Notater:

"Carl Adolph Dahl var utvilsomt en høit begavet mann. Han kom til verden som en fattig skippersønn i Rægefjord og endte som byfoged på Fredrikshald, cancelliraad og Fredrikshalds representant i Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814".
Ca. to år etter at faren ble borte flyttet han - åtte år gammel - med familien til Fredrikshald, der hans mor blev gift med kjøpmann på Fredrikshald Henrik Bolt, Her begynte Carl Adolph 12 år gammel som kontorist hos sorenskriver i Ide og Marker Erik Horn, og delte i denne tid ifølge en attest fra sognepresten sine små inntekter med "fire fader- og moderløse søskende til Pleye og Opdragelse".
Ved siden av arbeidet leste han til juridikum og tok i 1791 eksamen i København med beste karakter, og var deretter i 6 år edsvoren fullmektig og gjentatte ganger konstituert byfogd og sorenskriver i Fredrikshald. I 1795 ble han konstituert byfogd i Fredrikshald, i 1797 viserådmann og i 1798 konstituert sorenskriver i Tune og Veme. Samme år ble han byfogd og byskriver i Tønsberg, der han under krigen mot England i 1801 utmerket seg ved å iverksette forsvarstiltak for å beskytte byen og saltverket på Vallø.
I 1803 ble Dahl byfogd og auktionsdirektør i Fredrikshald og flyttet tilbake dit, han ble også sorenskriver i Idd og Marker. C. A. Dahl nøt stor respekt for sin innsats i krigen mot Sverige (1808-09), da han var en effektiv støtte for det militære både med penger og etterretning 25. april 1809 ble han utnevnt til "virkelig Cancelliråd". og i 1810 "tillige Byskriver sammesteds".
Han hadde kontakter langt inn i byens viktigste familier og var også høyt verdsatt av Christian Frederik.
Han fikk Danebrogordenens ridderkors i 1810, ble valgt som Fredrikshalds representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen 7. januar 1815. Han ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1815 og som representant for Fredrikshald i 1817, men møtte ikke på grunn av sykdom.
På Eidsvoll ble Dahl først regnet blant de ledende i unionspartiet, men etter hvert ble han sett på som "nølende" og mistrodd av begge grupperingene. Han var endog ikke fri for mistanke om illojal kontakt både med Christian Fredrik og svenskene. Anklagene som kom fra ulike hold - også fra unionstilhengere - var etter alt å dømme grunnløse. Mistenksomheten skyldtes nok først og fremst at Dahl ikke sluttet seg klart til noen av partiene. Dermed ble han mistenkt av begge parter.
I flere saker, som for eksempel i striden om kursgarantien (13/5), forsvarte han selvstendighetslinjen. Samtidig gikk han mot vedtak som han mente kunne føre landet ut i krig. Blant annet kjempet han mot at regenten skulle ha kongetittel (16/4) og at forsamlingen skulle velge Konge (19/4). Ellers gikk han inn for å bruke kirkegodset til statlige formål og støttet kravet om absolutt innfødsrett. Christie hevdet etter debatten den 19/4 at "man hørte ofte Dahl, men aldri Oftedahl", men Dahl ytret seg ikke spesielt ofte og begrenset seg som regel til korte innlegg.
En nøyaktig gjennomgåelse av aktstykkene gir intet bevis for at de således uttalte mistanker er begrunnet Hans sønn brigadeauditør Carl T. Dahl gjorde meget for å rense farens minne, bl.a. med en uttalelse fra Henrik Wergeland. Også Halvdan Koht gav ham full oppreisning i en artikkel der han skrev at "Det er umulig at finne andet enn at Dahl også i 1814 opptrådte som sand Nordmann og ingen flek bør sittende på hans ære".
Tross anklagene fra Eidsvoll bevarte Dahl sine byfellers tillit. Etter Eidsvoll var det Dahls oppgave å forsvare Fredrikshald da krigen kom og byen ble angrepet. Dahl var med i delegasjonen til Carl Johan, og ble 6. august sammen med byens andre ledende menn nødt til å underskrive en troskapsed til ham
Dahls oldebarn byfogd Sverre Wollebæk beskriver tiden og Dahls forhold i boken "Norges uavhengighet eller landets selvstendighet", (utgitt i 1925).
Dahl kjøpte Vevlen gård i Idd som lystgård av statsråd Carsten Tank 22 apr 1808 for 8938 Rdlr., og fikk bygget en stor hovedbygning i tegl i årene 1811-14. Gården eides opprinnelig av Fabian Stang d.y. - frem til 4.11.1777. Han var også blant de største bidragsyterne til det nye universitetet i Kristiania.
Dahls fødselsdato: På gravstøtten som ble reist flere år etter hans død på Os gravlund i Halden står det angitt at han er født 11. august 1770. Statsarkivkontoret i Stavanger, som oppbevarer kirkebøkene for Sokndal, har meddelt at Carl Adolph Dahl ble døpt i Sokndal den 20. august 1769. I kirkebøkene fra denne tid ble der som regel bare angitt dåpsdagen, ikke fødselsdagen. Men det kan med sikkerhet fastslås at angivelsen på gravstøtten av året 1770 som Carl Adolph Dahls fødselsår er feilaktig. Derimot er det overveiende sannsynlig, at fødselsdagen 11. august er riktig, idet denne dato formentlig skriver sig fra opplysning fra Carl Adolph Dahl selv og har vært feiret av ham og hans familie mens han levet. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenested politikerarkiv oppgir 21. august 1769 som fødselsdato, i kirkeboken står datoen 20. aug. i venstre kolonne, i høyre kolonne står datoen 29. sep., fornavnet er der angitt som Carl.

Carl giftet seg med Stang, Johanne Theodora cirka 1800, Fredrikshald, Østfold. Johanne ble født 31 Des 1780 , Fredrikshald, Østfold; ble døpt 8 Jan 1781 , Fredrikshald, Østfold; døde 19 Des 1835, Halden, Østfold; ble begravet 24 Des 1835, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl ble student i 1821, tok i 1824 eksamen philos, i 1826 latinsk-juridisk eksamen og i 1827 den praktiske prøve med "Char. Haud Illaud for alle Examina". I 1828 begynte han sin (juridiske) praksis og var således advokatfullmektig og konstituert prokurator i Smålenenes Amt. Fra 1. august 1831 ble han brigadeauditør ved den første Akershusiske Infanteribrigade. "21. des 1832 tillatt at gaae i Rette ved Fredrikshalds Bything og Idde og Marker Sorenskriveri". Ridder av Vasaordenen 6 feb 1843, stortingsrepresentant for Fredrikshald 1845 - 1847.

Eier av gården Vevlen i Idd, og omtalt som den bærende kraft i byens musikkliv. Han stiftet "Det Musikalske Selskap" i Fredrikshald der han var instruktør til 1850, da Fredrich A. Reissiger ble ansatt som organist og overtok oppgaven. Dahl spilte "en vakker fiolin".
Selskapet gav konserter, spilte til teaterforestillinger og stod for en operaoppførelse. Som sin far brukte han Vevlen som sommersted og her hadde han samlet mange av sine musikkvenner til musikkaftener. Her ledet også Reissiger en kvartett som Dahl hadde stiftet.
Ved sin store rikdom og utstrakte gjestfrihet var Dahl istand til å utrette mye for det musikalske liv og flere store musikere var hans gjester, bl.a. Ole Bull.
Han var også en av stifterne til Fredrikshald Skytterlag.

Hans kone døde ung etter en fødsel. Det fortelles at han spilte ved hennes dødsleie til hun utåndet, mens tårene rant nedove kinnene hans.


Dahl var opptatt av sin far eidsvollsmannen Carl Adolph Dahls ettermæle etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, noe som gav seg uttrykk i dette skriftet fra 29. juni 1859::

Afdøde Kanselliraad Dahls Minde i Egenskab af Medlem af Rigsforsamlingen i 1814.

