| Notater |
- Fredrik Gr?n
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Fredrik Gr?n (f?dt 15. mai 1871 i Christiania, d?d 14. september 1947 samme sted) var en norsk lege og kostholds-historiker.[1]
Innhold [skjul]
Biografi [rediger]
Etter examen artium 1889 og cand.med. 1897 drev han egen praksis, hadde varierte verv i hovedstaden og jobbet ved Rikshospitalet. Studier i utlandet var anatomi ved Lunds universitet 1891, bakteriologi ved Berlin 1899 og dermatologi i Paris 1913.
Premier [rediger]
innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1940
Nansenfondets og Freia sjokoladefabrikks pris for utgivelsen Om kostholdet i Norge
Utgivelser [rediger]
Medisinens historie i Norge (Gr?ndahl & s?ns forlag, 1936). Med Ingjald Reichborn-Kjennerud og Isak Kobro
Referanser [rediger]
Fredrik Gr?n. Lege og medisinhistoriker. Foreldre: Lege Andreas Fredrik Schroeter Gr?n (1819-1905; se NBL1, bd. 5) og Maren Birgithe Schroeter (1827-89). Gift 1) 11.5.1901 i Kristiania med Augusta Irgens (2.7.1878-27.11.1934), datter av brigadelege, major Johan Andreas Irgens (1842-1910) og Hanne Dedekam Kallevig (1844-1921); 2) 29.3.1944 i Oslo med Louise Beylegaard Hilditch f. Barth (24.5.1898-22.10.1952), datter av h?yesterettsadvokat Christian Wilhelm Garben Barth (1861-1936) og Bertha Herseth (1864-1909).
Fredrik Gr?n h?rte til den f?rste generasjon av forskere som arbeidet med medisinhistorie p? et vitenskapelig grunnlag, med kildestudier som viktigste metode. Hans grundige og omfattende produksjon, spesielt om norsk kosthold og folkemedisin, regnes i dag som klassikere i sitt slag.
Etter examen artium fra katedralskolen i Kristiania 1889 studerte Gr?n medisin og ble cand.med. 1897. Han arbeidet samme ?r ved Rikshospitalets ?yeavdeling, ?ret etter ved medisinsk og kirurgisk avdeling, og fra 1902 ved hudavdelingen. Fra samme h?st var Gr?n ansatt som assistent ved Anatomisk institutts histologiske laboratorium frem til sommeren 1903. Han var reservelege ved Rikshospitalets hudavdeling i ?rene 1913-16. Fra 1899 hadde han dessuten drevet praksis i Kristiania, men rakk samtidig ? v?re jernbanelege, lege for Kristiania telefonanl?g og fra 1904 lege ved Kristiania opfostringshus. Han var hovedlege ved Kristiania kretssykekasse 1911-13, etter ? ha sittet i direksjonen fra 1910; han var videre skolelege fra 1915 og l?rer i skolehygiene ved Det pedagogiske seminar fra 1916. Praksisvirksomheten ble etter hvert konsentrert om hud- og veneriske sykdommer, som ved siden av medisinhistorien ble Gr?ns spesialitet (fra 1913). Somrene 1907-10 var han dessuten lege ved Fefor tuberkulosesanatorium.
Gr?n s?kte ogs? ? holde seg faglig oppdatert ved ? foreta studiereiser. 1891 reiste han til Lund for ? studere anatomi og 1899 til Berlin for ? skaffe seg kunnskaper i et s? vidt nytt fag som bakteriologi. Med st?tte fra Rolls legat studerte han dermatologi og medisinhistorie i Paris h?sten 1913.
Fra f?rste stund hadde Gr?n interessert seg for den medisinhistoriske siden av sin virksomhet, kanskje fordi den spesialiteten han hadde valgt - hudsykdommer - enn? var dominert av tilstander som det knyttet seg overtro og folkelige forestillinger til. Hans doktorarbeid fra 1908, Altnordische Heilkunde, kom til ? ber?re nettopp dette tema. Gr?n hadde 1906 foretatt en studiereise til den enn? avsidesliggende Setesdalen, hvor han studerte folkemedisinske tradisjoner, som fremdeles var levende der.
For ? sette seg bedre inn i hvordan kroniske sykdommer som syfilis og spedalskhet p?virket skjelettet, for derved ? finne ut i hvilken grad disse var utbredt i tidligere tider, fikk Gr?n 1910 stipend til ? foreta studiereiser til nordiske og britiske museer og antropologiske samlinger. Samme ?r fikk han bidrag fra Nansenfondet for ? samle opplysninger til et st?rre nasjonalt verk om norsk folkemedisin - som dessverre aldri ble utgitt.
Gr?ns produksjon av medisinhistoriske arbeider var betydelig, og flere av verkene regnes fremdeles som viktige kilder for dagens forskere. Arbeidene, som s?rlig konsentrerer seg om norsk folkemedisin og kosthold fra norr?n tid og frem til 1800-tallet, ble dels publisert i norske og nordiske fagtidsskrifter, dels i dagspressen. Enkelte av hans hovedverk - bl.a. Om kostholdet i Norge, som han fikk Nansenfondets og Freia sjokoladefabrikks pris for, og Medisinens historie i Norge - er i ettertid utkommet i faksimile.
Gr?n var medlem av styret for Norsk medisinsk-historisk forening fra 1918, sekret?r ved Det medisinske fakultet 1925-26 og formann i Norsk dermatologisk forening 1935-36. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1940.
Fredrik Gr?n drev sin legepraksis til siste dag og d?de plutselig rett f?r jul 1947.
Verker
Fullstendig bibliografi i Gr?ns biografi i NL, bd. 2, 1996
ET UTVALG
Tr?k af norsk folkemedicin, i Tidsskrift for norsk bondekultur 1906, s. 11-24, 97-116
Bidrag til den norr?ne l?gekunsts historie. De ?ldste sygdomsforestillinger og hedendommens folkemedicin, i TNLF 1907, s. 73-81, 137-149, 177-187, 237-248, 294-300, 326-333
Altnordische Heilkunde, dr.avh., Harlem 1908
Folkemedicin i Setesdalen, i Maal og minne 1909, s. 65-80
Hovedpunkter i den senere tids medicinsk-historiske forskning, i NMfL 1910, s. 582-604
Farsotter og l?gekunst gjennem tiderne, 1910
Dagliglivets sygdomme, 1912
Om kostholdet i Norge indtil ?r 1500, DNVA Skr. II 1926 nr. 5, 1927 (faksimileutg. 1984)
Berserksgangens vesen og ?rsaksforhold. En medisinsk-historisk studie, DKNVS Skr. 1929 nr. 4, Trondheim 1929
Av overtroens eventyrsaga, 1933
Det Norske medicinske Selskab 1833-1933, 1933
Medisinens historie i Norge (sm.m. I. Reichborn-Kjennerud og I. Kobro), 1936 (faksimileutg. 1985)
Br?dets saga gjennem tidene, 1939
Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til v?r tid, DNVA Skr. II 1941 nr. 4, 1942 (faksimileutg. 1984)
Kilder og litteratur
Stud. 1889, 1914, 1939
F. G. Gade: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
biografi i NL, bd. 2, 1996
opplysninger fra familien
|
1871 - 1947 (76 år)
[1, 2, 3, 4]