| Notater |
- Nils Slaatto og Kjell Lund drev arkitektpraksis sammen i 40 år og har gjennom sine mange offentlige og private bygninger satt sitt sterke preg på Oslo i siste halvdel av 1900-tallet. De må også regnes blant de viktigste fornyere av norsk trearkitektur.
Slaatto fikk yrkesvalget nærmest i arv: Faren var en betydelig arkitekt, som tegnet fine funksjonalistiske villaer og forretningsbygg i 1930-årene; moren var også utdannet arkitekt, men praktiserte ikke. Foreldrene skilte seg tidlig, og Nils vokste opp hos moren på Lillehammer. Han tok examen artium 1941 og eksamen ved arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole 1947. Etter eksamen arbeidet han som avdelingsarkitekt i Vadsø-Tana under gjenoppbyggingen av Finnmark 1948-50.
Nils Slaatto var leder av Bøndenes Bygningskontor i Oslo 1950-58. De to siste årene arbeidet også Kjell Lund, en fire år yngre Lillehammer-arkitekt, ved kontoret. 1958 vant de to en lukket konkurranse om utvidelse av fylkeslandbruksskolen på Hvam i Akershus. Det var denne seieren som gjorde det mulig for Lund og Slaatto å etablere sin egen arkitektpraksis det året og legge grunnlaget for et langvarig og svært betydningsfullt bidrag til norsk arkitektur. Firmaet ble omdannet til aksjeselskap 1986.
Lund og Slaatto har en meget stor og forskjelligartet produksjon. Det har vært hevdet at ingen andre norske arkitekter har skapt så mange arkitekturverk av høy kvalitet som dem. Ingen andre er da heller blitt hedret med vår fremste arkitekturpris, Houens diplom, så mange som fem ganger.
Rundt 1960 bidro Lund og Slaatto til en fornyelse av norsk trearkitektur, gjennom å utvikle stolpe- og dragerhus der husets konstruksjon ble frilagt. Dette åpnet for nye uttrykksmuligheter og en rytmisering av fasaden. Prinsippet ble videreutviklet med Ålhytta, et modulbasert hyttesystem med stor tilpasningsdyktighet. Systemet ble en stor salgssuksess. Lund og Slaattos innsats for norsk trearkitektur er belønnet med Treprisen.
Trehus lå for Lund og Slaatto, som begge kom fra Lillehammer og hadde gått ut og inn på Maihaugen i hele oppveksten. Det var ikke like opplagt at de også skulle komme til å prege hovedstaden i større grad enn noen andre i sin generasjon, men slik ble det. I 1980-årene fikk de reist både Kreditkassens store hovedkontor på Majorstua og Norges Banks nye hovedsete ved Bankplassen.
I 1970-årene vant Lund og Slaatto konkurransene om utvidelse av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka og påbygging av Nationaltheatret. Ingen av delene ble det noe av. Isteden ble kontoret bedt om å lage et forslag for utforming av Studenterlunden etter tunnelgravingen der. Etter mange stridigheter fikk Lund og Slaatto realisert de to parkkvartalene. Kjell Lund hadde i 1970-årene hovedansvaret for selve Studenterlunden og fonteneanlegget, mens Nils Slaatto var forfatter for parkanlegget langs Nationaltheatret. De foreslo også en glasspaviljong ved T-banenedgangene, men den ble ikke bygd.
Både Kjell Lund og Nils Slaatto medvirket i de fleste av kontorets arbeider, men prøver man likevel å skille ut de byggverkene som Slaatto hadde et helt spesielt forfatterskap til, så er det mulig å finne visse fellestrekk: den djerve enkelheten i Chateau Neuf, den overbevisende logikken i Veritas I, det mektige saltaket til Sommerhus Winsnes, der det spenner på tvers mellom knausene på en øy utenfor Kragerø, den kraftfulle gavlen til Enebolig Bottheim, det overbevisende horisontale draget i Enebolig Rostad, den praktfulle moduleringen av massene til Asker rådhus, den konsentrerte kraft i gårdsanleggene. I korthet: klarhet, enkelhet og et godt blikk for massevirkninger.
Nils Slaatto var visepresident i Norske Arkitekters Landsforbund 1968-70 og ble æresmedlem der 1994. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1985.
|
1923 - 2001 (77 år)
[1, 2]