Den Tid burde maaske nu være kommen, da historisk Sandhed skal kunne komme til Ret og Skjel, da ensidig Opfattelse af Individet tilsteder en nøiere Granskning, og personlig paavirket Antipathi kan komme for Dagens Lys. Og hva skulde være nærmere til at optræde som den historiske Mands nære berrettigede Eftermaalsnand end Sønnen, især naar han, med fuld For-trøstning til at Sandheden engang maa komme for en Dag han sig selv føler den fuldkomneste Overbevisning om, at som alle overordentlige Begivenheder i en Nations Historie har sine exceptionelle Faser, saa have de under en beveget politisk Tid ogsaa sine uskyldige Offere. I saa Henseende gjør vel heller ikke vort Riges Historie i 1814 nogen Undtagelse; retsindige og vel underrettede Skribenter oplyse os om, hvorledes Partierne da stode skarpt imod hinanden, hvor-ledes den, der ikke skreg paa et selvstændigt Rige under Prinds Christian, ansaaes som en halv Statsforræder og hvorledes den, der modsatte sig Almenhedens daværende, eneraadende Syns-maade, skulde og maatte være noget endnu værre. Var man tillige saa uheldig at finde en Uven i Rigsforsamlingens Koryfeer, i Mænd som en Sverdrup og Wergeland, Rein og Flere, saa blev Fordømmelsen mere end en blot Suppesition, og den blev endelig og avgjørende, naar Individet tillige, paa Grund af sine Forbindelser, kjente mere end Flokken til Forholdene i Sverige og til-lige viste sig saa uforsiktig, at han omtalte dette sit Kjendskab. I denne historiske Forklaring af daværende Tingenes Tilstand vil den oplyste Kritiker, som jeg tror, kunne finde en let begripelig Forklaringsgrund til, at ikke alene Mænd som en Wedel, Aall, Løvenskjold, Blom m.Fl., men endogsaa mindre fremragende Størrelser, Bleve satte paa det sorte Bræt, men ogsaa at min sal. afdøde Fader, Kanselliraad Dahl fordømtes som en Fedrenelands forræder. Sagnet derom gik senere fra Fader til Søn; det spredtes inden Kredse, hvoraf et enkelt Led senere kom til offentlig at uttale det. Men som det er en stor og Retferdig Guds Styrelse, at det, som ikke kryber altfor meget i Løn og Skjul, med Tiden kan afsløres, saa betragter jeg det som et særligt Held, at det Usande ved denne Anledning, der vedkommer min afdøde Faders Færd som Rigsdagsmand paa Eidsvold, blev fremført af en saa aaben, ridderlig Charakter, som Dikteren Henrik Wergeland. Jeg var paa den Tid, Rigsforsamlingen paa Eidsvold fant Sted, for meget Barn til at have kunnet følge Tidsbegivenhederne, ja selv, da jeg nogle Aar senere blev faderløs, for ung til selvstændig at kunne danne mig en afgjort begrunnet Mening om min afdøde Faders politiske Charakter, min Overbevisning havde det allerede fra Barneaarene været, at en saadan Mand ikke kunde være Landsforræder, og det ble derfor min første Opgave da jeg var kommen til Skjels-Aar og Alder, at anstille nærmere Undersøgelse, om der laa noget Begrundet i denne min Forudsætning. Jeg undersøgte i denne Anledning min Faders Korrespondenseprotokoller, især fra 1814 og de efter ham tiloversblevne Brevskaber; jeg henvendte mig til hans Venner og nærmere Bekjendte, ja endog til Personer, som man troede kunde have Grund til at have noget imod ham. Som jeg i de Første Intet fandt, der gav ringeste Anledning til at tro Skriget imod ham begrundet, saa hørte jeg fra de Sidste blot den enstemmige Erklæring: Han var en Hædersmand og som saadan sit Fædre-lands opriktige Ven. Nu troede jeg, at det var Pligt for mig at gaa et Skridt videre og med de Bevidnelser, jeg erholdt fra hæderlige Mænd, der kjendte min Fader paa det Høieste, forelagde jeg Henrik Wergeland enten at tage sine offentlig udtalte Ord i sig igjen, eller offentlig med mig at afhandle det Begrundede i de Sigtelser, han havde udel?ngt. Dikteren laa den gang (i 1845) syg, og ved at erfare de Oplysninger, han af mig erholdt, kom han til det Resultat, nedenfor hans indtagne Skrivelse oplyser. Han betingede sig imidlertid, at der, forsaavidt Døden skulde selv berøve ham Anledningen til at beriktige sine, paa løs Fortælling begrundede Fremstilling, skulde der gaa Aar hen, forinden hans Tilbagekaldelse bragtes til hans Landsmænds Kjenskab. Dette Ønske er fra min Side bleven respekteret, men, da der for Tiden er paa Bane at opstille min Faders Portræt i Eidsvoldsgalleriet, er tiden kommen. Reent skal hans Billede forefindes blandt Rigets daværende udkaarede Mænd; det skulde ellers aldrig være kommen der, idetmindste ikke ved Medvirkning af nogen af hans Børn. Og i denne Hensigt lader jeg nedenstaaende Erklæringer offentliggjøre. Jeg har endnu flere lignende Oplysninger og det endog fra Rigets virkelige Nota-biliteter; men Vedkommendes Ønske tillader mig ikke at gjøre offentlig Brug af dem. Alligevel tror jeg at have mere end Nok i hvad der her gjengives og som indbefatter:

1) Skrivelse fra afdøde Konsul Hansen til Undertegnede, hvilken er saalydende:
"Afdøde Kanselliraad C.A.Dahl har jeg nøie kjendt i en rekke af Aar som en hederlig Mand. At han var vort elskede Fødelands trofaste Ven og følte varmt for dets Heder og Hæld, derom er jeg moralsk forvisset.
Fredrikshald, 18de Januar 1845.
Tm.(?) Hansen"

2) Skrivelse til Ditto fra Kjøbmand og Examinatus juris, afdøde Kjøbmand Andersen:
"S.T. Hr. Brigadeauditør C.Dahl i Fredrikshald.
Foranlediget af Hr. Auditørens Anmodning til mig, betræffende min Formening og Bekjentskab til og om Deres forlengst afdøde Fader, Kanselliraad Dahls Handlemaade som norsk Borger, Embedsmand og Menneske, da tillader jeg mig herved paa det oprigtigste at meddele, at jeg, som nøie har kjendt den Afdøde i næsten 20 Aar, og i lang Tid deeltaget i hans Embetsforretninger, aldrig bemærkede Andet end at han elskede høit sit Fødeland, søgte i gjerning og Tale under Krigsaarene 1808 og 1814 at fremme dets Tarv og Beste, samt lagde i disse urolige og farlige Tider en sand og ægte Patriots Sindelag for Dagen, uden at det udartede til Sværmerier eller ukloge Foretagender.
Med hensyn til den Afdødes Virksomhet, som Embedsmand og Menneske, da kan jeg forsikre, at han ved sin store Indflydelse og ved hjælp af sin Formue søgte, paa alle mulige Maader, med Iver og Utrættelighed at formindske Krigens og Hungerens Byrder og gruelige Tryk i hans Embeds-Distrikter, og , jeg maa med Sandhed bevidne, at jeg kjendte faa Mænd i den Tid, der med større Varme og Nid-kjærhed søgte at lindre sine Medmenneskers Nød, end han. I Deres Faders fraværelse paa Eidsvold i 1814 som Rigsdagsmand for denne By, var jeg Bestyrer af hans Embeder, og det gav Anledning til at jeg modtog flere Breve fra ham, hvilke Alle, saavidt jeg nu mindes, aandede den oprigtigste Fædre-landskjærlighet og Patriotisme, dog kan jeg og mindes, at han frygtede noget for den truende Krig og dens Rædsler, som da optrak over det elskede Norge, hvilket han, som hjemme paa denne kant af Landet, havde mere Kundskab om, og dessuden Erfaringene fra 1808 end mangen anden Rigsdagsmand, der alene kjendte Krig af Navn.
Denne min Overbevisning og Bekjendtskap til sal. Kanselliraad Dahls Charakteer og Handlinger pligter jeg, ikke alene hans Eftermæle, men og hans igjenlevende Familie, paa Tro og Samvittighet, at tilkjendegive.
Fredrikshald, den 17de Januar 1845.
Med sand Høiaktelse, ærbødigst C. Andersen."

