Kirsten giftet seg med Enge, Pål Ragnar [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Enge, Alexander Heireth
2. Enge, Johannes Heireth

Thomas giftet seg med Levorsen, Ragnhild Margrethe Heireth [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør
• Bolig: 1900, Observatoriegata 17 , Kristiania
• Bolig: 1910, Bygdø Allé 58b, Kristiania

Hans giftet seg med Bryn, Augusta Antoinette Tveten 21 Des 1912. Augusta (datter av Bryn, Peter og Zachariassen) ble født 17 Jan 1891 , Kristiania; døde 7 Jan 1971; ble begravet 11 Mai 1971, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Arkitekt
• Bolig: 1865, Tyholmen gardnr.214, Arendal, Aust Agder
• Bolig: 1900, Observatoriegata 17 , Kristiania
• Bolig: 1910, Bygdø Allé 58b, Kristiania

Notater:

Arbeidet som murer i 3 år og besøkte kongelige Kunst- og Haandverksskole i Kristiania. Reiste i1875 til Hannover for å avslutte sine studier som arkitekt ved polyteknikum. Kom tilbakehøsten 1877.
Assisted hos arkitekt Tiedemann og stadskonduktør Bull samt ved jernbanens arkitektkontor.Startet egen forretning i 1880 og overtok da oppførelsen av Uranienborg kirke.
Han ble i 1890 ansatt som bygningsinspektør ved Østre distrikt i Kristiania og 1898 somstadsarkitekt.
Fra store norske leksikon siteres følgende biografi:
"Balthazar Lange startet sin karriere med å tegne en rekke jernbanestasjoner og var senerestadsarkitekt i Kristiania i mer enn 20 år, men huskes i dag særlig som mannen bak et avhovedverkene i norsk dragestilsarkitektur, Holmenkollen sanatorium (nå Holmenkollen ParkHotel Rica) i Oslo.

Langes utdanningsvei som arkitekt var den normale i hans samtid, nemlig en kombinasjon avskolegang og assistentarbeid hjemme, etterfulgt av høyere utdannelse i utlandet. Hannovervar det vanligste studiested for datidens norske ingeniører og arkitekter, og dit reiste ogsåLange etter læretiden hos arkitektene Nestor Thomassen i Arendal og J. V. Nordan iChristiania. Det uvanlige med Langes karriere var at han som relativt nyutdannet 1878 fikkansettelse ved Statsbanenes anleggskontor som ansvarlig arkitekt i en periode med sterkutbygging. Dermed fikk han tidlig i sitt virke en relativt stor selvstendig produksjon. Hantegnet en rekke jernbanestasjoner på Øst- og Vestfoldbanene, noen som individueltutformede bygninger, andre i form av typetegninger delvis basert på tilsvarende av arkitektPeter Blix.

Langes stasjonsarkitektur illustrerer særlig godt spennvidden i de Hannover-utdannedearkitekters formuttrykk. Hans største arbeid for jernbanen er Trondheim stasjon (1881), entoetasjes nyrenessansebygning i pusset tegl med treetasjes midtparti og fremspringendesidefløyer. Fasadeutstyret røper Langes skolering i klassisk arkitektur. Gavlene er f.eks.utformet i analogi med antikkens templer. Larvik stasjon er langt mindre, men har beslektetfasadedekor. Lange kunne også fabulere fritt over middelaldermotiver, som i den gamlejernbanestasjonen i Bergen (revet). Han bygde her opp fasaden på den pussede toetasjesbygningen med to store siderisalitter (fremspring foran fasaden) og en midtrisalitt, kronet avsteile gavler utstyrt med henholdsvis trepassvinduer og et mindre sirkelformet vindu i midten.Alle de øvrige vindusavslutninger var buede, og vinduene var lagt i nisjer for å øke fasadenslys- og skyggevirkninger.

Til tross for det kvalitativt høye nivå på Langes jernbanearkitektur var det seieren 1880 ikonkurransen om Uranienborg kirke i Kristiania som betydde hans gjennombrudd som arkitekt.Her gav tomtens beliggenhet mulighet til å skape en himmelstrebende nygotisk langkirke medmeget nøkterne arkitektoniske virkemidler. Nøktern er også hans Osvangsæter ved Savalen,der han slutter seg til eldre norsk profanarkitekturs formspråk ved å tegne en laftet tofløyetbygning, men med sterkt fremspringende tak. Vesentlig rikere i sitt utstyr er Holmenkollensanatorium (1894), som representerer en annen retning i arbeidet med å skape en nasjonalnorsk stil i trearkitekturen. Til tross for at dragehodene mangler, må bygningen sies å være etsentralt verk i norsk dragestilsarkitektur. Tre selvstendige fløyer er bygd sammen, ogbygningskroppene er utformet slik at de øvre etasjer er utkraget. Bygningen krones av enstavkirkeimiterende takrytter. Lange tegnet anlegget etter å ha vunnet enarkitektkonkurranse der de deltakende arkitekter selv foretok juryeringen.

1898 ble Lange stadsarkitekt i Kristiania, en stilling han hadde frem til 1920. I denne periodenvar det en rik kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledetvirksomheten, assistert av dyktige utførende arkitekter. Disse tegnet en lang rekke bygningersom tidligere ofte har vært tilskrevet Lange, men hvor han utvilsomt har inspirert til at de fikken arkitektonisk høy kvalitet. Enkelte bygg, som Rosenhoff skole og ny bygning for Bjølsenskole, tegnet Lange selv.

Balthazar Langes samlede produksjon viser en arkitekt med et stort formrepertoar og enkontinuerlig evne til å fornye seg. Han var også aktiv i organisasjonslivet, bl.a. somviseformann i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1892–1906 og formann i KristianiaArkitektforening 1908–10, og en sentral skikkelse i hovedstadens arkitektmiljø. Lange varridder av den franske Æreslegionen."

Balthazar giftet seg med Klöcker, Elise 18 Mai 1881. Elise (datter av Holst Kløcker, Hans og Fürst, Anne Sophie) ble født 22 Aug 1857 , Arendal, Aust-Agder; døde 1935; ble begravet 16 Mai 1935, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Observatoriegata 17 , Kristiania
• Bolig: 1910, Bygdøy allé 58b, Kristiania

Peter giftet seg med Zachariassen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]