| Notater |
- Student i Halden 1909, Krigsskolen 1912, Den militære høyskole 1915. Generalmajor 1945-1952 (bl.a. sjef for Tysklandsbrigade 491), turistdirektør for Vestlandet 1953-1964, direktør Bergenshallen 1957-1970. Kommandør av St. Olavs orden 1961, Tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen m.m.
- Etter tjeneste som aspirant, adjoint og kaptein i Generalstaben tok han generalstabseksamen 1924. Roscher Nielsen ble kaptein 1918, major 1935 og oberstløytnant 1938. Som generalstabsoffiser hadde han et studieopphold ved et fransk artilleriregiment 1925?26, senere også et kortere opphold ved et tysk artilleriregiment. Han var 1918?40 redaktør av Norsk artilleritidsskrift.
Etter å ha vært stabssjef ved 6. divisjon i Harstad 1930?33, var Roscher Nielsen sjef for Feltartilleriets befalsskole i Oslo 1933?35 og nestkommanderende ved Feltartilleriregiment 1 i Halden 1935?38 før han ble sjef for Generalstabens operative avdeling. Totalt overrasket av det tyske angrepet 9. april 1940 lyktes Generalstaben under felttoget i Sør-Norge bare i én operasjon, nemlig å trekke seg noenlunde samlet tilbake fra Oslo til Molde. Da Sør-Norge ble oppgitt, flyktet de som Hærens Overkommando til indre Troms, og Roscher Nielsen ble mai 1940 beordret som forsvarssjef på Helgeland. Her hadde de norske styrkene på grunn av svak ledelse gått i oppløsning, og han kunne bare gi begrenset støtte til britiske styrker.
På grunn av krigsutviklingen i Frankrike oppgav britene Salten-avsnittet, og Roscher Nielsen evakuerte på nytt til Troms, hvor general Ruge til slutt beordret ham til det tyske hovedkvarter i Trondheim som forhandler. General von Falkenhorst på sin side overlot forhandlingene til sin stabssjef, oberst Buschenhagen, slik at det ble likestående offiserer som møttes. Roscher Nielsen var utsendt fra Hærens Overkommando, mens det bare var 6. divisjon som hadde styrker å kapitulere med. I ettertid har overenskomstens formulering om at ?alle norske stridskrefter legger våpnene ned? ført til strid om hvorvidt Norge etter dette var i krig med Tyskland. Om dette var en total norsk kapitulasjon, ville det umuliggjøre landssvikdommene i etterkrigsoppgjøret.
Roscher Nielsen unngikk denne striden så langt det var mulig. Han tok seg arbeid som sjef for Krigsskadetrygdens løsøreavdeling fra høsten 1940 til han ble arrestert av tyskerne februar 1942. De siste tre krigsårene tilbrakte han som tysk fange i Oslo, Polen og Tyskland. Han opplevde å møte sønnen sin som politisk fange i Tyskland, mens hans eldste datter døde av tuberkulose i hans fravær. Tilbake etter krigsslutt ble han som generalmajor sjef for Distriktskommando Vestlandet og kommandant på Bergenhus frem til 1952, bare avbrutt av et opphold 1948?49, da han var sjef for Tysklandskommandoen.
Som kommandant på Bergenhus ble Roscher Nielsen en glødende bergenser. Da han gikk av fra Forsvaret, tok han arbeid som direktør for Turisttrafikkomiteen for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane 1953?64. Han avsluttet sin nye yrkeskarriere som styreformann for Turisttrafikkomiteen til 1968 og direktør for Bergenshallen 1957?70. Han engasjerte seg i gjenoppbyggingen av den krigsskadde Håkonshallen som stifter av og formann i Håkonshallens Venner 1953?72. Han satt i styret for Festspillene i Bergen 1954?64 og i Ulrikenbanen og Akvariet i Bergen til 1970. Da han 77 år gammel sluttet i lønnet arbeid, skrev han en selvbiografi, som han gav ut for familie og venner.
Ragnvald Roscher Nielsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1961; han var også innehaver av Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og en rekke utenlandske ordener.
Kilde: Mads Ramstad 070613.
|
1891 - 1979 (87 år)
[1, 2, 3]