Meltzer, Fredrik (Eidsvollsmann)^{[1, 2]}

1779 - 1855  (76 år)

• Navn	Meltzer, Fredrik  [1]
  Suffiks	(Eidsvollsmann)
  Født	29 Sep 1779	Bergen, Hordaland   [1, 2, 3]
  Døpt	6 Okt 1779	Korskirken, Bergen, Hordaland   [1, 2, 4]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Overfiskevrager
  Død	15 Des 1855	Bergen, Hordaland   [1, 2]
  Gravlagt	24 Des 1855	Korskirken, Bergen, Hordaland   [1, 2, 5]
  Person ID	I15536	Eidsvollsmennenes etterkommere
  Sist endret	6 Mai 2014

  
  

  Familie	Stub, Margrethe,   f. 31 Aug 1779, Bergen, Hordaland ,   d. 24 Apr 1832, Bergen, Hordaland  (Alder 52 år)
  Gift	27 Apr 1802	Nykirken, Bergen, Hordaland   [1, 2, 6]
  Barn	1. Meltzer, Clamer,   f. 21 Jul 1802, Bergen, Hordaland ,   d. 8 Aug 1859, Hamburg, DE  (Alder 57 år)   2. Meltzer, Emmicke,   f. 12 Aug 1803, Bergen, Hordaland ,   d. 18 Okt 1878, Bergen, Hordaland  (Alder 75 år)   3. Meltzer, Jacob,   f. 6 Sep 1804, Bergen, Hordaland ,   d. 13 Mai 1837, Bergen, Hordaland  (Alder 32 år)   4. Meltzer, Wollert,   f. 3 Sep 1805, Bergen, Hordaland ,   d. 3 Feb 1830, Paris, Frankrike  (Alder 24 år)   5. Meltzer, Johan,   f. 25 Aug 1806, Bergen, Hordaland ,   d. 29 Mar 1888, Sindsygeasylet, Bergen, Hordaland  (Alder 81 år)   6. Meltzer, Fredrick,   f. 18 Okt 1808, Bergen, Hordaland ,   d. 8 Apr 1891, Oslo Hospital, Kristiania  (Alder 82 år)   7. Meltzer, Gerhardt,   f. 8 Okt 1810, Bergen, Hordaland ,   d. 10 Sep 1855, Kristiansand, Vest-Agder  (Alder 44 år)   8. Meltzer, Henrikke,   f. 13 Apr 1812, Bergen, Hordaland ,   d. 13 Feb 1890, Bergen, Hordaland  (Alder 77 år)   9. Meltzer, Harald,   f. 7 Mar 1814, Bergen, Hordaland ,   d. 26 Jul 1862, Kristiania  (Alder 48 år)   10. Meltzer, Thomas Sebastian,   f. 12 Mar 1816, Bergen, Hordaland ,   d. 16 Apr 1891, Enebakkvn. 37, Kristiania  (Alder 75 år)   11. Meltzer, Lauritz Philip,   f. 2 Okt 1818, Bergen, Hordaland ,   d. 15 Apr 1857, Kristiania  (Alder 38 år)   12. Meltzer, Lydia Frøchen,   f. 9 Feb 1821, Bergen, Hordaland ,   d. 1 Feb 1863, Bergenhuus, Hordaland  (Alder 41 år)   13. Meltzer, Oscar,   f. 18 Des 1822, Bergen, Hordaland ,   d. 20 Des 1904, Glemmen, Fredrikstad, Østfold  (Alder 82 år)   14. Meltzer, Sønn,   f. 14 Mar 1824, Bergen, Hordaland ,   d. Ja, ukjent dato  (Alder ~ 0 år)
  Famile ID	F5628	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Bilder

  Fredrik_Meltzer.jpg

  
  