3) Skrivelse til Ditto fra afdøde Oberstlieutenant Hvidtfeldt, af følgende indhold:
"S.T. Hr. Krigsauditør og Ridder Dahl i Fredrikshald.
Det er mig en kjær Pligt at jeg hermed kan give Dem, Hr. Auditør, den Oplysning i Anledning Deres
sal. Faders Forhold under Krigsaarene 1808 og 1814, som jeg paa min Tro og Samvittighed meddeler som mit Vidnesbyrd desangaaende.
Jeg blev under da værende Omstændigheder 1814 flere Gange beordret af Kommandanten at modtage de Parlamentærer, der ankom til Byen, og derved havde Anledning at tale med Deres sal. Fader om Byens Tilstand, og andre Efterretninger, som han meddelte mig til Kommandanten. Deres sal. Faders virksomme Bestrebelser i den Tidspunkt, hvor han saa ofte gav Beviser paa at bidrage til Norges Forsvar saavidt som hans Embedsstilling kunde bidrage, vil vist Ingen, der havde Bekjendtskap til den sal. Afdøde, nægte; at Deres sal Fader ligger som en Hedersmand og sand Patriot i sin Grav, er min fuldkomne Overbevisning.
Bøkevigen, den 18de Januar 1845.
Ærbødigst A. Huitfeldt."

4) Ditto til Ditto fra afdøde Rigsdagsmand og Dannebrogsmand John Sørbrøden, der er sålydende:
"I gjensvar paa Hr. Brigadeauditørens Skrivelse, hvori jeg opfordres til at give Oplysning om Deres afdøde Faders, Kanselliraad Dahls, Færd som Menneske, Embedsmand og Borger, og i Særdeleshed om hans Færd som Medlem af Rigsforsamlingen i Aaret 1814, undlader jeg ikke herved at meddele Følgende:
Jeg har kjendt hans afdøde Fader lige fra Aaret 1787: Jeg har som bosat i det Distrikt, hvori han længere var Sorenskriver, havt anledning til ved mange Leiligheder at komme i Berørelse med ham som Embedsmand, og jeg, en læg Mand, var ogsaa i Forhandlingerne paa Rigsforsamlingen i 1814, og stedse og ved alle Leiligheter har jeg blot lært ham at kjende som den ædle Menneskeven, som retskaffen Embedsmand og den Mand, der følte varmt for sit Fædreneland; at han som saa mangen retsindig Representant skal være bleven udsat for Miskjendelse, fordi han ved fornævnte Rigsforsamling havde en forskjellig Anskuelse fra de saakaldte Patrioters, og navnlig fordi han antog, at en frivillig Forening med Sverige var at foretrække for en Krig med dette Rige, har ikke kunnet forundre mig, da Enhver i Almindelighet og Representanterne fra Smaalenenes Amt i Særdeleshet der vare udsatte for mestendels ufordelaktige Dømme, fordi de ikke delte det modsatte Partis Anskuelser. Navnlig holder jeg mig til, at Deres Fader aldrig har deltaget i Noget, der kunde nedsætte hans Værd som sand Fædrelandsven, da jeg i saa Fald utvivlsomt skulde have hørt Formodninger herom. Den almene og udelte Høiagtelse, Deres Fader nød i hele Smaalenenes Amt i Almindelighed og i hans Embeds-Distrikt i Særdeleshed, maa og bør være enhver retskaffen Mand fuld Borgen for, at hans Charakter ikke var besmittet af den Last eller Svaghed, som Ubekjente nu have tillagt ham.
Dette Vidnesbyrd, som jeg, naar forlanges, er villig til at bekræfte med min Ed, er det mig nå meget kjærere at kunne afgive, som jeg ikke bør unddrage mig for at bidrage Mit til at oppretholde Deres Faders Minde i den Grad, han det fortjente.
Joh. Hansen Sørbrøden
Dannebrogsmand og Representant ved Rigsforsamlingen 1814 og ved Storthinget 1853."

5) Ditto til Ditto fra Digteren Henrik Wergeland, hvis Indhold er sålydende:
"I næste hefte af min Konstitutionshistorie, der først slutter Rigsforsamlingens Historie, således at Plads til Anmerkninger i Anledning af Hvilketsomhelst i det Foregaaende staar aaben, vil blive indtaget en Anmerkning omtrent saalydende angaaende det om Representanten Kanselliraad Dahl ovennevnte Rygte. (Se 3die Hefte).
"At denne Mening om denne enkelte Representant ikke var andet end et af Partihadet eller maaske af en enkelt personlig Fiende fremkaldt Rygte, er uomtvivieligt. Aall forkaster det ogsaa. Den Plet er Rigs-forsamlingen og Nationen fri for, men ikke for at have fegtet med Bagvaskelser med de Mænd, som enten aabent vedkjente sig at være Foreningsvenner eller mistænktes for at være det. Til de sidste hørte Kanselliraad Dahl."
Grotten, 30te Januar 1845.
Henr. Wergeland."


Skulde Nogen efter disse Aktstykker ønske yderligere Oplysning om det rette Forhold, er ingen mere villig, end skyldig at meddele denne end
Fredriksteen, den 29de Juni 1859.
C. Dahl.

Carl giftet seg med Unger, Jacobine Mathea 13 Feb 1828, Kristiania. Jacobine ble født 21 Mai 1805 , Idd, Østfold; ble døpt 13 Jul 1805 , Idd; døde 7 Feb 1836, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nilsdatter, Olava Andrine. Olava ble født 1817 , Fredrikshald, Østfold; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arvet smykkesettet som hennes mor fikk av kong Carl Johan i 1818.

Død:
Døde i barselseng.

