Larsen, Peter Laurentius[1]
1833 - 1915 (81 år)
-
Navn Larsen, Peter Laurentius [1] Født 10 Aug 1833 Kristiansand, Vest-Agder 
[1] Døpt 28 Aug 1833 Kristiansand, Vest-Agder [1, 2] Kjønn Mann Bolig 1910 Decorah Ward 5, Winneshiek, Iowa [1] iht. United States folketelling Død 1 Mar 1915 Decorah, Winneshiek, Iowa, USA [1, 3] Person ID I7791 Eidsvollsmennenes etterkommere Sist endret 24 Nov 2012
Far Larsen, Hermann, f. 31 Aug 1803, Oslo , d. 23 Mar 1884, Oslo (Alder 80 år) Mor Oftedahl, Ellen Else Marie, f. 20 Aug 1810, Rennesø, Rogaland , d. 4 Mai 1905, Oslo (Alder 94 år) Gift 17 Sep 1832 Eker, Buskerud [1, 4] Famile ID F2856 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 1 Neuberg, Karen Randine, f. 24 Jun 1833, d. 6 Feb 1871 (Alder 37 år) Gift 23 Jul 1855 Bergen, Hordaland [1] Barn 1. Larsen, Anna, f. USA , d. 18612. Larsen, Thora, f. 15 Jul 1857, Norge , d. 3 Jul 1908, Rushford, Minnesota, USA (Alder 50 år)3. Larsen, Liv, f. 1859, Rush River , d. 1860, St. Louis (Alder 1 år)4. Larsen, Maria, f. 1863, Iowa, USA , d. 1899, Sør-Afrika (Alder 36 år)5. Larsen, Henrietta Elisabeth, f. Des 1864, Iowa, USA , d. 1904 (Alder 39 år)6. Larsen, Hermann, f. 1866, Iowa, USA , d. 1895 (Alder 29 år)Famile ID F2994 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 2 Astrup, Ingeborg, f. 18 Mai 1846, Grue, Hedmark , d. 19 Nov 1923, Northfield, Rice Co., Minnesota, USA (Alder 77 år) Gift 20 Aug 1872 Nord-Aurdal, Oppland [1, 5] Barn 1. Larsen, Anne Johanne, f. 1 Sep 1873, Winneshiek, Iowa, USA 2. Larsen, Hannah, f. 1 Sep 1873, Iowa, USA , d. 3 Des 1945 (Alder 72 år)3. Larsen, Nicolai, f. 13 Jul 1878, Decorah, Winneshiek, Iowa, USA , d. 1961 (Alder 82 år)4. Larsen, Karen, f. Ca 1880, Iowa, USA , d. 24 Aug 1961, Hennepin Co., Minnesota, USA (Alder 81 år)5. Larsen, Ingeborg, f. 1 Jun 1881, Iowa, USA , d. 14 Mar 1963, Ramsey, Minnesota, U.S.A. (Alder 81 år)6. Larsen, Lauritz L., f. 28 Nov 1882, Decorah, Winneshiek, Iowa, USA , d. 28 Jan 1923 (Alder 40 år)7. Larsen, Signe, f. Okt 1884, Iowa, USA , d. 1 Apr 1932 (Alder 47 år)8. Larsen, Jacob Astrup Otteson, f. 1 Mar 1888, Decorah, Winneshiek, Iowa, USA , d. Sep 1974, Missouri, USA (Alder 86 år)9. Larsen, Henning, f. 28 Jun 1889, Iowa, USA , d. Mar 1971, Illinois, USA (Alder 81 år)Famile ID F2996 Gruppeskjema | Familiediagram
-
Notater - Faddere bl.a. frøken Anna Andrea Oftedahl
Peter Laurentius Larsen utvandret til USA og ble den første presidenten for Luther College i Iowa som han vel var med på å stifte i 1861.
http://www.luthercollegehistory.org/wiki/Laur_Larsen
http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Laurentius_Larsen
www.luther.edu
Laur. Larsen, the first President of Luther College, whose administration spanned 1861-1902. Included in the series is correspondence, writings, speeches, sermons, Norwegian Synod files, and college administrative files, dating 1854-1933. Though he was commonly known as Laur. Larsen, other variations of his name include Peter Lauritz Larsen and Peter Laurentius Larsen.
nordic.luther.edu/index.php?p=collections/controlcard&id=3&q=peter+laur+larsen
http://snl.no/.nbl_biografi/Laur._Larsen/utdypning (Store norske leksikon):Laur. Larsen var en ledende skikkelse innenfor det norske Amerikas kirke- og skoleliv i et halvt århundre. Han grunnla den første norske høyskole utenfor Europa, Det norske Luther-College (fra 1918 Luther College) i Decorah, Iowa, hvor han var rektor 1861– 1902 og professor 1861– 1911. Som mangeårig redaktør for Den norske Synodes kirkeblad var han en kjent talsmann for det største norskamerikanske kirkesamfunnet.
