| Notater |
- http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Von_Munthe_Af_Morgenstierne/utdy pning
Christian Von Munthe Af Morgenstierne - utdypning (Norsk biografisk leksikon)
Ogs? kjent som: Christian Frederik Jacob Von Munthe Af Morgenstierne
F?dt: 9. april 1880
F?dested: Kristiania
D?d: 13. desember 1967
D?dssted: Lillesand, Aust-Agder
Christian Von Munthe Af Morgenstierne. Arkitekt. Foreldre: Fullmektig, cand.pharm. Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne (1844-1912) og Anna Dorothea Stub (1850-1936). Gift 1) 26.9.1903 med Ingrid Sundt (7.6.1879-14.12.1939), datter av konsul Peter Ingvard Sundt (1841-1917) og Anna Christiane Salvesen (1844-1906), ekteskapet oppl?st; 2) 5.9.1925 med Astri Torssell (24.12.1879-1951), datter av pianist Oscar Fridolf Torssell (1844-80) og sanger og operasjef Olefine Moe (1850-1933). S?nnes?nns s?nn av Bredo Morgenstierne (1774-1835); fillenev? (fetters s?nn) av Bredo Morgenstierne (1851-1930); tremenning av Otto Morgenstierne (1884-1975), Wilhelm Morgenstierne (1887-1963) og Georg Morgenstierne (1892-1978).
Sammen med kompanjongen Arne Eide var Christian Morgenstierne en av de mest markante og produktive arkitektene i Norge i f?rste halvdel av 1900-tallet. De fleste av deres bygg ble oppf?rt i Oslo-omr?det, men ogs? ut over landet gjorde de seg bemerket som bolig-, institusjons- og industriarkitekter.
Morgenstierne var utl?rt murer og studerte arkitektur ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania 1895-98. Den ledende l?rer for arkitektene p? denne tiden var Herman Major Schirmer, som la vekt p? studier av den norske byggeskikken og britisk arkitektur i opposisjon til den r?dende sveitserstil. Morgenstierne deltok p? Schirmers studie- og oppm?lingsreise til Heidalen 1898. Tegneundervisningen i Kristiania ble etterfulgt av studier ved Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin 1898-1900, og statseksamen ved universitetet i Champaign i Illinois, USA 1904. Morgenstierne arbeidet fire ?r som arkitekt i Berlin etterfulgt av fem ?r i Chicago, f?r han 1909 etablerte egen arkitektpraksis sammen med Arne Eide i Kristiania.
Morgenstierne og Eide opparbeidet raskt en omfattende virksomhet, ikke minst som resultat av premier i arkitektkonkurranser. Deres bygg er preget av nybarokk med klassiserende trekk. Impulsene kom fra samtidig britisk og tysk arkitektur. Formspr?ket er tett, n?rmest butt, med store tak (oftest mansardtak eller valmet), kraftig murverk prydet med murte lisener eller kvadrer, enkelte steder med innslag av naturstein som dekorative elementer. De forholdsvis store vindus?pningene er inndelt med sprosseverk. Eksponenter for denne arkitekturen er R?de Kors klinikk, Bestum skole og Torggata bad, alle i Oslo. Dessverre ble de gjennomf?rte interi?rene i badet, preget av keramiske fliser, mosaikk og mahogny, ?delagt da bygningen ble tatt i bruk til andre form?l i 1980-?rene. Til den samme arkitektoniske gruppen h?rer Gabelshus hotel, Bredtvedt l?rehjem (n? kvinnefengsel) og B?rum sykehus' eldste del. Et karaktertrekk er oppdelingen av de store bygningene i mindre enheter som markeres med sprang, lenkes sammen av sylindriske former eller murpartier ved porter og innkj?rsler - grep som gir bebyggelsen et malerisk preg.
Morgenstierne og Eide var aktive boligarkitekter og gav ikke bare form til p?kostede eneboliger under jobbetiden, men utf?rte i h?y grad ogs? oppgaver med et sosialt form?l. S?ledes var de arkitekter for Egne hjem-kolonien, den s?kalte Arctanderbyen, p? Ekeberg i Kristania, et av de f?rste anlegg i Norge av denne typen, Hasleby arbeider- og funksjon?rboliger for A/S Freia sjokoladefabrikk og losjihus for menn i Markveien. Villaen for N. O. Fearnley i Kristinelundveien 20 eksemplifiserer de velutstyrte eneboligene. Morgenstiernes egen bolig inng?r i en gruppe st?rre villaer i tre og mur i Abbedisvingen, som alle viser de samme karakteristiske trekkene.
