Notater:

17 barn Født på Toten? Død 10 desember? Død på Vang i Hedmark?

Fredrikke giftet seg med Sejersted, Johannes Mathias 26 Jul 1820, Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag. Johannes ble født 13 Mar 1797 , Stjørdal, Nord-Trøndelag; døde 2 Aug 1886, Fænsel, Vang; ble begravet 9 Aug 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Moe, Peter Johan. Peter ble født 30 Aug 1827 , Kristiansand, Vest-Agder; ble døpt 28 Des 1827 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 20 Jul 1911, Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

f. 1829?

Fredrikke giftet seg med Bødtker, Job Dischington 7 Sep 1848, Skogn, Nord-Trøndelag. Job ble født 1818 , Skogn, Nord-Trøndelag; ble døpt 18 Sep 1818 , Alstadhaug I Skogn, Nord-Trøndelag; døde 12 Nov 1889, Fet, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Knudsen, Mathilde Elise 5 Jan 1864, Eidsvold, og ble skilt 1868. Mathilde (datter av Knudsen, Verkseier Nils og Sissenere, Anna Hedvig Wilhelmine) ble født 25 Nov 1839 , Eidsvoll, Akershus; døde 24 Jul 1916; ble begravet , Eidsvoll kirkegård, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Falk, Gustav. Gustav ble født 1826; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Død: 30 Mar 1930

Emma giftet seg med Heiberg, Axel Wulfsberg 28 Okt 1859, Vang, Hamar, Hedmark. Axel ble født 7 Mai 1832 , Moss, Østfold; ble døpt 2 Jul 1832 , Moss, Østfold; døde 14 Mar 1903, Larvik, Vestfold; ble begravet 20 Mar 1903, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Generalmajor
• Yrke: Premierlieutenant

Johannes giftet seg med Nannestad, Mette Alette 20 Mar 1866, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. Mette ble født 28 Jul 1844 , Orkdal, Sør-Trøndelag; ble døpt 27 Sep 1844; døde 29 Aug 1921, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Halvor Christian SEJERSTED
født 9/12-1836 Stjørdal (Kristiansand?),
døde 6/12-1893,
oberstløytnant.
Oslo 1900: enke.
Norsk Slektskalender 2 (1951), ikke sett.
'Norske Slægter' 1912.
WorldConnect 25/8-2001.
donn7@aol.com

Fødsel:
Gravferdsetaten i Oslo kommune: http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/1145

Gravlagt:
Gravferdsetaten i Oslo kommune: http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/1145

Død:
«Wergelandsætta», Alf Collett og Henrik Daae Wergeland, Fædrelandsvennens Trykkeri, Kristiansand 1955.

Halvor giftet seg med Wergeland, Alethe Wilhelmine 1863. Alethe (datter av Wergeland, Joseph Frantz Oscar og Sem, Søster Kathrine Torine Alette) ble født 30 Aug 1845 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 17 Nov 1910; ble begravet 23 Nov 1910, Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 4 Apr 1869, Kristiansand, Vest-Agder

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 4 Apr 1867, Kristiansand, Vest-Agder

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 20 Apr 1873, Kristiansand, Vest-Agder

Ole giftet seg med Brun, Lorentse Charlotte 24 Sep 1885, Kristiansand, Vest-Agder. Lorentse ble født 17 Apr 1863 , Målselv, Troms; døde 16 Mar 1946, Kristiansand, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 6 Okt 1878, Kristiansand, Vest-Agder

Notater:

Død:
Edle Annelise Jakobsen etterkommere fra Paal Røiri, Tone Hotvedt

Familie/Ektefelle/partner: Mürer, Oscar Andreas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 12 Apr 1885, Kristiansand, Vest-Agder

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 12 Apr 1885, Kristiansand, Vest-Agder

Andre hendelser:

• Yrke: Embedsmann, major,undervisningsanstalter
• Konfirmasjon: 1867, Oslo

Carl giftet seg med Falck, Karen Agathe 12 Apr 1878, Nøtterøy, Vestfold. Karen (datter av Falck, Jacob og Falck, Laura Kristine) ble født 1852 , Fredrikstad, Østfold; døde 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sejersted, Ragnhild. Ragnhild (datter av Sejersted, Hieronymus og Holtermann, Christiane Johanne Marie) ble født 1866 , Oslo; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 7 Apr 1872

Julie giftet seg med Hambro, Edward Isak 3 Aug 1881, Fet, Akershus. Edward (sønn av Hambro, Christian Fredrik og Bødtker, Stine) ble født 26 Des 1851 , Oslo; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Fløtningsinspektør, ingeniør

Ragnvald giftet seg med Soot, Inger Marie 26 Nov 1887. Inger (datter av Soot, Gunerius og Haneborg, Georgine Sofie) ble født 14 Apr 1858 , Sørum, Ullensaker, Akershus; ble døpt 27 Mai 1858 , Sørum, Ullensaker, Akershus; døde 10 Sep 1939, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Byråsjef finansdep.

Eivind giftet seg med Ræder, Eugenie 1895. Eugenie (datter av Ræder, Nicolai Ditlev Ammon og Munch, Karen Sophie Hedvig) ble født 2 Mai 1865 , Nes, Hallingdal, Buskerud; døde 1944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lege
• Konfirmasjon: 20 Apr 1884, Trefoldighetskirken, Oslo

Axel giftet seg med Sejersted, Fredrikke 5 Sep 1900, Kristiansand, Vest-Agder. Fredrikke (datter av Sejersted, Johannes og Nannestad, Mette Alette) ble født 6 Aug 1873 , Bakklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble døpt 14 Sep 1873 , Trondheim, Sør-Trøndelag; og døde; ble begravet 7 Aug 1945, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrikke giftet seg med Hagerup, Georg Francis 21 Mai 1880, Fet, Akershus. Georg (sønn av Hagerup, Henrik Steffen og Jenssen, Nicoline Kristine) ble født 22 Jan 1853 , Horten, Vestfold; døde Mai 1921, Oslo; ble begravet 13 Mai 1921, Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Oberst i Generalstaben.
• Yrke: Sjef ved Norges geografiske oppmåling.

Notater:

Død:
Døde i togulykke.

Familie/Ektefelle/partner: Steffens, Anna. Anna ble født 8 Sep 1871 , Oslo; døde 28 Aug 1938; ble begravet 17 Okt 1938, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Hall, Birger Annius 11 Des 1883, Hamar, Hedmark. Birger ble født 10 Sep 1858 , Vefsn, Nordland; ble døpt 31 Okt 1858 , Vefsn, Nordland; døde 26 Jul 1927, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Professor, Dr. philos, språkforsker
• Folketelling: 1910, Vestre Aker, Falkbu (u gnr 35)

Notater:

1875: elev ved Aars & Voss Skole1900: professor ugift

Folketelling:
Professor, f 2/4 1858 på Hamar. Bor med hustru og tre barn, og to tjenestepiker

Hjalmar giftet seg med Aall, Laura Caroline 12 Mai 1903, Kristiania. Laura (datter av Aall, Jørgen Engelhart og Schneider, Anne Marie) ble født 2 Aug 1872 , Holt, Tvedestrand; døde 1964. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 30 Mar 1879, Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag

Andre hendelser:

• Yrke: Direktør "landsforeningen for reiselivet i Norge"
• Konfirmasjon: 4 Apr 1880, Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag

Trygve giftet seg med Probstbahn, Amalie Dorothea Emilie 24 Apr 1890, Kristiansand, Vest-Agder. Amalie (datter av Probstbahn, E.) ble født 21 Jan 1870 , Kristiansand, Vest-Agder; ble døpt 3 Apr 1870 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 10 Mar 1941, Lillehammer, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Formann ved Nordlands statsunderstøttede Husflidforening

Notater:

f. 29.08?

Ingrid giftet seg med Fabritius, Hans Fredrik 20 Aug 1895, Oscarsborg festning, Frogn, Akershus. Hans ble født 22 Jul 1859 , Trondheim, Sør-Trøndelag; ble døpt 10 Sep 1859 , Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 9 Jan 1924, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helge giftet seg med Buton, Jennie Rose 4 Jul 1902. Jennie ble født 1877 , London, Storbritannia; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 1886, Oslo
• Yrke: Fra 1899 til 1924, Oslo; Direktør, Skabo Jernbanevognfabrikk
• Yrke: Fra 1924 til 1938, Oslo; Generaldirektør i NSB

Eivind giftet seg med Møller, Gudrun 29 Nov 1895, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. Gudrun (datter av Møller, Johan Moses og Rainsø, Julie Fredrikke Marie) ble født 9 Feb 1872 , Ramø, Fosen, Sør-Trøndelag; ble døpt 20 Mai 1872 , Bjørnør, Sør-Trøndelag; døde 1945, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emma giftet seg med Hoff, Paul Nikolai Engelhart 27 Apr 1897. Paul ble født 24 Jan 1857 , Hollen; døde 25 Mai 1937, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Axel giftet seg med Krogh, Ragnhild 17 Aug 1907, Uranienborg Kirke, Oslo. Ragnhild ble født 15 Mai 1879 , Åsnes, Hedmark; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Valborg giftet seg med Conradi, Carl Peter 10 Mai 1904. Carl ble født 19 Aug 1857 , Kviteseid, Telemark; døde 17 Apr 1930, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 1 Okt 1882, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør, direktør holmenkollbanen

Finn giftet seg med Pihl, Cathrine 5 Mai 1903. Cathrine ble født 31 Aug 1871 , Oslo; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Handelsmann
• Konfirmasjon: 2 Mai 1886, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Johannes giftet seg med Muller, Marie J. 15 Feb 1901. Marie ble født 1868; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 6 Okt 1889, Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

4 barn.