Larsen var offiserssønn fra Kristiansand og den eldste av 9 barn. Ved dåpen fikk han navn etter både sin farfar, Christiania-kjøpmannen Peter Larsen (Frøen), og sin morfar, stiftsprost Laurentius Oftedahl. Til daglig ble han kalt Lauritz. Han ble dimittert fra Kristiansands katedralskole 1850 og studerte deretter teologi og historie ved universitetet i Christiania. I studietiden var han en ivrig deltaker i de nordiske studentermøter 1851 og 1852. Han tok teologisk embetseksamen 1855 og giftet seg samme år.
Etter to år som språklærer tok Larsen imot et kall fra en norskamerikansk menighet. Før avreisen til USA 1857 ble han ordinert til prest i Christiania. 1857– 59 var han prest i Rush River, Wisconsin, og foretok lange misjonsreiser blant de norske nybyggerne i Wisconsin og Minnesota. Det var mangel på norske prester i Amerika, og Synoden for Den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika (Den norske Synode) inngikk 1859 en avtale med den tyskamerikanske presteskolen Concordia Seminary i Missouri om utdannelse av norskamerikanske teologiske kandidater, mot at Synoden ansatte en norsk lærer ved seminaret. Valget falt på Larsen.
I Missouri kom Larsen under innflytelse av den tyskamerikanske teolog C. F. W. Walther, som bl.a. lærte at selv om slaveriet var en stor urett, var det ikke en synd, ettersom Bibelen ikke fordømte det. Da Larsen luftet denne lære i et norskamerikansk blad våren 1861, vakte det en storm av protester. Vanlige norskamerikanere fordømte all slags slaveri og næret dessuten bitre minner om norske embetsmenns hovmod, som noen mente gjenspeilte seg i Larsens uttalelser. All norskamerikansk støtte til Concordia Seminary forsvant umiddelbart, og Larsen og de norske elevene reiste nordover til Iowa, hvor de grunnla Det norske Luther-College.
Larsen ledet Luther College i over 40 år. Skolens undervisningsspråk var i alle disse årene både norsk og engelsk. Det seksårige klassiske kurs la stor vekt på språk – latin, gresk, hebraisk, norsk, engelsk og tysk – samt geografi, historie, matematikk, musikk og religion. I perioden 1865– 86 ble det også holdt treårige lærerkurs. Elevene og lærerne var nesten utelukkende norske eller norskamerikanske. Seks års studier ved Luther College gjorde et nokså blandet lag av preste-, bonde- og husmannssønner til det norske Amerikas første dannede elitegruppe.
I løpet av 1880-årene ble Den norske Synode slitt i stykker av en teologisk feide som gikk under navnet "nådevalgstriden". Tross alle Larsens fredsbestrebelser ble kirken splittet, og elevtallet ved høyskolen nådde bunnen 1887. To år senere gikk Larsen av som redaktør av kirkebladet, og samme år ble Luther Colleges hovedbygning ødelagt av brann. Skolen ble imidlertid snart gjenoppbygd, og studenttallet steg til omkring 200.
Fra 1890-årene ble Laur. Larsen med sitt hvite helskjegg og sin urokkelige kristentro æret som en verdig foregangsmann blant norskamerikanerne. Han sluttet som rektor 1902, men gikk tilbake til stillingen som kirkebladets redaktør.
Laur. Larsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1908, og han var æresdoktor ved Concordia Seminary. Flere av hans 12 barn innehadde viktige stillinger i amerikansk kirke- og universitetsliv.
Bolig:
- sammen med ektefelle og 3 barn; Ingeborg, Jacob og Hennig.
- Faddere bl.a. frøken Anna Andrea Oftedahl
-
Kilder - [S658] GEDCOM file imported on 27 February 2013.
- [S774] Vest-Agder fylke, Kristiansand, Klokkerbok nr. B 7 (1829-1837), "Fødte og døpte 1833," s. 57 nr 151; accessed 5 Apr 2012 (Troverdighet: 3).
- [S937] Store norskeleksikon, (Kunnskapsforlaget), http://snl.no/.nbl_biografi/Laur._Larsen/utdypning (Troverdighet: 3).
- [S673] Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. I 12 (1827-1832), "Ekteviede 1832 ," s. 191 nr 29 http://www.arkivverket.no/ U RN:kb_read?idx_kildeid=1151&idx_id=1151&uid=ny&idx_side=- 60 ; accessed 6 Jul 2012 (Troverdighet: 3).
- [S748] Aurdal i Nord-Aurdal, Klokkerbok nr. 2 (1842-1877), "Ekteviede 1872," s. 210 nr. 5 http://www.arkivverket.no/U R N:kb_read?idx_kildeid=9367&idx_id=9367&uid=ny&idx_side=-2 12 (Troverdighet: 3).
- [S658] GEDCOM file imported on 27 February 2013.