Anine giftet seg med Frølich, Jens Lemwig Lyster 19 Feb 1825, Fredrikshald, Østfold. Jens ble født 31 Mar 1795 , Orkdal, Sør-Trøndelag; ble døpt 1 Mai 1795 , Orkdal, Sør-Trøndelag; døde 15 Mai 1862, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Carl Adolf Dahl regnes mer enn noen annen som skaperen av det moderne Trondheim. Gjennom 40 år som byingeniør og 21 år som stadskonduktør satte han sitt markante preg på byen. Han stod blant annet som leder for arbeidet med å skape Trondheims nye havn. Dahl var også et fremtredende medlem av mange jernbanekomiteer i 1870- og 1880-årene.
Dahl gikk på Fredrikshalds latinskole og tok examen artium 1846. Deretter studerte han i årene 1846-48 til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gèoteborg. Han fortsatte så studiene ved Polytechnikum i Hannover, Tyskland, hvor han tok eksamen 1851.
Da Dahl vendte hjem til Norge 1852, fikk han ansettelse som volontør i Statens Veivesen. Han gjorde hurtig karriere og var i årene 1856-58 anleggsbestyrer ved veivesenets anlegg ved Flekkefjord. 1859 ble han ansatt som den første sivilingeniør i Trondheim. Han fikk ansvaret for planlegging, utførelse og vedlikehold av alle kommunens ingeniøranlegg. Dette innebar også at Dahl ble branndirektør og direktør for vannverket. Tittelen ble senere endret til stadsingeniør, og Dahl var fra 1878 også stadskonduktør i byen og var dermed den daglige leder av bygningsvesenet i byen med avgjørende innflytelse på Trondheims fysiske utvikling.
En av hans første oppgaver var å omorganisere brannvesenet, som hadde fungert lite tilfredsstillende. Vanntrykket i rørene var for lavt til at man kunne få nok trykk i brannvesenets slanger, og Dahl satte i gang et stort arbeid med å forbedre ledningsnettet. Alle trerør ble skiftet ut med jernrør, og noen av disse fungerer fremdeles. Det økte forbruket av vann medførte at Dahl også måtte stå for arbeidet med å forbedre vanninntakene og hele vannverket. Som en naturlig følge ble det også nødvendig å anlegge kommunale kloakkledninger. Den første av disse ble tatt i bruk 1863. Dahl stod også for utarbeidelsen av kloakkreglementet som gjaldt fra 1880. 1870 ble han medlem av en kommisjon som skulle undersøke forholdene vedrørende vannverk og brannvesen i byene.
Sin største innsats gjorde likevel Dahl som leder av utbyggingen av Trondheim havn. Han ledet 1878-87 arbeidet med å mudre opp havnebasseng og elvehavn, og de oppmudrede massene ble benyttet til å anlegge den nye bydelen Brattøra, som fikk et areal på 264 dekar. Her ble bl.a. byens nye jernbanestasjon anlagt 1881-84.
Dahl hadde stor innflytelse på jernbaneutbyggingen i Norge, og var fra 1875 medlem av kommisjonen for jernbanen Støren-Røros. Han var dessuten medlem av kommisjonene som planla Jæderbanen, Smålensbanen og Hedmarksbanen. Ellers var han fra 1870 medlem av kommisjonen som skulle stå for anlegg av ny havn i Vardø, og han ble 1875 medlem av kommisjonen som skulle føre tilsyn med passasjerdampskip. Dahl var både arkitekt og arbeidsleder ved oppføringen av Gamle Bybro over Nidelva i Trondheim, som erstattet en tidligere bro og stod ferdig 1861. Dahl var også konstruktør for tre andre store broer i Trondheim. Av disse eksisterer fremdeles Brattørbroen, en platebro hvor platen kan dras til side. Han var også en av initativtakerne til beplantning av Trondheims 32 000 dekar store bymark, som inntil da var uthugd, nedbeitet og skogløs. Fra 1872 var han medlem av kommisjonen for restaurering av domkirken i Trondheim, og deltok fra 1889 i kommisjonen som utarbeidet ny bygningslov for byene.
Carl A.Dahl arbeidet for at Trondheim skulle få et kommunalt elektrisitetsverk, som bl.a. skulle gi energi til sporveien. I hans siste år som stadsingeniør, 1898, ble Trondhjems Elektrisitetsverk grunnlagt. Dette fikk også ansvaret for sporveien.
Dahl skal ha hatt den enestående egenskap at de kostnadsoverslagene som han la frem ved oppstartingen av kommunale arbeider, alltid holdt, og mange av hans forslag til bystyret ble vedtatt enstemmig og uten debatt.
Foruten sitt mangfoldige offentlige virke var Dahl aktiv på en rekke andre områder. Han var medlem av Letterstedtska Fèoreningen, og ellers ivrig sports- og friluftsmann. Han ble æresmedlem av både Trondhjems Skiklub og Trondhjems Jæger- og Fiskeforening. Dessuten var han stifter av Trondhjems Tekniske Forening, hvor han også ble æresmedlem. Dahl var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og av forstanderskapet for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870-1902.
Dahl har fått et svært godt ettermæle; både som stadsingeniør i Trondheim og på andre områder nedla han et betydelig og innsiktsfullt arbeid. Dessuten hadde han en sterk vilje, og han sparte verken seg selv eller andre. Imidlertid hang han seg ikke opp i detaljer. Han var beskjeden og hadde evnen til å skille mellom sak og person.
Carl A. Dahl ble ridder av St. Olavs Orden 1882 og var medlem av 3. klasse av den russiske St. Stanislaus-ordenen. I 1913 ble en gate på Rosenborg i Trondheim oppkalt etter ham, og i 1930 ble det reist en statue av Dahl på Brattøra i Trondheim.

Carl giftet seg med Kraft, Christiane Marie 23 Aug 1859, Flekkefjord. Christiane ble født 20 Jan 1839 , Flekkefjord, Vest-Agder; døde 24 Feb 1864, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Johanssen, Christine Johanne 12 Aug 1869, Trondheim, Sør-Trøndelag. Christine ble født 8 Jun 1845 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 6 Jan 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Registrert som sinnslidende, på asyl i Danmark fra sitt 27. år.

Theodora giftet seg med Fritzner, Andreas Olaus Jørgen Gottlieb 30 Nov 1851, Fredrikshald, Østfold. Andreas ble født 7 Aug 1823 , Fredrikstad, Østfold; ble døpt 6 Mai 1824 , Fredrikstad, Østfold; døde 22 Mai 1907, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anine mistet sin mor to år gammel, var liten av vekst med lyst hår og brune øyne, en sjelden kombinasjon. Hun var litterært interessert og meget flink med sine hender. Som følge av mannens skiftende arbeidssteder, dels som offiser og dels som veiingeniør,kom de til å flytte sitt hjem 13 ganger, og det til alle årets tider. Det skal således ha vært et syn da de vinterstid kjørte med stort flyttelass over den islagte Krøderen, med tunge utskårne møbler og med flere store viftepalmer på toppen av kjempelasset.

Anine giftet seg med Wollebæk, Sigvard Polidor 6 Nov 1859, Fredrikshald, Østfold. Sigvard ble født 19 Des 1835 , Vollebæk, Ås, Akershus; ble døpt 17 Jan 1836 , Ås kirke, Ås, Akershus; døde 18 Des 1920, Jensvold i Lier; ble begravet 23 Des 1920, Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl begynte i tidlig alder å utdanne seg på det militære felt. Bare 18 år ble han offiser og steg raskt i gradene.Ble kaptein i 1867, obersrtløytnant i 1883, oberst i 1889 og kvartermester ved Smålenenes Jægerbataljon. I 1871 ble han utnevnt til ridder av Svèardordenen og senere av St. Olavs Ordenen.
Johan Dahl var først en tid i veivesenets tjeneste, men gikk senere over til jernbanebygging. På dette felt utførte han et arbeid som har vært verdifullt for ettertiden. Ved byggingen av Smålensbanen var han seksjonsingeniør. Han var med på å legge skinnene fra Skjeberg til langt opp i Idd.
Også i det politiske liv var han meget med. Han var i flere år medlem av Fredrikshalds formannskap. Som sin far og bestefar var han byens stortingsmann, i en tre-års periode fra 1883. Under sin stortingstid ble han utnevnt til skolesjef i Bergen, og var der til han ble oberst og sjef for Hallingdalsbataljonen. Han flyttet da med sin familie til Kristiania og hadde den stilling helt til noen år før sin død.
Oberst Dahl bodde som sin far og bestefar om sommeren på Vevlen, som han kjøpte tilbake sammen med Nils og Christian Anker etter at eiendommen ble solgt da faren døde i 1862. Eiendommen ble delt slik at Dahl beholdt selve gården. Bosted 1900 Rosenborggt. 22, Kristiania.

Johan giftet seg med Lyche, Bente Thomine Susanna 25 Sep 1863, Fredrikshald, Østfold. Bente ble født 14 Okt 1842 , Fredrikshald, Østfold; døde 12 Mai 1883, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er nevnt som døvstum i kirkeboken ved sønnens fødsel i 1889

og som lægdslem på Rød i Aremark ved folketellingen i 1900.

Familie/Ektefelle/partner: Hansen, Anton. Anton ble født Ja, ukjent dato , Eidsberg, Østfold?; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1844, cand. jur. 1850. Politifullmektig i Fredrikshald. Ugift.

Notater:

Konfirmert i Varlov kirke i Danmark av presten N.FS. Grundtvig

Arvet smykket som bestemoren fikk av kong Carl Johan i 1818.

