Notater:

Dahl ble student i 1821, tok i 1824 eksamen philos, i 1826 latinsk-juridisk eksamen og i 1827 den praktiske prøve med "Char. Haud Illaud for alle Examina". I 1828 begynte han sin (juridiske) praksis og var således advokatfullmektig og konstituert prokurator i Smålenenes Amt. Fra 1. august 1831 ble han brigadeauditør ved den første Akershusiske Infanteribrigade. "21. des 1832 tillatt at gaae i Rette ved Fredrikshalds Bything og Idde og Marker Sorenskriveri". Ridder av Vasaordenen 6 feb 1843, stortingsrepresentant for Fredrikshald 1845 - 1847.

Eier av gården Vevlen i Idd, og omtalt som den bærende kraft i byens musikkliv. Han stiftet "Det Musikalske Selskap" i Fredrikshald der han var instruktør til 1850, da Fredrich A. Reissiger ble ansatt som organist og overtok oppgaven. Dahl spilte "en vakker fiolin".
Selskapet gav konserter, spilte til teaterforestillinger og stod for en operaoppførelse. Som sin far brukte han Vevlen som sommersted og her hadde han samlet mange av sine musikkvenner til musikkaftener. Her ledet også Reissiger en kvartett som Dahl hadde stiftet.
Ved sin store rikdom og utstrakte gjestfrihet var Dahl istand til å utrette mye for det musikalske liv og flere store musikere var hans gjester, bl.a. Ole Bull.
Han var også en av stifterne til Fredrikshald Skytterlag.

Hans kone døde ung etter en fødsel. Det fortelles at han spilte ved hennes dødsleie til hun utåndet, mens tårene rant nedove kinnene hans.


Dahl var opptatt av sin far eidsvollsmannen Carl Adolph Dahls ettermæle etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, noe som gav seg uttrykk i dette skriftet fra 29. juni 1859::

Afdøde Kanselliraad Dahls Minde i Egenskab af Medlem af Rigsforsamlingen i 1814.

Den Tid burde maaske nu være kommen, da historisk Sandhed skal kunne komme til Ret og Skjel, da ensidig Opfattelse af Individet tilsteder en nøiere Granskning, og personlig paavirket Antipathi kan komme for Dagens Lys. Og hva skulde være nærmere til at optræde som den historiske Mands nære berrettigede Eftermaalsnand end Sønnen, især naar han, med fuld For-trøstning til at Sandheden engang maa komme for en Dag han sig selv føler den fuldkomneste Overbevisning om, at som alle overordentlige Begivenheder i en Nations Historie har sine exceptionelle Faser, saa have de under en beveget politisk Tid ogsaa sine uskyldige Offere. I saa Henseende gjør vel heller ikke vort Riges Historie i 1814 nogen Undtagelse; retsindige og vel underrettede Skribenter oplyse os om, hvorledes Partierne da stode skarpt imod hinanden, hvor-ledes den, der ikke skreg paa et selvstændigt Rige under Prinds Christian, ansaaes som en halv Statsforræder og hvorledes den, der modsatte sig Almenhedens daværende, eneraadende Syns-maade, skulde og maatte være noget endnu værre. Var man tillige saa uheldig at finde en Uven i Rigsforsamlingens Koryfeer, i Mænd som en Sverdrup og Wergeland, Rein og Flere, saa blev Fordømmelsen mere end en blot Suppesition, og den blev endelig og avgjørende, naar Individet tillige, paa Grund af sine Forbindelser, kjente mere end Flokken til Forholdene i Sverige og til-lige viste sig saa uforsiktig, at han omtalte dette sit Kjendskab. I denne historiske Forklaring af daværende Tingenes Tilstand vil den oplyste Kritiker, som jeg tror, kunne finde en let begripelig Forklaringsgrund til, at ikke alene Mænd som en Wedel, Aall, Løvenskjold, Blom m.Fl., men endogsaa mindre fremragende Størrelser, Bleve satte paa det sorte Bræt, men ogsaa at min sal. afdøde Fader, Kanselliraad Dahl fordømtes som en Fedrenelands forræder. Sagnet derom gik senere fra Fader til Søn; det spredtes inden Kredse, hvoraf et enkelt Led senere kom til offentlig at uttale det. Men som det er en stor og Retferdig Guds Styrelse, at det, som ikke kryber altfor meget i Løn og Skjul, med Tiden kan afsløres, saa betragter jeg det som et særligt Held, at det Usande ved denne Anledning, der vedkommer min afdøde Faders Færd som Rigsdagsmand paa Eidsvold, blev fremført af en saa aaben, ridderlig Charakter, som Dikteren Henrik Wergeland. Jeg var paa den Tid, Rigsforsamlingen paa Eidsvold fant Sted, for meget Barn til at have kunnet følge Tidsbegivenhederne, ja selv, da jeg nogle Aar senere blev faderløs, for ung til selvstændig at kunne danne mig en afgjort begrunnet Mening om min afdøde Faders politiske Charakter, min Overbevisning havde det allerede fra Barneaarene været, at en saadan Mand ikke kunde være Landsforræder, og det ble derfor min første Opgave da jeg var kommen til Skjels-Aar og Alder, at anstille nærmere Undersøgelse, om der laa noget Begrundet i denne min Forudsætning. Jeg undersøgte i denne Anledning min Faders Korrespondenseprotokoller, især fra 1814 og de efter ham tiloversblevne Brevskaber; jeg henvendte mig til hans Venner og nærmere Bekjendte, ja endog til Personer, som man troede kunde have Grund til at have noget imod ham. Som jeg i de Første Intet fandt, der gav ringeste Anledning til at tro Skriget imod ham begrundet, saa hørte jeg fra de Sidste blot den enstemmige Erklæring: Han var en Hædersmand og som saadan sit Fædre-lands opriktige Ven. Nu troede jeg, at det var Pligt for mig at gaa et Skridt videre og med de Bevidnelser, jeg erholdt fra hæderlige Mænd, der kjendte min Fader paa det Høieste, forelagde jeg Henrik Wergeland enten at tage sine offentlig udtalte Ord i sig igjen, eller offentlig med mig at afhandle det Begrundede i de Sigtelser, han havde udel?ngt. Dikteren laa den gang (i 1845) syg, og ved at erfare de Oplysninger, han af mig erholdt, kom han til det Resultat, nedenfor hans indtagne Skrivelse oplyser. Han betingede sig imidlertid, at der, forsaavidt Døden skulde selv berøve ham Anledningen til at beriktige sine, paa løs Fortælling begrundede Fremstilling, skulde der gaa Aar hen, forinden hans Tilbagekaldelse bragtes til hans Landsmænds Kjenskab. Dette Ønske er fra min Side bleven respekteret, men, da der for Tiden er paa Bane at opstille min Faders Portræt i Eidsvoldsgalleriet, er tiden kommen. Reent skal hans Billede forefindes blandt Rigets daværende udkaarede Mænd; det skulde ellers aldrig være kommen der, idetmindste ikke ved Medvirkning af nogen af hans Børn. Og i denne Hensigt lader jeg nedenstaaende Erklæringer offentliggjøre. Jeg har endnu flere lignende Oplysninger og det endog fra Rigets virkelige Nota-biliteter; men Vedkommendes Ønske tillader mig ikke at gjøre offentlig Brug af dem. Alligevel tror jeg at have mere end Nok i hvad der her gjengives og som indbefatter:

1) Skrivelse fra afdøde Konsul Hansen til Undertegnede, hvilken er saalydende:
"Afdøde Kanselliraad C.A.Dahl har jeg nøie kjendt i en rekke af Aar som en hederlig Mand. At han var vort elskede Fødelands trofaste Ven og følte varmt for dets Heder og Hæld, derom er jeg moralsk forvisset.
Fredrikshald, 18de Januar 1845.
Tm.(?) Hansen"

