Stoltenberg, Mathias[1]

Mann 1799 - 1871  (72 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Stoltenberg, Mathias  [1
    Født 1799  Tønsberg, Vestfold Find all individuals with events at this location  [1
    Døpt 1 Sep 1799  Vår Frues kirke, Tønsberg, Vestfold Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Kjønn Mann 
    Yrke 2 Nov 1871  Disen, Vang, Hedmark Find all individuals with events at this location  [1, 3
    Portrætmaler 
    Død 2 Nov 1871  Disen, Vang, Hedmark Find all individuals with events at this location  [1, 4
    Gravlagt 9 Nov 1871  Vang kirkegård, Vang, Hedmark Find all individuals with events at this location  [1, 3
    Person ID I30547  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 20 Mai 2012 

    Far Stoltenberg, Carl Peter (Eidsvollsmann),   f. 1770,   d. 13 Nov 1830, Tønsberg domkirke, Tønsberg, Vestfold Find all individuals with events at this location  (Alder 60 år) 
    Mor Bull, Karen Marthea,   f. 1775,   d. 2 Apr 1859, Rollag prestegård, Rollag, Buskerud Find all individuals with events at this location  (Alder 84 år) 
    Gift 30 Sep 1797  Botne kirke, Botne, Vestfold Find all individuals with events at this location  [1, 5
    Famile ID F10804  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Mathias Stoltenberg

      Død: 1871.11.2
      Født: 1799.7.21
      Fødested: Tønsberg, Vestfold
      Dødssted: Vang (nå Hamar), Hedmark, begr. på Vang kirkegård

      Portrett- og landskapsmaler. Foreldre: Kjøpmann og politiker Carl Peter Stoltenberg (1767– 1830) og Karen Mathea Bull (1775– 1859). Ugift.

      En av dem som har skrevet om Mathias Stoltenbergs liv, Brede Stubstad, brukte tittelen "Hæn Matjas Finsnikker, Prinsen som ble askeladd". Dette henspeiler både på kunstnerens omdømme på Hedemarken, der han ferdedes mest, og på hans tragiske livsskjebne. Men Stoltenbergs skjebne er også en bekreftelse på det gamle ord om at store kunstnere ikke blir berømte før etter sin død.

      Som eldste sønn i en familie som dominerte det økonomiske og politiske liv i Tønsberg-området, var Mathias Stoltenberg eslet til å bli noe stort. Men han var svakelig, og i 11-årsalderen mistet han hørselen. Da i tillegg faren ble ruinert, endte det med at sønnen måtte livnære seg som omvandrende portrettmaler og møbelreparatør. I dag er han imidlertid representert med en rekke malerier i Nasjonalgalleriet.

      Rikmannssønnen hadde tidlig begynt sin utdannelse hos en lokal prest, og han hadde allerede et solid kunnskapsgrunnlag da han mistet hørselen. Faren sendte ham til København, der den norskfødte legen Peter Atke Castberg få år tidligere hadde opprettet det første døvstummeinstitutt i Norden. Mathias ble ikke vanlig elev ved instituttet, og legene kunne ikke helbrede hans døvhet, men han ble værende i byen for å få en utdannelse tilpasset sin situasjon. Han tok svennebrev som møbelsnekker, studerte konstruksjon- og arkitekturtegning og var privatelev hos professor C. A. Lorentzen på kunstakademiet, hvor han spesialiserte seg innen portrettmaleri. Han fikk også kontakt med det dansk/norske kunstnermiljøet.

      Da faren ikke lenger kunne bekoste sønnens utenlandsopphold, måtte Stoltenberg vende hjem 1826. Han søkte forgjeves om borgerskap som snekkermester i Christiania, og han tilbød sine tjenester gjennom avertissementer i hovedstadsavisene, uten hell. Han begynte derfor sine lange vandringer – medbringende malersaker og litt snekkerverktøy, stort sett på Østlandet, men enkelte ganger helt opp til Nord-Norge. Det var neppe en prestegård og embetsmannsbolig han ikke besøkte, og fikk han ikke et portrettoppdrag, var det gjerne noen møbler han kunne reparere. Mannen som i dag er anerkjent som en av våre store malere, ble av sin samtid mest omtalt som snekker. Da til slutt helsen sviktet, slo han seg ned på Østre Disen i Vang, der han de siste årene levde som "fattiglem".