Fredrikke giftet seg med Bødtker, Axel Einar 5 Sep 1900, Kristiansand, Vest-Agder. Axel (sønn av Bødtker, Job Dischington og Sejersted, Fredrikke Sophie) ble født 16 Aug 1867 , Tønsberg, Vestfold; ble døpt 22 Aug 1867 , Tønsberg, Vestfold; døde 8 Jul 1926, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør

Henrik giftet seg med Lund, Margrethe Huitfeldt 30 Mar 1911, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. Margrethe (datter av Lund, Rasmus) ble født 1878; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Tannlege

Notater:

3 barn.

Arne giftet seg med Hartman, Gudrun 10 Mai 1902. Gudrun ble født 14 Mai 1879 , Klæbu, Sør-Trøndelag; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Direktør, major
• Yrke: Officer

Fredrik giftet seg med Kiær, Dagny Caroline 1915, og ble skilt 1927. Dagny (datter av Kiær, Georg Fredrik Egidius og Løvenskiold, Julie Helene Caroline) ble født 19 Aug 1892; døde 21 Jul 1980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

født 17/8-1864 Kristiansand, døde 1899,

Død:
Unknown GEDCOM info: 90FDB568-DEBF-4E36-A715-1D8CBB863BDF Unknown GEDCOM info: MH:IF598

Familie/Ektefelle/partner: Stang, Halvor Fredrik. Halvor ble født 14 Sep 1859 , Kongsvinger, Hedmark; døde 1904, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1112.Valentine SEJERSTED
født 17/8-1866, diakonisse

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: FE477F03-98FE-4A3B-9EA7-49BD27496C00 Unknown GEDCOM info: MH:IF611

Død:
Y Unknown GEDCOM info: 55E48546-5E0A-4D49-B26C-25EF11ACBDEB Unknown GEDCOM info: MH:IF612

Andre hendelser:

• Yrke: Lærerinne

Notater:

1113.Astrid SEJERSTED
født 4/6-1871 Stavanger,
lærerinne Oslo.
1900: ugift

Notater:

1114. Fredrikke Dorothea SEJERSTED
født 5/8-1873 Stavanger,
gift 8/4-1895 Stavanger
Christian STANG
født 18/6-1865 Arendal,
døde 29/12-1952 (1948?),
student 1884,
overrettssakfører Oslo. 'Norske Slægter' 1912

-- MERGED NOTE ------------


Innført med Albert under vIelser, men de er ikke viet i Trefoldighetskirekn, er henvist til Pauli menighet.

Fredrikke giftet seg med Stang, Christian 8 Apr 1895, Stavanger, Rogaland, NO. Christian ble født 18 Jun 1865 , Arendal, Aust-Agder; døde 29 Des 1952, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Notater:

Død:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Familie/Ektefelle/partner: Samuelsen, Lily. Lily ble født 1 Des 1894; døde 13 Jun 1989, Kristiansand, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Bjørn K. Nilssen,MoeEksport20130521

Familie/Ektefelle/partner: Juell, Gudrun. Gudrun ble født 30 Jun 1893 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 29 Aug 1966, Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bugge, Arne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Notater:

Fødsel:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Død:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Familie/Ektefelle/partner: Borchgrevink, Sophie. Sophie (datter av Borchgrevink, Hilmar Krogh og Preus, Hanne Sophie) ble født 11 Apr 1901 , Oslo; døde 18 Apr 2001. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Fødsel:
MoeEksport20130521,Bjørn K. Nilssen

Familie/Ektefelle/partner: Samuelsen, Erna. Erna ble født 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johnsen, Johan Peter. Johan (sønn av Johnsen, Johan Peter Severin og Johnsen, Camilla) ble født 1897; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wendt, May. May ble født 17 Mai 1903; døde 15 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
MoeEksport20130521 fra Bjørn K. Nilssen, Tone Hotvedt

Familie/Ektefelle/partner: Petersen, Hedvig Friis. Hedvig ble født 19 Mai 1908; døde 8 Apr 1994, Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
MoeEksport20130521 fra Bjørn K. Nilssen, Tone Hotvedt

Død:
MoeEksport20130521 fra Bjørn K. Nilssen, Tone Hotvedt

Familie/Ektefelle/partner: Lyche, Bjørn. Bjørn ble født 27 Jun 1880; døde 28 Sep 1963. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
MoeEksport20130521 fra Bjørn K. Nilssen, Tone Hotvedt

Død:
MoeEksport20130521 fra Bjørn K. Nilssen, Tone Hotvedt

Notater:

Navn:
Hieronymus Heyerdahl etterkommere fra Paal Røiri, Tone Hotvedt

Fødsel:
Hieronymus Heyerdahl etterkommere fra Paal Røiri, Tone Hotvedt

Død:
Hieronymus Heyerdahl etterkommere fra Paal Røiri, Tone Hotvedt

Familie/Ektefelle/partner: Sem, Fredrik. Fredrik ble født 5 Aug 1882 , Mandal, Vest-Agder; døde 13 Feb 1953, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hieronymus Heyerdahl etterkommere fra Paal Røiri, Tone Hotvedt

Familie/Ektefelle/partner: Jacobi, Carin Sofie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Bankmann

Notater:

står som pleiesønn hos Julie SEjersted og mann i 1900

Johannes giftet seg med Beer, Louise 16 Apr 1914. Louise (datter av Beer, Nicolai Sivert og Hjort, Louise Zarine) ble født 28 Des 1889 , Oslo; ble døpt 17 Jul 1918 , Oslo; døde 1919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johannes giftet seg med Beer, Ingeborg 1921. Ingeborg (datter av Beer, Nicolai Sivert og Hjort, Louise Zarine) ble født 19 Jan 1893; døde 1 Nov 1989; ble begravet 20 Nov 1989, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kringkastingsmann. Foreldre: Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851-1928; se NBL1, bd. 2) og Karen Agathe Falck (1852-1932). Gift 1914 med Anita Emily Mèohlau (21.4.1889-15.10.1979), datter av Kommerzienrat Adolf Mèohlau (1844-1912), Dèusseldorf, og Chrissie Skelton-Hoette. Bror av Johannes Sejersted Bødtker (1879-1963); brorsønn av Ragnvald Bødtker (1859-1946).
Carl Bødtker var pioner for radiosaken i Norge og sentral i den første rikskringkastingen, der han bl.a. ledet lørdagsbarnetimen. Under den annen verdenskrig var han forvaltningsdirektør i det nazifiserte NRK.
Bødtker var sønn av landets fremste artillerist, generalmajor C. F. J. Bødtker, og fattet selv interesse for kanoner. Han utdannet seg til maskiningeniør, først ved Kristiania tekniske skole, der han tok eksamen 1906, deretter ved Rhenische Metall AG i Dèusseldorf, dit han kom som kontrollør ved kanonfabrikken samme år. Fra 1911 var han driftsingeniør ved stålverket samme sted. Rett før utbruddet av den første verdenskrig flyttet han tilbake til Norge, hvor han fikk engasjement ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan, først ved forsøksavdelingen og så ved Rjukanfos Elektr. Tankjernstøperi. Ved årsskiftet 1925/26 kom Hydros innskrenkning, og han stod uten arbeid. Da åpnet det seg muligheter i en helt ny bransje - radiokringkastingen.
Fra begynnelsen av 1920-årene var Bødtker en ivrig radioamatør og drivende kraft både i Rjukan radioklubb og i Norsk Radioforbund, en sammenslutning av amatørradioklubber som ble stiftet 1924 med ham som president. Det lyktes ham å bringe sammen de interesser som sommeren 1924 søkte konsesjonen på å drive broadcasting i Norge: de ledende firmaer i radioindustrien Marconi og Telefunken, medieinstitusjonene NTB, Kommunenes filmcentral og Norsk Korrespondanceskole, og radioforbundet selv. For å stimulere aksjetegningen ble radioen tatt i bruk, og Bødtker påtok seg å lede programmene fra det provisoriske studio i Telegrafstyrets bibliotek.
Mandag 15. desember 1924 åpnet sendingene, og fra nyttår gikk de daglig, med Bødtker som programleder. Han leste nyheter og værmelding fra NTB, holdt barnetimer, introduserte musikere, leste meldinger fra Telegrafstyret og fra stifterne, og ropte kallesignalet over de tusen hodetelefoner: "Hallo, hallo. Oslo kringkastingstasjon. Hallo, hallo". Sendingene vakte oppmerksomhet. Aksjeemisjonen ble fulltegnet, og BBC-magasinet World Radio karakteriserte Bødtker som "a remarkably sympathetic microphone voice".
Bødtker fikk plass i styret i det nystiftede Kringkastingselskapet A.S, som åpnet virksomheten i april 1925, og satt til reorganiseringen 1930. I løpet av 1926 tok han over den forretningsmessige ledelsen av programbladet, samtidig som han fra 1927 ble disponent for kringkastingsannonsene. Mest kjent ble han imidlertid som "onkel Bødtker", leder av lørdagens barnetime.
Da NRK ble etablert 1933, falt Bødtker ut av programarbeidet, etter hvert også av programbladet, men han fortsatte som disponent for annonsene inntil radioreklamen ble stoppet av okkupasjonsmakten i april 1940. Ved Kultur- og folkeopplysningsdepartementets nyordning av NRK i september 1940, da både administrerende direktør og riksprogramsjefen fikk avskjed, ble han tilbudt den nyopprettede stillingen som forvaltningsdirektør. Han takket ja, til tross for at han ikke var og heller ikke ønsket å bli medlem av NS. Snart fant han det imidlertidig nødvendig å søke medlemskap for å hevde stillingens autoritet.
Under okkupasjonen var NRK sterkt plaget av indre stridigheter mellom ulike fraksjoner av tyske og norske interesser. Bødtker søkte å holde en saklig linje, men ble presset ut i juni 1941 og fratatt sitt NS-medlemskap. I oktober 1942 ble han imidlertid bønnfalt av departementet og Reichskommissariat om å komme tilbake, og gjeninntrådte, ifølge ham selv uten å søke nytt medlemskap i NS. Et av motivene var ønsket om å hjelpe broren, Johannes Sejersted Bødtker, som var arrestert av tyskerne på grunn av forholdene ved Nationaltheatret.
Bødtkers annen periode som direktør for NRK ble om mulig enda mer konfliktfylt, idet både administrasjon og økonomi hadde glidd helt ut av kontroll, samtidig som de politiske rivaliseringer fortsatte. Han forsøkte å stagge de mange interesser som strakte seg etter institusjonens aktiva, og lyktes å bringe orden i budsjettene. Bødtker motsatte seg også, skjønt oftest forgjeves, tyskernes utbytting gjennom etablering av stråselskaper, omdannelse av NRK til aksjeselskap og andre tiltak for å legge NRK under egen mediekontroll.
Bødtker ble arrestert ved frigjøringen og satt i varetekt på Ilebu i 10 måneder. Tiltalen mot ham for å ha fremmet NS' og tyskernes interesser ble utferdiget våren 1947, men ble senere vesentlig modifisert da det kunne dokumenteres at han hadde arbeidet til NRKs beste, slik han vurderte den vanskelige situasjonen. Inndragningskravet ble frafalt, og tiltalen ble i juli 1949 omgjort til forelegg på fengsel i den tid han allerede hadde utholdt i varetekt, samt tap av stemmerett i 10 år. Da oppgjøret var avsluttet, flyttet Bødtker fra Oslo og lot aldri siden høre fra seg i offentligheten.

