Støren, Ragnvald

Mann 1877 - 1953  (75 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Støren, Ragnvald 
    Født 17 Mai 1877  Skoger, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Døpt 8 Jul 1877  Skoger Kirke Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 22 Jan 1953  Oslo Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I51235  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 26 Mai 2013 

    Far Støren, Peter Reinholt Gram,   f. 13 Apr 1843, Norderhov, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 5 Mar 1910, Hønefoss, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 66 år) 
    Mor Steenstrup, Mathea Bernadine Christine,   f. 06 Okt 1853, Kongsberg, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1 Aug 1887, Trondheim, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 33 år) 
    Gift 27 Aug 1872  Kongsberg, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F17766  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Ragnvald Støren (1877-1953), bergeksamen fra Kristiania Tekniske Læreanstalt 1906. Ansatt bl.a. ved Bjørkåsen gruver i Ballangen, senere ved Kongsberg Sølvverk. Han studerte flotasjons- og oppredningsteknikk under studiereiser til Tyskland. "Kongsbergs Sølvverks historie" ble utgitt 1927 som særtrykk av artikler i Teknisk Ukeblad, der han også publiserte bergverksfaglige artikler.


      Ragnvald Støren var hyttemester ved sølvverkets smeltehytte i Saggrenda, Kongsberg. Han fungerte som direktør for sølvverket en kort periode fra høsten 1944 til våren 1945.


      En hyttemester hadde tilsyn med arbeidsstokken og sørget for at smeltingen ble gjort som den skulle. Hyttemesteren førte regnskap over materialforbruk og kvitterte i smeltebøkene sammen med hytteskriveren.


      Støren kjempet en uttrettelig kamp for sølvverkets videre drift.
      I 1932 ble det nedsatt en komite som skulle vurdere driften. Komiteens arbeid var klart året etter og konklusjonen var at sølvverket måtte legges ned om man ikke umiddelbart fant nye malmfelter. På grunn av stor arbeidsledighet ble det likevel anbefalt å vente med nedleggelsen i fem til ti år.


      Støren skrev utallige artikler både i fagpresse og dagsaviser der han argumenterte for videre drift. Han framholdt at det ikke var mangel på sølv som var problemet, men den lave markedsprisen.
      Støren tok til orde for intensivert søking etter nye sølvforekomster og han foreslo at sølvverket også skulle søke etter kvikksølv, kobberkis, sinkblende, blyglans, gull og andre ertser og metaller som fantes i området rundt Kongsberg.
      Støren fikk ikke gehør for alle sine forslag, men litt utvidet leteaktivitet ble igangsatt. Under og etter krigen var det drift på litt forskjellige forekomster, men ferden mot nedleggelse lot seg ikke stoppe.



      Kilder: KSHH 314, KSH 397





    Døpt:
    • Buskerud fylke, Skoger, Ministerialbok nr. 5 (1873-1884), Fødte og døpte 1877, side 71-72