| Notater |
en 20. april 1905 ble Oda Selmer
født i Bergen som første barn
i en søskenflokk som etter hvert
talte fire barn. Etternavnet var Fret-
heim-Olsen, og faren var sjøkaptein,
senere skipsreder. Moren var utdannet
gymnastikklærer, men fikk ikke prakti-
sert sin yrkesutdanning fordi barna
krevde pass og stell.
Oda tok eksamen artium i fødebyen
i 1924. Yrkesvalg var vanskelig også
den gang. Selv ville hun helst studere
litteratur, men det var et usikkert stu-
dium med tanke på arbeidsmuligheter.
Moren hadde imidlertid andre forslag,
blant annet tannlege, og slik ble det.
Hun dro til Oslo der hun tok forbere-
dende i løpet av året, lærte seg steno-
grafi og arbeidet som advokatsekretær
et par års tid mens hun ventet på
åkomme inn på tannlegestudiet. Hun
ble student ved Statens Tannlægeinsti-
tutt, som den gang var i ferd med
åflytte inn i nye lokaler i Geitmyrs-
veien, og som innen hun tok eksamen
i 1929, hadde endret navnet til Norges
Tannlegehøyskole.
DTrondheim neste
Etter eksamen begynte hun straks som
skoletannlege i Trondheim. Det kan
kanskje virke overraskende at den unge
bergenserinnen havnet nordenfjells -
og ble. Men da som nå, gjaldt det
årekruttere unge tannleger til offentlig
tannpleie. Otto Ottesen, som var sjef for
skoletannpleien i Trondheim, dro til
Oslo for åmarkedsføre sine stillinger.
Han hadde flere danske tann-
leger på sin klinikk akkurat da og lok-
ket de nyutdannede tannlegene med at
de kunne ha privat praksis ved siden av.
Av et kull på 60 studenter
det året, var det åtte kvinner. Tre av
dem, deriblant Oda Selmer, havnet
i Trondheim.
På skoletannklinikken var det den
gang fire hele stillinger samt en . Ottesen hadde eget kontor
mens de andre arbeidet i samme rom.
Skolebarna ble innkalt til undersøkelse
med 1 1/2 års intervall. Oda arbeidet
i tillegg tre timer hver ettermiddag
i privat praksis som assistenttannlege
hos tannlege Brodtkorb.
Senere ble det kompaniskap med
mannen, Erling Prydz Selmer, som var
noen år eldre, men som ble tannlege
senere etter et mellomspill som inge-
niør. Hun sluttet i skoletannpleien
i 1943 og arbeidet deretter i deres felles
praksis. Hun var spesielt interessert
i kjeveortopedi og behandlet mange
barn med tannregulering fordi det ikke
fantes spesialister i Trondheim på den
tiden. Det hører også med til historien
at Erlings mor var tannlege og arbeidet
i skoletannpleien, men hun sluttet det
året Oda begynte.
Tannlege og soroptimist
Datter Merete, som ikke ble tannlege
men fysioterapeut, kan fortelle at det
ble mye tannlegeprat rundt middags-
bordet i huset på Singsaker i Trond-
Oda Selmer.
heim. - Mor arbeidet lange dager og
var veldig engasjert i sitt yrke, men vi
hadde hushjelp som tok seg av det
praktiske hjemme, forteller hun.
Den andre store interessen var arbei-
det som soroptimist. Oda Selmer var en
av stifterne av Trondheim Soroptimist-
klubb rett etter krigen. Hun var visefor-
mann 1946-48, formann 1948-51 og
tok over formannsklubben på nytt
1969-71. - Ja, hun brukte mye tid og
krefter på dette arbeidet, og er æres-medlem i klubben, sier Merete, som
ikke er soroptimist selv, men som har
stor respekt for det prosjektorienterte
humanitære arbeidet som soroptimis-
tene utfører på verdensbasis.
Synet sviktet
Oda Selmer praktiserte som tannlege
fram til hun var ca. 70 år, og da vil vel
de fleste gjerne ta det med ro. Hun kun-
ne nok tenkt seg åfortsette litt til, men
måtte gi seg fordi synet var begynt åsvikte. Nå har hun vært pensjonist
i nærmere 30 år og har inntil ganske
nylig bodd hjemme i sitt eget hus. Til
tross for sviktende syn har hun klart
seg i kjente omgivelser, men nå har hun
fått sykehjemsplass. For en som har
vært glad i ålese, er det et lyspunkt at
det har kommet mange lydbøker på
markedet.
Tekst og foto: Reidun Stenvik
Foto: Privat.
|
1905 - Ja, ukjent dato
[1, 2]