Carl giftet seg med Møhlau, Anita Emily 1914. Anita (datter av Møhlau, Adolf og Skelton-Hoette, Chrissie) ble født 21 Apr 1889; døde 15 Okt 1979. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Skappel, Oscar Ludvig 24 Apr 1906. Oscar (sønn av Skappel, Even og Horn, Olava) ble født 17 Jul 1861 , Hamar, Hedmark; døde 2 Mai 1923, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sykepleier

Christiane giftet seg med Tottie, Sven Anton 6 Okt 1928. Sven (sønn av Tottie, Carl Axel Wilhelm og Flodkrantz, Hilma Evelina) ble født 28 Mai 1892 , Uppsala, Sverige; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 2 Okt 1904, Halden, Østfold

Notater:

HJemmedøpt 01.01.1889

Familie/Ektefelle/partner: Møller, Ingrid Magdalene. Ingrid (datter av Møller, Edvard Martinius og Eriksen, Elise) ble født 14 Apr 1895 , Jersey City, Jersey, USA; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Pettersen, C. E.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Adjunkt

Notater:

født på Idd.

Familie/Ektefelle/partner: Petersen, Carl Emil. Carl ble født 23 Jul 1875 , Oslo; døde 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Diplomingeniør

Sverre giftet seg med Gyllenhaal, Sigrid Fransziska Sofia 22 Jun 1932, Stockholm, Sverige. Sigrid (datter av Gyllenhaal, Lars Herman og Ræder, Ellen Juliane) ble født 22 Aug 1904; døde 1992. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Einar giftet seg med Ulleberg, Esther Margareth 14 Okt 1939. Esther (datter av Ulleberg, Ludvig Larsen og Blumer, Julie Elisabeth) ble født 28 Feb 1909 , Oslo; ble døpt 9 Mai 1909 , Gamle Aker kirke, Oslo; døde 13 Mai 1973; ble begravet 12 Jun 1973, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

ugift 1943

Astrid giftet seg med Slater, Francis Robert 21 Des 1933. Francis (sønn av Slater, Francis og Nielsen, Elisabeth) ble født 8 Jun 1902 , Newich Park, England; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Gustafsen, Einar Viljam Randers [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicolaysen, Wilhelm. Wilhelm ble født 16 Jun 1869; døde 22 Jun 1944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fanny giftet seg med Coll, Henry Fearnley 1912, Oslo. Henry (sønn av Coll, Axel Ludvigsen og Fearnley, Josephine Augusta) ble født 4 Jun 1877 , Skien, Telemark; døde 20 Des 1954, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Signe giftet seg med Struve, Carl 2 Aug 1914, Drøbak, Frogn, Akershus, og ble skilt 1929. Carl (sønn av Struve, Carl og Zeiner, Emilie Sofie) ble født 12 Apr 1887 , Halden, Østfold; døde 26 Nov 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ella giftet seg med Selmer, Ernst Westerlund 19 Mar 1919. Ernst (sønn av Selmer, Ludvig Marius og Westerlund, Nina Maria Mathilda) ble født 23 Apr 1890 , Funbo, Uppsala, Sverige; døde 14 Apr 1971, Bærum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Direktør i Norsk Hydro
• Yrke: Høyesterettsadvokat

Familie/Ektefelle/partner: Harbitz, Nicoline. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Ministerialbok for Den norske sjømannsmisjonen, Cardiff, 1866-1887

Døpt:
Ministerialbok for Den norske sjømannsmisjonen, Cardiff, 1866-1887

Navn:
Ministerialbok for Den norske sjømannsmisjonen, Cardiff, 1866-1887

Familie/Ektefelle/partner: Christensen, Nils. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ella giftet seg med Flood, Adolf Fredrik 16 Des 1918, Kristiania. Adolf (sønn av Flood, Adolf Fredrik og Malling, Thora) ble født 3 Des 1888 , Kristiania; døde 14 Mar 1932, Florida, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Folketelling: 1910, Vestre Aker, Falkbu (u gnr 35)

Notater:

Folketelling:
Gustav Falk, f. 5/3 1904 i Kristiania, bor med foreldre og to søsken

Notater:

f. 1892

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 1 Des 1912, Trefoldighetskirken, Oslo

Andre hendelser:

• Yrke: ved 7. avdeling ved Oslo Rådmannskontor

Randi giftet seg med Christie, Henrik Magnus Normann 29 Jun 1929. Henrik ble født 25 Okt 1893 , Oslo; døde 25 Aug 1968, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sigrun giftet seg med Skou, Carl Christian 3 Jul 1928, Oslo. Carl ble født 5 Des 1899 , Balling, Danmark; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Utdannelse: Bachelor of arts ved Witwatersrand Universitet i Johannesburg

Helga giftet seg med Buckingham-Baker, Charles 5 Jun 1931. Charles ble født 29 Aug 1892; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kaare giftet seg med Suhrke, Else Lorange 16 Mar 1929, Halden, Østfold. Else ble født 26 Sep 1902 , Halden, Østfold; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: privatpraktiserende tekstilkonsulent Oslo

Ørnulf giftet seg med Petersen, Elisabeth Cecilie Thaulow 7 Okt 1924, New York, USA. Elisabeth ble født 19 Okt 1901 , Trondheim, Sør-Trøndelag; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emma giftet seg med Holtermann, Knut-Henrik 11 Mar 1939. Knut-Henrik ble født 1 Jul 1904 , Oslo; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: assistent hos arkitekt F.S. Platou

Johan giftet seg med Rollaug, Halldis 7 Jun 1935. Halldis ble født 4 Okt 1910 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 18 Jul 1992, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edvard giftet seg med Heiberg, Karin Eldrid 18 Feb 1937. Karin (datter av Heiberg, Theodor Petersen og Bøe, Dagny Marie) ble født 21 Jun 1915 , London, Storbritannia; døde 24 Okt 1992, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør hos SvenskeFlaktfabrik

Johan giftet seg med Ax, Stina [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Mèuller, Dora Fransisca [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tryggve giftet seg med Odde, Ingrid 13101928. Ingrid ble født 04 Mai 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rosenkilde, Leif. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gierløff, Sølvi Christin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

morfar til Anna Rebecca

Familie/Ektefelle/partner: Løvenskiold, Anna Cecilie. Anna (datter av Løvenskiold, Herman Leopoldus og Wilhelmsen, Anna Cecilie) ble født 12 Apr 1925 , Oslo; døde 17 Sep 2009, Oslo; ble begravet 28 Sep 2009, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Minnetale over professor dr. philos. Per Eynert Seyersted
holdt i Den historisk-filosofiske klasses møte
den 8. september 2005