2) Skrivelse til Ditto fra Kjøbmand og Examinatus juris, afdøde Kjøbmand Andersen:
"S.T. Hr. Brigadeauditør C.Dahl i Fredrikshald.
Foranlediget af Hr. Auditørens Anmodning til mig, betræffende min Formening og Bekjentskab til og om Deres forlengst afdøde Fader, Kanselliraad Dahls Handlemaade som norsk Borger, Embedsmand og Menneske, da tillader jeg mig herved paa det oprigtigste at meddele, at jeg, som nøie har kjendt den Afdøde i næsten 20 Aar, og i lang Tid deeltaget i hans Embetsforretninger, aldrig bemærkede Andet end at han elskede høit sit Fødeland, søgte i gjerning og Tale under Krigsaarene 1808 og 1814 at fremme dets Tarv og Beste, samt lagde i disse urolige og farlige Tider en sand og ægte Patriots Sindelag for Dagen, uden at det udartede til Sværmerier eller ukloge Foretagender.
Med hensyn til den Afdødes Virksomhet, som Embedsmand og Menneske, da kan jeg forsikre, at han ved sin store Indflydelse og ved hjælp af sin Formue søgte, paa alle mulige Maader, med Iver og Utrættelighed at formindske Krigens og Hungerens Byrder og gruelige Tryk i hans Embeds-Distrikter, og , jeg maa med Sandhed bevidne, at jeg kjendte faa Mænd i den Tid, der med større Varme og Nid-kjærhed søgte at lindre sine Medmenneskers Nød, end han. I Deres Faders fraværelse paa Eidsvold i 1814 som Rigsdagsmand for denne By, var jeg Bestyrer af hans Embeder, og det gav Anledning til at jeg modtog flere Breve fra ham, hvilke Alle, saavidt jeg nu mindes, aandede den oprigtigste Fædre-landskjærlighet og Patriotisme, dog kan jeg og mindes, at han frygtede noget for den truende Krig og dens Rædsler, som da optrak over det elskede Norge, hvilket han, som hjemme paa denne kant af Landet, havde mere Kundskab om, og dessuden Erfaringene fra 1808 end mangen anden Rigsdagsmand, der alene kjendte Krig af Navn.
Denne min Overbevisning og Bekjendtskap til sal. Kanselliraad Dahls Charakteer og Handlinger pligter jeg, ikke alene hans Eftermæle, men og hans igjenlevende Familie, paa Tro og Samvittighet, at tilkjendegive.
Fredrikshald, den 17de Januar 1845.
Med sand Høiaktelse, ærbødigst C. Andersen."

3) Skrivelse til Ditto fra afdøde Oberstlieutenant Hvidtfeldt, af følgende indhold:
"S.T. Hr. Krigsauditør og Ridder Dahl i Fredrikshald.
Det er mig en kjær Pligt at jeg hermed kan give Dem, Hr. Auditør, den Oplysning i Anledning Deres
sal. Faders Forhold under Krigsaarene 1808 og 1814, som jeg paa min Tro og Samvittighed meddeler som mit Vidnesbyrd desangaaende.
Jeg blev under da værende Omstændigheder 1814 flere Gange beordret af Kommandanten at modtage de Parlamentærer, der ankom til Byen, og derved havde Anledning at tale med Deres sal. Fader om Byens Tilstand, og andre Efterretninger, som han meddelte mig til Kommandanten. Deres sal. Faders virksomme Bestrebelser i den Tidspunkt, hvor han saa ofte gav Beviser paa at bidrage til Norges Forsvar saavidt som hans Embedsstilling kunde bidrage, vil vist Ingen, der havde Bekjendtskap til den sal. Afdøde, nægte; at Deres sal Fader ligger som en Hedersmand og sand Patriot i sin Grav, er min fuldkomne Overbevisning.
Bøkevigen, den 18de Januar 1845.
Ærbødigst A. Huitfeldt."

4) Ditto til Ditto fra afdøde Rigsdagsmand og Dannebrogsmand John Sørbrøden, der er sålydende:
"I gjensvar paa Hr. Brigadeauditørens Skrivelse, hvori jeg opfordres til at give Oplysning om Deres afdøde Faders, Kanselliraad Dahls, Færd som Menneske, Embedsmand og Borger, og i Særdeleshed om hans Færd som Medlem af Rigsforsamlingen i Aaret 1814, undlader jeg ikke herved at meddele Følgende:
Jeg har kjendt hans afdøde Fader lige fra Aaret 1787: Jeg har som bosat i det Distrikt, hvori han længere var Sorenskriver, havt anledning til ved mange Leiligheder at komme i Berørelse med ham som Embedsmand, og jeg, en læg Mand, var ogsaa i Forhandlingerne paa Rigsforsamlingen i 1814, og stedse og ved alle Leiligheter har jeg blot lært ham at kjende som den ædle Menneskeven, som retskaffen Embedsmand og den Mand, der følte varmt for sit Fædreneland; at han som saa mangen retsindig Representant skal være bleven udsat for Miskjendelse, fordi han ved fornævnte Rigsforsamling havde en forskjellig Anskuelse fra de saakaldte Patrioters, og navnlig fordi han antog, at en frivillig Forening med Sverige var at foretrække for en Krig med dette Rige, har ikke kunnet forundre mig, da Enhver i Almindelighet og Representanterne fra Smaalenenes Amt i Særdeleshet der vare udsatte for mestendels ufordelaktige Dømme, fordi de ikke delte det modsatte Partis Anskuelser. Navnlig holder jeg mig til, at Deres Fader aldrig har deltaget i Noget, der kunde nedsætte hans Værd som sand Fædrelandsven, da jeg i saa Fald utvivlsomt skulde have hørt Formodninger herom. Den almene og udelte Høiagtelse, Deres Fader nød i hele Smaalenenes Amt i Almindelighed og i hans Embeds-Distrikt i Særdeleshed, maa og bør være enhver retskaffen Mand fuld Borgen for, at hans Charakter ikke var besmittet af den Last eller Svaghed, som Ubekjente nu have tillagt ham.
Dette Vidnesbyrd, som jeg, naar forlanges, er villig til at bekræfte med min Ed, er det mig nå meget kjærere at kunne afgive, som jeg ikke bør unddrage mig for at bidrage Mit til at oppretholde Deres Faders Minde i den Grad, han det fortjente.
Joh. Hansen Sørbrøden
Dannebrogsmand og Representant ved Rigsforsamlingen 1814 og ved Storthinget 1853."

5) Ditto til Ditto fra Digteren Henrik Wergeland, hvis Indhold er sålydende:
"I næste hefte af min Konstitutionshistorie, der først slutter Rigsforsamlingens Historie, således at Plads til Anmerkninger i Anledning af Hvilketsomhelst i det Foregaaende staar aaben, vil blive indtaget en Anmerkning omtrent saalydende angaaende det om Representanten Kanselliraad Dahl ovennevnte Rygte. (Se 3die Hefte).
"At denne Mening om denne enkelte Representant ikke var andet end et af Partihadet eller maaske af en enkelt personlig Fiende fremkaldt Rygte, er uomtvivieligt. Aall forkaster det ogsaa. Den Plet er Rigs-forsamlingen og Nationen fri for, men ikke for at have fegtet med Bagvaskelser med de Mænd, som enten aabent vedkjente sig at være Foreningsvenner eller mistænktes for at være det. Til de sidste hørte Kanselliraad Dahl."
Grotten, 30te Januar 1845.
Henr. Wergeland."


Skulde Nogen efter disse Aktstykker ønske yderligere Oplysning om det rette Forhold, er ingen mere villig, end skyldig at meddele denne end
Fredriksteen, den 29de Juni 1859.
C. Dahl.

