| Notater |
Kirurg, filantrop og eidsvollsmann. Foreldre: Salmakermester Christian Møller (død 1763) og Kirsten Gulbrandsdatter. Gift 15.11.1796 med Else Margrethe Herlofsen (2.2.1760-24.11.1812), datter av skipper, senere handelsborger, havnefogd og losoldermann Stian Herlofsen (1726-95) og Jacobine Bowman (1731-61).
Som representant på Riksforsamlingen 1814 talte distriktskirurg Alexander Møller varmt mot privilegier og titler og for selvstendighet. I Arendal var han sterkt engasjert i sosiale saker og en sentral skikkelse i byens lokalpolitikk og kulturliv.
Møller kom fra beskjedne kår. Faren døde tidlig, og Møller kom som 10-åring i apotekerlære. Han arbeidet som apotekmedhjelper i Christiania, siden i Helsingør og København. 1785 begynte han å studere medisin i København; i studietiden var han reservekirurg på Holmen og assistent for den fremstående medisineren Heinrich Callisen. 1792 ble han godkjent som kirurg, og året etter flyttet han til Arendal for å starte privatpraksis som lege. I løpet av sin karriere hadde han flere embeter og oppgaver knyttet til helsevesenet i Arendal by og Nedenes amt (Aust-Agder).
Møller ble boende i Arendal, hvor han giftet seg inn i handels- og rederiborgerskapet og var en aktiv deltaker i byens selskaps- og kulturliv. Han engasjerte seg sterkt i sosiale tiltak. Han var med i ledelsen for Arendals Dramatiske Selskab, Arendals bibliotek og museum og i distriktskommisjonen for Selskabet for Norges Vel. Det skal visstnok ha vært en gave fra Møller som var foranledningen til at Arendal allerede 1832 fikk sitt eget museum. Dessverre ble det meste av gaven ødelagt i brann. Men Møllers innsats ble markert ved at den første museumsbygningen i byen fikk navnet "Doctor Møllers Minde". Ekteparet Møller var barnløst, og ved sin død etterlot Møller seg en betydelig sum til opprettelse og drift av et "Asyl for fattige Smaabørn" (Møllers Asyl). Møller var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1831.
1814 ble Møller valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her fremstod han som en av de representantene som var mest preget av den franske revolusjonens ideer. Han var en av de ivrigste selvstendighetsmennene, talte for avskaffelse av privilegier, rang og titler og for allmenn verneplikt.
Jacob Aall, som reiste til Eidsvoll i følge med Møller og delte losji med ham under oppholdet, omtalte Møllers grunnsyn som "Frihedssyge" og skrev: "Alt det mørke, som findes i de lavere Stænder betragter han som en Følge af deres Friktioner med de højere. Enhver Rigmand er herskersyg og pengegjærrig, enhver Fattig fortrykt og forurettet." Henrik Wergeland betegnet Møller som en "Enthusiast for Fædrelandet" og sa han var "fuld af republikanske Idealer".
Aall hevdet at Møller, før han kom til Eidsvoll, hadde vært tilhenger av union med Sverige som ham. Om dette bygde på en misforståelse eller om Møller, som Aall hevdet, lot seg omvende av de toneangivende strømningene på Eidsvoll, er vanskelig å avgjøre i ettertid. Men det er ingen tvil om at Møllers standpunkter på Eidsvoll var i overensstemmelse med hans generelle samfunnssyn, slik det kom til uttrykk både før og etter. En venn av ham skrev f.eks. til ham 1798: "Bliv ved, højstærede Kollega, at gaae frem på Frihedsbanen!" Det ser heller ikke ut til at Møllers radikale patriotisme ble særlig svekket med årene. Dikteren C. N. Schwach forteller om en privatfest hjemme hos Møller 1828, som endte med at Møller slo i stykker en gipsbyste av Karl Johan i protest mot kongens forbud mot 17. mai-feiring.
Møller var også medlem av det overordentlige Storting 1814. Også her stod han for radikale standpunkter, som forslag om eget norsk flagg og at kongen skulle nevne Norges navn før Sveriges i saker som angikk Norge, forslag som der og da fikk liten oppslutning.
Kilder og litteratur
* M. S. Dedekam: Jubellægen A. C. Møllers Biographie. Forfattet i Anledning av Festen i Arendal den 30te December 1838, Arendal 1838
* N. Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 2, 1858, s. 636-639
* Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, del 1, 1882, s. 323-348 og 396-397
* F. Foss: Arendals Byes Historie, 1893 (ny utg. 1998)
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* Eidsvold 1814, 1914
* S. H. Finne-Grønn: "Slegten Herlofsen av Arendal", i NST, bd. 4, 1934
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* O. A. Aalholm: "Alexander Christian Møller", i Aust-Agder-Arv 1963-64
* E. Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til, 1989
* C. N. Schwach: Erindringer af mit Liv. Et tidsbilde fra Norge 1790-1830 (nedskrevet 1848), Arendal 1992
* NL, bd. 4, 1996
* Aust-Agder-Arkivet, Arendal
|
1762 - 1847 (85 år)
[1, 2] 