| Notater |
- Gregers Winther Wulfsberg
Embetsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann, senere sorenskriver, justisråd Jacob Wulfsberg (1751?1826) og Inger Helvig Seeberg (1752?97). Gift 7.7.1811 i Eiker med Johanne (?Hanne?) Iverine Friborg (1787 (døpt 15.7.)?19.3.1863), datter av urtekremmer, borgerkaptein Jens Christopher Friborg og Margrethe Sophie Horn. Bror av Niels Wulfsberg (1775?1852); svigerfar til Christopher Hansteen (1822?1912); morfar til Gregers Gram (1846?1929).
Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, men gjorde seg mest bemerket ved sitt nedstemte forslag om at statsrådets medlemmer burde velges av Stortinget.
Wulfsberg vokste opp i Tønsberg og ble privat dimittert til examen artium 1801. Deretter studerte han jus ved universitetet i København og tok juridisk embetseksamen 1804. Etter to år som underkansellist i Danske kanselli (den dansk-norske sentralforvaltning) kom han 1807 hjem til Norge og ble knyttet til den militære rettspleie som auditør ved Søndenfjelske infanteribrigade. Fra 1811 var han byfogd i Moss, fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri. Høsten 1830 ble han utnevnt til justitiarius i Kristiansand stiftsoverrett, men ble på nyåret 1831 konstituert og mars s.å. utnevnt til amtmann i Smålenene (Østfold), et embete han innehadde til sin død.
Ved valget av representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 ble Wulfsberg valgt til å representere Moss, med et overveldende flertall blant de ca. 100 stemmeberettigede i byen. Av hans dagbok fra Eidsvoll fremgår det at han var særlig opptatt av at en konstitusjon for kongeriket Norge måtte forankres i maktfordelingsprinsippet. Men ut over dette grunnsynet hadde han ingen fastlåste holdninger; han lyttet med åpent sinn til de andres meninger og lot seg ikke binde til noen av de to hovedgrupperinger ? ?selvstendighetspartiet? og ?unionspartiet? ? når det gjaldt hvordan det fremtidige forhold mellom Norge og Sverige skulle ordnes. I dagboken raljerer han litt over de to partienes ekstreme meninger og skråsikkerhet. Wulfsberg er av andre i Riksforsamlingen blitt karakterisert som en godviljens mann, og Henrik Wergeland har beskrevet ham som ?et godt og sindigt Hoved?.
Wulfsberg mente det ville være uheldig om kongen, gjennom sitt valg av statsråder, skulle kunne styre landet helt vilkårlig etter eget hode. Derfor foreslo han at Stortinget skulle utpeke statsrådets medlemmer, subsidiært at det skulle foreslêa to eller tre kandidater til hver statsrådspost før kongen utnevnte âen av dem. Forslaget vant imidlertid ikke gehør. Flere av de ledende menn på Eidsvoll talte imot det; de mente at kongen alene måtte ha rett til å velge sitt statsråd i kraft av sin utøvende myndighet. Hvis folkets representanter skulle velge statsrådene, kunne dette medføre at andre forhold enn ?sann kunnskap? innvirket på utvelgelsen, mente de. Wulfsbergs forslag falt med 105 mot âen stemme. Et annet forslag fra ham ble imidlertid vedtatt: ?Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme tid have Sæde i Statsraadet?. Dette gjelder fremdeles, i en noe endret ordlyd.
I sine innlegg i debattene på Eidsvoll var Wulfsberg lavmælt og reflekterende, og han hørte til de moderate i spørsmålet om kongemakten. Han var en stund i tvil om det ville være riktig straks å velge en norsk konge, eller om dette burde utstêa inntil Norge hadde oppnådd internasjonal anerkjennelse som egen statsdannelse. Han så ikke bort fra at et velordnet ?samboerskap? med Sverige kunne være en brukbar løsning ? i det minste i en overgangstid. Men tvilen endte med at han 17. mai stemte sammen med de øvrige 111 i forsamlingen ved valget av Christian Frederik til Norges konge.
Wulfsberg var stortingsrepresentant fra Moss 1824, 1827 og 1828 og var formann i redaksjonskomiteen 1824 og 1828. Han engasjerte seg bl.a. i flere saker som gjaldt lovregler for assuranseselskaper. 1826 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjèarneorden.
Gregers Winther Wulfsberg døde 1846. 1903 ble det reist en bautastein på hans grav på Moss kirkegård.
Verker
Et utvalg
Et Par Anmærkninger, henhørende til den danske Sproglære, i Minerva (København) 1805, s. 75?84
Udkast til Octroi for et Brandassurance-Selskab paa Varer og Effecter i Kongeriget Norge, 1827
Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 691
Etterlatte papirer
Hans dagbok fra Riksforsamlingen på Eidsvoll er trykt i Nielsen 1880 (se nedenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, s. 423?447
Kilder og litteratur
J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800?1815, 1859
Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814, bd 1, 1880
d.s.: Fra Kiel til Moss, 1894
NFL, bd. 6, 1908
H. Koht m.fl.: Eidsvold 1814, 1914
Lindstøl, bd. 1, 1914
A. Vogt: Personalia fra det gamle Moss, 1949
J. Wulfsberg: ?Eidsvollmannen Gregers Winther Wulfsberg ? avstamning og efterslekt?, i Moss Avis 1964
G. Munthe: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde) av C. Lehmann; p.e
Maleri (kopi av ovenstående) av Mathilde Smidt; Eidsvollsgalleriet
Maleri (brystbilde) av Lehmann, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus
Gregers Winther Wulfsberg ? utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Gregers_Winther_Wulfsberg/utdypning
|
1780 - 1846 (65 år)
[1, 2] 
