| Notater |
- "Carl Adolph Dahl var utvilsomt en høit begavet mann. Han kom til verden som en fattig skippersønn i Rægefjord og endte som byfoged på Fredrikshald, cancelliraad og Fredrikshalds representant i Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814".
Ca. to år etter at faren ble borte flyttet han - åtte år gammel - med familien til Fredrikshald, der hans mor blev gift med kjøpmann på Fredrikshald Henrik Bolt, Her begynte Carl Adolph 12 år gammel som kontorist hos sorenskriver i Ide og Marker Erik Horn, og delte i denne tid ifølge en attest fra sognepresten sine små inntekter med "fire fader- og moderløse søskende til Pleye og Opdragelse".
Ved siden av arbeidet leste han til juridikum og tok i 1791 eksamen i København med beste karakter, og var deretter i 6 år edsvoren fullmektig og gjentatte ganger konstituert byfogd og sorenskriver i Fredrikshald. I 1795 ble han konstituert byfogd i Fredrikshald, i 1797 viserådmann og i 1798 konstituert sorenskriver i Tune og Veme. Samme år ble han byfogd og byskriver i Tønsberg, der han under krigen mot England i 1801 utmerket seg ved å iverksette forsvarstiltak for å beskytte byen og saltverket på Vallø.
I 1803 ble Dahl byfogd og auktionsdirektør i Fredrikshald og flyttet tilbake dit, han ble også sorenskriver i Idd og Marker. C. A. Dahl nøt stor respekt for sin innsats i krigen mot Sverige (1808-09), da han var en effektiv støtte for det militære både med penger og etterretning 25. april 1809 ble han utnevnt til "virkelig Cancelliråd". og i 1810 "tillige Byskriver sammesteds".
Han hadde kontakter langt inn i byens viktigste familier og var også høyt verdsatt av Christian Frederik.
Han fikk Danebrogordenens ridderkors i 1810, ble valgt som Fredrikshalds representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen 7. januar 1815. Han ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1815 og som representant for Fredrikshald i 1817, men møtte ikke på grunn av sykdom.
På Eidsvoll ble Dahl først regnet blant de ledende i unionspartiet, men etter hvert ble han sett på som "nølende" og mistrodd av begge grupperingene. Han var endog ikke fri for mistanke om illojal kontakt både med Christian Fredrik og svenskene. Anklagene som kom fra ulike hold - også fra unionstilhengere - var etter alt å dømme grunnløse. Mistenksomheten skyldtes nok først og fremst at Dahl ikke sluttet seg klart til noen av partiene. Dermed ble han mistenkt av begge parter.
I flere saker, som for eksempel i striden om kursgarantien (13/5), forsvarte han selvstendighetslinjen. Samtidig gikk han mot vedtak som han mente kunne føre landet ut i krig. Blant annet kjempet han mot at regenten skulle ha kongetittel (16/4) og at forsamlingen skulle velge Konge (19/4). Ellers gikk han inn for å bruke kirkegodset til statlige formål og støttet kravet om absolutt innfødsrett. Christie hevdet etter debatten den 19/4 at "man hørte ofte Dahl, men aldri Oftedahl", men Dahl ytret seg ikke spesielt ofte og begrenset seg som regel til korte innlegg.
En nøyaktig gjennomgåelse av aktstykkene gir intet bevis for at de således uttalte mistanker er begrunnet Hans sønn brigadeauditør Carl T. Dahl gjorde meget for å rense farens minne, bl.a. med en uttalelse fra Henrik Wergeland. Også Halvdan Koht gav ham full oppreisning i en artikkel der han skrev at "Det er umulig at finne andet enn at Dahl også i 1814 opptrådte som sand Nordmann og ingen flek bør sittende på hans ære".
Tross anklagene fra Eidsvoll bevarte Dahl sine byfellers tillit. Etter Eidsvoll var det Dahls oppgave å forsvare Fredrikshald da krigen kom og byen ble angrepet. Dahl var med i delegasjonen til Carl Johan, og ble 6. august sammen med byens andre ledende menn nødt til å underskrive en troskapsed til ham
Dahls oldebarn byfogd Sverre Wollebæk beskriver tiden og Dahls forhold i boken "Norges uavhengighet eller landets selvstendighet", (utgitt i 1925).
Dahl kjøpte Vevlen gård i Idd som lystgård av statsråd Carsten Tank 22 apr 1808 for 8938 Rdlr., og fikk bygget en stor hovedbygning i tegl i årene 1811-14. Gården eides opprinnelig av Fabian Stang d.y. - frem til 4.11.1777. Han var også blant de største bidragsyterne til det nye universitetet i Kristiania.
Dahls fødselsdato: På gravstøtten som ble reist flere år etter hans død på Os gravlund i Halden står det angitt at han er født 11. august 1770. Statsarkivkontoret i Stavanger, som oppbevarer kirkebøkene for Sokndal, har meddelt at Carl Adolph Dahl ble døpt i Sokndal den 20. august 1769. I kirkebøkene fra denne tid ble der som regel bare angitt dåpsdagen, ikke fødselsdagen. Men det kan med sikkerhet fastslås at angivelsen på gravstøtten av året 1770 som Carl Adolph Dahls fødselsår er feilaktig. Derimot er det overveiende sannsynlig, at fødselsdagen 11. august er riktig, idet denne dato formentlig skriver sig fra opplysning fra Carl Adolph Dahl selv og har vært feiret av ham og hans familie mens han levet. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenested politikerarkiv oppgir 21. august 1769 som fødselsdato, i kirkeboken står datoen 20. aug. i venstre kolonne, i høyre kolonne står datoen 29. sep., fornavnet er der angitt som Carl.
|
1769 - 1819 (49 år)
[1, 2, 3, 4]