• Notater

  1793 29.sep Prest: Carl Stuwitz Konfirmant Frederich Meltzer M Borgerbrev 2.06.1803. Sier det opp 30.12.1845 Den Bergenske ridende Borgergarde A.M.Wiesener skrev om ridning i Bergen til Bergens Rideklubbs 50-års jubileum i 1933 og forteller om kretsen rundt Eidsvollsmannen og kjøpmann Fredrik Meltzer. Meltzer var kommet tilbake fra utdannelse i England sommeren 1798 og han hadde fått sans for både hester og ridning. I Meltzers dagbøker får vi stadig opplysninger om borgerskapets galante turer til hest, ofte til en eller annet landlige bevertning eller for å beskue noe som hadde med hester å gjøre. Den 30 de. juni 1798 skriver han: kl. 3 ½ stod op for at se de mange daarlige ryttere herrer og damer ride til Fane at se brudene og brudefolket i kirke. Mange folk ude.Om aftenen var igien paa Kalfaret at se de ridende komme tilbage, da det viste sig at mange af de mandlige ryttere vare saa berusede af dagens glæder og fatiguer, at de neppe kunde sidde paa hestene. Fruentimmerne var ille tiltredne af støv og smuds i deres søndagspynt.. Vennekretsen rundt Meltzer skaffet seg utenlandske hester og red rundt i Bergens omegn for sportens skyld. Det sies at det var i påvente av kronprins Fredriks ankomst til Bergen i 1804 at ideen om en ridende borgergarde ble lansert av rådmann Jordan og kjøpmann Hans Erichsen. I 1802 var det 11 venner og ryttere som dannet et uoffisielt "ridende corps". Rytterne var: Fredrik Meltzer, Ludolph Eide, Jan Svane, Jørgen Frøchen, Wollert Konow, Wollert Erichsen, August Konow, Johan Uhlhorn, Herman Paasche, Georg Wiese og Tønnes Rolfsen. Hans Erichsen ble sjef for korpset. Uniformen for korpset er kjent, men er ikke identisk med tegningen i arkivet fra Stiftamtmannen. Vi vet lite om aktivitetene til denne ridende vennekrets som på bergensmanèr hadde utpekt seg selv som en borgergarde for kronprinsen, men enkelte opplysninger forteller oss om øvelser og framvisning rundt om i byen og omegn. Den 29. juli 1802, for eksempel, var de til hest på Sydneshaugen fra kl. 05.00 til kl. 07.00. Fredrik Meltzer skrev dagbok og det er her vi kan lese smånotiser om "det ridende corpset". Noen medlemmer ble erstattet av nye venner og uniformen ble endret flere ganger. Korpset har utvilsomt vakt oppsikt, særlig de som anskaffet seg uniformer. Til tross for at Bergen var en viktig by med mange embedsmenn og militære, har et ridende borgergarde eller korps vært en pust av kontinental storhet. Enkelte Bergensere har nok tilfredstilt sitt markeringsbehov ved å ri rundt i fargesprakende uniformer med sabel og på flotte utenlandske hester. Meltzer skriver i 1804... 23 mai: exercerede det ridende corps paa Engen, hvor det var mange folk. 26 mai: Fra 4 til 7 efterm. med corpset paa Engen, samledespaa Kalfaret....28 mai : Corpsets 18 medlemmer samlede excercerede i Fjæren ved Møllendal, saa Tønnes Rolfsen i fuld uniform, hvoraf Dreier tog tegning... Kronprinsen kom ikke til Bergen og det ble ikke bruk for en ridende borgergarde med det første. Vennekretsen fortsatt å ri rundt i byen, men sannsynligvis uten uniform. Det er interessant at Meltzer nevner Tønnes Rolfsen, fra Elsesro (nå "Gamle Bergen") og at Dreier tegnet ham. Denne tegningen er foreløpig ikke funnet, men kan ikke være den i arkivet fra Stiftamtmannen da uniformen er helt annerledes enn den Rolfsen hadde. Kunstneren Dreier brukte kjente bergensfigurer som staffasje på mange av sine byprospekter og det finnes bl.a. en serie tegninger med kjente "byoriginaler" og andre figurer som vi kan kjenne igjen i forgrunnen på større gatebilder. Disse kjente figurene har sikkert vært en ekstra attraksjon på byprospektene. Kjøprene av bildene har kunnet more seg med gjenkjennelse av personer som Dreier omhyggelig inntegnet. Det er godt mulig at vi vil finne Tønnes Rolfsen i full uniform på en Dreier-tegning om vi ser godt etter. Flere tegninger har ridende, uniformerte personer et eller annet sted på bidet. Arkivverket Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen. Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690. Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796– 98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800– 01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som "Commissionair" og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825– 55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det. I nødsårene 1807– 14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet "Død eller Brød". Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815– 16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821– 22, 1824 og 1827– 28, og atter suppleant 1833– 42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813– 29 en av de "eligerte menn" (borgerrepresentasjonen) og 1837– 49 medlem av bystyret. Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer. I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803– 52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813– 18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836– 39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum. Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner. Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816– 40. Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten "med fortjent Høitidelighed". Reiste med vengebåt til Lærdal i Sogn og tok seg over Filefjell til Eidsvoll, hvor riksforsamlingen ble konstituert 11.04.1814. Tilhørte selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1821-22, 1824 og 1827-1828. I 1821 foreslo han og fikk vedtatt det nye norske flagg. Vengebåt (husbåt) var en skyssbåt for embetsmenn o.l. med overbygd hus (veng) akter, men ellers åpen. Vengebåt var i Nord-Norge ofte en vanlig nordlandsbåt av større type, men gjeme malt og utsmykket, og kunne ha 5– 6 mann ved årene. 19.09.1815 Pengekrav - en Deel Vahrer som for Indstævntes - afskibede fra London - giældende Cours - erholdt ikke betaling strax - Coursen i Mellemtiiden steg saksøkjar Lars Sundt Skipper; saksøkt Fr. Meltzer Kiøbmand Den store stormen 11. mars 1822 11 Mars: Kl. 10,30 begynte uværet. Man kunne knapt komme frem med karjol på veien til Damsgård, ja en kunne vanskelig nok gå til fods p.g.a.tang og stein. Dagboknotat.

  
  

• Kilder

  [S1801] GEDCOM file imported on 4 March 2013. [S2287] GEDCOM file imported on 6 March 2013. [S1804] Digitalarkivet, Døpte i Bergen 1668-1815 (Troverdighet: 3). [S1884] Digitalarkivet UiB Korskirken i Bergen 1751-1789, Side 181 (Troverdighet: 3). [S1895] Digitalarkivet UiB Korskirken i Bergen 1848-1862, Side 67 (Troverdighet: 3). [S1920] Digitalarkivet UiB Nykirken i Bergen 1776-1814, Side 127 (Troverdighet: 3).