Carl giftet seg med Unger, Jacobine Mathea 13 Feb 1828, Kristiania. Jacobine ble født 21 Mai 1805 , Idd, Østfold; ble døpt 13 Jul 1805 , Idd; døde 7 Feb 1836, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nilsdatter, Olava Andrine. Olava ble født 1817 , Fredrikshald, Østfold; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Carl Adolf Dahl regnes mer enn noen annen som skaperen av det moderne Trondheim. Gjennom 40 år som byingeniør og 21 år som stadskonduktør satte han sitt markante preg på byen. Han stod blant annet som leder for arbeidet med å skape Trondheims nye havn. Dahl var også et fremtredende medlem av mange jernbanekomiteer i 1870- og 1880-årene.
Dahl gikk på Fredrikshalds latinskole og tok examen artium 1846. Deretter studerte han i årene 1846-48 til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gèoteborg. Han fortsatte så studiene ved Polytechnikum i Hannover, Tyskland, hvor han tok eksamen 1851.
Da Dahl vendte hjem til Norge 1852, fikk han ansettelse som volontør i Statens Veivesen. Han gjorde hurtig karriere og var i årene 1856-58 anleggsbestyrer ved veivesenets anlegg ved Flekkefjord. 1859 ble han ansatt som den første sivilingeniør i Trondheim. Han fikk ansvaret for planlegging, utførelse og vedlikehold av alle kommunens ingeniøranlegg. Dette innebar også at Dahl ble branndirektør og direktør for vannverket. Tittelen ble senere endret til stadsingeniør, og Dahl var fra 1878 også stadskonduktør i byen og var dermed den daglige leder av bygningsvesenet i byen med avgjørende innflytelse på Trondheims fysiske utvikling.
En av hans første oppgaver var å omorganisere brannvesenet, som hadde fungert lite tilfredsstillende. Vanntrykket i rørene var for lavt til at man kunne få nok trykk i brannvesenets slanger, og Dahl satte i gang et stort arbeid med å forbedre ledningsnettet. Alle trerør ble skiftet ut med jernrør, og noen av disse fungerer fremdeles. Det økte forbruket av vann medførte at Dahl også måtte stå for arbeidet med å forbedre vanninntakene og hele vannverket. Som en naturlig følge ble det også nødvendig å anlegge kommunale kloakkledninger. Den første av disse ble tatt i bruk 1863. Dahl stod også for utarbeidelsen av kloakkreglementet som gjaldt fra 1880. 1870 ble han medlem av en kommisjon som skulle undersøke forholdene vedrørende vannverk og brannvesen i byene.
Sin største innsats gjorde likevel Dahl som leder av utbyggingen av Trondheim havn. Han ledet 1878-87 arbeidet med å mudre opp havnebasseng og elvehavn, og de oppmudrede massene ble benyttet til å anlegge den nye bydelen Brattøra, som fikk et areal på 264 dekar. Her ble bl.a. byens nye jernbanestasjon anlagt 1881-84.
Dahl hadde stor innflytelse på jernbaneutbyggingen i Norge, og var fra 1875 medlem av kommisjonen for jernbanen Støren-Røros. Han var dessuten medlem av kommisjonene som planla Jæderbanen, Smålensbanen og Hedmarksbanen. Ellers var han fra 1870 medlem av kommisjonen som skulle stå for anlegg av ny havn i Vardø, og han ble 1875 medlem av kommisjonen som skulle føre tilsyn med passasjerdampskip. Dahl var både arkitekt og arbeidsleder ved oppføringen av Gamle Bybro over Nidelva i Trondheim, som erstattet en tidligere bro og stod ferdig 1861. Dahl var også konstruktør for tre andre store broer i Trondheim. Av disse eksisterer fremdeles Brattørbroen, en platebro hvor platen kan dras til side. Han var også en av initativtakerne til beplantning av Trondheims 32 000 dekar store bymark, som inntil da var uthugd, nedbeitet og skogløs. Fra 1872 var han medlem av kommisjonen for restaurering av domkirken i Trondheim, og deltok fra 1889 i kommisjonen som utarbeidet ny bygningslov for byene.
Carl A.Dahl arbeidet for at Trondheim skulle få et kommunalt elektrisitetsverk, som bl.a. skulle gi energi til sporveien. I hans siste år som stadsingeniør, 1898, ble Trondhjems Elektrisitetsverk grunnlagt. Dette fikk også ansvaret for sporveien.
Dahl skal ha hatt den enestående egenskap at de kostnadsoverslagene som han la frem ved oppstartingen av kommunale arbeider, alltid holdt, og mange av hans forslag til bystyret ble vedtatt enstemmig og uten debatt.
Foruten sitt mangfoldige offentlige virke var Dahl aktiv på en rekke andre områder. Han var medlem av Letterstedtska Fèoreningen, og ellers ivrig sports- og friluftsmann. Han ble æresmedlem av både Trondhjems Skiklub og Trondhjems Jæger- og Fiskeforening. Dessuten var han stifter av Trondhjems Tekniske Forening, hvor han også ble æresmedlem. Dahl var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og av forstanderskapet for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870-1902.
Dahl har fått et svært godt ettermæle; både som stadsingeniør i Trondheim og på andre områder nedla han et betydelig og innsiktsfullt arbeid. Dessuten hadde han en sterk vilje, og han sparte verken seg selv eller andre. Imidlertid hang han seg ikke opp i detaljer. Han var beskjeden og hadde evnen til å skille mellom sak og person.
Carl A. Dahl ble ridder av St. Olavs Orden 1882 og var medlem av 3. klasse av den russiske St. Stanislaus-ordenen. I 1913 ble en gate på Rosenborg i Trondheim oppkalt etter ham, og i 1930 ble det reist en statue av Dahl på Brattøra i Trondheim.

Carl giftet seg med Kraft, Christiane Marie 23 Aug 1859, Flekkefjord. Christiane ble født 20 Jan 1839 , Flekkefjord, Vest-Agder; døde 24 Feb 1864, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Johanssen, Christine Johanne 12 Aug 1869, Trondheim, Sør-Trøndelag. Christine ble født 8 Jun 1845 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 6 Jan 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Registrert som sinnslidende, på asyl i Danmark fra sitt 27. år.

Theodora giftet seg med Fritzner, Andreas Olaus Jørgen Gottlieb 30 Nov 1851, Fredrikshald, Østfold. Andreas ble født 7 Aug 1823 , Fredrikstad, Østfold; ble døpt 6 Mai 1824 , Fredrikstad, Østfold; døde 22 Mai 1907, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anine mistet sin mor to år gammel, var liten av vekst med lyst hår og brune øyne, en sjelden kombinasjon. Hun var litterært interessert og meget flink med sine hender. Som følge av mannens skiftende arbeidssteder, dels som offiser og dels som veiingeniør,kom de til å flytte sitt hjem 13 ganger, og det til alle årets tider. Det skal således ha vært et syn da de vinterstid kjørte med stort flyttelass over den islagte Krøderen, med tunge utskårne møbler og med flere store viftepalmer på toppen av kjempelasset.

Anine giftet seg med Wollebæk, Sigvard Polidor 6 Nov 1859, Fredrikshald, Østfold. Sigvard ble født 19 Des 1835 , Vollebæk, Ås, Akershus; ble døpt 17 Jan 1836 , Ås kirke, Ås, Akershus; døde 18 Des 1920, Jensvold i Lier; ble begravet 23 Des 1920, Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl begynte i tidlig alder å utdanne seg på det militære felt. Bare 18 år ble han offiser og steg raskt i gradene.Ble kaptein i 1867, obersrtløytnant i 1883, oberst i 1889 og kvartermester ved Smålenenes Jægerbataljon. I 1871 ble han utnevnt til ridder av Svèardordenen og senere av St. Olavs Ordenen.
Johan Dahl var først en tid i veivesenets tjeneste, men gikk senere over til jernbanebygging. På dette felt utførte han et arbeid som har vært verdifullt for ettertiden. Ved byggingen av Smålensbanen var han seksjonsingeniør. Han var med på å legge skinnene fra Skjeberg til langt opp i Idd.
Også i det politiske liv var han meget med. Han var i flere år medlem av Fredrikshalds formannskap. Som sin far og bestefar var han byens stortingsmann, i en tre-års periode fra 1883. Under sin stortingstid ble han utnevnt til skolesjef i Bergen, og var der til han ble oberst og sjef for Hallingdalsbataljonen. Han flyttet da med sin familie til Kristiania og hadde den stilling helt til noen år før sin død.
Oberst Dahl bodde som sin far og bestefar om sommeren på Vevlen, som han kjøpte tilbake sammen med Nils og Christian Anker etter at eiendommen ble solgt da faren døde i 1862. Eiendommen ble delt slik at Dahl beholdt selve gården. Bosted 1900 Rosenborggt. 22, Kristiania.

Johan giftet seg med Lyche, Bente Thomine Susanna 25 Sep 1863, Fredrikshald, Østfold. Bente ble født 14 Okt 1842 , Fredrikshald, Østfold; døde 12 Mai 1883, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er nevnt som døvstum i kirkeboken ved sønnens fødsel i 1889

og som lægdslem på Rød i Aremark ved folketellingen i 1900.

Familie/Ektefelle/partner: Hansen, Anton. Anton ble født Ja, ukjent dato , Eidsberg, Østfold?; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Larsen, Hans Jørgen 12 Jun 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag. Hans ble født 11 Mai 1857 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 30 Apr 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet , Vår Frue kirkegård, Trondhjem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Sørstuen, Øvre Singsaker, Trondhjem
• Begravet: 17 Jun 1924, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Dahl tok eksamen ved den tekniske skole i Trondhjem i 1894 og studerte ved den tekniske høiskole i Berlin 1896-1897, var overtrafikkinspektør ved statsbanene, i Trondhjem..

