| Notater |
Erling Kayser er dod. Han ble fodt 15. juli 1926 og dode 18. januar 2001. En kollega, en venn, en inspirator og et forbilde er gatt ut av vare liv. I det siste brevet til en av oss siterte han, pa tysk, fra Dostojevskis Brodrene Karamasov: <>
Boker, litteratur fra ulike land og ulike tider, prosa og dikt - de var en utommelig kilde og en uendelig glede. Erling leste naert og dypt, undret seg, diskuterte, droftet, delte og skrev. Slik kjenner vi ham. Derfor ble han betydningsfull for oss.
For den ene av oss var han en brobygger mellom to land og sprak. Hans dybdekunnskap i og kjaerlighet til tysk litteratur var eksepsjonell for en mann av hans generasjon med mange smerter og savn forvoldt av tysktalende mennesker. Men Rilke og Goethe, ElseLasker-Schuler og Georg Trakl, Nelly Sachs, Rose Auslander og Paul Celan var blant hans foretrukne diktere. A sitere dikt fra skoletidens hukommelse for en lyttende Erling var pur glede for en utlending med hodet full av nettopp Rilke og Trakl og Celan.
For den andre av oss var han en brobygger mellom kultur og kirke. Han hadde ordet i sin makt og skrev en periode essays og kronikker bade i Bergens Tidende, Kirke og Kultur og Stavanger Aftenblad. Med bakgrunn i kirkelig u-landsarbeid virket han ogsa pa dette feltet som en spennende nytenker med utradisjonelle vinklinger. For en ung gymnasiast som ikke visste hvem Erling Kayser var, var det en stor glede over 20 ar senere a treffe denne mannen og oppdage at vi etter hvert var blitt kolleger opptatt av desamme ideene.
Erling Kayser inspirerte oss til vanskelige tanker. Hans brev kunne begynne slik: <>
Erling trakk like gjerne veksler pa Vestens filosofer, pa Koranen og islamsk poesi, som pa indiske myter og kritiske religionshistoriske fagtekster. I alt han leste og spurte, og i alt han droftet med sine venner i dialoger, brev eller offentlige tekster-var mennesket det sentrale. Menneskers kar og menneskers liv og menneskelig vaeren-i-verden var Erlings hovedanliggende. Han ville begripe, laere, forsta. Han leste den store litteraturen for a skjonne de naere ting. Derfor var han en god kollega, derforvar han en viktig venn, og derfor var han en uendelig god samtalepartner, i time etter time, lyttende, undrende, krevende, kritisk, stottende, kunnskapsrik og lattermild. For hans orer fantes det ikke forbudte sporsmal.
Erling Kayser var fordomsfri og nysgjerrig. Han hadde laert a bruke akupunkturnaler under sitt mangearige arbeid i Asia. Hans pasienter ble kjent med nalene lenge for alle andre mennesker i Norge. De undret seg ikke. Akupunktursettet var like mye hjemme paErlings arbeidsbord som Koranen pa hans fagbokhylle. Han praktiserte tai chi og meditasjon for noe helsestudio hadde slikt pa kursplanen for de avanserte som sokte fordypnings- og hvileteknikker. Men han fremhevet seg aldri som avantgarde. Han bare var det.
Erling Kayser var vart forbilde. Han representerte en humanistisk medisin. Han var ikke en naturviter i utovelsen av sitt fag og en humanist i privatlivet. Kunst og filosofi var den overordnede rammen for hans menneskesyn og vel forenlig med biologisk kunnskap om kroppen.
Vi fikk lov a mote Erling Kayser og laere av ham. Heldigvis rakk vi begge a si til ham hva han hadde betydd for oss i avgjorende faser av vare liv - for han gikk ut av dem. Og vi vet at han visste seg hjemme i en storre sammenheng.
|
1926 - 2001 (74 år)
, d. 2 Jun 1975 (Alder 84 år)