Notater |
- Han gikk Oddernes Skogskole i 1918, tok artium i norsk og matematikk (på Hamar) i 1922 og ble skogbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole 1925.
Han var ansatt som driftsassistent i Ringsaker almenning 1918-21 og 1928-35. Etter høyskolen drev han eget firma Lillehammer Skogkontor (landmåling og taksasjon) til 1928. Var skogforvalter for Eidskog kommuneskoger 1936-37, deretter den første arbeidsinspektør for skogbruket i Statens Arbeidstilsyn fra 1.12.1937 til han ble byråsjef i Landbruksdepartementets skogkontor i 1951 og underdirektør samme sted fra 1.08.1957 til pensjonering 1969.
Andersen var medlem av Koordineringsutvalget for tømmerhogsten 1946-47, av Regjeringens tømmerutvalgs sekretariat fra 1947 og formann i Koordineringsutvalget for skogshusværbyggingen 1948-49, varamann i bransjerådene for treforedlingsindustrien og for sagbruk og høvlerier fra 1948. Han var sekretær og medlem av styret for Yrkesskolen for skogsarbeidere, medlem av Statens Skogforsøks-kommisjon og konsesjonslovkomiteen 1957-67. Han var formann i den regjeringsoppnevnte Skogkommisjonen av 1951 som avga en ensrtemmig innstilling.
Andersen ledet Arbeiderpartiets skogbrukskomite som i 1950 avga innstilling om partiets skogbrukspolitikk, var formann i Oslo krets av Norsk Forstmannsforening (NFF) 1950-58, styremedlem i NFF 1945-67 og i Det norske Skogselskap 1964-68.
Han har publisert "Undersøkelse av skogstuer og skogsarbeideres levekår" (1932), "Kostkontroll med tømmerhuggere" (1936) og "Tømmerfløtningen. Ulykker, ulykkesforebyggende arbeide, tilsyn" (1938) og var forfatter av "Håndbok for huggere" (1940 og 1953), "Skogsarbeid og helse" (1945), samt artikler og foredrag.
Sønnik Andersen var æresmedlem i NFF (1962), kommandør av NFFs orden "Den gylne gren", tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke (18.6.1968), ridder av Vasaordenen og av St. Olavs orden (1969).
Det er sagt om Sønnik Andersen at han gikk inn i Skogkommisjonen som partipolitiker, men kom ut som fagpolitiker. Han hadde hele tiden en klar lederposisjon, men han var i like stor grad megler og brobygger. Dette bidro til at forslagene ble mer avslipt enn de ellers ville ha vært, men det man "tapte" på dette området må veies mot styrken av en enstemmig innstilling.
|