av professor Per Winther
Professor Per Eynert Seyersted døde 3. april 2005, nær 84 år gammel.
Dr. philos. Per Eynert Seyersted
Jeg har lyst til å begynne denne minnetalen ved å rette søkelyset mot to bøker som i sum uttrykker mye av essensen i Per Seyersteds virke som forsker og - vil jeg mene - som menneske. ?Den første av disse representerte Per Seyersteds gjennombrudd som forsker: Kate Chopin: A Critical Biography. Boken var en bearbeidet versjon av hans doktorgrad og kom ut på Louisiana State University Press første gang i 1969; et opplag nummer to ble trykket i 1980. Denne boken er unik ved at den - og her gjør jeg professor Orm Øverlands ord til mine egne - forandret amerikansk litteraturhistorie. Med boken sin om den til da glemte Louisiana-forfatteren Kate Chopin bidro Per Seyersted til å endre hvordan det amerikanske akademiske miljø tenkte rundt sin egen nasjonallitteratur. For det første gjorde han samtiden oppmerksom på en betydelig forfatter, som av ulike sosialhistoriske grunner var blitt tiet i hjel. ?Derigjennom bidro han dessuten markant til en ny tendens som ble stadig sterkere etter hvert som man kom utover på 1970- og 1980-tallet, da litteraturforskere i stigende grad begynte å stille spørsmål ved den etablerte litterære kanon. Denne typen nyorientering er som regel et resultat av innsats fra en nasjons egne forskere; at Per Seyersted som norsk litteraturforsker kom til å spille en såpass sentral rolle i den amerikanske forskerhverdagen, er intet mindre enn bemerkelsesverdig.?Den andre boken jeg vil trekke fram, er Per Seyersteds siste: Robert Cantwell: An American 1930s Radical Writer and His Apostasy. Per begynte å arbeide med denne boken så tidlig som på 70-tallet. Han jobbet intenst med den som pensjonist, med sviktende helse, men det var typisk for Per at han ikke ville gi seg. Bak denne boken, som den om Kate Chopin, lå det en enorm forskningsinnsats ikke minst hva gjelder primærkilder. Den kom ut like før jul i 2004, og det var en rørende opplevelse å se Pers store glede da han fikk den i hendene for første gang. Da smilte han sitt gode Per-smil og sa på den entusiastiske måten som var så karakteristisk for ham: "Det er fantastisk, det er fantastisk." Sammen danner disse to bøkene en talende ramme rundt et iherdig forskerliv, der nøkkelordene var faglig nysgjerrighet; evne til nytenkning og til å samle inn og bearbeide omfattende kildemateriale; stor arbeidsinnsats; og sist, men ikke minst, utholdenhet.?Per Seyersted ble født den 18. mai i 1921 i Oslo av foreldrene Fredrik Chr. Sejersted (1883-1972) og Dakky Kiær (1892-1980). Han var på mange måter en sjelden mann, med et begivenhetsrikt liv. Han hadde ikke bare âen, men to karrierer. Den første var innen trelast. Etter artium i 1939 arbeidet han 17 år i industri og næringsliv. Han var skogsarbeider, jobbet på sagbruk, i trelastagentur, på tremasse- og emballasjefabrikk, på Østlandet, i Danmark og i Holland. Tanken var at han skulle føre familiens forretning videre, men for Per ble det etter hvert klart at et liv som forretningsmann ikke lå for ham. 35 år gammel brøt han derfor over tvert og reiste til USA, der han ved farens hjelp begynte å studere det fag som skulle danne utgangspunktet for hans egentlige livsgjerning: forskning og undervisning innen amerikansk litteratur. Han fikk sin bachelorgrad fra Boston University i 1958, mastergrad fra Harvard University i 1959 og tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo ti år senere. Fra midten av1960-tallet var han først stipendiat og senere universitetslektor og førstelektor ved Universitetet i Oslo, før han 1. august 1973 ble utnevnt til professor i amerikansk litteratur, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1991. I perioden 1973 til 1980 var han bestyrer for Amerikansk institutt. Han ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1979 og var formann for gruppe V, Historisk-Filosofisk Klasse 1986-1989. ?Dette er kortversjonen. Jeg var så heldig å oppleve Per Seyersted i de fleste av de rollene han hadde som ansatt ved Universitetet i Oslo: den iherdige forskeren, den velstrukturerte og omsorgsfulle læreren, den energiske organisatoren, og den gode kollegaen. Jeg vil gjerne si litt om hvordan jeg har opplevd ham i disse ulike rollene, for på den måten å bidra med noen riss til tegningen av dette mangefasetterte mennesket.?Jeg begynner med forskeren. Takket være sine intellektuelle evner og sin kraftfulle personlighet ble Per mens han var ved Harvard, kjent med størrelser som litteraturkritikeren Edmund Wilson og litteraturprofessoren Kenneth Lynn, noe som brakte ham i kontakt med det stoffet som skulle danne grunnlaget for hans første, store forskerbragd: doktoravhandlingen om Kate Chopins forfatterskap. Selve tilblivelsen av denne studien er en fascinerende historie. Kate Chopin hadde hatt et visst navn som forfatter mot slutten av 1800-tallet, men på grunn av sine - etter datidens smak - altfor direkte fremstillinger av blant annet kvinners seksualitet, ble hun på det nærmeste tiet i hjel av den litterære offentligheten og var stort sett glemt til Per Seyersted gjenoppdaget henne. Det var på Harvard han ble oppfordret til å velge Chopin som emne for sin doktoravhandling, og det viste seg å være rett mann til rett tid og oppgave. Under forberedelsen av disse minneordene har jeg hatt tilgang til en del av korrespondansen rundt arbeidet med avhandlingen, blant annet brev som Pers forgjenger som professor i amerikansk litteratur, professor Sigmund Skard, skrev i forbindelse med søknad om støtte til forskningsprosjektet, og jeg tillater meg å sitere fra to av dem. Det første er datert 16. mai 1966 og lyder slik:??Per Seyersted . søkjer eit stipendium til å gjera ferdig ei avhandling om den amerikanske forfatterinna Kate Chopin.?Eg har hatt høve til å lese fråsegner som Seyersted har lagt ved sin søknad frå kritikaren Edmund Wilson og professor Kenneth Lynn ved Harvard. Eg må seia at desse brevskap gjer ei fråsegn frå meg mindre viktig. Eg har ikkje ofte sett så sterke ord frå amerikanske kolleger, bygde både på dei ferdige delane av manuskriptet og på personlig kjennskap til forfattaren. Særleg må eg her leggja vekt på attesten frå Edmund Wilson, som er kjend for sin skjerande kritikk.?Eg vil berre leggja til dette, at eg no har arbeidt saman med Seyersted i ein del år . Det som hittil har slått meg mest, er hans iherdige sporsans. Den kjem også fram i dei delane av manuskriptet hans om Kate Chopin som eg no har hatt høve til å sjå på: der er mykje ukjent materiale. Men det er viktigare at han, etter manuskript og planar å døma, vil makta å setja dette stoffet inn i ein større samanheng, og syna at denne omtrent ukjende forfatterinna på merkeleg måte føregrip i 1880- og 90-åra mykje av det som skulle bli dominernande i amerikansk diktning etter hundreårsskiftet. Etter dei framlagde delane ventar eg også med spaning på den reint litterære analysen av Kate Chopins største og siste bok, som faktisk vart stoppa av "sensuren". ??Det andre brevet skrev Sigmund Skard 28. mars året etter:??Stipendiat Per Seyersted søkjer om å få sitt arbeidsstipend ved NAVF forlenga, så han kan få gjort ferdig og utgitt det store materialet han har samla om den amerikanske diktaren Kate Chopin.?Eg har før uttalt meg om Seyersteds arbeid, og skal her berre stutt leggja til at eg gir søknaden mi aller varmaste støtte. . ?At det her er noko uvanleg og verdifullt som kjem fram, blir tydeleg av den livlege interesse som Seyersteds arbeid har vekt mellom amerikanske kjennarar av toppklasse, og den velvilje som blir vist av amerikanske forlag, både når det gjeld utgjevar- og granskingsarbeidet hans. Det er morosamt at ein norsk vitskapsmann har tatt opp noko slikt, og på så god måte.??Avhandling og bok ble ferdig, og det hører med til historien at Per Seyersteds Critical Biography fra 1969 om denne forfatterinnen kom til å bli et viktig referansepunkt for framveksten av feministisk litteraturkritikk både i USA og internasjonalt på 1970- og 80-tallet. Ikke bare medvirket han på avgjørende måte til at Kate Chopin etter 1970 er blitt oppfattet som en av USAs mest betydelige kvinnelige forfattere, det er knapt den artikkel eller bok som skrives om Kate Chopin uten at Pers pionerinnsats nevnes, både når det gjelder biografien og de to utgavene av hennes samlede verker som fulgte denne og som Per redigerte.?Arbeidet med Kate Chopin representerte altså en faglig pionerinnsats som ga gjenklang internasjonalt. Pionerrollen ble i det hele noe av et varemerke for Per Seyersted. Med sin store energi og utrettelige arbeidsinnsats var det naturlig for ham å stadig begi seg inn på nye fagfelt. Et av provene på dette er hans bok om den norsk-amerikanske forfatteren Hjalmar Hjorth Boyesen, nok et glemt navn som Per Seyersted var med på å løfte fram i lyset - for øvrig det også et emne som Edmund Wilson inspirerte ham til å ta fatt på. ?For Per gikk forskning og undervisning hånd i hånd, og mange var de studenter som fikk nyte fruktene av hans nybrottsarbeide. Ofte som den første i Norge tok han initiativet til hovedfagskurs og forfattet artikler innenfor områder som var under utvikling internasjonalt, så som afroamerikansk litteratur, nordamerikanske indianeres forfatterskap og kanadisk litteratur. Inspirert blant annet av sin mor, kvinnesakskvinnen Dakky Kiær, var han levende opptatt av kvinners kår, noe som også nedfelte seg i hans litterære interesser. ?Kate Chopin er allerede nevnt. Per ble også nær venn med forfatteren og kvinnesakskvinnen Tillie Olsen og fikk henne til Universitetet som gjesteforeleser. I forbindelse med en serie hovedfagskurs han ga om kvinnelige kanadiske forfattere, ble han personlig kjent med flere av dem, som Margaret Laurence, Alice Munro og Margaret Atwood. Munro og Atwood kom også til Blindern som gjesteforelesere i regi av Per. Når han besluttet seg for å gi kurs om kanadisk litteratur, var det som del av en annen pioneroppgave. Han var den første i landet som ga kurs om Canadas kultur og samfunn på universitetsnivå, og takket være ham er nå kanadiske studier blitt et fast innslag ved Universitetet i Oslo. ?På liknende vis brakte han norske studenter i kontakt med forfatterskapene til amerikanske indianerforfattere, igjen som - tror jeg - den første i landet. Som ledd i dette nybrottsarbeidet utga han en studie om Pueblo-indianeren Leslie Silko. Takket være Pers entreprenørskap kom også denne forfatteren til Blindern som gjesteforeleser. ?Per var altså en begavet forsker. Han var dessuten en høyt skattet lærer. Hans forelesninger var alltid godt gjennomarbeidet og hans gruppeundervisning grundig forberedt til minste detalj. Ikke minst opplevde de mange som fulgte hans nyorienterende hovedemner, hans livlige pedagogiske og faglige engasjement. Når enten han eller Brita hadde avsluttet et hovedfagsemne, ble deltakerne invitert hjem til dem på Vettakollen til avslutningsfest, noe vi studenter opplevde som en ære - her ble vi tatt på alvor både faglig og sosialt.?Pers engasjement i sitt akademiske virke var totalt. Det var derfor naturlig for ham å gå inn i ledelsen av nordiske, europeiske og amerikanske fagfellesskap. Han var en av grunnleggerne av The Association for the Study of American Indian Literature, var leder av The Nordic Association for American Studies og var dessuten med på å danne The Nordic Association for Canadian Studies, der han nedla et stort arbeid både som redaktør av flere bind i foreningens skriftserie og som arrangør av vellykkete internasjonale konferanser for kanadister. ?Han var videre svært opptatt av den betydningen godt utviklede biblioteksressurser har for faglig vekst. Således var han en pådriver i arbeidet med å gjøre overbibliotekar Thor M. Andersens unike Norway in America: Bibliographical Collections (55 000 kort samlet gjennom 50 år) allment tilgjengelig i form av en database i det daværende Universitetsbiblioteket i Oslo, og som nå inngår i Nasjonalbibliotekets elektroniske samlinger. Det er ikke å ta for hardt i å si at uten Per Seyersteds innsats for å skaffe ressurser og tilrettelegging for øvrig, ville denne populære databasen ikke blitt noe av. På samme systematiske måte arbeidet han for å utvide boksamlingene ved instituttbiblioteket innenfor de nye fagfeltene han beveget seg inn i. For eksempel bygget han nærmest egenhendig opp den kanadiske samlingen ved Amerikansk institutt, slik at den - da han gikk av for aldersgrensen - utgjorde et basisbibliotek på 2 500 bind. ?Helt til sist i denne oversikten over Per Seyersteds allsidige virke skal nevnes en siste bok: oversettelsen av Gilgamesj-eposet, et arbeid han omtalte med stor glede. Denne oversettelsen foretok han på bestilling av instruktøren Nicole Macâe, som senere sto for sceneframføring av eposet ved Teaterverkstedet i Oslo.?Nå er Pers lange arbeidsdag over. Han var utrettelig i arbeidet med å følge sine nybrottsinstinkter, faglig stolt, men samtidig ydmyk. Han var klar over sine sterke sider, men erkjente også åpent sine svake. Han var direkte i sin form og aldri redd for å si sin mening, selv om han var klar over at hans standpunkter ikke alltid var like populære. Som venn opplevde man han som varm og sjenerøs og med stor omsorg. For å låne et bilde fra en bransje han forlot som 35-åring: som forsker, fagperson og som menneske var Per Seyersted gjort av "hel ved". ??Venner og kolleger hedrer Per Seyersteds minne.

