| Notater |
- Biografi om Fredrik Georg Gade - grunnlegger av Gades institutt i 1912.
Tidlig liv og karriere
Fredrik Georg Gade (1855-1933) var født i 1855 som eldste sønn av konsul og kjøpmann Fredrik Georg Gade (1830-1905) og hustru Ingeborg født Wallem (1830-1902). Begge foreldrene var sterke kulturpersonligheter og aktive i datidens samfunn, blant annet som donatorer av musikkpaviljongen i Bergen. Faren var også stortingsmann for Venstre i perioden 1883-85 og flyttet i 1884 Fortun stavkirke til Fantoft. Etter skikken har eldste sønn hett Fredrik Georg i ni generasjoner (1-4). Da den unge Fredrik var ti år flyttet familien til Kalfaret, og han vokste opp i det som i dag heter "Legenes hus".
Han studerte medisin i Kristiania og tok embetseksamen i 1880. I tillegg til klinisk tjeneste i Bergen og Kristiania, arbeidet han i de etterfølgende ti år på en rekke av datidens fremste medisinske institusjoner i Europa. Blant annet var han i 1883 hos bakteriologen Carl Friedländer (1847-1887) i Berlin og i 1885 på laboratoriet til Robert Koch (1843-1910) (4). Senere var han i Frankfurt am Main ved det Senckenbergske institutt under anatomen professor Carl Weigert (1845-1904). Weigert var en av de første som klarte å farge bakterier, blant annet med anilinfargestoffer, i tillegg til at han gjorde grunnleggende studier av den patologiske anatomi ved kopper. Gade ble personlig venn av Weigert, og fikk hos ham verdifull veiledning da han senere skrev sin doktoravhandling (5). Weigert fikk etter hvert økende tilknytning til Norge og lærte å snakke norsk. Vinteren 1887-88 arbeidet Gade i Paris hos professor Victor Cornil (1837-1908) og på Collège de France hos nevroanatomene Louis-Antoine Ranvier (1835-1922) og Louis Charles Mallassez (1892-1910). I 1889-90 var han en tid i Zürich og siden tilbake igjen hos Carl Weigert. Han foretok også en rekke studiereiser, blant annet tilbake til Robert Koch for å se på tuberkulinbehandlingens resultater og til Antwerpen for å studere den nyere utvikling av mikroskopet. Han var også en kortere tid i England, Skottland og i Wien. Fra 1891 var Gade prosektor i histologi ved Universitetet i Kristiania. Da hadde han alt i flere år undervist i klinisk mikroskopi, mikroskopisk-kjemiske metoder og normal og patologisk anatomi. Fra 1893 til 1897 var han sekretær i Det medicinske Selskab og redaktør for Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
Da professor Hjalmar Heiberg (1837-97) døde, ble professoratet i patologi på Rikshospitalet lyst ledig. Gade konkurrerte om lærestolen i 1900, men det ble konkurrenten, Francis Harbitz (1867-1950) som gikk av med seieren. Angivelig hadde Gade vist så stor veltalenhet under sin prøveforelesning at han glemte å passe klokken. Han tapte konkurransen, men avhandlingen som han hadde innlevert til konkurransen og hvor Weigert hadde støttet ham, ble antatt til doktorgraden ("Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse".
I Kristiania
I 1881 giftet Gade seg med Augusta Smith-Petersen (1858-1936), skipsrederdatter fra Grimstad. Hun var en særdeles fargerik og myndig dame som skrev kokebok og hadde fast spalte i bladet Urd. Gade underviste også i anatomi på Kunstakademiet, han var en begavet amatørfiolinist og snakket engelsk, tysk og fransk, i tillegg til at han kunne latin godt. Blant annet hadde han helt fra studietiden spilt i en kvartett sammen med komponisten og dirigenten Iver Holter (1850-1941). Da Holter skrev sin konsert for fiolin og orkester opus 22 i 1922, hadde den følgende tilegnelse: "Til min ven dr.med. F.G. Gade".
