Notater |
- Ole Olsen (3) overtok odelsgården Evenstad, uten skifte, etter farens plutselige død i 1833. Han var da ca. 35 år og ble med ett en meget velstående mann. Allerede i 1814 ble Ole(3), som 16 åring, utnevnt til lensmannsbetjent og fungerende lensmann for sin far som egnet seg mer og mer til politikk, - først under Riksforsamlingen og senere som stortingsmann. Etter farens død overtok han i 1835 lensmannsombudet fullt ut.
Ole (3) røktet jordveien og de store skogeiendommene samt alle sine mangfoldige tillitsverv med største samvittighet til sin død i 1859. Han var bl.a. medlem av "Stor-Elvdal tømmerdireksjon", "Folldals verk" og "Trollfjellgruben". Som sin far var han også medlem av "Det kongelige selskap for Norges vel".
Ole (3) var gift med sitt søskenbarn Ragnhild Eriksdtr. fra Søstu Stai. De fikk tre sønner hvorav to levde opp. Den eldste, Ole Olsen (4), ble aldri bruker av Evenstad. Han døde under tragiske omstendigheter rett før han skulle gifte seg i 1859 bare 32 år gammel. Forloveden var imidlertid gravid og fødte ca. 4 uker etter begravelsen en sønn, Ole Olsen (5), som sammen med sin mor ble de neste brukerne. Den yngste sønnen, Tollef Edvard Olsen, overtok etter hvert Søstu Stai etter sin morbror Ole Eriksen. Tollef døde også av lungebetennelse i 1859, ugift, barnløs og bare 25 år gammel.
Ragnhild Eriksdtr. døde allerede i 1848 bare 51 år gammel. Ole(3) tok dette tungt. Han følte seg ikke sterk lenger, og i 1857 søkte han avskjed som lensmann pga. sviktende helse. Dermed ble den lange rekken av dyktige lensmenn fra Evenstadslekta avsluttet. Ole(3)var allerede sterkt svekket da han mistet begge sønnene sine under tragiske omstendigheter i januar 1859. Det gikk ikke likere enn at Ole Olsen(3)også døde i mars 1859 bare 61 år gammel. Han hadde imidlertid rukket å opprette et testamente hvor det sto at alt skulle tilfalle "- pigen Anne Olsdtr. Kiølhammeren og det barn hun var fruktsommelig med, således at de begge erholder hver det halve", - skriver Anders Fosvold i bygdeboka. En kan godt si at året 1859 var et tragisk år for Evenstadslekta.
Kilder:
A. Fosvold: ”Bygdebok for Storelvdal”, Hamar 1937.
Grend og slekt, bind 1.
Wikipedia.
|