Christen giftet seg med Wergeland, Agnes Sophie 9 Jun 1899, Oslo. Agnes ble født 17 Sep 1876 , Kristiania; og døde; ble begravet 11 Aug 1964, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Begravet: 8 Jun 1885, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Disponent J.N.With's Tobaksfabrik i Kristiania, senere i Bodø.

Magnus giftet seg med Fritzner, Magna Petrea 17 Mai 1880, Sarpsborg, Østfold. Magna ble født 4 Sep 1853 , Sarpsborg, Østfold; døde 11 Aug 1919, Asker, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Byselger, i 1910 inspektør hos Molstad & Co.

Carl giftet seg med Haslum, Anna Magdalena Thally 18 Nov 1894, Moss, Østfold. Anna (datter av Haslum, Jørgen Hansen og Haslum, Thale Johanne Erlandsen) ble født 7 Jan 1865 , Moss, Østfold; ble døpt 11 Jun 1865 , Moss, Østfold; og døde; ble begravet 1948, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bibbi levet hele sitt liv som ugift sammen med foreldrene, hennes interesse var å veve billedvev.

Notater:

Dora levde som ugift hele sitt liv sammen med foreldrene, og beskjeftiget seg som malerinne.

Notater:

Carl Wollebæk tilbrakte meget av sin barndom og ungdom på gården Linnæs i Lier, først hos bestefaren, senere hos onkelen Herman da denne overtok gården. Her ble interessen for jordbruk nedlagt i ham. Han tok eksamen ved Drammen Middelskole, og i 1886 ble han uiteksaminert fra Aas Landbruksskole. 1886-1888 var han bestyrer hos Morell på Grefsen gård, Aker og 1889 1892 bestyrer hos Sissener på Tomb Herregård, Råde. Han praktiserte også hos sin onkel på Linnæs og i Danmark før han i 1893 ble gift til Lysgård i Fåberg.
Han ble særlig kjent som en foregangsmann innen husdyrområdet. Han var en av de første som begynte en planmessig avl av dølafe, og for sin innsats i husdyrbruket ble han tildelt Selskapet for Norges Vel's medalje. Han ble den ledende i flere av landbrukets organisasjoner, bl.a. formann i Christiania Amts Landhusholdningsselskap i flere år, inntil han ble lenket til sykesengen av lammelse i sin beste alder i 1907. Fra 1894 til 1907 var han medlem av styret for Fåberg Sparebank, fra 1906 til 1907 som nestformann. Han tok initiativet til opprettelsen av meieri og slakteri i Lillehammer og ble her en tid formann i styret. Ved den store landbruksutstillingen i Kristiania i 1907 var han den drivende kraft og nedla et arbeid av dimensjoner. Alle disse verv gav ham en knekk for livet og han lå lammet i tredve år.

Død:
Døde etter å ha vært lam i 30 år.

Carl giftet seg med Lysgaard, Gudveig Kristine 26 Sep 1893, Lillehammer, Oppland. Gudveig ble født 21 Des 1869 , Lysgård, Fåberg, Oppland; døde 9 Sep 1937, Lillehammer, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anine levde hele sitt liv som ugift sammen med foreldrene, og beskjeftiget seg med å oversette engelske bøker.

Notater:

Student 1888, cand. jur. 1893. Politifullmektig i Kristiania fra 1898, statsadvokat i Trondhjem fra 1913. Fra 1921 byfogd i Drammen. Utgav i 1924 boken "1809-1814, Norges uavhengighet eller landets selvstendighet" om begivenhetene før og omkring Eidsvollsforsamlingen i 1814. Etterlot seg notater om slekten.

Adolf giftet seg med Skjoldborg, Ragnhild 2 Nov 1899, Kristiania. Ragnhild ble født 7 Mai 1872 , Kristiania; døde 1956, Drammen, Buskerud; ble begravet 1956, Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1890, cand. med. 1897. Kandidat Stavanger sykehus 1898, deretter lege i Fredrikstad og Glemminge. Fra 1918 distriktslege i Valle i Setesdal.

Einar giftet seg med Fleischer, Catharina Margaretha 20 Sep 1902, Fredrikstad, Østfold, og ble skilt 1908 EL 09. Catharina ble født 14 Nov 1878 , Fredrikstad, Østfold; døde 9 Jan 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arkitekt fra Trondhjem tekniske læreanstalt 1894. Ansatt hos arkitekt Harald Olsen i 1900. Samarbeidet fra 1908 med arkitekt Heinirich Jèurgensen (1871-1953) om bl.a. Vingrom kirke (1908), og Norges Bank på Lillehammer (1913). Opprettet et kompaniskap med arkitekt Carl Ferdinand Linthoe (1873-1938 - han var slottsforvalter i årene 1921-38) i 1924, de utførte dette året en rekke boliger på Abbediengen.. Bodde i "egentegnet" hus på Slemdal (Dalsveien 31).

Fin giftet seg med Gunnestad, Sigrid Helene 28 Okt 1904, Kristiania. Sigrid ble født 31 Mai 1877 , Kristiania; døde 1942; ble begravet 2 Okt 1946, Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 5 Apr 1891, Lillehammer, Oppland

Notater:

Johan Wollebæk spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske utenrikstjenesten i årene etter 1905. Han var sendemann i Stockholm fra 1921 og fikk mange vanskelige spørsmål å håndtere våren og sommeren 1940.
Wollebæk hadde sin første skolegang i Drammen. Da han var 13 år, flyttet familien til Lillehammer, hvor han tok examen artium 1893. Deretter studerte han jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1898. Etter to år som fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen begynte han som sekretær i Indredepartementet og var deretter i Handelsdepartementets utenriksavdeling. 1904–05 var han attachâe og konsulatstipendiat ved den svensk-norske legasjon i Paris.
Høsten 1905 kom Wollebæk hjem til Norge og det nyopprettede Utenriksdepartementet, hvor han gikk gradene fra sekretær til han ble byråsjef i 1909. I 1916 ble han ekspedisjonssjef i det som den gang het Alminnelig avdeling (administrasjonsavdelingen). 1920 ble han minister (legasjonssjef) i Berlin (og Wien), men allerede året etter, da Francis Hagerup døde, overtok han ministerposten i Stockholm. Her ble han i hele 19 år, frem til han døde 1940.
Under sin lange tjeneste i departementet arbeidet Wollebæk med politiske saker, folkerettslige spørsmål og de siste årene med administrative saker. Det heter om ham at han var mindre skrivende av seg, men han la stor vekt på at det som gikk ut fra departementet, skulle fremtre i klar og korrekt form. Han var en embetsmann av den gamle typen, dannet og preget av en stille elskverdighet. I flere år var han formann i Sjøgrensekommisjonen, og han var delegat til Spitsbergen-konferansene 1912 og 1914. 1920 fungerte han som president for den internasjonale voldgiftsdomstol i en tvist om marokkanske gruverettigheter.
Da Norge ble angrepet 1940, ble legasjonen i Stockholm satt på prøve. Da Vidkun Quisling etter statskuppet om kvelden 9. april telegrafisk påla de norske legasjonene i utlandet å følge hans instrukser, sendte Wollebæk omgående telegram til de andre norske legasjonene om at han ikke ville besvare Quislings telegram. Krigen i Norge medførte at legasjonen måtte håndtere de mange svensk-norske problemer som oppstod. Samtidig skulle legasjonen være bindeledd mellom regjeringen og andre land. Legasjonen ble forsterket, og det strømmet til nye medarbeidere. Gudrun Ræder skriver at til å begynne med “snublet man i benene på hverandre rundt spisebordet hos minister Wollebæk”. Utenriksråd Jens Bull og Wollebæk representerte embetsmannssiden, og statsråd J. L. Mowinckel (fra april) og statsråd Anders Frihagen (fra juni) representerte regjeringen.
Myndighetsforholdet mellom politikere og embetsmenn var noe uklart, men det viste seg etter hvert at “de fire” svært ofte hadde sammenfallende synspunkter. Dette var imidlertid oppfatninger som den norske eksilregjeringen i London ikke alltid delte. Eksempelvis støttet “de fire” i Stockholm det svenske forslaget om å trekke en demarkasjonslinje i Nord-Norge, noe som ville medføre at land nord for demarkasjonslinjen ble nøytralisert for resten av krigen. Dette forslaget var London-regjeringen imot.
Da riksrådsforhandlingene pågikk i Oslo sommeren 1940, var “de fire” også preget av nederlagsstemningen hos Stortingets presidentskap og stortingsrepresentantene. Svenske holdninger i retning av at Norge måtte finne en ordning med tyskerne, gjorde kanskje særlig inntrykk på Mowinckel og Wollebæk. Irritasjonen i London-regjeringen var stor da “de fire” etter felles drøftelser rådet kong Haakon til midlertidig å abdisere og regjeringen til å tre tilbake. Disse defaitistiske holdninger hos Wollebæk må imidlertid ikke overskygge det forhold at han gjorde en verdifull innsats for Norges sak, ifølge Trygve Lie.
Wollebæk ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1922; han hadde en lang rekke utenlandske ordener, bl.a. storkors av den svenske Nordstjèarneorden og den spanske Isabella den katolskes orden, og var kommandør med stjerne av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden. Han ble syk sommeren 1940 og døde i slutten av oktober samme år.