Augusta og Fredrik Georg Gade ble naturlige midtpunkter i kunstnerkretser i Kristiania og de førte et stort og selskapelig hus. Gade kjente personlig en rekke av datidens mest berømte personer, slike som Edvard Grieg (1943-1907), Georg Brandes (1842-1927) og Jonas Lie (1833-1908). Alexander Kielland (1849-1906) hadde han vært sammen med i Paris. Han kjente også godt senere statsminister Christian Michelsen (1857-1925).
Gade utfoldet også en rik skribentvirksomhet og skrev artikler om ulike samfunnsspørsmål i en rekke av datidens aviser og blader, i tillegg til at han var politisk aktiv i såkalt liberale kretser.
Ved siden av anatomi og patologi interesserte han seg også for kurbad og badebehandling. I den forbindelse foretok han flere studiereiser til Mellom-Europa. På den tid var kurbad ikke bare en form for helseanstalter, men like mye kultursentre for åndelig stimulans. Hans far konsulen reiste regelmessig til kurbad i Tyskland og andre land. Gade ble engasjert i en overlegestilling ved Modum bad fra1897 og arbeidet der hver sommer i flere år. Han skrev også artikler om balneologiens betydning for helsen.
Rammet av sykdom
I 1905 ble F.G. Gade alvorlig syk og det resulterte i et årelangt sengeleie. I 1898 var han blitt skilt fra Augusta, som samme år giftet seg med komponisten Christian Sinding (1856-1941). F.G. og Augusta hadde to sønner, Fredrik Georg og Morten. Sistnevnte døde av tuberkulose i 1905, knapt 22 år gammel. Samme år døde også Gades far konsulen. Fredrik Georg Gade arvet nå sin del av familieformuen, og sammen med sin egen formue opprettet han et legat på kroner 150.000 for å bygge et institutt for patologi i sin hjemby. Den gangen var det en stor sum. På disse tider var man kommet i gang med å planlegge Haukeland Sykehus. Bergen kommune ga tomt til det nye instituttet, og en praktfull laboratoriebygning ble satt opp. En yngre bror av F.G., overlege Herman G. Gade (1870-1953), som i mange år var sjef for Kysthospitalet på Hagavik, hjalp broren med opprettelsen av gavebrevet. I tillegg engasjerte direktøren på Haukeland seg, overlege Jørgen Sandberg (1850-1942).
F.G. Gade forventet at han snart skulle dø, mens så viste det seg at den medisinske vurderingen ikke stemte. Han kom seg langsomt og klarte etter hvert å stå opp fra sitt sykeleie. Det meste av hans formue var gitt vekk, og han måtte ta opp et personlig lån hos broren for å ha noe å leve av. Stillingen som prosektor hadde han sagt fra seg i 1906, så han var også uten arbeid. Fra 1907 kom han seg gradvis på bena, selv om han fortsatt var svekket.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut
F.G. Gade fikk leve og virke i nesten en mannsalder til. Allerede mens han var sengeliggende, hadde han fattet ideen til en organisasjon for utflyttede nordmenn til USA, og ble nå stifter av "Nordmands- Forbundet" (7). I 1907 ble han valgt til foreningens viseformann.
Han hadde truffet en dansk kvinne med samme kunstneriske interesser som han selv og som spilte godt klaver. Det var Rebekka "Louise" Cornelia Kiær (1866-1959). De bygget seg hus på Heggeli i Vestre Aker etter at de giftet seg i 1908.
I 1908 ble han også sekretær i Den norske komite for kræftforskning og fikk ansvaret for utarbeiding av norsk kreftstatistikk. Her gjorde han en pionerinnsats med overvåking av kreftsykdommer i Norge så godt det lot seg gjøre med datidens diagnostiske muligheter. Således var han en pioner og forløper for det som senere ble Kreftregisteret (8).
Han ble påny redaktør i Norsk Magazin for Læge-videnskaben (1912-1927), i tillegg til at han hadde et vidtfamnende forfatterskap om både medisinske og samfunns-spørsmål.
