "Poesi er et, Prosa et andet", ledet Omsen 13. mai an i argumentasjonen mot Eidsvollsgarantien, en statlig garanti for at pengekursen ble holdt oppe. I sin betenkning avviste han også ethvert vedtak om slike forpliktelser: "... det vilde aabenbar stride mod den antagne Constitution, om vi som Constituentere vilde udøve en Ret, som tilkommer Storthinget," hevdet han.
Overgangen til Wedels parti forhindret ikke at Omsen ble valgt til komiteen som skulle utgi Riksforsamlingens forhandlinger. 1814 ble han utnevnt til høyesterettsadvokat og var dessuten med på å utarbeide instruksen for den nye Høyesterett, hvor han ble assessor 1815. Her markerte han seg med flere særstandpunkter. 1816 nektet han å være med på rettens protest mot at regjeringen behandlet den som "subordinert" myndighet. Da redaktøren i Det Norske Nationalblad, Hans Anton Hielm, 1822 ble dømt til fengsel for en nedsettende bemerkning om kong Karl 2, stemte Omsen som den eneste for frifinnelse med henvisning til Grunnlovens paragraf om trykkefrihet.
Til Stortinget 1815-16 ble Omsen valgt som suppleant, og som høyesterettsassessor tjenestegjorde han i riksrettssakene mot grev Wedel 1821-22 og Jonas Collett 1827. Ellers tok han ikke mer del i det politiske liv, men han var statsrevisor 1818-24. Frederik Meltzer har beskrevet ham som "meget smudsig i sit ytre, uden Tænder, bestandig med Piben i Mund og med et slet Organ".
Det barnløse ekteparet Omsen opprettet 1828 et legat på 2000 spesidaler for å hjelpe ungdom fra Bergen til studier ved universitetet i Christiania. Hustruens bror, oberst Peter Lyche Wolff, arvet Blindern.
|
1761 - 1829 (67 år)
[1, 4, 5, 6]