Publikasjonsliste for Per Seyersted
?Seyersted, Per. "Kate Chopin: An Important St. Louis Writer Reconsidered." Bulletin of the Missouri Historical Society 19 (January 1963): 89-114.?Seyersted, Per. "Teaterbåten - en amerikansk tradisjon." Programbladet No. 35 (25.8-31.8.1963): 12.?Seyersted, Per. "Bjørnsons ukjente vennskap og brevveksling med Hjalmar Hjorth Boyesen." Edda 51 (1964): 18-48.?Seyersted, Per. "Turgenev's Interest in America, as Seen in His Contacts with H.H. Boyesen, W.D. Howells and Other American Authors." Scando-Slavica 11 (1965): 25-39.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen: Outer Success, Inner Failure." Americana Norvegica: Norwegian Contributions to American Studies. Eds. Sigmund Skard and Henry H. Wasser. Oslo and Philadelphia: Gyldendal forlag and University of Pennsylvania Press, 1965: 206-238.?Seyersted, Per. "Dengang H.H. Boyesen kurerte Kiellands Amerikafeber." Edda 52 (1965): 208-224.?Gilgamesj: Han som så alt. Gjendiktet av Per Seyersted; innledning av Arvid S. Kapelrud. Oslo: J.W. Cappelens forlag, 1967.?Chopin, Kate. The Complete Works of Kate Chopin. Edited and with an introduction by Per Seyersted; foreword by Edmund Wilson. Baton Rouge: Louisiana State University Press, 1969.?Seyersted, Per. Kate Chopin: A Critical Biography. Baton Rouge: Louisiana State University Press, 1969. Rpt.1980.?Seyersted, Per. "Kate Chopin (1851-1904)." American Literary Realism (Spring 1970): 153-159.?Seyersted, Per. "The Drooping Lily: H.H. Boyesen as an Early American Misogynist." Americana-Norvegica, vol. 3: Studies in Scandinavian-American Inter-relations Dedicated to Einar Haugen. Eds. Harald S. Naess and Sigmund Skard. Oslo: Universitetsforlaget 1971: 74-87.?Seyersted, Per. "Litteratur og samfunnsdebatt: noen amerikanske forfatterholdninger." Internasjonal politikk (1973): 225-243.?Seyersted, Per. "A Survey of Trends and Figures in Afro-American Fiction." American Studies in Scandinavia 6 (1973-74): 67-86.?Chopin, Kate. The Storm and Other Stories by Kate Chopin, with The Awakening. Edited with an introduction by Per Seyersted. Old Westbury, New York: Feminist Press Reprint, 1974.?Seyersted, Per. "Some Fictional Examples of American Ghettoes." Image: A Publication for Students of English in Norway 2-3 (1974): 26-36.?Seyersted, Per. "The Indian in Knickerbocker's New Amsterdam." Indian Historian (American Indian Historical Society) 7, 3 (Summer 1974): 14-28.?Chopin, Kate. En kvinne våkner. Oversatt av Kari Risvik, etterord ved Per Seyersted, Oslo: J.W. Cappelens Forlag, 1976.?Seyersted, Per. Liste over bøker om indianerne i USA ved Amerikansk Institutt, Universitetet i Oslo. Oslo: Amerikansk Institutt, 1976.?Chopin, Kate. A Kate Chopin Miscellany. Edited and with a preface by Per Seyersted; Emily Toth, Assistant Editor. Oslo and Natchitoches: Universitetsforlaget and Northwestern State University Press, 1979.?Seyersted, Per. Liste over bøker om kvinnen ved Amerikansk Institutt og Britisk institutt, det Historisk-Filosofiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Amerikansk Institutt, 1979.?Seyersted, Per. Leslie Marmon Silko. Western Writers Series 45. Boise, Idaho: Boise State University Press, 1980.?Semmingsen, Ingrid and Per Seyersted, eds. Scando-Americana: Papers on Scandinavian Emigration to the United States. Oslo: American Institute, University of Oslo, 1980.?Seyersted, Per. "Two Interviews with Leslie Marmon Silko." American Studies in Scandinavia 13 (1981): 17-33.?Olsen, Tillie. Gi meg en gåte. Oversatt av Torstein Bugge Høverstad, etterord av Per Seyersted. Oslo: Aschehoug forlag, 1981.?Seyersted, Per. "Canada: A New Literary Continent." The Norway-America Association Year Book, 1981: 12-17.?Seyersted, Per. "Alice Munro." Aftenposten 12.2.1982.?Seyersted, Per. "Tendenser i moderne kanadisk litteratur." Aftenposten 16.2.1982.?Seyersted, Per. "Canadisk Litteratur." Verdens litteraturhistorie, bind 12: Etterkrigstiden (1945-1980). Eds. Edvard Beyer, F.J. Billeskov Jansen, Hakon Stangerup and P.H. Traustedt. Oslo: Bokklubben Nye Bøker, 1982. 435-448.?Seyersted, Per. "Canada: A Fascinating New Field of Study." Språk og språkundervisning 4 (1982): 15-21.?Kiær, Dakky. Fra abortspørsmålets, kvinnesakens og sosialarbeidets historie i Norge. En dokumentsamling redigert av Karen Sofie Brynnildsen og Per Seyersted. Oslo: Universitetsforlaget, 1982.?Seyersted, Per. "Kvinneskikkelser hos Margaret Laurence." Aftenposten 25.2.1983.?Seyersted, Per. "Thor M. Andersen and His Unique 'Norway in America: Bibliographical Collections.'" The Norway-America Association Year Book, 1983: 7-10.?Seyersted, Per. "Norway in America." The Norseman 5-6 (1983): 150-152.?Seyersted, Per. "Jacques Cartier, 1534: First European to Explore the Gulf of St Lawrence." The Norway-America Association Year Book, 1984: 11-14.?Seyersted, Per. From Norwegian Romantic to American Realist: Studies in the Life and Writings of Hjalmar Hjorth Boyesen. With a Foreword by Marc Ratner. Oslo: Solum Forlag, 1984.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen: Norwegian-American Writer." The Norway-America Association Year Book, 1985: 9-14.?Seyersted, Per. "Helge Ingstad's 60 Years of Arctic Explorations." The Norway-America Association Year Book, 1986: 11-16.?Seyersted, Per. "Canada-studier: Spennende felt i vekst." Nytt fra Universitetet i Oslo (4.2.1986): 9-10.?Seyersted, Per. "Unik norsk-amerikansk bibliografi: Thor M. Andersens livsverk." Nytt fra Universitetet i Oslo (18.10.1986).?Seyersted, Per. "Kate Chopin's Wound: Two New Letters." American Literary Realism 20, 1 (Fall 1987): 71-75.?Seyersted, Per. "Første seminar i Norge om det franske Canada." Språk og språkundervisning 19, 4 (1988): 44-45.?Seyersted, Per. "Afterword. The Final Days: Margaret Laurence and Scandinavia." Crossing the River: Essays in Honour of Margaret Laurence. Ed. Kristjana Gunnars. Winnipeg: Turnstone Press, 1988: 207-213.?Seyersted, Per. "Camrose, Alberta, and Its Norwegian Camrose Lutheran College." The Norway-America Association Year Book (1988): 7-9.?Seyersted, Per. "The American Girl from Howells to Chopin." Arbeiten aus Anglistik und Amerikanistik 13, 2 (1988): 183-192.?Seyersted, Per. "Nordic Association for Canadian Studies and Its Oslo 1990 International Conference on the Arctic." The Norway-America Association Year Book, 1990: 16-18.?Seyersted, Per. "Thor M. Andersen's Norway in America: Bibliographical Collections." Norwegian Language in America: Papers Read at a Conference on the 19th of November 1987, Blindern, Oslo, Norway. Ed. Botolv Helleland. Oslo: Novus forlag, 1991: 29-33.?Seyersted, Per, ed. The Arctic: Canada and the Nordic Countries: Proceedings from the Third International Conference of the Nordic Association for Canadian Studies, University of Oslo 1990. Nordic Association for Canadian Studies Text Series, 6. Lund, 1991.?Seyersted, Per. "Magnus Andersen, 1893: The First to Cross the Atlantic in a Modern Viking Ship." The Norway-America Association Year Book, 1992. 7-11.?Seyersted, Per. "'Who Do You Think You Are?': Alice Munro and the Place of Origin." American Studies in Scandinavia 24, 1 (1992): 17-23.?Tysdahl, Bjørn, ed.; co-eds. Liv Bliksrud, Tom Eide, Stein Haugom Olsen and Per Seyersted. Literature and Ethics: Proceedings from the Symposium 'Skjønnlitteratur og Etikk,' Held at the Norwegian Academy of Science and Letters, Oslo, 23-24 April 1992. Oslo: The Norwegian Academy of Science and Letters and The University of Oslo, 1992.?Seyersted, Per. "Alice Munros vei til anerkjennelse." Bokklubben Kunnskap og Kultur 6 (1993): 4-5.?Toth, Emily and Per Seyersted, eds. Kate Chopin's Private Papers. Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press, 1998.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen, 1848-1895." Norsk biografisk leksikon, bind 1. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.?Seyersted, Per. Robert Cantwell: An American 1930s Radical Writer and His Apostasy. Introduction by Alan Wald. Oslo: Novus Press, 2004.

