Notater |
- Karl Edvard Diriks, oftest bare kalt Edvard Diriks, vokste opp i det såkalte "Bakkehuset", på hjørnet mellom Riddervoldsgate og Skovveien i Kristiania, også kalt Diriksløkken (revet 1893). Han ble etter artium elev ved Krigsskolen og senere arkitektelev ved Polytechnicum i Karlsruhe. Han ble kjent med Christian Krogh og andre norske og tyske malere, og han var jo selv fetter til Edvard Munch. Diriks ble elev av maleren Theodor Hagen ved kunstakademiet i Weimar høsten 1877, og også senere. Han var bosatt i Kristiania fra 1879 og bodde en tid sammen med sin mor i Lyder Sagens gate på Fagerborg. Han malte mange bilder fra Kristiania og reiste også mye rundt i Norge. Hans tidligste verker er utført i en forsiktig detaljrealisme, men gradvis beveget han seg mot en friere behandling av motivet. Ved sin første Paris-reise i 1882 ble han begeistret for impresjonismen, og han fikk antatt et Monet-inspirert bilde ved Salongen. Han ble gift med den svenske billedkunstneren Anna Maria Westerberg. De bosatte seg i Drøbak.
Karl Edvard Diriks begynte i 1894 på en lang studiereise til Paris, Spania, Italia, Tyskland og Østerrike. Han bosatte seg for godt i Paris i 1899, men besøkte Norge nesten hvert år. Han var stadig interessert i impresjonismen, og malte særlig landskaper i storm og styggevær, fulle av luft og bevegelse. Han vant seg fort en posisjon i det franske kunstmiljøet, og i en artikkel av Marius Leblond i La Grande France ble han kalt "Le peintre du vent", vindens maler. I hans atelier vanket mange kjente kunstnere, som Picasso og Modigliani. Den franske stat kjøpte flere bilder av ham. Diriks ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden den 21.01.1901 for fortjenstfull kunstnervirksomhet. Han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo, men vakte ikke samme interesse i hjemlandet som i Frankrike. Mot slutten av sitt liv vendte Karl Edvard Diriks tilbake til Norge, og var bosatt i Drøbak fra 1921. Hans produksjon fra senere år er av lavere kvalitet enn tidligere års.
|