Marie giftet seg med Tandberg, Jørgen Johan 29 Okt 1847, Fredrikshald, Østfold. Jørgen ble født 3 Jun 1816 , Tønsberg; ble døpt 16 Jun 1816 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 28 Nov 1884, Kristiansand, Vest-Agder; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted 1885 Adelgt. 5, Fredrikshald

Laura giftet seg med Rasch, Fredrik Ludvig Glerup 5 Sep 1856, Fredrikshald, Østfold. Fredrik ble født 13 Apr 1834 , Fredrikshald, Østfold; ble døpt 9 Aug 1834 , Fredrikshald, Østfold; døde 26 Sep 1902, Fredrikshald, Østfold; ble begravet , Os gravlund, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Theodor Christian Brun Frølich var en norsk oberst og hoffsjef.
I 1882 ble han sjef for Krigsskolen. Fra 1890 var han sjef for kongens hofforvaltning, og i 1899 ble han utnevnt til hoffsjef for kong Oscar II. Han døde i 1904 og ble etterfulgt av Fritz Rustad som hadde vært hans underordnede siden 1899. Rustad ble etter unionsoppløsningen i 1905 hoffsjef for kong Haakon VII.
Frølich ble kommandør av St. Olavs orden i 1898.

Theodor giftet seg med Grønn, Bodil Christine 24 Okt 1856, Fredrikshald, Østfold. Bodil ble født 8 Okt 1834 , Fredrikshald, Østfold; døde 16 Jan 1901, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1853. Distriktslege i Hadsel.

Døpt:
Hjemmedøpt

Død:
Døde ugift

Notater:

Bosted Busterudgaden, Fredrikshald (1900). Industrigaten 36, Kristiania (1910).

Theodora giftet seg med Andersen, Victor Christian Hjort 2 Nov 1865, Fredrikshald, Østfold. Victor ble født 7 Sep 1825 , Nes, Hedmark; ble døpt 11 Nov 1825 , Nes; døde 18 Jun 1906, Kristiania; ble begravet 23 Jun 1906, Vestre gravlund, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lærerinne, bosted Ole Vigs gt. 1, Kristiania (1900)..

Karen giftet seg med Larsen, Hans Jørgen 12 Jun 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag. Hans ble født 11 Mai 1857 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 30 Apr 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet , Vår Frue kirkegård, Trondhjem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Sørstuen, Øvre Singsaker, Trondhjem
• Begravet: 17 Jun 1924, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Dahl tok eksamen ved den tekniske skole i Trondhjem i 1894 og studerte ved den tekniske høiskole i Berlin 1896-1897, var overtrafikkinspektør ved statsbanene, i Trondhjem..

Christen giftet seg med Wergeland, Agnes Sophie 9 Jun 1899, Oslo. Agnes ble født 17 Sep 1876 , Kristiania; og døde; ble begravet 11 Aug 1964, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Begravet: 8 Jun 1885, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Disponent J.N.With's Tobaksfabrik i Kristiania, senere i Bodø.

Magnus giftet seg med Fritzner, Magna Petrea 17 Mai 1880, Sarpsborg, Østfold. Magna ble født 4 Sep 1853 , Sarpsborg, Østfold; døde 11 Aug 1919, Asker, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Byselger, i 1910 inspektør hos Molstad & Co.

Carl giftet seg med Haslum, Anna Magdalena Thally 18 Nov 1894, Moss, Østfold. Anna (datter av Haslum, Jørgen Hansen og Haslum, Thale Johanne Erlandsen) ble født 7 Jan 1865 , Moss, Østfold; ble døpt 11 Jun 1865 , Moss, Østfold; og døde; ble begravet 1948, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bibbi levet hele sitt liv som ugift sammen med foreldrene, hennes interesse var å veve billedvev.

Notater:

Dora levde som ugift hele sitt liv sammen med foreldrene, og beskjeftiget seg som malerinne.

Notater:

Carl Wollebæk tilbrakte meget av sin barndom og ungdom på gården Linnæs i Lier, først hos bestefaren, senere hos onkelen Herman da denne overtok gården. Her ble interessen for jordbruk nedlagt i ham. Han tok eksamen ved Drammen Middelskole, og i 1886 ble han uiteksaminert fra Aas Landbruksskole. 1886-1888 var han bestyrer hos Morell på Grefsen gård, Aker og 1889 1892 bestyrer hos Sissener på Tomb Herregård, Råde. Han praktiserte også hos sin onkel på Linnæs og i Danmark før han i 1893 ble gift til Lysgård i Fåberg.
Han ble særlig kjent som en foregangsmann innen husdyrområdet. Han var en av de første som begynte en planmessig avl av dølafe, og for sin innsats i husdyrbruket ble han tildelt Selskapet for Norges Vel's medalje. Han ble den ledende i flere av landbrukets organisasjoner, bl.a. formann i Christiania Amts Landhusholdningsselskap i flere år, inntil han ble lenket til sykesengen av lammelse i sin beste alder i 1907. Fra 1894 til 1907 var han medlem av styret for Fåberg Sparebank, fra 1906 til 1907 som nestformann. Han tok initiativet til opprettelsen av meieri og slakteri i Lillehammer og ble her en tid formann i styret. Ved den store landbruksutstillingen i Kristiania i 1907 var han den drivende kraft og nedla et arbeid av dimensjoner. Alle disse verv gav ham en knekk for livet og han lå lammet i tredve år.

Død:
Døde etter å ha vært lam i 30 år.

Carl giftet seg med Lysgaard, Gudveig Kristine 26 Sep 1893, Lillehammer, Oppland. Gudveig ble født 21 Des 1869 , Lysgård, Fåberg, Oppland; døde 9 Sep 1937, Lillehammer, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anine levde hele sitt liv som ugift sammen med foreldrene, og beskjeftiget seg med å oversette engelske bøker.

Notater:

Student 1888, cand. jur. 1893. Politifullmektig i Kristiania fra 1898, statsadvokat i Trondhjem fra 1913. Fra 1921 byfogd i Drammen. Utgav i 1924 boken "1809-1814, Norges uavhengighet eller landets selvstendighet" om begivenhetene før og omkring Eidsvollsforsamlingen i 1814. Etterlot seg notater om slekten.

Adolf giftet seg med Skjoldborg, Ragnhild 2 Nov 1899, Kristiania. Ragnhild ble født 7 Mai 1872 , Kristiania; døde 1956, Drammen, Buskerud; ble begravet 1956, Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1890, cand. med. 1897. Kandidat Stavanger sykehus 1898, deretter lege i Fredrikstad og Glemminge. Fra 1918 distriktslege i Valle i Setesdal.

Einar giftet seg med Fleischer, Catharina Margaretha 20 Sep 1902, Fredrikstad, Østfold, og ble skilt 1908 EL 09. Catharina ble født 14 Nov 1878 , Fredrikstad, Østfold; døde 9 Jan 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arkitekt fra Trondhjem tekniske læreanstalt 1894. Ansatt hos arkitekt Harald Olsen i 1900. Samarbeidet fra 1908 med arkitekt Heinirich Jèurgensen (1871-1953) om bl.a. Vingrom kirke (1908), og Norges Bank på Lillehammer (1913). Opprettet et kompaniskap med arkitekt Carl Ferdinand Linthoe (1873-1938 - han var slottsforvalter i årene 1921-38) i 1924, de utførte dette året en rekke boliger på Abbediengen.. Bodde i "egentegnet" hus på Slemdal (Dalsveien 31).

