| Notater |
- Da tyskerne trakk seg tilbake foran framrykkende russere i slutten av andre verdenskrig, benyttet de seg av den brente jords taktikk. De brente omtrent all bebyggelse og evakuerte befolkningen sørover.
Alf, Janne og Rolf flyttet til en hytte i skogen utenfor Kirkenes da byen var brent ned. En dag kom det to to tyskere på døra og sa at familien måtte flytte. De kunne ta med seg det de kunne få med i en trillebåre og møte på hovedvegen.
Alf hadde nettopp berget en 50 kilos sekk sukker fra et brennende lager. Den grov han ned ved hytta. Etter som de aldri kom tilbake dit, ble den aldri gravd opp.
I tyske lastebiler ble de så sammen med mange andre fraktet til ||. I begynnelsen var det tyske vakter ytterst i gruvegangen, men de forsvant, og i forvirringen, ble det ikke noe av evakueringen. Det ble innredet både syke- og fødestue i gruvene. Johanne Emilie hadde allerede tidligere under krigen vært meget syk av en lungesykdom, sannsynligvis tuberkulose, og lå på sykestua. Da de russiske soldatene kom fram til gruva, skjeggete og møkkete, trodde flyktningene at det var tyskerne som kom, og at de ville bli henrettet. Denne opplevelsen var så sterk, at hverken Alf eller Janne senere snakket om denne tida
|