Industriutbyggingen, s?rlig p? Vestlandet, gav dem betydelige oppgaver innen regulering og fabrikkanlegg med tilh?rende boligbygging. Eksempler er bygninger for Raufoss Ammunisjonsfabrikk, regulering av Sunndals?ra for A/S Aura og utbyggingen i H?yanger i Sogn.
I 1930-?rene skiftet Morgenstierne og Eides arkitektur karakter. De forlot de tette bygningskroppene for et art deco-p?virket formspr?k i Folketeaterbygningen (senere Den norske Opera) ved Youngstorget i Oslo (1929-35). Hovedkontoret for Akers Sparebank i Grensen i Oslo viser en videreutvikling inn i funksjonalismen. Her behersker arkitektene modernismens linjef?ring, mens mesterlig bruk av teglstein og kobber, som bidrar vesentlig til byggets karakter, peker mot en eldre tradisjon.
Christian Morgenstierne engasjerte seg sterkt i faglige sp?rsm?l ogs? ut over sin arkitektpraksis. Han var Norges delegat ved boligkongresser i Wien 1910 og Haag 1914, var medlem av Kristiania kommunes bolign?dkomit? 1910-11 og i en departemental komit? for revisjon av bygningsloven 1914. Morgenstierne var formann i Norsk byplanforening 1926-34, Aker skj?nnhetsr?d 1924-33 og Oslo Arkitektforening 1926-34. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1948 og var innehaver av Polyteknisk Forenings hederstegn. Sammen med Arne Eide mottok han Sundts premie 1918 (for villaen i Kristinelundveien 20) og Houens fonds diplom 1923 (for losjihus for menn i Markveien 57).
Verker
TRYKT MATERIALE
Fremsynt Boligpolitik i Udlandet, i TU 1911, s. 120-122
Vor Bygningslov og Administrasjon, i Ku&K 1912, s. 50-51
Boligpolitik. Den internasjonale Boligkongres i Haag 1913, i Sociale Meddelelser 1914, s. 79-120
Forslag til l?sning av landets bolign?d (sm.m. C. Gierl?ff), 1916
Husbygging og kredittinstitusjoner, i Byggekunst 1931, s. 148-149
BYGNINGER (SM.M. ARNE EIDE - ET UTVALG)
Egne Hjem-kolonien (Arctanderbyen), Egnehjemveien 1-43 og 2-44, Svingen 12-14, 18 og 22-42, Oslo, 1910
Hotell Gabelshus, Gabels gate 16, Oslo, 1911-12
R?de Kors klinikk, Fredrik Stangs gate 11-13, Oslo, 1918
Kristinelundveien 20, for N. O. Young Fearnley, Oslo, 1918
Losjihus for menn (n? kontorer for Bydel Gr?nerl?kka-Sofienberg), Markveien 57, Oslo, 1919
Bredtvedt l?rehjem for unge lovovertredere (n? Bredtvedt kvinnefengsel), Trondheimsveien 375, Oslo, 1920
Bestum skole, Holgerslystveien 18, Oslo, 1918-21
Torggata bad, Torggata 16, Oslo, 1922-28 og 1931-32
B?rum sykehus, Sogneprest Munthe-Kaas vei 100, B?rum, 1924
Folketeaterbygningen (senere bl.a. Den norske Opera), Youngstorget 2, Oslo, 1927
Akers Sparebank (n? butikker og kontorer), Grensen 3, Oslo, 1932-33
Kilder og litteratur
Artikler i Arkitektur og dekorativ kunst, 1909-18
artikler i Byggekunst, 1919-68
G. Eliassen m.fl.: Norske hus. En billedbok, 1950
J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 2, 1983
O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999
U. Gr?nvold: Priset arkitektur 1904-2000, 2000
Portretter m.m.
Maleri av Eilif Peterssen, 1916
|
1880 - 1967 (87 år)
[1, 2]