| Notater |
- Anne Olsdtr. (1830-1909) kom fra husmannsplassen Kjølhammeren under Atneosen. Foreldrene het Ole Olsen Furuhovde og Sigrid Olsdtr. Kirkestuen. Anne måtte tidlig ut og tjene til livets opphold og kom til Evenstad som gjeter før hun var konfirmert. Historien om Anne Olsdtr. er historien om husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder og som satte dype spor etter seg gjennom opprettelsen av flere legater. Ett av dem førte senere til opprettelsen av Evenstad skogskole. Etter at hun ble konfirmert steg hun i gradene fra gjeter til tjenestejente. Anne var både vakker og dyktig, og etter at husfruen døde i 1848 ble hun husholderske, eller husmor, på Evenstad bare 18 år gammel. Etter hvert oppsto varme følelser mellom Anne og odelsgutten på gården, - Ole Olsen (4). De forlovet seg i 1858 og bryllup ble planlagt til slutten av januar 1859. Men det gikk ikke likere enn at Ole (4) døde av lungebetennelse under tragiske omstendigheter bare noen dager før bryllupet. Anne var allerede i lykkelige omstendigheter, og hun fødte en sønn bare ca. 4 uker etter Ole (4) sin død. Den nyfødte ble døpt Ole, som de fleste odelsgutter på Evenstad før ham var døpt.
Anne Olsdtr. og sønnen Ole (5) arvet storgården Evenstad med alle dens ”herligheter” som det står i bygdeboka. Anne ble dermed ei rik og mektig dame i hjembygda. Hun giftet seg senere på året med Erik Bergersen Messelt. Han var Ole (4) sitt søskenbarn. Erik døde allerede i 1867 bare 42 år gammel. De fikk ingen barn, og dermed satt Anne igjen alene på Evenstad med sin Ole (5) som da var 8 år gammel. Hun sørget for at sønnen fikk solid utdannelse innen skog og landbruk. Dette gjorde ham godt skikket til å drive farsgården videre, men tragediene var ikke over. Ole(5) døde av lungebetennelse allerede i 1891, og dermed satt hun igjen med hele arven etter Ole Olsen(3).
Det var store verdier Anne Evenstad nå disponerte. Gården omfattet 400 dekar innmark og 26500 dekar skog. Den årlige avvirkningen ga solide inntekter, og hun kom etter hvert til å dele rundhåndet av sin rikdom i form av legater og gaver til beste for både hjembygdas innbyggere og for gode formål i landet for øvrig.
Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueopplysningens Fremme i Storelvdalens Sogn” på 5 000 spesidaler. Senere ble det flere, - bl.a. to legater, begge på 100 000 kr hver, som var øremerket jord- og skogbruksutvikling og – utdanning. Hun ga 10 000 kr til Nansenfondet og bekostet byggingen av Evenstad kapell.
På sine eldre dager vekslet Anne Evenstad mellom sine bosteder i Stor-Elvdal og Christiania. I 1907 mottok hun Borgerdådsmedaljen i sølv for fremme av ”allmennyttige formaal”
Anne Olsdtr. Evenstad døde i Christiania i 1909 nesten 80 år gammel. Hennes ettermæle er preget av at hun var den siste representanten for slekten av storbønder på Evenstad.
I 1912 ble Evenstad skogskole opprettet på Evenstad gård på grunnlag av Anne Evenstads legatmidler. I 1979 ble det avduket en byste av Anne Evenstad, utført Stinius Fredriksen, ved skolen.
Skolen er fortsatt i drift, - nå som en del av Høgskolen i Hedemark. I år kunne skolen feire 100 års-jubileum med stor festivitas.
Kilder:
O. Klefsås: ”Anne Evenstad”, Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget 2001.
A. Fosvold: ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, Hamar 1937.
Grend og Slekt, bind 1.
Wikipedia.
|
1830 - 1909 (78 år)
[1]