-- MERGED NOTE ------------

Minnetale over professor dr. philos. Per Eynert Seyersted
holdt i Den historisk-filosofiske klasses m²te
den 8. september 2005

av professor Per Winther
Professor Per Eynert Seyersted d²de 3. april 2005, nµr 84 êar gammel.
Dr. philos. Per Eynert Seyersted
Jeg har lyst til êa begynne denne minnetalen ved êa rette s²kelyset mot to b²ker som i sum uttrykker mye av essensen i Per Seyersteds virke som forsker og - vil jeg mene - som menneske. ?Den f²rste av disse representerte Per Seyersteds gjennombrudd som forsker: Kate Chopin: A Critical Biography. Boken var en bearbeidet versjon av hans doktorgrad og kom ut pêa Louisiana State University Press f²rste gang i 1969; et opplag nummer to ble trykket i 1980. Denne boken er unik ved at den - og her gj²r jeg professor Orm ¢verlands ord til mine egne - forandret amerikansk litteraturhistorie. Med boken sin om den til da glemte Louisiana-forfatteren Kate Chopin bidro Per Seyersted til êa endre hvordan det amerikanske akademiske milj² tenkte rundt sin egen nasjonallitteratur. For det f²rste gjorde han samtiden oppmerksom pêa en betydelig forfatter, som av ulike sosialhistoriske grunner var blitt tiet i hjel. ?Derigjennom bidro han dessuten markant til en ny tendens som ble stadig sterkere etter hvert som man kom utover pêa 1970- og 1980-tallet, da litteraturforskere i stigende grad begynte êa stille sp²rsmêal ved den etablerte litterµre kanon. Denne typen nyorientering er som regel et resultat av innsats fra en nasjons egne forskere; at Per Seyersted som norsk litteraturforsker kom til êa spille en sêapass sentral rolle i den amerikanske forskerhverdagen, er intet mindre enn bemerkelsesverdig.?Den andre boken jeg vil trekke fram, er Per Seyersteds siste: Robert Cantwell: An American 1930s Radical Writer and His Apostasy. Per begynte êa arbeide med denne boken sêa tidlig som pêa 70-tallet. Han jobbet intenst med den som pensjonist, med sviktende helse, men det var typisk for Per at han ikke ville gi seg. Bak denne boken, som den om Kate Chopin, lêa det en enorm forskningsinnsats ikke minst hva gjelder primµrkilder. Den kom ut like f²r jul i 2004, og det var en r²rende opplevelse êa se Pers store glede da han fikk den i hendene for f²rste gang. Da smilte han sitt gode Per-smil og sa pêa den entusiastiske mêaten som var sêa karakteristisk for ham: "Det er fantastisk, det er fantastisk." Sammen danner disse to b²kene en talende ramme rundt et iherdig forskerliv, der n²kkelordene var faglig nysgjerrighet; evne til nytenkning og til êa samle inn og bearbeide omfattende kildemateriale; stor arbeidsinnsats; og sist, men ikke minst, utholdenhet.?Per Seyersted ble f²dt den 18. mai i 1921 i Oslo av foreldrene Fredrik Chr. Sejersted (1883-1972) og Dakky Kiµr (1892-1980). Han var pêa mange mêater en sjelden mann, med et begivenhetsrikt liv. Han hadde ikke bare âen, men to karrierer. Den f²rste var innen trelast. Etter artium i 1939 arbeidet han 17 êar i industri og nµringsliv. Han var skogsarbeider, jobbet pêa sagbruk, i trelastagentur, pêa tremasse- og emballasjefabrikk, pêa ¢stlandet, i Danmark og i Holland. Tanken var at han skulle f²re familiens forretning videre, men for Per ble det etter hvert klart at et liv som forretningsmann ikke lêa for ham. 35 êar gammel br²t han derfor over tvert og reiste til USA, der han ved farens hjelp begynte êa studere det fag som skulle danne utgangspunktet for hans egentlige livsgjerning: forskning og undervisning innen amerikansk litteratur. Han fikk sin bachelorgrad fra Boston University i 1958, mastergrad fra Harvard University i 1959 og tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo ti êar senere. Fra midten av1960-tallet var han f²rst stipendiat og senere universitetslektor og f²rstelektor ved Universitetet i Oslo, f²r han 1. august 1973 ble utnevnt til professor i amerikansk litteratur, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1991. I perioden 1973 til 1980 var han bestyrer for Amerikansk institutt. Han ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1979 og var formann for gruppe V, Historisk-Filosofisk Klasse 1986-1989. ?Dette er kortversjonen. Jeg var sêa heldig êa oppleve Per Seyersted i de fleste av de rollene han hadde som ansatt ved Universitetet i Oslo: den iherdige forskeren, den velstrukturerte og omsorgsfulle lµreren, den energiske organisatoren, og den gode kollegaen. Jeg vil gjerne si litt om hvordan jeg har opplevd ham i disse ulike rollene, for pêa den mêaten êa bidra med noen riss til tegningen av dette mangefasetterte mennesket.?Jeg begynner med forskeren. Takket vµre sine intellektuelle evner og sin kraftfulle personlighet ble Per mens han var ved Harvard, kjent med st²rrelser som litteraturkritikeren Edmund Wilson og litteraturprofessoren Kenneth Lynn, noe som brakte ham i kontakt med det stoffet som skulle danne grunnlaget for hans f²rste, store forskerbragd: doktoravhandlingen om Kate Chopins forfatterskap. Selve tilblivelsen av denne studien er en fascinerende historie. Kate Chopin hadde hatt et visst navn som forfatter mot slutten av 1800-tallet, men pêa grunn av sine - etter datidens smak - altfor direkte fremstillinger av blant annet kvinners seksualitet, ble hun pêa det nµrmeste tiet i hjel av den litterµre offentligheten og var stort sett glemt til Per Seyersted gjenoppdaget henne. Det var pêa Harvard han ble oppfordret til êa velge Chopin som emne for sin doktoravhandling, og det viste seg êa vµre rett mann til rett tid og oppgave. Under forberedelsen av disse minneordene har jeg hatt tilgang til en del av korrespondansen rundt arbeidet med avhandlingen, blant annet brev som Pers forgjenger som professor i amerikansk litteratur, professor Sigmund Skard, skrev i forbindelse med s²knad om st²tte til forskningsprosjektet, og jeg tillater meg êa sitere fra to av dem. Det f²rste er datert 16. mai 1966 og lyder slik:??Per Seyersted . s²kjer eit stipendium til êa gjera ferdig ei avhandling om den amerikanske forfatterinna Kate Chopin.?Eg har hatt h²ve til êa lese frêasegner som Seyersted har lagt ved sin s²knad frêa kritikaren Edmund Wilson og professor Kenneth Lynn ved Harvard. Eg mêa seia at desse brevskap gjer ei frêasegn frêa meg mindre viktig. Eg har ikkje ofte sett sêa sterke ord frêa amerikanske kolleger, bygde bêade pêa dei ferdige delane av manuskriptet og pêa personlig kjennskap til forfattaren. Sµrleg mêa eg her leggja vekt pêa attesten frêa Edmund Wilson, som er kjend for sin skjerande kritikk.?Eg vil berre leggja til dette, at eg no har arbeidt saman med Seyersted i ein del êar . Det som hittil har slêatt meg mest, er hans iherdige sporsans. Den kjem ogsêa fram i dei delane av manuskriptet hans om Kate Chopin som eg no har hatt h²ve til êa sjêa pêa: der er mykje ukjent materiale. Men det er viktigare at han, etter manuskript og planar êa d²ma, vil makta êa setja dette stoffet inn i ein st²rre samanheng, og syna at denne omtrent ukjende forfatterinna pêa merkeleg mêate f²regrip i 1880- og 90-êara mykje av det som skulle bli dominernande i amerikansk diktning etter hundreêarsskiftet. Etter dei framlagde delane ventar eg ogsêa med spaning pêa den reint litterµre analysen av Kate Chopins st²rste og siste bok, som faktisk vart stoppa av "sensuren". ??Det andre brevet skrev Sigmund Skard 28. mars êaret etter:??Stipendiat Per Seyersted s²kjer om êa fêa sitt arbeidsstipend ved NAVF forlenga, sêa han kan fêa gjort ferdig og utgitt det store materialet han har samla om den amerikanske diktaren Kate Chopin.?Eg har f²r uttalt meg om Seyersteds arbeid, og skal her berre stutt leggja til at eg gir s²knaden mi aller varmaste st²tte. . ?At det her er noko uvanleg og verdifullt som kjem fram, blir tydeleg av den livlege interesse som Seyersteds arbeid har vekt mellom amerikanske kjennarar av toppklasse, og den velvilje som blir vist av amerikanske forlag, bêade nêar det gjeld utgjevar- og granskingsarbeidet hans. Det er morosamt at ein norsk vitskapsmann har tatt opp noko slikt, og pêa sêa god mêate.??Avhandling og bok ble ferdig, og det h²rer med til historien at Per Seyersteds Critical Biography fra 1969 om denne forfatterinnen kom til êa bli et viktig referansepunkt for framveksten av feministisk litteraturkritikk bêade i USA og internasjonalt pêa 1970- og 80-tallet. Ikke bare medvirket han pêa avgj²rende mêate til at Kate Chopin etter 1970 er blitt oppfattet som en av USAs mest betydelige kvinnelige forfattere, det er knapt den artikkel eller bok som skrives om Kate Chopin uten at Pers pionerinnsats nevnes, bêade nêar det gjelder biografien og de to utgavene av hennes samlede verker som fulgte denne og som Per redigerte.?Arbeidet med Kate Chopin representerte altsêa en faglig pionerinnsats som ga gjenklang internasjonalt. Pionerrollen ble i det hele noe av et varemerke for Per Seyersted. Med sin store energi og utrettelige arbeidsinnsats var det naturlig for ham êa stadig begi seg inn pêa nye fagfelt. Et av provene pêa dette er hans bok om den norsk-amerikanske forfatteren Hjalmar Hjorth Boyesen, nok et glemt navn som Per Seyersted var med pêa êa l²fte fram i lyset - for ²vrig det ogsêa et emne som Edmund Wilson inspirerte ham til êa ta fatt pêa. ?For Per gikk forskning og undervisning hêand i hêand, og mange var de studenter som fikk nyte fruktene av hans nybrottsarbeide. Ofte som den f²rste i Norge tok han initiativet til hovedfagskurs og forfattet artikler innenfor omrêader som var under utvikling internasjonalt, sêa som afroamerikansk litteratur, nordamerikanske indianeres forfatterskap og kanadisk litteratur. Inspirert blant annet av sin mor, kvinnesakskvinnen Dakky Kiµr, var han levende opptatt av kvinners kêar, noe som ogsêa nedfelte seg i hans litterµre interesser. ?Kate Chopin er allerede nevnt. Per ble ogsêa nµr venn med forfatteren og kvinnesakskvinnen Tillie Olsen og fikk henne til Universitetet som gjesteforeleser. I forbindelse med en serie hovedfagskurs han ga om kvinnelige kanadiske forfattere, ble han personlig kjent med flere av dem, som Margaret Laurence, Alice Munro og Margaret Atwood. Munro og Atwood kom ogsêa til Blindern som gjesteforelesere i regi av Per. Nêar han besluttet seg for êa gi kurs om kanadisk litteratur, var det som del av en annen pioneroppgave. Han var den f²rste i landet som ga kurs om Canadas kultur og samfunn pêa universitetsnivêa, og takket vµre ham er nêa kanadiske studier blitt et fast innslag ved Universitetet i Oslo. ?Pêa liknende vis brakte han norske studenter i kontakt med forfatterskapene til amerikanske indianerforfattere, igjen som - tror jeg - den f²rste i landet. Som ledd i dette nybrottsarbeidet utga han en studie om Pueblo-indianeren Leslie Silko. Takket vµre Pers entrepren²rskap kom ogsêa denne forfatteren til Blindern som gjesteforeleser. ?Per var altsêa en begavet forsker. Han var dessuten en h²yt skattet lµrer. Hans forelesninger var alltid godt gjennomarbeidet og hans gruppeundervisning grundig forberedt til minste detalj. Ikke minst opplevde de mange som fulgte hans nyorienterende hovedemner, hans livlige pedagogiske og faglige engasjement. Nêar enten han eller Brita hadde avsluttet et hovedfagsemne, ble deltakerne invitert hjem til dem pêa Vettakollen til avslutningsfest, noe vi studenter opplevde som en µre - her ble vi tatt pêa alvor bêade faglig og sosialt.?Pers engasjement i sitt akademiske virke var totalt. Det var derfor naturlig for ham êa gêa inn i ledelsen av nordiske, europeiske og amerikanske fagfellesskap. Han var en av grunnleggerne av The Association for the Study of American Indian Literature, var leder av The Nordic Association for American Studies og var dessuten med pêa êa danne The Nordic Association for Canadian Studies, der han nedla et stort arbeid bêade som redakt²r av flere bind i foreningens skriftserie og som arrang²r av vellykkete internasjonale konferanser for kanadister. ?Han var videre svµrt opptatt av den betydningen godt utviklede biblioteksressurser har for faglig vekst. Sêaledes var han en pêadriver i arbeidet med êa gj²re overbibliotekar Thor M. Andersens unike Norway in America: Bibliographical Collections (55 000 kort samlet gjennom 50 êar) allment tilgjengelig i form av en database i det davµrende Universitetsbiblioteket i Oslo, og som nêa inngêar i Nasjonalbibliotekets elektroniske samlinger. Det er ikke êa ta for hardt i êa si at uten Per Seyersteds innsats for êa skaffe ressurser og tilrettelegging for ²vrig, ville denne populµre databasen ikke blitt noe av. Pêa samme systematiske mêate arbeidet han for êa utvide boksamlingene ved instituttbiblioteket innenfor de nye fagfeltene han beveget seg inn i. For eksempel bygget han nµrmest egenhendig opp den kanadiske samlingen ved Amerikansk institutt, slik at den - da han gikk av for aldersgrensen - utgjorde et basisbibliotek pêa 2 500 bind. ?Helt til sist i denne oversikten over Per Seyersteds allsidige virke skal nevnes en siste bok: oversettelsen av Gilgamesj-eposet, et arbeid han omtalte med stor glede. Denne oversettelsen foretok han pêa bestilling av instrukt²ren Nicole Macâe, som senere sto for sceneframf²ring av eposet ved Teaterverkstedet i Oslo.?Nêa er Pers lange arbeidsdag over. Han var utrettelig i arbeidet med êa f²lge sine nybrottsinstinkter, faglig stolt, men samtidig ydmyk. Han var klar over sine sterke sider, men erkjente ogsêa êapent sine svake. Han var direkte i sin form og aldri redd for êa si sin mening, selv om han var klar over at hans standpunkter ikke alltid var like populµre. Som venn opplevde man han som varm og sjener²s og med stor omsorg. For êa lêane et bilde fra en bransje han forlot som 35-êaring: som forsker, fagperson og som menneske var Per Seyersted gjort av "hel ved". ??Venner og kolleger hedrer Per Seyersteds minne.