      Mathias Stoltenberg døde 1871 og ble gravlagt ved Vang kirke, hvor hans grav etter få år ble slettet. Senere er det reist en enkel gravstein der, nær kirken, ved siden av graven til prestefruen og kokebokforfatteren Hanna Winsnes, som i mange år var hans store velynder, og som han også portretterte. I Vang kirke finner vi noen av Stoltenbergs verk: to større malerier som i mange år ble brukt som altertavle, og et portrett av prosten Vincent Stoltenberg Bull, kunstnerens onkel. Om dette portrettet uttalte kunsthistorikeren Henrik Grevenor: "Han eide en enestående evne til å skildre den monumentale ro alderdommens forvitring har gitt et betydelig menneskes ansikt."

      Det var først ved jubileumsutstillingen på Frogner 1914, og takket være Hans Ødegaards innsats i den forbindelse, at Mathias Stoltenberg endelig fikk en fremtredende plass i kritikeres og publikums bevissthet. Medvirkende til dette var også Christian Krohg. Stadig flere av den tidligere lite påaktede malerens bilder ble funnet og vurdert av kunstkjennere, og han ble snart rangert blant våre mest kjente malere, omtalt bl.a. som "nasjonalromantikkens fremste portrettmaler, i sin beste periode genial, ypperlig skildrende, nådeløst avslørende" osv. Henrik Sørensen skal ha uttalt etter å ha vurdert noen av hans senere arbeider: "Hans delikatesse er av en sjarmerende mykhet og art som hos en Goya eller en Renoir." Også Reinhold Ljunggren sammenlignet ham med Renoir. Ødegaard omtalte ham som "uten tvil den betydeligste av våre eldre portrettmalere" og nevnte "den livfulle, elegante, nesten virtuosmessig flotte penselføring og den lyse strålende koloritt" som preger Stoltenbergs bilder.

      Av Stoltenbergs store produksjon eier Nasjonalgalleriet 15 portretter, tre landskapsmalerier og et bilde fra et møte i den gamle stortingssalen i katedralskolens bygning. Andre gallerier har også sikret seg bilder, men de aller fleste er i privat eie. En rekke ganger er det holdt egne utstillinger av kunstnerens verker. Hans portrett av Karoline Steen (1862) ble 1979 brukt som motiv på et frimerke.
      Verker

      Et utvalg
      Vincent Stoltenberg Bull, 1829, Vang kirke
      Sogneprest Svend Aschenberg, 1830, Røros kirke
      Strømsø med Tangen kirke, 1841, Drammens museum
      Anna J. Øvre Holmboe, 1844, Nationalmuseet, Stockholm
      Sogneprest Glèuckstads barn, 1844, p.e.
      Hanna Olava Winsnes, 1850, p.e.
      Barneportrett, 1855, Gèoteborg Konstmuseum
      Caroline Torshaug, 1862, NG
      Utsikt til Vang kirke, 1863, NG
      Fra Østre Disen i Vang mot Stange, 1966, p.e

      Kilder og litteratur

      H. Ødegaard: Norske malere. Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig, 1914
      H. Grevenor: Mathias Stoltenberg. En kunstner mellom to tidsaldre, 1935
      A. Durban: Malerskikkelser fra 1800– 1880, Trondheim 1948
      H. Alsvik: biografi i NBL1, bd. 15, 1964
      R. Ljunggren: Mathias Stoltenberg, utstillingskatalog, Stockholm 1975
      M. Lange: Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene. Peder Balke og Mathias Stoltenberg, 1981
      Ø. S. Bjerke: Mathias Stoltenberg 1799– 1871, mag.avh. UiO, 1983
      d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
      B. Stubstad: "Hæn Matjas Finsnikker. Prinsen som ble askeladd", i Minner frå Vang

      Portretter m.m.
      Tegning av Johannes Finne Rosenvinge, 1826; p.e

      Mathias Stoltenberg – utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/Mathias Stoltenberg

      ÙCbÙDMatthias Stoltenberg
      ÙC/bÙDFødt ÙCtabÙD21. august 1799, Tønsberg i Vestfold
      Død ÙCtabÙD2. november 1871, Vang i Hedmark
      Ektefelle ÙCtabÙDUgift
      Yrke ÙCtabÙDPortrettmaler, møbelsnekker

      Matthias Stoltenberg (født 21. august 1799, død 2. november 1871) var en norsk portrettmaler. Nasjonalgalleriet eier 15 av hans portretter og tre landskapsmalerier. Det er reist byster av Stoltenberg og faren i Stoltenbergparken i Tønsberg. Portrettet hans av Karoline Steen, som han malte i 1862, ble brukt som frimerke i 1979.