Fin giftet seg med Gunnestad, Sigrid Helene 28 Okt 1904, Kristiania. Sigrid ble født 31 Mai 1877 , Kristiania; døde 1942; ble begravet 2 Okt 1946, Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 5 Apr 1891, Lillehammer, Oppland

Notater:

Johan Wollebæk spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske utenrikstjenesten i årene etter 1905. Han var sendemann i Stockholm fra 1921 og fikk mange vanskelige spørsmål å håndtere våren og sommeren 1940.
Wollebæk hadde sin første skolegang i Drammen. Da han var 13 år, flyttet familien til Lillehammer, hvor han tok examen artium 1893. Deretter studerte han jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1898. Etter to år som fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen begynte han som sekretær i Indredepartementet og var deretter i Handelsdepartementets utenriksavdeling. 1904–05 var han attachâe og konsulatstipendiat ved den svensk-norske legasjon i Paris.
Høsten 1905 kom Wollebæk hjem til Norge og det nyopprettede Utenriksdepartementet, hvor han gikk gradene fra sekretær til han ble byråsjef i 1909. I 1916 ble han ekspedisjonssjef i det som den gang het Alminnelig avdeling (administrasjonsavdelingen). 1920 ble han minister (legasjonssjef) i Berlin (og Wien), men allerede året etter, da Francis Hagerup døde, overtok han ministerposten i Stockholm. Her ble han i hele 19 år, frem til han døde 1940.
Under sin lange tjeneste i departementet arbeidet Wollebæk med politiske saker, folkerettslige spørsmål og de siste årene med administrative saker. Det heter om ham at han var mindre skrivende av seg, men han la stor vekt på at det som gikk ut fra departementet, skulle fremtre i klar og korrekt form. Han var en embetsmann av den gamle typen, dannet og preget av en stille elskverdighet. I flere år var han formann i Sjøgrensekommisjonen, og han var delegat til Spitsbergen-konferansene 1912 og 1914. 1920 fungerte han som president for den internasjonale voldgiftsdomstol i en tvist om marokkanske gruverettigheter.
Da Norge ble angrepet 1940, ble legasjonen i Stockholm satt på prøve. Da Vidkun Quisling etter statskuppet om kvelden 9. april telegrafisk påla de norske legasjonene i utlandet å følge hans instrukser, sendte Wollebæk omgående telegram til de andre norske legasjonene om at han ikke ville besvare Quislings telegram. Krigen i Norge medførte at legasjonen måtte håndtere de mange svensk-norske problemer som oppstod. Samtidig skulle legasjonen være bindeledd mellom regjeringen og andre land. Legasjonen ble forsterket, og det strømmet til nye medarbeidere. Gudrun Ræder skriver at til å begynne med “snublet man i benene på hverandre rundt spisebordet hos minister Wollebæk”. Utenriksråd Jens Bull og Wollebæk representerte embetsmannssiden, og statsråd J. L. Mowinckel (fra april) og statsråd Anders Frihagen (fra juni) representerte regjeringen.
Myndighetsforholdet mellom politikere og embetsmenn var noe uklart, men det viste seg etter hvert at “de fire” svært ofte hadde sammenfallende synspunkter. Dette var imidlertid oppfatninger som den norske eksilregjeringen i London ikke alltid delte. Eksempelvis støttet “de fire” i Stockholm det svenske forslaget om å trekke en demarkasjonslinje i Nord-Norge, noe som ville medføre at land nord for demarkasjonslinjen ble nøytralisert for resten av krigen. Dette forslaget var London-regjeringen imot.
Da riksrådsforhandlingene pågikk i Oslo sommeren 1940, var “de fire” også preget av nederlagsstemningen hos Stortingets presidentskap og stortingsrepresentantene. Svenske holdninger i retning av at Norge måtte finne en ordning med tyskerne, gjorde kanskje særlig inntrykk på Mowinckel og Wollebæk. Irritasjonen i London-regjeringen var stor da “de fire” etter felles drøftelser rådet kong Haakon til midlertidig å abdisere og regjeringen til å tre tilbake. Disse defaitistiske holdninger hos Wollebæk må imidlertid ikke overskygge det forhold at han gjorde en verdifull innsats for Norges sak, ifølge Trygve Lie.
Wollebæk ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1922; han hadde en lang rekke utenlandske ordener, bl.a. storkors av den svenske Nordstjèarneorden og den spanske Isabella den katolskes orden, og var kommandør med stjerne av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden. Han ble syk sommeren 1940 og døde i slutten av oktober samme år.

-- MERGED NOTE ------------

Hans foreldre: Kaptein Sigvart Wollebæk Gilhus og h. Anine Julie Augusta f. Dahl

Johan giftet seg med Gram, Ida Fredrikke 10 Des 1912, Hamar domkirke, Hamar, Hedmark. Ida (datter av Gram, Gregers Winter Wulfsberg og Brodtkorb, Antoinette Augusta) ble født 29 Mai 1880 , Alexandria, Egypt; ble døpt 2 Jul 1880 , Alexandria, Egypt; døde 21 Sep 1967, Oslo; ble begravet 18 Nov 1967, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gram, Ida Fredrikke 10 Des 1912, Hamar. Ida (datter av Gram, Gregers Winter Wulfsberg og Brodtkorb, Antoinette Augusta) ble født 29 Mai 1880 , Alexandria, Egypt; ble døpt 2 Jul 1880 , Alexandria, Egypt; døde 21 Sep 1967, Oslo; ble begravet 18 Nov 1967, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Schwensens gt 20, Kristiania

Notater:

Alf Wollebæk var ansatt ved Zoologisk museum i Kristiania/Oslo i mer enn 40 år, de siste 26 som bestyrer. Han utgav en rekke publikasjoner om marin og arktisk fauna.
Wollebæks farsslekt hadde i flere hundre år vært gårdbrukere i Østfold. Selv gikk han på skole i Drammen og Lillehammer før han tok examen artium i Fredrikstad 1898. Interessen for zoologi ble tidlig vakt, og allerede 10 år gammel begynte han å dra til hus levende huggormer og råtne kattelik. Før skoletiden var slutt, hadde han en ganske rikholdig zoologisk samling, som også inneholdt enkelte for vår fauna nye arter; hele samlingen havnet etter hvert i norske museer.
Sin zoologiske utdannelse og vitenskapelige karriere startet han som assistent hos dr. Johan Hjort ved Universitetets zootomiske laboratorium og Biologisk stasjon, Drøbak 1898–1900. Deretter var han ansatt som zoolog i Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i Bergen 1900–03 og 1905–07, avbrutt av et opphold i Stockholm 1903–05 som assistent ved Conseil permanent international pour l'exploration de la mer. 1907 ble han ansatt som konservator ved Bergens Museum og assistent ved havforskningskursene.
Fra 1908 var Wollebæk konservator ved skjelettavdelingen ved Universitetets zoologiske museum, som 1910 flyttet til Tøyen; her ble han konservator ved vertebratavdelingen 1915. Da professor Odhner, som var museets bestyrer 1913–18, reiste tilbake til Sverige, ble ikke professoratet (som bestyrerstillingen var knyttet til) besatt. Wollebæk ble derfor 1923 konstituert som bestyrer for Zoologisk museum og fungerte som sådan inntil han falt for aldersgrensen 1949. Wollebæk holdt også i noen år forelesninger om virveldyr for bifagsstudenter i zoologi. 1926–58 var han formann i den norske delegasjon i Den norsk-russiske selfangstkommisjon.
Wollebæk deltok i en rekke tokter og vitenskapelige ekspedisjoner. 1900 var det flere turer med forskningsfartøyet Michael Sars og marinefartøyet Heimdal i Nordishavet og Barentshavet, og 1903–05 deltok han i Svenska hydrografiska och biologiska Commissionens tokter i Østersjøen og Nordsjøen. Som oppnevnt sakkyndig i reinbeitesaken mellom Norge og Sverige 1909 foretok han flere reiser i Øst-Finnmark og russisk og finsk Lappmark. 1925 var han sammen med preparant Erling Hansen i Karibia og på Galapagosøyene. Dessuten foretok han tallrike reiser i fiskeriøyemed og for zoologiske studier i Skandinavia, Storbritannia og Tyskland. Fra disse ekspedisjoner, reiser og tokter foreligger et omfattende materiale som er bevart i Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Wollebæk brukte selv materialet til vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner og arbeidsrapporter. Men også andre forskere har arbeidet med de dyregrupper materialet omfatter.
Wollebæk publiserte en rekke fiskeribiologiske arbeider om østers, polychaeter, dekapoder, fisk, fugler, småhval, arktiske seler og reinsdyr. Monografien Nordeuropæiske Annulata polychaeta innbrakte ham Kongens gullmedalje 1910. 1922 startet han en serie Meddelelser fra Det Zoologiske Museum, Kristiania i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, bygd på museets materiale. I løpet av hans funksjonstid utkom 55 arbeider. Serien gikk senere over til å hete Contributions from the Zoological Museum og opphørte med nr. 236 (1993). Gjennom sitt vitenskapelige arbeid tilførte han zoologien verdifull ny viten.
1919 begynte Wollebæk utgivelsen av en serie “førere”, hvor han selv publiserte fem om virveldyr, deriblant Norges pattedyr og Norges fisker. I Robert Colletts Norges hvirveldyr skrev han bindet om krypdyr og padder, og han var medarbeider i flerbindsverket Norges dyreliv. Han utgav også to bøker fra sine forskningsreiser til Vestindia og Galapagos. Fra Galapagos brakte han hjem en sjøløve; arten bærer i dag navnet Zalophus californianus wollebaeki.
Alf Wollebæk mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1959 og ble kommandør av den latviske Stjerneorden 1937.