-- MERGED NOTE ------------

Hans foreldre: Kaptein Sigvart Wollebæk Gilhus og h. Anine Julie Augusta f. Dahl

Johan giftet seg med Gram, Ida Fredrikke 10 Des 1912, Hamar domkirke, Hamar, Hedmark. Ida (datter av Gram, Gregers Winter Wulfsberg og Brodtkorb, Antoinette Augusta) ble født 29 Mai 1880 , Alexandria, Egypt; ble døpt 2 Jul 1880 , Alexandria, Egypt; døde 21 Sep 1967, Oslo; ble begravet 18 Nov 1967, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gram, Ida Fredrikke 10 Des 1912, Hamar. Ida (datter av Gram, Gregers Winter Wulfsberg og Brodtkorb, Antoinette Augusta) ble født 29 Mai 1880 , Alexandria, Egypt; ble døpt 2 Jul 1880 , Alexandria, Egypt; døde 21 Sep 1967, Oslo; ble begravet 18 Nov 1967, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Schwensens gt 20, Kristiania

Notater:

Alf Wollebæk var ansatt ved Zoologisk museum i Kristiania/Oslo i mer enn 40 år, de siste 26 som bestyrer. Han utgav en rekke publikasjoner om marin og arktisk fauna.
Wollebæks farsslekt hadde i flere hundre år vært gårdbrukere i Østfold. Selv gikk han på skole i Drammen og Lillehammer før han tok examen artium i Fredrikstad 1898. Interessen for zoologi ble tidlig vakt, og allerede 10 år gammel begynte han å dra til hus levende huggormer og råtne kattelik. Før skoletiden var slutt, hadde han en ganske rikholdig zoologisk samling, som også inneholdt enkelte for vår fauna nye arter; hele samlingen havnet etter hvert i norske museer.
Sin zoologiske utdannelse og vitenskapelige karriere startet han som assistent hos dr. Johan Hjort ved Universitetets zootomiske laboratorium og Biologisk stasjon, Drøbak 1898–1900. Deretter var han ansatt som zoolog i Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i Bergen 1900–03 og 1905–07, avbrutt av et opphold i Stockholm 1903–05 som assistent ved Conseil permanent international pour l'exploration de la mer. 1907 ble han ansatt som konservator ved Bergens Museum og assistent ved havforskningskursene.
Fra 1908 var Wollebæk konservator ved skjelettavdelingen ved Universitetets zoologiske museum, som 1910 flyttet til Tøyen; her ble han konservator ved vertebratavdelingen 1915. Da professor Odhner, som var museets bestyrer 1913–18, reiste tilbake til Sverige, ble ikke professoratet (som bestyrerstillingen var knyttet til) besatt. Wollebæk ble derfor 1923 konstituert som bestyrer for Zoologisk museum og fungerte som sådan inntil han falt for aldersgrensen 1949. Wollebæk holdt også i noen år forelesninger om virveldyr for bifagsstudenter i zoologi. 1926–58 var han formann i den norske delegasjon i Den norsk-russiske selfangstkommisjon.
Wollebæk deltok i en rekke tokter og vitenskapelige ekspedisjoner. 1900 var det flere turer med forskningsfartøyet Michael Sars og marinefartøyet Heimdal i Nordishavet og Barentshavet, og 1903–05 deltok han i Svenska hydrografiska och biologiska Commissionens tokter i Østersjøen og Nordsjøen. Som oppnevnt sakkyndig i reinbeitesaken mellom Norge og Sverige 1909 foretok han flere reiser i Øst-Finnmark og russisk og finsk Lappmark. 1925 var han sammen med preparant Erling Hansen i Karibia og på Galapagosøyene. Dessuten foretok han tallrike reiser i fiskeriøyemed og for zoologiske studier i Skandinavia, Storbritannia og Tyskland. Fra disse ekspedisjoner, reiser og tokter foreligger et omfattende materiale som er bevart i Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Wollebæk brukte selv materialet til vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner og arbeidsrapporter. Men også andre forskere har arbeidet med de dyregrupper materialet omfatter.
Wollebæk publiserte en rekke fiskeribiologiske arbeider om østers, polychaeter, dekapoder, fisk, fugler, småhval, arktiske seler og reinsdyr. Monografien Nordeuropæiske Annulata polychaeta innbrakte ham Kongens gullmedalje 1910. 1922 startet han en serie Meddelelser fra Det Zoologiske Museum, Kristiania i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, bygd på museets materiale. I løpet av hans funksjonstid utkom 55 arbeider. Serien gikk senere over til å hete Contributions from the Zoological Museum og opphørte med nr. 236 (1993). Gjennom sitt vitenskapelige arbeid tilførte han zoologien verdifull ny viten.
1919 begynte Wollebæk utgivelsen av en serie “førere”, hvor han selv publiserte fem om virveldyr, deriblant Norges pattedyr og Norges fisker. I Robert Colletts Norges hvirveldyr skrev han bindet om krypdyr og padder, og han var medarbeider i flerbindsverket Norges dyreliv. Han utgav også to bøker fra sine forskningsreiser til Vestindia og Galapagos. Fra Galapagos brakte han hjem en sjøløve; arten bærer i dag navnet Zalophus californianus wollebaeki.
Alf Wollebæk mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1959 og ble kommandør av den latviske Stjerneorden 1937.

Alf giftet seg med Hanssen, Agnes 20 Aug 1903, Kristiania. Agnes ble født 11 Jul 1879 , Fredrikshald, Østfold; ble døpt 8 Aug 1879 , Fredrikshald; døde 16 Feb 1930, Oslo; ble begravet 30 Sep 1931, Ullern k.gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Jensen, Ruth 6 Feb 1932. Ruth ble født 5 Des 1891 , Ås, Akershus; døde 27 Apr 1958; ble begravet 2 Jun 1958, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: Rosenborggt. 22, Kristiania (1900)

Notater:

Ugift.

Notater:

Student 1886, cand. philos. Offiser 1890, premierløitnant 1891, kaptein i Ingeniørvåpenet 1899, major 1916. Oberstløitnant og sjef for Nordenfjelske Ingeniørbataljon 1925. Pr.Krigsfortj.Med.

Karl giftet seg med Hartmann, Catharine Marie 21 Mai 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag. Catharine ble født 3 Jan 1880 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1943; ble begravet , Os kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1887, cand. jur. 1891. Ugift.

Notater:

Bygningsingeniør (fra Dresden, Tyskland), sivilingeniør med eget oppmålingsfirma.