      ÙCbÙDOppvekst og utdanningÙC/bÙD

      Stoltenberg ble født i Tønsberg, og var eldste sønn av kjøpmannen og eidsvollsmannen Carl Peter Stoltenberg (1767– 1830) og Karen Mathea Bull (1775– 1859). Familien hadde dominert Tønsbergs økonomiske og politiske liv siden begynnelsen av 1700-tallet. Ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Carl Peter Stoltenberg, som representerte Tønsberg, en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, og han var medlem av det overordentlige storting i 1814 og stortingsrepresentant i 1815 til 1816 og i 1824. Han hadde tenkt seg en embetsmannskarriere for sønnen, og sendte ham til presten Jacob A. Wille i Våle for å få privatundervisning.

      Da han var 10 år fikk Stoltenberg skarlagensfeber, og ble døv som en følge av sykdommen. Utdannelsen måtte derfor legges om, og Stoltenberg ble sendt til København i 1811. Familien hadde mange kontakter, og Stoltenberg kunne få privatundervisning av de beste lærere som kunne skaffes, ifølge Stoltenberg selv. Han lærte konstruksjon og arkitekturtegning av hoffbyggmester Peter Krogh Bonsach Jessen og arkitekt Peder Friis omtrent fra 1817 til 1820. Han gikk også i snekkerlære hos snekkermester Wille. Han fikk sitt svennebrev fra snekkerlauget i 1822 og var dermed utlært møbelsnekker. Fra 1821 til 1824 var han privatelev hos professor Christian August Lorentzen, en av Danmarks fremste portrettmalere. Undervisningen foregikk i professorens leilighet ved Charlottenborg, Københavns kunstakademi. Stoltenberg spesialiserte seg på portrettmaleri.

      Stoltenberg lærte en portrettstil med vekt på realistisk gjengivelse av ansiktstrekkene, med sterke kontraster mellom lyse og mørke partier. Det tidligste kjente arbeidet av Stoltenberg er fra 1822, et mannsportrett som er en kopi etter Anthonis van Dyck. I Ringsaker kirke henger Stoltenbergs portrett av sogneprest G.G.G. Bergh som forfatteren Tryggve Andersen har udødeliggjort i romanen I cancelliraadens dage fra 1897.

      ÙCbÙDVirke som portrettmalerÙC/bÙD

      Stoltenberg ville etablere seg som portrettmaler, men fikk ingen lett vei gjennom livet. Familiens økonomi ble etter hvert dårligere, og offentlig støtte fikk han ikke, verken som arbeidsoppdrag eller stipender.

      I 1820-årene kom faren i økonomisk uføre, og det ble etter hvert vanskelig å finansiere sønnens videre utdannelse i København. Ved årsskiftet 1823/24 flyttet han hjem til Tønsberg.

      I denne tiden var Stoltenbergs bilder preget av teknikken han hadde lært hos Lorentzen, noe som kan sees i portrettene av foreldrene, av Laurentius og Marthe Foyn og av Jacob Lerche. Stoltenberg forsøkte å få oppdrag som portrettmaler i Christiania, uten å lykkes. I 1826 søkte han om borgerskap som snekkermester, men søknaden var rettet til Tegneskolens direksjon som ikke hadde noen myndighet på det feltet, så den ble avvist og Stoltenberg ble aldri håndverksborger i Christiania.

      I 1827 holdt Stoltenberg to private utstillinger og averterte etter oppdrag. Samme år kjøpte han en større aksjepost i Vallø saltverk, hvor faren var hovedaksjonær. Tre år senere døde imidlertid faren, og saltverket ble slått konkurs. Stoltenberg-familien var dermed falitt.

      Gjennom sin onkel, Vincent Stoltenberg Bull, som var prost i Vang, fikk Stoltenberg kontakt med de velstående kretser i Hedmark og Oppland, og fikk dermed en rekke portrettbestillinger. I perioden 1829 til 1833 malte han blant annet portretter av onkelen, Vincent Stoltenberg Bull, Andreas Jacob Lund, Svend Aschenberg og Jens Abildgaard. I 1833 malte han også to malerier til altertavlen i Vang kirke, med motivene Jesus i Getsemane og Oppstandelsen. Maleriene var kopier etter hans gamle lærer C. A. Lorentzens altertavle i Søndeled kirke fra 1795. Lorentzen hadde i sin tid malt Oppstandelsen etter et stikk av et maleri av den franske maleren Jean-Baptiste van Loo.

      Utover 1830-tallet utviklet Stoltenberg sin teknikk, i tråd med tilsvarende utvikling hos yngre danske malere, uten at det er mulig å si hvor påvirkningen kom fra. Formatene ble mindre, fargebruken dristigere, og de skarpe kontrastene tonet ned. Fire av Stoltenbergs mest kjente arbeider kommer fra denne perioden: Sorenskriver Thomas Møinichen, Ingeborg Møinichen, deres sønn Erik Røring Møinichen, og datteren Margrethe Birgitte Bredal Plahte.