Allerede i 1899 skrev han en bok om mikroskopet. I 1914 ga han ut en populærvitenskapelig bok om kreftsykdommene der maleren Christian Krohg (1852-1925) hadde tegnet flere av figurene.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut ble innviet i 1912. Som første sjef hadde de fått kalt datidens fremste norske medisinske forsker hjem fra utlandet. Det var dr.med. Magnus Haaland (1876-1935), grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning. Gade hadde vært med i bedømmelseskomiteen for Haalands doktoravhandling i 1909 og var svært glad for dette valget. Mot slutten av livet fikk Gade en rekke æresbevisninger. Han ble ridder av St. Olav's Orden allerede i 1907, og ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen, Nordisk patologforening og Den norske patologforening. I Nordmands-Forbundet ble han ærespresident og foretok reiser i USA hvor han holdt over 30 foredrag, vesentlig om Norges land og folk.
Professor Leiv Kreyberg (1896-1984) , sjef for Institutt for patologi ved Rikshospitalet, var selv bergenser og arbeidet på Anatomisk institutt i Oslo mens F.G. Gade underviste der etter den første verdenskrigen. Han opplevde Gade som en statelig mann med et sirlig fippskjegg, en mann som talte et fornemt bergensk, en europeer som hadde truffet og kjente personlig noen av de aller største pionerene innenfor medisinen. Han var en glimrende forteller, og studentene satt ofte i ring rundt ham etter at den egentlige undervisningen var slutt for dagen.
Før Gade døde i 1933 donerte han sin samling av verdifulle antikvariske medisinske bøker og trykk til instituttet. Han ligger begravet på Møllendals kirkegård i Bergen. Louise flyttet siden til Bergen hvor hun levde til hun var 93 år gammel.
1900 var han fraskilt og Dr.med. Læge. Overlæge ved Modum Bad Prosector i Histologi ved universitetet
Fredrik Gade er kjent som en av landets første mikrobiologer og kreftforskere. Hans navn er knyttet til opprettelsen av Gades institutt i Bergen.
Gade vokste opp i en familie med sterke slektsbånd og tradisjoner til det bergenske kjøpmannsliv, hvor vitenskapen stod forholdsvis fjernt. Han tok likevel examen artium som privatist 1872 og 1880 medisinsk embetseksamen, og arbeidet deretter som kandidat ved Rikshospitalets medisinske og kirurgiske avdelinger. Fra 1883 var han ansatt som assistent ved det patologiske institutt samme sted, og 1886- 89 var han reservelege ved medisinsk avdeling. Da histologi ble et eget fag ved universitetet, ble han fra 1888 demonstrator i mikroskopi, fra 1891 med tittelen prosektor. 1906 søkte han avskjed.
Mot slutten av 1800-tallet var mikrobiologien i sin første utvikling. Ved flere utenlandsopphold - bl.a. ved Robert Kochs laboratorium i Berlin 1885 - fikk Gade førstehånds kjennskap til de nye oppdagelsene og kunnskaper om de smittekilder til sykdom som mikroskopet nå kunne avsløre. Han deltok også på flere internasjonale kongresser, og 1890 besøkte han på nytt Berlin i anledning Kochs fremleggelse av tuberkulinbehandlingens resultater. Gade var således den første nordmann som satte seg inn i studiet av tuberkelbasillen. Sammen med kollegene Klaus Hanssen <.nbl_biografi/Klaus_Hanssen/utdypning> og Hans Juell hadde han allerede 1887 fått i oppdrag å utarbeide forslag til å bekjempe tuberkulose i Norge, noe som resulterte i den såkalte tuberkuloseplakaten, som kom til å danne grunnlaget for tuberkuloseloven av 1900.
