| Notater |
- Student 1888, cand. med. 1903. Privatpraktiserende lege, professor. Ridder av St. Olavs orden 29 jan. 1934, maleri (Jean Heiberg) i Rikshospitalet.
.Theodor Frølich regnes som en av Norges første kliniske forskere, og han ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnsundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og dets betydning for behandlingen av skjørbuk.
Frølich tok examen artium 1888 og ble cand.med. 1895. Etter en kort karriere som praktiserende lege i Larvik og assistentlege ved Sandefjord Bad arbeidet han 1896-1903 ved Rikshospitalets barneavdeling. Fra 1897 drev han samtidig legepraksis i Kristiania, og var dessuten skolelege og sykekasselege ved forskjellige bedrifter i byen.
Mens Frølich var ansatt ved barneavdelingen, drev han forskning på diabetes hos barn, og 1903 tok han doktorgraden på avhandlingen Studier over diabetes mellitus i barnealderen.
1904-08 var han assistentlege ved Universitetets hygieniske institutt. Han satte som betingelse for å ta stillingen at han skulle få anledning til å gjøre eksperimentelle undersøkelser over skjørbuk hos barn, den såkalte Møller-Barlows sykdom. Instituttets sjef, professor Axel Holst, var på det tidspunkt opptatt med forskning omkring B-vitaminmangelsykdommen beri-beri, og det utviklet seg snart et nært samarbeid mellom dem. Dette ledet til oppdagelsen av termolabile, antiskorbutiske stoffer, det senere såkalte vitamin C (askorbinsyre), og resulterte i en serie banebrytende artikler, Experimental studies relating to Ship-beri-beri and scurvy (1907) og Om aarsagerne til skjørbug (1910). 1912 skrev Frølich en artikkel som er blitt omtalt som "det eksperiementelle bevis for at skjørbuk skyldes mangel på antiskorbutiske stoffer". Eksperimentene var utført på 49 marsvin, som i likhet med mennesker er avhengig av ekstern tilførsel av C-vitamin, ved å undersøke effekten den vitaminholdige kumelken hadde på dyrene.
På den tid mente man fremdeles at skjørbuk skyldtes en slags smitte fra omgivelsene, og Holst og Frølichs arbeider vakte derfor betydelig oppsikt. 1907 fikk Frølich universitetsstipend til et opphold i London for å studere ernæringssykdommer hos barn, og sammen med Axel Holst holdt han et foredrag over infantil skjørbuk i London Epidemiological Society. Han besøkte også Paris, Utrecht og Hamburg. 1908 og 1909 fikk han legatmidler for å kunne fortsette sine skjørbukstudier ved Universitetets hygieniske institutt.
1921 ble Frølich utnevnt til professor i medisin ved universitetet i Kristiania og ansatt som overlege ved Rikshospitalets barneavdeling. Samtidig fullførte han, som den første her i landet, en større tuberkulinundersøkelse av skolebarn, med etterundersøkelse 10 år senere. Fremdeles selges hans"Doktor Frølichs hostesaft for barn" i landets apoteker.
For sine arbeider ble Frølich foreslått til Nobelprisen i medisin for 1938 (som imidlertid gikk til C. J. F. Heymans fra Belgia).
Theodor Frølich var formann i Det Norske medicinske Selskab 1918-20, og 1923-24 var han president i Den norske lægeforening. 1924 ble han innvalgt som medlem av Videnskabs-Selskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) og 1935 av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var formann i Nationalforeningen mot tuberkulosen 1928-37 og medlem av Oslo helseråd 1931-37.
For sin vitenskapelige innsats for bekjempelse av skjørbuk og tuberkulose hos barn ble Frølich tildelt en rekke æresbevisninger. Han fikk den franske Æreslegionen 1931, 1934 ble han ridder av St. Olavs Orden, og 1935 fikk han Gunnerus-medaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var æresmedlem av Norsk pediatrisk selskap, og 1933 ble han æresdoktor ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Et maleri av T. C. Brun Frølich, malt av Jean Heiberg, henger i Rikshospitalet.
|
1870 - 1947 (76 år)
[1, 2, 3]