Publikasjonsliste for Per Seyersted
?Seyersted, Per. "Kate Chopin: An Important St. Louis Writer Reconsidered." Bulletin of the Missouri Historical Society 19 (January 1963): 89-114.?Seyersted, Per. "Teaterbêaten - en amerikansk tradisjon." Programbladet No. 35 (25.8-31.8.1963): 12.?Seyersted, Per. "Bj²rnsons ukjente vennskap og brevveksling med Hjalmar Hjorth Boyesen." Edda 51 (1964): 18-48.?Seyersted, Per. "Turgenev's Interest in America, as Seen in His Contacts with H.H. Boyesen, W.D. Howells and Other American Authors." Scando-Slavica 11 (1965): 25-39.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen: Outer Success, Inner Failure." Americana Norvegica: Norwegian Contributions to American Studies. Eds. Sigmund Skard and Henry H. Wasser. Oslo and Philadelphia: Gyldendal forlag and University of Pennsylvania Press, 1965: 206-238.?Seyersted, Per. "Dengang H.H. Boyesen kurerte Kiellands Amerikafeber." Edda 52 (1965): 208-224.?Gilgamesj: Han som sêa alt. Gjendiktet av Per Seyersted; innledning av Arvid S. Kapelrud. Oslo: J.W. Cappelens forlag, 1967.?Chopin, Kate. The Complete Works of Kate Chopin. Edited and with an introduction by Per Seyersted; foreword by Edmund Wilson. Baton Rouge: Louisiana State University Press, 1969.?Seyersted, Per. Kate Chopin: A Critical Biography. Baton Rouge: Louisiana State University Press, 1969. Rpt.1980.?Seyersted, Per. "Kate Chopin (1851-1904)." American Literary Realism (Spring 1970): 153-159.?Seyersted, Per. "The Drooping Lily: H.H. Boyesen as an Early American Misogynist." Americana-Norvegica, vol. 3: Studies in Scandinavian-American Inter-relations Dedicated to Einar Haugen. Eds. Harald S. Naess and Sigmund Skard. Oslo: Universitetsforlaget 1971: 74-87.?Seyersted, Per. "Litteratur og samfunnsdebatt: noen amerikanske forfatterholdninger." Internasjonal politikk (1973): 225-243.?Seyersted, Per. "A Survey of Trends and Figures in Afro-American Fiction." American Studies in Scandinavia 6 (1973-74): 67-86.?Chopin, Kate. The Storm and Other Stories by Kate Chopin, with The Awakening. Edited with an introduction by Per Seyersted. Old Westbury, New York: Feminist Press Reprint, 1974.?Seyersted, Per. "Some Fictional Examples of American Ghettoes." Image: A Publication for Students of English in Norway 2-3 (1974): 26-36.?Seyersted, Per. "The Indian in Knickerbocker's New Amsterdam." Indian Historian (American Indian Historical Society) 7, 3 (Summer 1974): 14-28.?Chopin, Kate. En kvinne vêakner. Oversatt av Kari Risvik, etterord ved Per Seyersted, Oslo: J.W. Cappelens Forlag, 1976.?Seyersted, Per. Liste over b²ker om indianerne i USA ved Amerikansk Institutt, Universitetet i Oslo. Oslo: Amerikansk Institutt, 1976.?Chopin, Kate. A Kate Chopin Miscellany. Edited and with a preface by Per Seyersted; Emily Toth, Assistant Editor. Oslo and Natchitoches: Universitetsforlaget and Northwestern State University Press, 1979.?Seyersted, Per. Liste over b²ker om kvinnen ved Amerikansk Institutt og Britisk institutt, det Historisk-Filosofiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Amerikansk Institutt, 1979.?Seyersted, Per. Leslie Marmon Silko. Western Writers Series 45. Boise, Idaho: Boise State University Press, 1980.?Semmingsen, Ingrid and Per Seyersted, eds. Scando-Americana: Papers on Scandinavian Emigration to the United States. Oslo: American Institute, University of Oslo, 1980.?Seyersted, Per. "Two Interviews with Leslie Marmon Silko." American Studies in Scandinavia 13 (1981): 17-33.?Olsen, Tillie. Gi meg en gêate. Oversatt av Torstein Bugge H²verstad, etterord av Per Seyersted. Oslo: Aschehoug forlag, 1981.?Seyersted, Per. "Canada: A New Literary Continent." The Norway-America Association Year Book, 1981: 12-17.?Seyersted, Per. "Alice Munro." Aftenposten 12.2.1982.?Seyersted, Per. "Tendenser i moderne kanadisk litteratur." Aftenposten 16.2.1982.?Seyersted, Per. "Canadisk Litteratur." Verdens litteraturhistorie, bind 12: Etterkrigstiden (1945-1980). Eds. Edvard Beyer, F.J. Billeskov Jansen, Hakon Stangerup and P.H. Traustedt. Oslo: Bokklubben Nye B²ker, 1982. 435-448.?Seyersted, Per. "Canada: A Fascinating New Field of Study." Sprêak og sprêakundervisning 4 (1982): 15-21.?Kiµr, Dakky. Fra abortsp²rsmêalets, kvinnesakens og sosialarbeidets historie i Norge. En dokumentsamling redigert av Karen Sofie Brynnildsen og Per Seyersted. Oslo: Universitetsforlaget, 1982.?Seyersted, Per. "Kvinneskikkelser hos Margaret Laurence." Aftenposten 25.2.1983.?Seyersted, Per. "Thor M. Andersen and His Unique 'Norway in America: Bibliographical Collections.'" The Norway-America Association Year Book, 1983: 7-10.?Seyersted, Per. "Norway in America." The Norseman 5-6 (1983): 150-152.?Seyersted, Per. "Jacques Cartier, 1534: First European to Explore the Gulf of St Lawrence." The Norway-America Association Year Book, 1984: 11-14.?Seyersted, Per. From Norwegian Romantic to American Realist: Studies in the Life and Writings of Hjalmar Hjorth Boyesen. With a Foreword by Marc Ratner. Oslo: Solum Forlag, 1984.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen: Norwegian-American Writer." The Norway-America Association Year Book, 1985: 9-14.?Seyersted, Per. "Helge Ingstad's 60 Years of Arctic Explorations." The Norway-America Association Year Book, 1986: 11-16.?Seyersted, Per. "Canada-studier: Spennende felt i vekst." Nytt fra Universitetet i Oslo (4.2.1986): 9-10.?Seyersted, Per. "Unik norsk-amerikansk bibliografi: Thor M. Andersens livsverk." Nytt fra Universitetet i Oslo (18.10.1986).?Seyersted, Per. "Kate Chopin's Wound: Two New Letters." American Literary Realism 20, 1 (Fall 1987): 71-75.?Seyersted, Per. "F²rste seminar i Norge om det franske Canada." Sprêak og sprêakundervisning 19, 4 (1988): 44-45.?Seyersted, Per. "Afterword. The Final Days: Margaret Laurence and Scandinavia." Crossing the River: Essays in Honour of Margaret Laurence. Ed. Kristjana Gunnars. Winnipeg: Turnstone Press, 1988: 207-213.?Seyersted, Per. "Camrose, Alberta, and Its Norwegian Camrose Lutheran College." The Norway-America Association Year Book (1988): 7-9.?Seyersted, Per. "The American Girl from Howells to Chopin." Arbeiten aus Anglistik und Amerikanistik 13, 2 (1988): 183-192.?Seyersted, Per. "Nordic Association for Canadian Studies and Its Oslo 1990 International Conference on the Arctic." The Norway-America Association Year Book, 1990: 16-18.?Seyersted, Per. "Thor M. Andersen's Norway in America: Bibliographical Collections." Norwegian Language in America: Papers Read at a Conference on the 19th of November 1987, Blindern, Oslo, Norway. Ed. Botolv Helleland. Oslo: Novus forlag, 1991: 29-33.?Seyersted, Per, ed. The Arctic: Canada and the Nordic Countries: Proceedings from the Third International Conference of the Nordic Association for Canadian Studies, University of Oslo 1990. Nordic Association for Canadian Studies Text Series, 6. Lund, 1991.?Seyersted, Per. "Magnus Andersen, 1893: The First to Cross the Atlantic in a Modern Viking Ship." The Norway-America Association Year Book, 1992. 7-11.?Seyersted, Per. "'Who Do You Think You Are?': Alice Munro and the Place of Origin." American Studies in Scandinavia 24, 1 (1992): 17-23.?Tysdahl, Bj²rn, ed.; co-eds. Liv Bliksrud, Tom Eide, Stein Haugom Olsen and Per Seyersted. Literature and Ethics: Proceedings from the Symposium 'Skj²nnlitteratur og Etikk,' Held at the Norwegian Academy of Science and Letters, Oslo, 23-24 April 1992. Oslo: The Norwegian Academy of Science and Letters and The University of Oslo, 1992.?Seyersted, Per. "Alice Munros vei til anerkjennelse." Bokklubben Kunnskap og Kultur 6 (1993): 4-5.?Toth, Emily and Per Seyersted, eds. Kate Chopin's Private Papers. Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press, 1998.?Seyersted, Per. "Hjalmar Hjorth Boyesen, 1848-1895." Norsk biografisk leksikon, bind 1. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.?Seyersted, Per. Robert Cantwell: An American 1930s Radical Writer and His Apostasy. Introduction by Alan Wald. Oslo: Novus Press, 2004.

