Notater:

Ole Olsen (2) etterfulgte sin far, foregangsmannen Ole (1), som bruker av Evenstad i 1803. Som faren var han også lensmann og tømmermerker. Lensmansembedet overtok han allerede som 17-åring i 1783, og ble således en betrodd mann i bygda. Ole (2) fikk dessuten en rikspolitisk birolle som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som stortingsmann i 1824.
Ole (2) var også en foregangsmann innen jordbruk, - spesielt husdyrdrift. Lokalhistorikeren A. Fosvold beskriver ham som "en bygdeherse" som hele Østerdalen så opp til som sin selvskrevne høvding. Karaktertrekk som rettskaffenhet og klokskap går igjen i beskrivelsene av ham. Skjøter, kjøpe- og husmannskontrakter og de fleste andre tinglyste dokumenter fra Stor-Elvdal i hans tid, er forfattet av ham. I 1821 fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv, og fra 1824 var han forlikskommisær i hjembygda.
Ole (2) ble i 1814 valgt som 1 av 3 representanter fra Hedemarken Amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her sluttet han seg til C. M. Falsen og selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland omtaler ham i "Norges Konstitutions Historie" som en "Kjæmpefigur av en Østerdøl, med større forstand end Kjæmper pleje at have". Han utmerket seg under forhandlingene ved innsiktsfulle innspill. Sammen med 4 andre bonderepresentanter la han fram et forslag om odels- og åsetesretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar bl.a. arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i 1. ledd, forbud mot å kaste moren fra gården såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk igjennom. Under Riksforsamlingen bodde Ole (2) sammen med de andre representantene fra Hedemark på Haug gård på Dokken i Eidsvoll. De tre fra Hedemark hadde dermed lengst veg (ca. 7 km) av alle representantene til forhandlingene på Eidsvoll Verk. Det var ingen spøk å reise hver dag med hest og kjerre 14 km på den årstiden.
I 1824 ble Ole (2) Hedemarkens Amts første representant til Stortinget. Her var han medlem av komitâeene for bergverk og skogbruk, for veiloven og for opprettelse av kjøpstad ved Mjøsa. Den første kjøpstad ved Mjøsa var Hamar.
Ole (2) giftet seg i 1795 med sin kusine Kari Olsdtr. fra Søstu Stai. De fikk to sønner, hvorav den førstefødte Ole (3) vokste opp og ble den neste brukeren av Evenstad.
Ole (2) døde ganske uventet i 1833 67 år gammel av et akutt mageonde. Iflg. A. Fosvold hadde det oppstått en forstoppelse pga. et gammelt brokk han hadde slitt med en tid. Dødsfallet utløste stor sorg i hjembygda.
I 1902 ble det reist en bautastein ved kirken i Stor-Elvdal til minne om ham og de andre veteranene fra striden med svenskene i 1814.
Ole (2) sin etterslekt ble ikke mangfoldig. Da oldebarnet Ole Olsen (5) døde ugift i 1891 døde også den store Evenstadslekta ut.
A. Fosvold skriver i sin ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, s. 709: ”Det ser ut som stammen i denne slekt med Ole Evenstad nr. 3 begynner å tørres (-) Muligens kan dette skyldes det stadig nære slektskap i så mange ledd bakover”. Her kan nevnes at lensmann Ole (1) giftet seg med sin tremenning Gjertrud Helgesdtr. fra Søstu Stai, lensmann Ole (2) giftet seg med sitt søskenbarn Kari Olsdtr. fra Søstu Stai og lensmann Ole (3) giftet seg med Ragnhild Eriksdtr., som også var et søskenbarn, og også fra Søstu Stai. Alle tre lensmannsfruene kom fra Søstu Stai!

Kilder:
O. Klefsås: ”Ole Olsen 2 Evenstad”, Norsk biografisk leksikon”, bind 3.
A. Fosvold: ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, Hamar 1937.
Grend og Slekt, bind 1.
Wikipedia.

Ole giftet seg med Olsdatter Søstu Stai, Kari 8 Okt 1795. Kari ble født 23 Mar 1766 , Søstu Stai, Åmot, Stor-Elvdal; døde 31 Mar 1828, Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ole Olsen (3) overtok odelsgården Evenstad, uten skifte, etter farens plutselige død i 1833. Han var da ca. 35 år og ble med ett en meget velstående mann. Allerede i 1814 ble Ole(3), som 16 åring, utnevnt til lensmannsbetjent og fungerende lensmann for sin far som egnet seg mer og mer til politikk, - først under Riksforsamlingen og senere som stortingsmann. Etter farens død overtok han i 1835 lensmannsombudet fullt ut.
Ole (3) røktet jordveien og de store skogeiendommene samt alle sine mangfoldige tillitsverv med største samvittighet til sin død i 1859. Han var bl.a. medlem av "Stor-Elvdal tømmerdireksjon", "Folldals verk" og "Trollfjellgruben". Som sin far var han også medlem av "Det kongelige selskap for Norges vel".
Ole (3) var gift med sitt søskenbarn Ragnhild Eriksdtr. fra Søstu Stai. De fikk tre sønner hvorav to levde opp. Den eldste, Ole Olsen (4), ble aldri bruker av Evenstad. Han døde under tragiske omstendigheter rett før han skulle gifte seg i 1859 bare 32 år gammel. Forloveden var imidlertid gravid og fødte ca. 4 uker etter begravelsen en sønn, Ole Olsen (5), som sammen med sin mor ble de neste brukerne. Den yngste sønnen, Tollef Edvard Olsen, overtok etter hvert Søstu Stai etter sin morbror Ole Eriksen. Tollef døde også av lungebetennelse i 1859, ugift, barnløs og bare 25 år gammel.
Ragnhild Eriksdtr. døde allerede i 1848 bare 51 år gammel. Ole(3) tok dette tungt. Han følte seg ikke sterk lenger, og i 1857 søkte han avskjed som lensmann pga. sviktende helse. Dermed ble den lange rekken av dyktige lensmenn fra Evenstadslekta avsluttet. Ole(3)var allerede sterkt svekket da han mistet begge sønnene sine under tragiske omstendigheter i januar 1859. Det gikk ikke likere enn at Ole Olsen(3)også døde i mars 1859 bare 61 år gammel. Han hadde imidlertid rukket å opprette et testamente hvor det sto at alt skulle tilfalle "- pigen Anne Olsdtr. Kiølhammeren og det barn hun var fruktsommelig med, således at de begge erholder hver det halve", - skriver Anders Fosvold i bygdeboka. En kan godt si at året 1859 var et tragisk år for Evenstadslekta.

