Notater |
- Generalløytnant Ole Hansen var født 31. juli 1842 på Torshov i Enebak ved Øieren som sønn av godseier Jens Roll Hansen. Han vokste opp til en sunn og sterk, rask, munter og livlig gutt under friluftsliv avvekslende med skolegang i Kristiania. Torshov var et gammelt ættegods, hvortil knyttet seg bl. a. den historiske begivenhet, at Karl XII bivuakerte der natt til 17. mars 1716, noe som kanskje har bidradd til å skape den interesse for vår gamle krigsshistorie, som general Ole Hansen senere hadde. Han tok artium i 1859. Han var ingen utpreget eksamenshelt, men var dog blant de flinkeste i sin klasse og endte med å få en særdeles god både offisers- og høyskoleeksamen.
Han ble sekondløytnant i 1. Akershuske lnf.brigade 4. august 1863 og derpå «repetent» ved Krigsskolen. Premierløytnant i samme brigade 9. mars 1867. Var i 1870-72 inspeksjonsoffiser ved Krigsskolen. l 1874 brigadeadjutant ved 1. Akershusske lnf.brigade. Han var i 1876-78 igjen inspeksjonsoffiser ved Krigsskolen og ble så utnevnt til kaptein fra 7. februar 1879, først kvartermester, men fra 1881 sjef for 2. kompani av Hedemarkens linjebataljon, hvilket kompani han hadde til 1. januar 1889, da han ble sjef for Kadettkompaniet.
Han ble oberstløytnant i Kristiansandske lnf.brigade (Nedenes landv.batj.)
29. oktober 1892 og oberst i samme brigade (Stavanger linjebatj.) 1. januar 1897. Generalmajor og sjef for Kristiansandske lnf.brigade 14. mai 1898, forsatt til sjef for 1. Akershusske Inf.brigade i 1899. Generalløytnant, Kommanderende General og sjef for Armestyrelsen 1. oktober 1903. Avskjed 31. juli 1910.
General Ole Hansen drev omfattende militære studier ved siden av sin plikktige militære tjeneste. Han utarbeidet således følgende militære avhandlinger: «Bør marineetablissementet på Karl Johansværn flyttes til det indre basseng av Kristianiafjorden?» Tilkjent Norsk Militært Tidsskrifts sølvmedalje i 1884. Og: «l hvilket forhold står arme og marine til hinanden likeoverfor spørsmålet om, hvor hovedvekten skal søkes lagt i de forenede rikers forsvar?» Tilkjent samme tidsskrifts gullmedalje i 1888.
Han var i flere år medlem av representantskapet i Oslo Militære Samfund og han var medlem av det svenske Krigsvetenskapsakademi.
Ved sin mangeårige tjeneste ved Krigsskolen fikk han stor betydning for utdannelsen av de tilgående offiserer på den tid. En av hans elever uttaler om ham, at «han var taus og bister, og det stod en veldig respekt av ham, men «Skipper Ola» som kadettene kaldte ham, var godt likt, for han var rettferdig og real».
General Ole Hansen hadde - som det vil forståes - en grundig militær uttdannelse. Dette i forbindelse med hans solide karakteregenskaper og hans uforrstyrrelige ro brakte ham naturlig opp i hærens øverste stilling, i hvilken han nøt megen tillit. Han var en meget taus mann, men han manglet ikke humor, tvert imot var han meget tørr-humoristisk. Han var et varmtfølende menneske med åpent blikk for naturens skjønnhet.
Generalløytnant Ole Hansen døde 4. november 1922. Portrettet i Oslo Militære Samfund er malt av Asta Nørregaard.
Carl Erichsen.
|