Familie/Ektefelle/partner: Leeuwen, Ingrid Van. Ingrid ble født 3 Jun 1922; døde 29 Okt 1991. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lindberg, Brita. Brita ble født 20 Aug 1923; døde 23 Des 2002, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Folketelling: 1900, Evje

Notater:

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: E0101308-2D37-4BAC-B4B0-E2298E2CA286 Unknown GEDCOM info: MH:IF601

Folketelling:
Type: Folketellingen 1900 Bodde på Evje

Andre hendelser:

• Folketelling: 1900, Evje

Notater:

Fødsel:
Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392063752

Død:
Gravminner i Norge: http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x (ID 430110)

Gravlagt:
Gravminner i Norge: http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x (ID 430110)

Familie/Ektefelle/partner: Haraldsøn Smedal, Olaf. Olaf ble født 17 Jul 1887; døde 9 Mai 1946; ble begravet 3 Jun 1946, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Arenfeldt

Notater:

Født: 13/11-1897 (adoptert av Westrup),
døde 1981 Sæbygaard, gift sin mors halvfetter Julius Frederik ARENFELDT, født 10/4-1901, eier Sæbygaard 1942-75. 'Norske Slægter' 1912

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: 8AEA8B9C-AAC7-423C-8A03-087D8870C45D Unknown GEDCOM info: MH:IF607

Død:
Unknown GEDCOM info: ABAA70CF-7605-4079-BCF9-D388B1E2A0B9 Unknown GEDCOM info: MH:IF608

Familie/Ektefelle/partner: Arenfeldt, Julius Frederik. Julius (sønn av Arenfeldt, Julius Frederik og Wergeland, Sigrid) ble født 10 Apr 1901; døde Ja, ukjent dato, Sæbygård, Sæby, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
«Wergelandsætta», Alf Collett og Henrik Daae Wergeland, Fædrelandsvennens Trykkeri, Kristiansand 1955.

Død:
Gravferdsetaten i Oslo kommune: http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100745

Gravlagt:
Gravferdsetaten i Oslo kommune: http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100745

Isabel giftet seg med Flood, Erik Aall 30 Mai 1917, Kristiania. Erik (sønn av Flood, Cato Aall og Hennum, Fransisca Henriette) ble født 13 Mar 1894 , Kristiania; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: 395F448B-0CB2-4192-A932-A080230EF82E Unknown GEDCOM info: MH:IF621

Død:
Y Unknown GEDCOM info: CC83D785-6798-4B08-B0E4-54A8EF6AFCE2 Unknown GEDCOM info: MH:IF622

Notater:

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: 924BD891-35B1-45E3-BE34-B20C61117F1D Unknown GEDCOM info: MH:IF623

Død:
Y Unknown GEDCOM info: 34659E17-881F-4B41-A1A7-56856809B7AD Unknown GEDCOM info: MH:IF624

Notater:

Fødsel:
Unknown GEDCOM info: 5B03241F-2EB8-45D5-B72C-947D41EE3551 Unknown GEDCOM info: MH:IF625

Død:
Y Unknown GEDCOM info: 2F4EEFA7-E6F2-4E11-9313-07962B4D77FE Unknown GEDCOM info: MH:IF626