Blindheim, Svein

Blindheim, Svein[1]

Mann 1916 - 2013  (96 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Blindheim, Svein  [1
    Født 29 Aug 1916  Voss, Hordaland Find all individuals with events at this location  [1
    Kjønn Mann 
    Yrke Offiser og lektor 
    Død 17 Mar 2013  [1
    Person ID I43757  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 27 Mai 2013 

    Far Blindheim, Severin,   f. 1890, Sunnmore, More og Romsdal Find all individuals with events at this location,   d. 1925  (Alder 35 år) 
    Mor Lavik, Ragna,   f. 1891,   d. 1976  (Alder 85 år) 
    Gift 1914  [1
    Famile ID F15198  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Tindale, Joan Mary 
    Barn 
     1. Tondale Blindheim, Celia
    Famile ID F15205  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Svein Blindheim (1916-2013)
    Svein Blindheim (1916-2013)
    Portrettbilde av Svein Blindheim. Foto: Jarle Vines

  • Notater 

    • Svein Blindheim
      Store norske leksikon Samfunn Forsvar og militaervesen Haeren og landforsvar
      FODT
      1916.8.29
      OGSA KJENT SOM
      Svein Lavik Blindheim
      FODESTED
      Voss, Hordaland


      Offiser og lektor. Foreldre: Laerer Severin Nicolai Blindheim (1890?1925) og laerer Ragna Lavik (1891?1976). Gift 5.9.1945 med universitetslektor Joan Mary Tindale (22.12.1923?), ekteskapet opplost 1970.

      Svein Blindheim er en av landets mest markante krigsveteraner og etterkrigsoffiserer. Gjennom foreldrene forer han videre en radikal haugianertradisjon, preget av venstresak og malsak. Tre slektninger Lavik var stortingsmenn, en fjerde medstifter av Noregs Mallag, og en tipptippoldefar var eidsvollsmann fra Voss. Farsslekten er fra Sunnmore og omtales av Snorre som lendmannsaett.

      Etter farens tidlige dod ble det av okonomiske grunner en omskiftelig tid med mye flytting. Blindheim tok examen artium som privatist i Askim, gikk deretter pa befalsskole og avtjente verneplikt som sersjant pa Terningmoen ved Elverum 1939. I 1940 var haninstruktor for frivillig militaeropplaering i Askim, og hadde strojobber.

      9. april drog han til Oslo for a mobilisere ved sitt regiment, IR 2. Der ble han imidlertid avvist, men han klarte a bli med som frivillig i en improvisert avdeling i Askim. Han deltok i den harde trefningen ved Fossum bru fra 12. til 13. april, hvor 21 falt. Styrkene flyktet inn i Sverige, hvor Blindheim ble internert frem til juli 1940, da alle ble tvangssendt tilbake til Norge. Vinteren 1941 flyktet han igjen til Sverige, og 18. juni floy han derfra til Moskva. 22. juni var han pa et tog sorover gjennom Ukraina som sa vidt passerte foran de tyske bombeangrep. Han kom seg via Odessa over Svartehavet til Novorossijsk og videre gjennom Kaukasus til Teheran. Derfra drog han til Bombay, videre til Sor-Afrika og Trinidad, for han endelig var fremme i Skottland i november 1941.

      I London ble han rekruttert av Martin Linge til den britiske hemmelige sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive (SOE). Da opplaeringen var over, ble han 17. april 1943 sluppet ut i fallskjerm sammen med W. Houlder over Modum i Buskerud, for ainstruere og bygge opp Milorg i Oslo- og Drammensomradet; dekknavnet for operasjonen var ?Puffin?. 16. november samme ar ble han arrestert pa Kongsvinger, dit han var sendt av Milorgs sentralledelse, men etter en dramatisk flukt og skuddveksling klarte hana romme til Sverige. I januar 1944 vendte han tilbake til Milorg i Stor-Oslo.

      Sommeren 1944 var aksjoner mot tyskerne fortsatt forbudt i Milorg, noe som forte til okende misnoye innad. Blindheim foreslo for Milorg-ledelsen a opprette sabotasjegrupper, og gruppen ?Aks 13 000? ble opprettet med ham selv som leder. I Oslo og omegn bledet frem til frigjoringen gjennomfort omkring 100 aksjoner, derav vel 75 vellykkede. Blindheim ble beordret til London i januar 1945, og i april 1945 vendte han tilbake som stabssjef for D-13.

      1945?46 tok Blindheim Haerens Krigsskole, og etter to ar ved Tysklandsbrigaden ble han 1947 utnevnt til kaptein ved DK-stab, for han 1949 ble beordet til Forsvarsstabens E-tjeneste. Der arbeidet han bl.a. med organisering av Stay Behind-grupper og utlegging av depoter. Han var ogsa pa kurs hos CIA og Special Forces i USA og i Tyskland. 1953 laerte han opp finske agenter i Finland og sendte dem pa oppdrag inn i Sovjetunionen. Han fikk imidlertid avsmak for denne virksomheten, og sokte stilling som major vedden sentrale staben i Heimevernet, en stilling han ogsa fikk. 1956 var han observator i Midt-Osten, og 1958?59 gikk han pa Haerens Stabsskole.

      Svein Blindheim stilte seg kritisk til norsk atompolitikk, og etter at hans holdning var blitt offentlig kjent, var det ikke lenger plass for ham i forsvaret. 1966 ble han etter soknad innvilget avskjed i nade. Han arbeidet som laerer, senere adjunkt, menshan studerte ved siden av, og 1974 var han ferdig lektor med historie som hovedfag. Da myndighetene benektet spionasjen i Finland og dermed forte offentligheten bak lyset, stod Blindheim 1977 frem og bekreftet at den hadde funnet sted. Han ble domt til 75 dagers fengsel og bot.

      Blindheim er en av fa motstandsveteraner med bade militaerteoretisk og historiefaglig bakgrunn. Han har skrevet et betydelig antall kritiske artikler om krigen og okkupasjonen. 1977 gav han ut Nordmenn under Hitlers fane, en nynorsk versjon av hans hovedoppgave i historie (1974), et av de forste forskningsarbeider om frontkjemperne. 1981 kom han med Offiser i krig og fred, som bidrog til ytterligere kjennskap og debatt om det hemmelige Norge i 1950-arene.

      Da han fylte 90 ar i 2006, utgav Blindheim Den lange reisen. Et oppgjor med krigen, hvor han ut fra egne krigsopplevelser kaster et kritisk blikk pa den etablerte krigshistoriens behandling av starten pa Norges krig undermobiliseringen og felttoget i 1940, og dens manglende vektlegging av storkrigen pa Ostfronten. Disse sporsmalene star ogsa sentralt i dokumentarfilmen om ham, Krigshelt i utakt, som ble vist i NRK Fjernsynet varen og hosten 2006.

      Svein Blindheim fikk Krigsmedaljen to ganger, forst for sin innsats i 1940, dernest for innsatsen i SOE/Kompani Linge. 1947 ble han dekorert med Krigskorset med sverd for sin innsats 1943?45.

    Død:

  • Kilder 
    1. [S9432] GEDCOM file imported on 18 March 2013.