Alf giftet seg med Hanssen, Agnes 20 Aug 1903, Kristiania. Agnes ble født 11 Jul 1879 , Fredrikshald, Østfold; ble døpt 8 Aug 1879 , Fredrikshald; døde 16 Feb 1930, Oslo; ble begravet 30 Sep 1931, Ullern k.gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Jensen, Ruth 6 Feb 1932. Ruth ble født 5 Des 1891 , Ås, Akershus; døde 27 Apr 1958; ble begravet 2 Jun 1958, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: Rosenborggt. 22, Kristiania (1900)

Notater:

Ugift.

Notater:

Student 1886, cand. philos. Offiser 1890, premierløitnant 1891, kaptein i Ingeniørvåpenet 1899, major 1916. Oberstløitnant og sjef for Nordenfjelske Ingeniørbataljon 1925. Pr.Krigsfortj.Med.

Karl giftet seg med Hartmann, Catharine Marie 21 Mai 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag. Catharine ble født 3 Jan 1880 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1943; ble begravet , Os kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1887, cand. jur. 1891. Ugift.

Notater:

Bygningsingeniør (fra Dresden, Tyskland), sivilingeniør med eget oppmålingsfirma.

Johan giftet seg med Bakke, Anna Helene 25 Jan 1908, Arendal, Aust-Agder. Anna ble født 17 Jan 1882 , Vrådal; døde 7 Okt 1963, Lillehammer, Oppland; ble begravet , Os kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dahl ble student i 1898, tok eksamen ved Sem Landbruksskole og ble landbrukskandidat fra Ås Landbruksskole i 1896 før han i 1897 overtok farsgården Vevlen i Idd.
Med korte avbrytelser var han med i Idd herredsstyre fra 1902 til få år før sin død, var med i formannskapet i mange år, var varaordfører - og ordfører i 6 år - i tillegg til forskjellige kommunale verv. Han var stortingsmann valgt fra Høyre fra Idd og Marker 1919-1921, senere varamann 1922-1924 - 1928 og 1930.
Han var medlem av den norsk-svenske mellomrikskomitre, formann i komiteen for utredning av spørsmålet om medisinsk fakultet i Bergen, medlem av Post- og Telegrafverkets sparekomite, formann i Landbrukslaget, ordfører i Fredrikshalds Meieribolags representantskap og medlem av Idd Sparebanks kontrollkomite.
Han var også en utpreget friluftsmann, jeger og fisker - og fungerte i flere år som dommer på jaktprøver for fuglehunder. Som ung var han en aktiv idrettsmann, god langrennsløper og deltaker bl.a. i Holmenkollen..
Han drev gården til 1943, og overlot den til sønnen Knut Dahl i 1951.Han var tømmermerker for Saugbrugsforeningen fra 1909 til 1918.

Adolf giftet seg med Berntsen, Hilda Marie 13 Nov 1901, V. Aker. Hilda ble født 6 Jun 1875 , Øygarden ved Arendal; ble døpt 9 Jul 1875 , Arendal, Aust-Agder; døde 21 Jan 1945, Halden, Østfold; ble begravet , Idd kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Rød, Aremark, Østfold; som lægdslem
• Bolig: 1910, Framgaard; som tjenestegutt

Notater:

Tandberg ble cand.theol. i 1875 . Han hadde forskjellige, kirkelige stillinger, og var blant annet kateteket i Porsgrunn fra 1883 til 1886, sogneprest i Røyken fra 1898 til 1903, sogneprest i Petrus (nåværende Sofienberg) kirke fra 1903 til 1911 og domprost i og senere biskop i Christiania (1912 - 22).
Tandberg ble betraktet som mildt konservativ. Under kirkestriden på begynnelsen av 1900-tallet prøvde han å spille en forsonenede rolle, men opplevde da å bli angrepet fra konservativt hold.
Tandberg deltok i utarbeidelsen av Landstads reviderte salmebok. .

Jens giftet seg med Egeberg, Betty 1 Mai 1883, Trefoldighetskirken, Oslo. Betty ble født 21 Mai 1853 , Kristiania; døde 9 Des 1930, Oslo; ble begravet 13 Des 1930, Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1872, Krigsskolen 1872-73, cand. med. nov. 1880. studieopphold i Wien. Fra 1880 privatpraktiserende lege, stadslege i Fredrikshald fra 1. juli 1894. Medlem av kommunestyre og diverse kommisjoner i Fredrikshald. Bosted Kirkestrædet, Fredrikshald (1910).

Johan giftet seg med Vogt, Olava Karoline 19 Sep 1887, Fredrikshald, Østfold. Olava ble født 9 Feb 1865 , Kristiania; døde 17 Mar 1934, Lovisenberg sykehus, Oslo; ble begravet 22 Mar 1934, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Uteksaminert fra Oslo Tekniske skole (bygningsavdelingen) 1878 etterfulgt av to års studier i Dresden, Tyskland. Ingeniør.ved diverse vei- og jernbaneanlegg i inn- og utland, avdelingsingeniør.

Carl giftet seg med Engelstad, Bertha Gunhilda 5 Aug 1894, Kristiansand, Vest-Agder. Bertha ble født 11 Jul 1858 , Kristiania; døde 15 Jan 1940, Oslo; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Tok eksamen ved Nissens skole for voksne i 1883, studerte språk i Frankrike. Guvernante, lærerinne og privatlærerinne ved Conradis pikeskole, fra 1891 ved Kristiania folkeskoler. Bosted 1900 Jac. Aallsgt. 10, Kristiania, 1910 Sorgenfrigt. 4, Kristiania. Hadde Carl Johan-smykket under pianolokket i leiligheten sin i Hegdehaugsveien i Oslo i april 1940 da tyskerne inntok byen. Hun gikk da til sin niese med smykket innpakket i Morgenbladet og sa at "nå orker jeg ikke å ha ansvaret for det lenger, nå får du Annie (Anine) overta". Ugift.

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Jac. Aallsgt. 10, Kristiania

Notater:

Eksamen ved Nissen skoles guvernanteklasse (Kristiania) i 1883. Lærerinne ved Olaf Bergs pikeskole i Kristiania 1887- 1913. Bosted 1910 Jac. Aalls gt. 10, Kristiania.

Notater:

Student 1886, Krigsskolens øverste avdeling 1889, militær høyskole 1892. Offiser diverse steder, oberstløitnant i feltartilleriet 1916-1932. Bosted 1925 Ark. Christies gt.9, Trondhjem, fra 1932 Drøbak.