Kilder:
A. Fosvold: ”Bygdebok for Storelvdal”, Hamar 1937.
Grend og slekt, bind 1.
Wikipedia.

Ole giftet seg med Stai, Ragnhild Eriksdatter Søstu 11 Okt 1826. Ragnhild ble født 1796 , Søstu Stai, Stor-Elvdal; døde 20 Apr 1848, Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ole Olsen (4) ble aldri bruker av Evenstad. Etter å ha bodd og arbeidet hjemme på farsgården forlovet han seg i 1858 med tjenestejenta Anne Olsdtr. Kjølhammeren. Hun hadde tjenestegjort på Evenstad noen år og skikket seg så bra at da hennes husmor på Evenstad, Ole(4)sin mor, døde i 1848 ble hun husholder. Bryllupet skulle stå i slutten av januar 1859, og i den forbindelse reiste Ole til Oslo for å gjøre nødvendige innkjøp til bryllupet. En Oslo-reise i januar på den tiden var ingen spøk. På hjemturen fikk Ole beskjed om at broren Tollef lå dødssyk med lungebetennelse på Søstu Stai. Han dro derfor rett dit i all hast, men kom for sent. Tollef døde 12.januar, bare 25 år gammel. Den strabasiøse Oslo-turen og/eller smitte medførte at også Ole (4) fikk lungebetennelse og døde 24.jan., - bare 12 dager etter broren. "I stedet for bryllup og glede ble det nå gravøl og sorg på Evenstad", - skriver Anders Fosvold i bygdebok for Stor-Elvdal.
Det påtenkte bryllupet måtte selvfølgelig avlyses, men Ole’s forlovede var allerede med barn. Barnet ble født ca. fire uker etter Ole’s død. Så selv om året 1859 må betegnes som et skjebneår for Evenstadfamilien var det også lyspunkter. Barnet ble døpt Ole Olsen Evenstad, - som den femte Ole Olsen og den siste i rekken av Odelsbønder på Evenstad.

Kilder:
A. Fosvold: ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, Hamar 1937.
Grend og slekt, bind.
Wikipedia.

Ole giftet seg med Kjølhammaren, Anne Olsdatter 7 Des 1859. Anne ble født 17 Des 1830 , Kjølhammaren, Stor-Elvdal; døde 30 Jan 1909, Kristiania; ble begravet 1909, Stor-Elvdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: Evenstad

Notater:

Ole Olsen (5) ble født utenfor ekteskap, men foreldrene Ole Olsen (4) og Anne Olsdtr. Kjølhammeren var forlovet. Bryllupet var bestemt, men faren døde under dramatiske omstendigheter bare noen dager før bryllupet. Av farens testamente gikk det fram at Anne Olsdtr. og den nyfødte sønnen skulle arve hver sin halvdel av boet. Eller som det står sitert i bygdeboka: " - alt hans (Ole 4) eiende, være sig faste eiendommer, skoger, løsøre, rede penger, og utstående fordringer". Dette utgjorde betydelige verdier, og skifteretten fikk et tidkrevende arbeide med å verdsette "herlighetene" som det står i bygdeboka. Skifteretten avsluttet arbeidet i 1861. Evenstad ble delt i to likeverdige deler, - nordre og søndre Evenstad. Anne Olsdt. hadde i mellomtiden giftet seg, og slektsgården ble drevet videre som âen enhet av Anne, dog ved hjelp av Ole’s verge og div. forpaktere, til sønnen kunne ta over i 1885. Ole var da 26 år, og han hadde nettopp forlovet seg med Marit Olsdtr. Øvergård fra Koppang.
Ole (5) utdannet seg som forstmann ved "Den høiere Landbruksskole paa Aas". Deretter studerte han forstvesen i Tyskland, og siden oppholdt han seg både i Frankrike, Italia og England i samme øyemed. Han sto således godt rustet til å drive slektsgården videre da han vendte tilbake til hjembygda på slutten av 1880-tallet. Han gikk straks i gang. Sammen med Ole Helgesen Furuset startet han "Rusten dampsag og høvleri", og han ble etter hvert også formann i direksjonen for Folldals Verk. Ole (5) kom tidlig inn i politikken og ble i 1889 valgt til ordfører i Stor-Elvdal. Om lag på samme tid mistet han sin forlovede pga. sykdom. To år senere, under et opphold på Hamar under et fylkestingsmøte, ble han akutt syk av lungebetennelse og døde barnløs bare 32 år gammel i 1891.
Ole Olsen (5) ble den siste i rekken av odelsbønder på Evenstad, og dermed var det ingen som kunne føre Evenstadslekta videre.

Kilder:
A. Fosvold: "Bygdebok for Stor-Elvdal", Hamar 1937.
Grend og slekt, bind 1.
Wikipedia.

Familie/Ektefelle/partner: Olsdatter Øvergård, Marit. Marit døde 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]