Johan giftet seg med Bakke, Anna Helene 25 Jan 1908, Arendal, Aust-Agder. Anna ble født 17 Jan 1882 , Vrådal; døde 7 Okt 1963, Lillehammer, Oppland; ble begravet , Os kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl ble student i 1898, tok eksamen ved Sem Landbruksskole og ble landbrukskandidat fra Ås Landbruksskole i 1896 før han i 1897 overtok farsgården Vevlen i Idd.
Med korte avbrytelser var han med i Idd herredsstyre fra 1902 til få år før sin død, var med i formannskapet i mange år, var varaordfører - og ordfører i 6 år - i tillegg til forskjellige kommunale verv. Han var stortingsmann valgt fra Høyre fra Idd og Marker 1919-1921, senere varamann 1922-1924 - 1928 og 1930.
Han var medlem av den norsk-svenske mellomrikskomitre, formann i komiteen for utredning av spørsmålet om medisinsk fakultet i Bergen, medlem av Post- og Telegrafverkets sparekomite, formann i Landbrukslaget, ordfører i Fredrikshalds Meieribolags representantskap og medlem av Idd Sparebanks kontrollkomite.
Han var også en utpreget friluftsmann, jeger og fisker - og fungerte i flere år som dommer på jaktprøver for fuglehunder. Som ung var han en aktiv idrettsmann, god langrennsløper og deltaker bl.a. i Holmenkollen..
Han drev gården til 1943, og overlot den til sønnen Knut Dahl i 1951.Han var tømmermerker for Saugbrugsforeningen fra 1909 til 1918.

Adolf giftet seg med Berntsen, Hilda Marie 13 Nov 1901, V. Aker. Hilda ble født 6 Jun 1875 , Øygarden ved Arendal; ble døpt 9 Jul 1875 , Arendal, Aust-Agder; døde 21 Jan 1945, Halden, Østfold; ble begravet , Idd kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Rød, Aremark, Østfold; som lægdslem
• Bolig: 1910, Framgaard; som tjenestegutt

Mildrid giftet seg med Gaden, Eyvind 22 Sep 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag. Eyvind ble født 2 Jan 1888 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 7 Okt 1947, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet , Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Larsen var forretningsmann - og italiensk konsul - i Trondhjem, og etablerte i 1918 sammen med svogeren Eyvind Gaden bilfirmaet Gaden og Larsen, fra 1921 Norges eldste Ford-forhandler. Firmaet ble fusjonert med Wist personbil i 2005.

Jomar giftet seg med Rygh, Birgit Louise 15 Aug 1919, Trondheim, Sør-Trøndelag. Birgit ble født 11 Jun 1897 , Oslo; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellinor giftet seg med Ward, Howard Bevan 24 Aug 1926, London, Storbritannia. Howard ble født 13 Feb 1896 , England; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kathleen giftet seg med Volkmar, Hans Patrick Mjøen 18 Aug 1927, Rio de Janeiro. Hans ble født 5 Mai 1904 , Gjøvik, Oppland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Uteksaminert 1922 fra Norges Teniske Høyskole som kjemiingeniør.

Carl giftet seg med Formo, Maalfrid 1 Apr 1924, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maalfrid ble født 1 Jul 1899 , Nordli; døde 14 Apr 1982; ble begravet , Kolbotn, Oppegård, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Pehrson, Sverre 23 Jun 1925, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. Sverre ble født 18 Des 1897 , Drammen, Buskerud; døde 6 Des 1972; ble begravet , Ski kirkegård, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gudrun giftet seg med Gedde, Mads Wiel 14 Aug 1926, Skien, Telemark. Mads ble født 25 Feb 1900 , Aker, Nordstrand; ble døpt 25 Mar 1900 , Nordstrand kirke, Nordstrand, Oslo; døde 2 Mai 1967, Oslo; ble begravet , Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Forretningsdrivende, bestyrer av Jernbanerestauranten i Trondhjem.

Ragnhild giftet seg med Blix, Leif Magnus [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1924, kontorsjef A/S Siko.

Harald giftet seg med Norrmann, Ella 5 Jul 1936, Stockholm, Sverige. Ella ble født 13 Jun 1907 , Värmdø, Stockholms len; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1926, sivilingeniør kjemi v/ NTH 1931. Ansatt hos Weiders Farmasøytiske AS.

Kristen giftet seg med Gaarder, Magdalena Dorothea 23 Jun 1937, Oslo, og ble skilt 1951. Magdalena ble født 21 Jun 1906 , Kristiania; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristen giftet seg med Bøe, Tone [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maskintekniker, ansatt i Samkjøringen.

Einar giftet seg med Dons-Hansen, Fredrikke Gudrun [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Elektrotekniker, hos National, Drammen (1940).

Arne giftet seg med Gjerde, Synøve [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Datter Lilli Fritzner f.20 apr 1902 i Kristiania. Emigrert til Chicago fra Oslo 20 apr 1900. Tobakk-agent (Kristiania 1910), emigrert etter denne tid til USA...

Bremer giftet seg med Foss, Margit 14 Sep 1906, Kristiania, og ble skilt 19 ???. Margit ble født 22 Nov 1882 , Kristiania; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Konditor, emigrert 15. juni 1905 til New York fra Oslo, var i 1914 i Seattle.

Carl giftet seg med Iversen, Hanny Henriette 11 Aug 1908, Chicago, Illinois, USA. Hanny ble født 6 Okt 1884 , Eidanger, Porsgrunn, Telemark; ble døpt 28 Des 1884 , Eidanger, Porsgrunn, Telemark; døde Jan 1966, Beverly Hills, Los Angeles, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margit giftet seg med Grundtvig, Carl Wilhelm 22 Mar 1910, Bodø, Nordland. Carl ble født 9 Okt 1872 , Lillehammer, Oppland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Parkveien 80, Kristiania

Notater:

Direktør i Stockholm.

Andreas giftet seg med Sievert, Malin Theresia 18 Apr 1925, Stockholm, Sverige. Malin ble født 11 Mar 1905 , Solna, Stockholm, Sverige; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Styrmann.

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Bjørn Farmandsgt. 3, Kristiania

Notater:

Prokurist, ugift.

Familie/Ektefelle/partner: Bjelland, Anne Marie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thordis giftet seg med Gahr, Johannes 5 Aug 1922, Oslo. Johannes ble født 23 Mar 1895 , Fredrikstad, Østfold; døde 18 Jun 1983; ble begravet 7 Okt 1983, Ris kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kjøpte gården Østre Skjerden i Stange i 1927 og drev gården med en velrennomert traverstall.

Erik giftet seg med Retvedt, Aarny Sofie 6 Okt 1926, Gjøvik, Oppland. Aarny ble født 5 Feb 1902 , Drammen, Buskerud; døde 22 Jul 1963, Ottestad, Stange, Hedmark; ble begravet , Ottestad kirkegård, Stange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Min farfar reiste til Dresden, Tyskland for å bli ingeniør. Vi vet ikke hvordan, men han ble også tatt opp i den Spanske rideskole og ble svært god til å ri. I Dresden traff han en nordmann som eide en ranch i Argentina. Leif Wollebæk fikk tilbud om å jobbe for ham. Det var nedgangstider i Norge og han fikk ikke jobb i Norge etter endt utdannelse. Leif ble svært frustrert over at han ikke fikk jobb og tok derfor i mot tilbudet om arbeid i Argentina. Han tok et skip dit som tok omtrent en måned. Da han ankom Argentina oppdaget han at ranchen han skulle jobbe på var på tvangsauksjon. Han fikk dermed jobben med å bestyre tvangsauksjonen. På denne auksjonen kom han i kontakt med en skotte. Han tilbød min farfar jobb hos ham i steden for. Ranchen var enorm og vi hørte i alle år om hvor flott og lukseriøst han hadde det der. På denne gården ble han i 12-15 år. Det som så skjedde var at han i 1936 fikk et brev fra sin mormor om at hun lå for døden og at hun svært gjerne ville se ham igjen. Han dro derfor til Buenos Aires og satte alle pengene sine inn i en Argentinsk bank. Så kjøpte han billett hjem for å besøk sin mormor. Planen var at han skulle returnere. Hans mormor døde 17.desember 1936. Omtrent samtidig traff han enken Agnes Ringnes som satt alene igjen med en liten sønn og en storgård på Hedemarken.(Ringnes gård, Ottestad) Han giftet seg med henne 3.jul 1937. Leif Wollebæk prøvde da å få tak i pengene sine i Buenos Aires, men fikk da beskjed om at pengene var tapt og at banksjefen hadde tatt dem og at banken var konkurs. Han satt kun igjen med sine ridestøvler, ridebukse og noen få eiendeler". (Gro Wollebæk)

Leif giftet seg med Saastad, Agnes 3 Jul 1937, Stange kirke. Agnes ble født 4 Jul 1900 , Risør; ble døpt 5 Aug 1900 , Risør; døde 12 Jul 1981, Stange, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Thor Wollebæk var elev fra Lillehammer høiere skole og Oslo mellemtekniske skole. Han var en tid ansatt i Duborgs elektriske forretning og senere en kort tid ved Lillehammer elektricitetsverk. Ca 1922?) reiste han til Amerika, og fikk plass i en større elektrisk forretning (Delta Star Electric Co) i Chicago som tegner. Her arbeidet han seg godt frem, nød megen tillit og ble etter forholdsvis kort tid sjef for tegnekontoret. For et år siden ble han ansatt som sjef for firmaets avdeling i Texas, og innehadde således en meget betrodd og ansvarsfull stilling da døden rev ham bort. Det var lungebetennelse som endte hans dager.
Han var en særdeles dyktig og kjent skiløper. Han var også en interessert sanger, og medlem av mannskorte "Klang" i Lillehammer. Wollebæk var en overmåte sympatisk ung mann med et lyst humør, en trofast og hyggelig kamerat.