Jørgen giftet seg med Kindt, Anna Karoline 15 Des 1900, Trondhjem (barnløst). Anna ble født 8 Okt 1879 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 20 Feb 1943, Drøbak, Frogn, Akershus; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død 14 dager gml

Notater:

Bosted 1885 Adelgt. 5, Fredrikshald, 1913 Elisenbergvn. 16, Kristiania

Anine giftet seg med Rohde, Alfred 22 Des 1879. Alfred ble født 12 Feb 1853 , Lèubeck, Tyskland; døde 19 Mai 1897, Fredrikshald, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Schmidt, Carl August 7 Jul 1883. Carl ble født 14 Mai 1851 , Partille, Gøteborgs och Bohus län, Sverige; døde 5 Mar 1934, Jonsered, Gøteborgs och Bohus län. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jenny giftet seg med Schiørn, Jochim Jèurgensen Lieungh 29 Apr 1890. Jochim ble født 30 Jan 1859 , Balestrand, Sogn og Fjordane; døde 15 Jul 1958; ble begravet , Os kirkegård, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maria giftet seg med Berndtsson, Fredrik 24 Mai 1887. Fredrik døde 31 Mai 1931, Gøteborg, Västra Gøtaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laura giftet seg med Bøkman, Sven Wilhelm 12 Aug 1884. Sven ble født 28 Mai 1853; døde 30 Mar 1930, Gøteborg, Västra Gøtaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted 1890 Norrkèoping, Sverige. Husbestyrerinne i Stockholm (1900).

Notater:

Cand. jur. 1895 Byråsjef i Finansdepartementet, adm. direktør i Kredittkassen. Bosted 1910 Eilert Sundts gt. 22, Kristiania.

Karl giftet seg med Schlèuter, Jeanette Pauline 31 Jul 1908. Jeanette ble født 28 Nov 1885 , København, Sjælland, Danmark; døde 25 Mar 1956, Oslo; ble begravet , Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Disponent A/S Ankers Tresliperi, Halden.

Gottfred giftet seg med Anker, Borghild 24 Okt 1896, Immanuels kirke i Fredrikshald. Borghild ble født 11 Aug 1876 , Berg, Halden, Østfold; døde 30 Nov 1955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1876, cand. pharm. Apoteker.

Peter giftet seg med Lorange, Henriette Benedicte 14 Jul 1890, Stavanger, Rogaland, NO. Henriette ble født 29 Jan 1865 , Haugesund, Rogaland; døde 9 Jul 1951; ble begravet , Solheim, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted 1900 Nils Juels gt. 42, Kristiania, 1910 Storgt. 26, Moss.

Anine giftet seg med Grundt, Hans Jørgen Helmer 28 Mai 1883. Hans ble født 25 Nov 1856 , Rygge, Østfold; døde 21 Okt 1928, Oslo; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jenny giftet seg med Berentzen, Frantz Otto 21 Apr 1892, Kristiania. Frantz ble født 15 Mar 1853 , Arendal, Aust-Agder; døde 5 Jun 1930, Oslo; ble begravet , Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1884. Kaptein i feltartilleriet. Bosted Gustavsgt. 4, Kristiania (1910).

Jens giftet seg med Mathiesen, Else Cathrine 6 Okt 1894. Else ble født 25 Aug 1873 , Kristiania; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Student 1888, cand. med. 1903. Privatpraktiserende lege, professor. Ridder av St. Olavs orden 29 jan. 1934, maleri (Jean Heiberg) i Rikshospitalet.
.Theodor Frølich regnes som en av Norges første kliniske forskere, og han ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnsundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og dets betydning for behandlingen av skjørbuk.
Frølich tok examen artium 1888 og ble cand.med. 1895. Etter en kort karriere som praktiserende lege i Larvik og assistentlege ved Sandefjord Bad arbeidet han 1896-1903 ved Rikshospitalets barneavdeling. Fra 1897 drev han samtidig legepraksis i Kristiania, og var dessuten skolelege og sykekasselege ved forskjellige bedrifter i byen.
Mens Frølich var ansatt ved barneavdelingen, drev han forskning på diabetes hos barn, og 1903 tok han doktorgraden på avhandlingen Studier over diabetes mellitus i barnealderen.
1904-08 var han assistentlege ved Universitetets hygieniske institutt. Han satte som betingelse for å ta stillingen at han skulle få anledning til å gjøre eksperimentelle undersøkelser over skjørbuk hos barn, den såkalte Møller-Barlows sykdom. Instituttets sjef, professor Axel Holst, var på det tidspunkt opptatt med forskning omkring B-vitaminmangelsykdommen beri-beri, og det utviklet seg snart et nært samarbeid mellom dem. Dette ledet til oppdagelsen av termolabile, antiskorbutiske stoffer, det senere såkalte vitamin C (askorbinsyre), og resulterte i en serie banebrytende artikler, Experimental studies relating to Ship-beri-beri and scurvy (1907) og Om aarsagerne til skjørbug (1910). 1912 skrev Frølich en artikkel som er blitt omtalt som "det eksperiementelle bevis for at skjørbuk skyldes mangel på antiskorbutiske stoffer". Eksperimentene var utført på 49 marsvin, som i likhet med mennesker er avhengig av ekstern tilførsel av C-vitamin, ved å undersøke effekten den vitaminholdige kumelken hadde på dyrene.
På den tid mente man fremdeles at skjørbuk skyldtes en slags smitte fra omgivelsene, og Holst og Frølichs arbeider vakte derfor betydelig oppsikt. 1907 fikk Frølich universitetsstipend til et opphold i London for å studere ernæringssykdommer hos barn, og sammen med Axel Holst holdt han et foredrag over infantil skjørbuk i London Epidemiological Society. Han besøkte også Paris, Utrecht og Hamburg. 1908 og 1909 fikk han legatmidler for å kunne fortsette sine skjørbukstudier ved Universitetets hygieniske institutt.
1921 ble Frølich utnevnt til professor i medisin ved universitetet i Kristiania og ansatt som overlege ved Rikshospitalets barneavdeling. Samtidig fullførte han, som den første her i landet, en større tuberkulinundersøkelse av skolebarn, med etterundersøkelse 10 år senere. Fremdeles selges hans"Doktor Frølichs hostesaft for barn" i landets apoteker.
For sine arbeider ble Frølich foreslått til Nobelprisen i medisin for 1938 (som imidlertid gikk til C. J. F. Heymans fra Belgia).
Theodor Frølich var formann i Det Norske medicinske Selskab 1918-20, og 1923-24 var han president i Den norske lægeforening. 1924 ble han innvalgt som medlem av Videnskabs-Selskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) og 1935 av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var formann i Nationalforeningen mot tuberkulosen 1928-37 og medlem av Oslo helseråd 1931-37.
For sin vitenskapelige innsats for bekjempelse av skjørbuk og tuberkulose hos barn ble Frølich tildelt en rekke æresbevisninger. Han fikk den franske Æreslegionen 1931, 1934 ble han ridder av St. Olavs Orden, og 1935 fikk han Gunnerus-medaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var æresmedlem av Norsk pediatrisk selskap, og 1933 ble han æresdoktor ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Et maleri av T. C. Brun Frølich, malt av Jean Heiberg, henger i Rikshospitalet.

Theodor giftet seg med Knutsen, Clara Constance Rosalie Aimee Thaulow 7 Des 1897. Clara ble født 10 Okt 1873 , Bærum, Akershus; døde 22 Jan 1948; ble begravet , Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lærerinne ved Fredikshalds høiere almenskole. Bosted Tollbodgade, Fredrikshald (1910).

Notater:

Lærerinne i folkeskolen. bosted i Lever (1939).

Notater:

Lærerinne i middelskolen, i Holmestrand. Bosted Langgt. 29, Holmestrand (1910), i Lever (1941). Omtalt som 50-års student i Aftenposten 16.8.1941.

Andre hendelser:

• Ugift: Døde ugift.

Notater:

Student 1893, cand. jur. 1899. Høyesterettsassessor (1918), høyesterettsdommer (1939).

Notater:

Død:
Døde av difteri

Andre hendelser:

• Ugift: Døde ugift

Notater:

Korrespondent i jernhandel. bosted Industrigt. 36, Kristiania (1910).