      Frem mot 1835 malte Stoltenberg også en rekke barneportretter, hvor han gjerne brukte kraftigere farger enn i voksenportrettene. Oppdragene fant han som oftest i Skiens-distriktet og i Hedmark.

      Stoltenbergs bror, Christian, var sogneprest i Steigen, og i årene 1835 til 1839 var Stoltenberg på to lengre turer i Nord-Norge, med Steigen som base. Høsten og vintrene 1836 og -38 bodde Stoltenberg i Trondheim hvor han hadde arbeid som tegnelærer. Ett av hans viktigste barneportretter, av Laura Bull, ble malt på Vågan i Lofoten.

      Mot slutten av tiåret bodde Stoltenberg dels i Tønsberg, dels i Christiania, hvor han igjen prøvde å få litt oppmerksomhet, og stilte ut tre portretter i Christiania Kunstforening i mars 1839. Senere samme år søkte han en stilling som lærer ved Døvstumme Instituttet i Trondheim. Han skrev søknaden på fransk, og rettet den til kong Carl Johan personlig, men kongen fikk aldri søknaden forelagt, og Stoltenberg fikk ikke stillingen. I januar 1841 søkte han en utlyst stilling som lærer ved Tegneskolen, men søknaden ble henlagt uten å bli behandlet. Videre søkte han i 1842 om et reisestipend for å studere portrettmaleri i europeiske samlinger, men søknaden ble avslått.

      Perioden som nå fulgte var Stoltenbergs mest produktive. Fra 1840 var han stadig på reisefot, i Nord-Østerdalen, Trondheim, Molde, Kristiansund og Flekkefjord.

      Etter 1854 slo han seg ned på Vang i Hedmark, og bodde de siste årene på gården Diesen. I folketellingen for 1865 står han som ÙCLogerendeÙD på Diesen Østre, med ÙCPortrætmalerÙD som yrke. På Vang ble Stoltenberg kjent som Mathias Finsnekker, så han måtte nok spe på inntektene med snekkerarbeid.

      ÙCbÙDLitteraturÙC/bÙD
      Norsk Kunstnerleksikon, Leif Østby, Oslo 1982-1986
      Mathias Stoltenberg, Magne Malmanger, Katalog til utstilling i Kunstnerforbundet, Oslo 1980

      http://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Stoltenberg

    Døpt:
    • Confirmeret et hiemedøbt Drengebørns Daab.

  • Kilder 
    1. [S7014] GEDCOM file imported on 8 March 2013.

    2. [S7056] Vestfold fylke, Vår Frue i Tønsberg, Ministerialbok nr. I 3 (1797-1814), "Fødte og døpte 1799," Mathias Stoltenberg, barn nr. 13, side 67; accessed 20 Mai 2012 (Troverdighet: 3).
      Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Vår Frue i Tønsberg, Ministerialbok nr. I 3 (1797-1814), Fødte og døpte 1799, side 66-67.
      Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8203&idx_id=8203&uid=ny&idx_side=-27
      Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070425650276.jpg

    3. [S7024] Hedmark fylke, Vang i Vang, Klokkerbok nr. 10b (1854-1896), "Døde og begravede 1871," Portrætmaler Mathias Stoltenberg, person nr. 61, side 1091; accessed 20 Mai 2012 (Troverdighet: 3).
      Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Vang i Vang, Klokkerbok nr. 10b (1854-1896), Døde og begravede 1871, side 1090-1091.
      Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1496&idx_id=1496&uid=ny&idx_side=-238
      Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051003010954.jpg

    4. [S7025] Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 15 (1871-1885), "Døde og begravede 1871," Mathias Stoltenberg, mandkjøn nr. 29, side 337; accessed 20 Mai 2012 (Troverdighet: 3).
      Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 15 (1871-1885), Døde og begravede 1871, side 337.
      Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6002&idx_id=6002&uid=ny&idx_side=-315
      Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070110610383.jpg

    5. [S7044] Kirkebok for Botne, Ministerialbok nr. 3 /1, (Digitalarkivet), "Kronologisk liste 1797," Kiøbmand Carl Stoltenberg og Karen Mathea Bull, cop. 30.09.1797, side 30; accessed 25 Mar 2012 (Troverdighet: 3).
      Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Botne, Ministerialbok nr. 3 /1 (1792-1844), Kronologisk liste 1797, side 30-31.
      Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8141&idx_id=8141&uid=ny&idx_side=-17
      Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070402680017.jpg