Thor giftet seg med Croeger, Signe 13 Jun 1925, Chicago, Illinois, USA. Signe ble født 31 Mai 1898 , Chicago, Illinois, USA; døde 15 Mai 1981. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skogskoleutdannet, (Steinkjer Skogskole) det meste av sitt liv herredsskogmester i Nord-Fron, bosatt på Vinstra.

Finn giftet seg med Haugen, Borghild Marit 17 Jun 1920, Lillehammer. Borghild ble født 11 Sep 1896 , Brandbu; døde 4 Okt 1968, Vinstra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 23 Jul 1899, Lillehammer, Oppland

Notater:

Anine tok artium i Lillehammer i 1917 som preseterist, begynte på arkitektlinjen ved NTH og tok 1. avdeling i 1920. Så fulgte ekteskap, barnefødsler og skilsmisse. Hun kom tilbake til Lillehammer i 1935, satte i gang en småindustribedrift ? med bl.a. produksjon av billuer til Steen & Strøm i Oslo - og var fra 1939 disponent i Lillehammer småindustrisentral.
Etter krigen i 1945 reorganiserte Anine Høyre Kvinners Klubb og Lillehammer Kvinneråd. Hun ble for øvrig utnevnt til æresmedlem i 1971. Hun var styreformann i Lillehammer Sanitetsforening T.B.C. Sanatorium fra 1947 - 1956, styremedlem i Sanitetforeningen i 20 år, en tid også fungerende formann. Hun var medlem av Lillehammer Bygningsråd i 18 år fra 1945. Forbrukerrådet interesserte henne også, hun var varamann der fra 1953 og fast medlem fra 1955 til 1958. Hun virket som frilance journalist med bidrag til "Urd", "Vi selv og våre hjem", "Kunst og Kultur" og lokalavisene, samt som radiokåsør. Hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1985.

Anine giftet seg med Slaatto, Oddmund Eindride 25 Jun 1921, og ble skilt 1930(?). Oddmund ble født 11 Jun 1896 , Røyken, Buskerud; døde 25 Feb 1963, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Utdannet ved Kristiania Ortopediske Institutt i 1919.

Marie giftet seg med Olsen-Nauen, Harald 11 Sep 1926, Lillehammer, Oppland. Harald ble født 17 Aug 1898 , Tønsberg, Vestfold; døde 18 Feb 1984. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slektsforsker, videreførte sin onkel Sverre Wollebæks arbeid som forfatter av "Våre forfedre. Anetavle for 8 søsken Wollebæk født på Lysgård i Fåberg" (Oslo 1970) og flere manuskript med slektsfaglig innhold.

Ingeborg giftet seg med Haanshus, Bjarne Gram 15 Aug 1923. Bjarne ble født 2 Aug 1898 , Kristiania; døde 16 Mai 1988, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Utdannet som barnepleier.

Sigrid giftet seg med Andersen, Johan Sønnik 31 Des 1928, Lillehammer, Oppland. Johan ble født 4 Mai 1899 , Ringsaker, Hedmark; ble døpt 4 Jun 1899 , Ringsaker kirke; døde 18 Feb 1973, Oslo; ble begravet , Vestre Aker kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1924. Lærerinne.

Ragnhild giftet seg med Berntsen, Gisle Brun 1935. Gisle ble født 10 Des 1899 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1958; ble begravet , Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dagny giftet seg med Nielsen, Birger [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Tuveng, Morten 1941. Morten ble født 8 Apr 1905 , Tynset, Hedmark; døde 9 Mar 1989, Oslo; ble begravet , Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1922, cand. med. 1929. Konstituert distriktslege i Vestre Slidre og Tingvoll 1930 og 1931. Tok deretter fatt på sin videre medisinske utdannelse og gjorde kandidattjeneste ved forskjellige sykehus: Fylkessykehuset i Lillehammer 1931-1932, Akers Sykehus 1932-1933, Rikshospitalet (1934) og kvinneklinikkene i Bergen og Oslo 1935-1936. Begynte så spesialistutdannelse i kirurgi som assistentlege i Narvik og Trondheim sykehus i 1936 og 1937, ved Stavanger sykehus 1943-1946, Ullevål sykehus 1937-1943 og 1946-1950.
Han overtok i 1950 som overlege - med majors grad - ved Oslo militære sykehus, som han senere (har) ledet med elskverdig myndighet. Dette har preget forholdene ved sykehuset, hvor det var et godt samarbeid mellom alle ansatte i en hyggelig atmosfære.

Han var vernepliktig løytnant og fra juli 1937 kaptein i Hærens Sanitet. Høsten 1943 ble han kalt til Sverige, der han arbeidet med oppsetningen av feltsykehus for de norske polititroppene.

Fin giftet seg med Fleischer, Reidunn Øverland 14 Mai 1938. Reidunn (datter av Fleischer, August Konow og Øverland, Reidunn) ble født 8 Jan 1913 , Meråker, Nord-Trøndelag; døde 1978. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Stenograf.

Anna giftet seg med Urbye, Hans Hermick 8 Aug 1931. Hans ble født 31 Jan 1899 , Bærum, Akershus; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Kielland, Gabriel Schancke 19 ???. Gabriel ble født 24 Jun 1904 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 31 Jul 1904 , Stavanger domkirke, Stavanger, Rogaland; døde 5 Mar 1976; ble begravet 8 Aug 1976, Ris kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1925. Reiste tilbake til USA etter datterens fødsel (1934).

Einar giftet seg med Strong, Eleanore Ormonde 2 Okt 1931, Ruthers College Chapel, New Jersey, USA. Eleanore ble født 4 Mai 1910 , New York, USA; døde 9 Jul 1974, Palma de Mallorca, Spania; ble begravet 8 Okt 1974, Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elvenes, Haldis Marie Ingeborg Olsen. Haldis ble født 16 Mai 1911; døde 6 Nov 1994. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Journalist og forfatter. Av hans bøker kan nevnes novellesamlingene Dragsuget (1938), Trompeten (1950) og Pilene og andre fortellinger (1957), krigsromanen Ingen spor i sjøen (sv. utg. 1944, norsk utg. 1945) og Forleden dommedag (1951).
.

Per giftet seg med Skrike, Wilhelmine Petrea Franciska 28 Aug 1946. Wilhelmine ble født 30 Des 1915; ble døpt 12 Mar 1916 , Arendal, Aust-Agder; døde 20 Nov 2000; ble begravet , Hisøy kirkegård, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerda giftet seg med Vibe, Christopher Andreas 1942. Christopher ble født 4 Jan 1892; døde 5 Sep 1975; ble begravet 5 Sep 1976, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingeniør.

Sven giftet seg med Warendorph, Marit 1939. Marit ble født 14 Mar 1910; døde 1 Apr 1986. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1923, maskiningeniør NTH 1928. Overingeniør i Luftfartsdirektoratet.

Notater:

Sivilingeniør, eksamen med innstilling fra NTH 1931. Fra 1935 ansatt ved Chr. Michelsens institutt i Bergen. Han tok aktivt del i arbeidet med utvikling og konstruksjon av radar i Storbritannia 1942–45. Dahl var med på å utarbeide planene for Forsvarets forskningsinstitutt og var forskningssjef ved Avdelingen for radar 1946–49. Han vendte tilbake til Chr. Michelsens Institutt som forskningssjef 1950–78. Dahl er første norske statsborger som er blitt æresdoktor ved Universitetet i Trondheim (1995).
Dahl har skrevet teknisk-vitenskapelige avhandlinger innen fagfeltene elektroteknikk og kybernetikk, og har deltatt i et stort antall offentlige kommisjoner, og har vært medlem i styret i Norsk rikskringkasting (1945–74). I de senere år har Dahl særlig arbeidet med problemer knyttet til teknikk og samfunn sett fra en bred kulturpolitisk synsvinkel og har introdusert emnet ved Norges tekniske høgskole. Utgav Teknikk, kultur, samfunn. Om egenarten i Europas vekst 1983.