Som prosektor konkurrerte Gade 1900 om det ledige professorat i patologi etter Hjalmar Heiberg, men ble forbigått av Francis Harbitz, da han ennå ikke hadde noen doktorgrad. Likevel ble det arbeid som Gade leverte inn til konkurransen (Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse), antatt som doktoravhandling, og han ble kreert til dr.med. 1900. Samme år ble han utnevnt til medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, et verv han innehadde frem til 1916.
Lærergjerningen stod i alle år Gades hjerte nær, og allerede fra 1887 hadde han gitt privatkurs i "klinisk mikroskopi" for leger. I årene 1892- 1904 var han lærer ved Statens veterinærkurs i mikroskopi, og 1897- 1904 var han overlege ved Modum bad, men praktiserte etter dette ikke mer som lege. Likevel var han hele sitt liv en meget flittig skribent, og hans store medisinske forfatterskap spenner i første rekke over fagområdene tuberkulose og kreftsykdommer. Han hadde evnen til å gjøre vanskelig stoff forståelig, og særlig må nevnes hans bok til allmennheten: Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse, som ved en høytidelighet ble nedlagt i et jernskrin og murt inn i Radiumhospitalets grunnstein 1929.
Ved begynnelsen av 1900-tallet døde Gades foreldre kort tid etter hverandre, og han fryktet selv å ha en dødelig sykdom, hvilket viste seg å være feil. Hans arv gjorde ham 1905 i stand til å stifte et legat på 150 000 kroner "til oprettelse og drift af et patologisk-anatomisk laboratorium forbundet med Bergens kommunale sygehus" - i dag Dr.med. F. G. Gades institutt ved Haukeland sykehus. Det ble tatt i bruk 1912, som et første skritt mot et medisinsk fakultet i Bergen.
Gade hadde mange tillitsverv. I årene 1893-97 og 1912-27 var han redaktør for Norsk magasin for lægevidenskaben. 1903 ble han formann i Biologisk selskab, og fra 1908 sekretær i Lægeforeningens nyopprettede kreftforskningskomité.
1912 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden for allmennyttig virksomhet. Han ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen 1912 og av Nordisk patologforening 1925. Samme år ble han ærespresident i Nordmanns-Forbundet.
Fredrik Gade er blitt karakterisert som en polyhistor og et sjeldent åndsmenneske, en bergenspatrisier som ikke lot livet på Østlandet forandre hans karakter. Han døde av bronkialkreft 1933.
Verker
Fullstendig bibliografi i Gades biografi i NL, bd. 2, 1996
Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse, 1900
Om tuberkelbacillen, i NMfL 1883, s. 629-653
Lidt om Cellen og den indirekte Kjernedeling (Kariokinesen), ibid. 1883, s. 125-143
Om bakterierne, i Nyt Tidsskrift 4, 1885, s. 595-609, ibid. 5, s. 43-64, 410-433 og 577-595
Undersøgelser over aspergillus subfuscus som pathogen mugsop, i Nordisk medicinsk Arkiv, nr. 9/1886, s. 1-52
Praktiske vink angaaende de viktigste klinisk-mikroskopiske undersøgelser, i TNLF 1891, s. 457-468
Stykke af carcinoma ventriculi optaget med mavepumpe, i NMfL 1893, s. 907? 909
Den ultramikroskopiske undersøgelse, dens resultater og opgaver, i NMfL 1905, s. 102? 114
Om ultramikroskopien, i Naturen 1907, s. 129-136
Undersøkelser over kræftsygdomme i Norge paa grundlag av den officielle mortalitets statistik, i VSK Skr. 1916 nr. 7, 1916
Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse. En almenfattelig fremstilling, 1929
Kilder og litteratur
E. Onsum: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
F. Harbitz: Dr.med. F. G. Gade, i TNLF 1933, s. 281-284
P. F. Holst: Dr.med. F. G. Gade, i NMfL 1933, s. 467-469
biografi i NL, bd, 2, 1996
Portretter m.m.
Fotografi i NL, bd. 2, 1996, s. 237
sitér denne artikkelen
Forfatter av denne artikkelen
|
1855 - 1933 (77 år)
[1, 2]