Helmer giftet seg med Aarestrup, Eleonore Brynhild Wiig 25 Okt 1939, Oslo. Eleonore ble født 7 Sep 1908 , Melhus, Sør-Trøndelag; døde 16 Aug 1993, Bergen, Hordaland; ble begravet , Møllendal, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sivilingeniør bygg NTH 1932. Drev eget oppmålingsfirma.

Nils giftet seg med Fasting, Gønner 3 Sep 1935, Oslo. Gønner ble født 3 Sep 1904 , Nordstrand, Aker; ble døpt 16 Okt 1904 , Nordstrand; døde 12 Aug 1968, Oslo; ble begravet , Ris kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Gordon, Mildred [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Cand.odont. og cand.med. Overlege anestesi i Trondheim.

Tone giftet seg med Kvittingen, Johannes 19 ???, Edinburgh, Midlothian, Skottland. Johannes ble født 20 Feb 1906 , Kvittingen, Samnanger, Hordaland; døde 13 Jan 1996, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Tannlege.

Bibbi giftet seg med Rogstad, Kjell Hovin 9 Sep 1938, Ris kirke, Vestre Aker. Kjell ble født 7 Aug 1910 , Bergen, Hordaland; døde 28 Mar 1970, Oslo; ble begravet , Mesnalien, Ringsaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Botaniker og politiker. Som botaniker er Eilif Dahl mest kjent som plantegeograf og økolog, men han arbeidet også med lav. Han var ellers sterkt engasjert i miljødebatten og var pådriver og inspirator for miljøvernbevegelsen i 1970-årene.
Dahl tok examen artium 1935 og kom allerede 1937, på grunn av sin kontakt med professor Lynge (som gav ham tilnavnet “Benjamin”), med på Heimdal-ekspedisjonen til det østlige Svalbard. Derigjennom ble han opptatt av lav, noe han utviklet videre i sin hovedfagsoppgave (1942) om lavene på Sørvest-Grønland, og senere i arbeider der han tok opp kjemi som et nyttig hjelpemiddel. Denne interessen for lav beholdt han hele livet, og han samlet og inspirerte til studier av lav hvor enn han kom, noe som vises av de arter som ble oppkalt etter ham: Alectoria dahlii (Ny-Guinea), Cladonia dahlii (Island), Parmelia dahlii (Sri Lanka), Xanthoparmelia eilifii (Australia).
Det er likevel som økolog og plantegeograf Dahl er mest kjent. Han disputerte for den filosofiske doktorgrad 1957 på et arbeid om vegetasjonen i Rondane, og var meget opptatt av de teoretiske sider av plantesosiologien og av å tallfeste økologiske parametre som han også brukte i plantegeografisk sammenheng. Han ledet norsk botanisk økologi inn i en mer kvantitativ og analyserende fase, og arbeidet helt til sine siste dager på en syntese av sitt omfattende materiale i boken Phytogeography of northern Europe. Denne kom ut posthumt 1998 i Cambridge. Dahl var særlig kjent for sitt sterke forsvar for overvintringshypotesen, dvs. den ideen at enkelte plantearter overlevde siste istid på fjelltopper som stakk opp over isbreene.
Som mange jevnaldrende fikk Dahl sin karriere avbrutt på grunn av den annen verdenskrig, særlig fordi han engasjerte seg i motstandsarbeidet (i etteretningsorganisasjonen XU), og måtte flykte, først til Sverige der han 1943 ble sekretær ved den norske ambassade. Senere (1944–45) var han i London ved Forsvarets overkommando. Han var liaisonoffiser for de allierte styrker i Norge ved frigjøringen, og resten av 1945 løytnant ved Allied Forces.
Etter krigen ble han først stipendiat ved Universitetet i Oslo, 1951 oppholdt han seg i Cambridge og 1952 ved Yale University og University of Michigan i USA. Han ble deretter stipendiat ved Norges Landbrukshøgskole, Ås 1953, senere dosent i botanikk (1959) og professor (1965) samme sted. Dahl skjønte tidlig hvilke store endringer som ville komme i det norske landskapet på grunn av endrede driftsformer i landbruket, og han var opptatt av de konsekvensene som gjengroing av de lysåpne biotopene i kulturlandskapet ville få for det biologiske mangfold.
Dahl forstod tidlig betydningen av økologien for samfunnsutviklingen og deltok ivrig i debatter om dette. Som landsstyremedlem i Arbeiderpartiet 1965–77 kom han sammen med sin kollega og venn Olav Gjærevoll til å få stor betydning for utformingen av en mer økologisk samfunnspolitikk her i landet, selv om han ikke bekledde noen rikspolitiske verv. Han var medlem av kommunestyret i Ås i tre perioder (1964–67, 1968–71 og 1990–93). Han engasjerte seg også i internasjonale spørsmål og var med i Rådet for Norsk utviklingshjelp 1963–82. Han var dessuten formann i styret for Norsk utenrikspolitisk Institutt 1978–86. Han hadde flere utmerkelser, spesielt for sin krigsinnsats, og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1959.
Eilif Dahl var liten av vekst, men intellektuelt raget han høyere enn de fleste. Han var et oppkomme av ideer og var med sitt utadvendte, glade vesen en stor inspirator.

Eilif giftet seg med Sømme, Johanne Margrete Bull Kielland [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilif giftet seg med Gulden, Gro Sissel [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Astrid giftet seg med Aabol, Lars Anker 25 Jun 1927, Idd kirke. Lars ble født 2 Mai 1899 , Sandar, Vestfold; døde 31 Mai 1995, Halden, Østfold; ble begravet , Idd kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kioskeier.

Mimmi giftet seg med Hjørnegård, Arne 26 Mar 1932, Halden, Østfold. Arne ble født 17 Nov 1904 , Berg, Halden, Østfold; døde 18 Mai 1941, Halden, Østfold; ble begravet , Berg kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Forstkandidat fra Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1934. Fra 1935 ansatt i Saugbrugsforeningen, Halden, fra 1949 som leder av distriktskontoret på Bjørkelangen.

Johan giftet seg med Johannessen, Else 10 Okt 1936, Sarpsborg, Østfold. Else ble født 21 Jan 1908 , Sarpsborg, Østfold; døde 1 Nov 1994, Bjørkelangen; ble begravet , Bjørkelangen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Styrmann, avdelingssjef i bank.

Døpt:
Hjemmedåp

Trygve giftet seg med Aubert, Ragnhild 16 Mai 1939, Vestre Aker kirke, Aker. Ragnhild ble født 26 Jun 1911 , Oslo; døde 7 Mai 2002, Bærum, Akershus; ble begravet , Bryn kirkegård, Bærum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl ble utdannet ved Kalnes Landbruksskole etter middelskoleeksamen i 1929. Deretter praktiserte han som agronom på Romerike og var ett år til sjøs før han overtok farsgården Vevlen i Idd, som forpakter fra 1943 og som eier fra 1951. Gården er et gammelt bondegods, den eldste eier man kjenner til het Welirik Wefflin, han var kirkeverge i 1575.
Ved siden av å modernisere gårdsbruket har Knut Dahl deltatt i det offentlige liv, bl.a. som formann i Idd Sparebanks kontrollkomite, styremedlem i Fredrikshalds Meieribolag, formann i prestegårdstilsynet i flere år og takstmann i Hypotekbanken 1950-1966. Som ung var han en ivrig friidrettsmann, var bl.a. kretsmester i terrengløp, og innehar Idrettsstatuetten og Kruset.

Knut giftet seg med Christiansen, Gerd Marie Kragh 2 Feb 1946, Halden, Østfold. Gerd ble født 27 Mai 1925 , Moss, Østfold; ble døpt 27 Sep 1925 , Moss, Østfold; døde 24 Jul 2005, Moss, Østfold; ble begravet , Idd kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Syerske i Silkehuset, Oslo, senere fullmektig hos skattedirektøren i Oslo.

Notater:

Husmor på Rikshospitalets kvinneklinikk, Oslo. Renholds- og kantineansatt hos Gunnar Stenberg A/S, Oslo.