Familie/Ektefelle/partner: Bjonge, Mari Kristine Hoftun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Bjonge, Lise
2. Bjonge, Ida

Svein giftet seg med Bjonge, Margrethe Christine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helge giftet seg med Gade, Irene Augusta. Irene (datter av Gade, Herman Gerhard og Mogen, Borghild Helene) ble født 8 Nov 1929; døde 29 Jul 1989. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Major
• Bolig: Oslo

Hans-Jorgen giftet seg med Christensen, Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Herman Gerhard Gade er f. i Bergen 17.aug.1901, tok.eks.art. i 1919 og i juni 1926 med.eks. Han var konst. distr.læge i Herøy, Sunnmøre, 1.sept.1926-31.des.1927, kand. ved Kvinneklinikken i Bergen i 1.halvår 1928, derefter ved Bergens sykehus' kir.avd. i et år, med.avd.1.juli-31.des.1929, res.læge ved Kysthospitalet i Hagavik 1.jan.-15.mai 1930, 1.ass.læge ved Oplands fylkes sykehus i Lillehammer 16.mai 1930-31.mai 1931, kst. overlæge ved dette 1.juni-15.aug.Res.læge ved Stavanger komm. sykehus' kir.avd. 17.aug.1931-31.des.1934, ass.læge ved Rikshosp.s kir.avd. i årene 1935 og 1936, kst. res.læge ved samme avd. 1.jan-5.mars 1937, fra 15.sept.1937 2.ass.læge ved Rikshosp.s pat.anat.institutt og er fra 1.jan.1938 1.assistent. Han har studert kirurgi i London 1925, i Paris 1932, atter i London 1935 og i Amerika 1937 med stipendium av Doktor A.Malthes legat.Gift i Oslo 9.des.1926 med Borghild Helene Mogen, f. i Søndre Fron 4.febr.1904, datter av grosserer Tollef Mogen (f.28.oktbr.1871) og Augusta Bentsen (f.1.aug.1876). 1 datter og 1 sønn.
(Norske leger 1800-1951)

Herman giftet seg med Mogen, Borghild Helene 9 Des 1926, Oslo. Borghild ble født 4 Feb 1904 , Søndre Fron, Oppland; døde 12 Jan 1990, Oslo; ble begravet 6 Aug 1991, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Dr.
• Bolig: 1943, Lyngdal, Vest-Agder

Notater:

Audun Lavik, Distriktslege i Lyngdal. Ble under okkupasjonen arrestert av nazistene for "illegal" virksomhet varen 1944, satt en tid arrestert i Kristiandsand S. Ble senere sendt til Mollergt. 19.Oslo, hvor han satt i hemmelig forvaring.
Han ble uten rettergang sdammen med noen andre fanger sendt til Trandum (Romerike) 30/10 1944 og skutt. Minnesten bade i Trandumskogen samt Lyngdal kirke (VA) og Rosendal
Komponisten Harald Saeverud dedikerte etter krigen sitt vaerk "Via Dolorosa" til sin naermeste venn og kamerat Audun Lavik. De hadde vaert venner siden deres felles ungdomstid i Bergen.
M.K.Loveid har bl.a .skrevet om sin far : Far kom fra en meget musikalsk familie og var en habil fiolinspiller. Vi (barna) oppllevde han ofte i samspill med sin kollega Svenn Nissen-Meiyer i vart hjem i Lyngdal. Hunden "Snorre" la under pianoent og sangmed. Far hadde et meGET stort distrikt som distrikslege i Lyngdal (Vest-Agder) og hadde liten tid til familie og hobby, nar han hadde litt fritid sa brukte han den pa seiling og vi fikk vaere med. Det var pa en slik seiltur at jeg opplevde at far hevet rosten, det blaste opp til et forferdelig uvaer, vi var i stor fare, og alle var livredde. Da sa han "Hold kjeft" for han fikk baten inn til nodhavn i Austa. Han var en dyktig skiloper og onsket at vi ogsa skulle fa denne gleden, han gikk inn for dette medstor talmodighet, forst fikk vi en "stor skibakke" som han hadde laget fra bronnlokket, nar vi mestret denne bakken, ble hagetrappen fylt med sne og vi hadde en virkelig "utforbakke". Far var en av datidens fattige studenter, han hadde kanskje rad til a spise hele to middager i uken pa Bodeheimen i Oslo. Da han skulle gjore sine "hoser gronne" hos mor spurte han: Vil De dele et halvt eple med meg froken Aanrud ? Det er tydelig at hun bet i eple, ellers hadde vi ikke sittet her.


Ola Dilt
Litt om Ola Dilt og Audun Lavik
I Bladet <> 3. juni fortel Norolf Henriksen mellom anna om da? Hans Henriksen, far til Norolf, selde seglduk til Audun Lavik for 5 kroner. Seglduken vart sa? sydd til fokke og storsegl pa? Oselvaren Ola Dilt og Norolf undrar sa? kor lenge Audun brukte desse segla. Det sporsma?let kan vera eit passande pa?skot for a? for- telja ei soge med fleire avstik- karar.
Audun Lavik (1899-1944) kjem til Tysnes som distrikts- laekjar i 1933. To a?r seinare vert det stifta ba?tlag i Tysnesbygda, og no i 2010 kan Siglarlaget Njord/Tysnes der- med feira 75-a?rs jubileum. Audun Lavik var fodd i Bergen og hadde praktisert som laekjar fleire stader for han og kona Inger Margrete Scholdager Aanrud og borna deira flytta til
Tysnes. Audun er ikkje med i ba?tlaget fra? starten av i 1935, men kjem snogt med etter stiftinga. Same a?r tingar han seg ny Oselvar for konkurransesegling hja? ba?tbyggjaren Nicolai Sovik (1899-1969) i Lysefjorden.
Kort tid etter at ba?ten er levert, er Lavik-slekta samla til familiesamkome for a? gje ba?ten eit namn. Framlegga er fleire, mellom anna Svanen og ordskiftet dreg ut. Einkvan vert sa? lei heile ordskiftet at vedkomande bryt ut: A?hh, Ola Dilt, Ola Dalt,Ola Spekesild og salt etter den tradisjonelle barnevisa:
Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt, Ola hespetre, Ola me he he for en kavring
Ba?ten vert dermed heitande Ola Dilt. Kort tid etter da?pen kjem svigerfaren til Audun, forfattaren Hans Aanrud (1863-1953) med eit skilt som framleis sta?r plassert pa? styr- bord side av framskuten pa? ba?ten. Etter at Audun fa?r tak i seglduk, er det truleg Mads Johannessen Vee (1871-1960) som fa?r oppdraget med a? sy segl av seglduken. Sjolv om Norolf Henriksen hevdar at underteikna har opplyst at ein ordinaer duk til ein Oselvar pa? denne tida var 120 kroner, sa? bor det nok presiserast at pri- sen pa? 120 kroner nok handlar om ei ferdig fokke og eit ferdig bermudastorsegl pa? til saman 10 m2, sydd hja? ein profesjo- nell seglmakar i Bergen. Lesaren forsta?r da? at fra? inn- kjopt duk til seglklart segl ma? det skje mange arbeidsopera-
sjonar: tilskje- ring og sying av panel og lik, samt monte- ring av maljer, flyndre og spi- ler. Om Mads, eller Mass pa? Myro som han vart kalla i
daglegtale, var sa? gra?dig pa? prisen skal vera usagt. Han var ein av fleire i Tysnesbygda som pa? denne tida tok pa? seg oppdrag med a? sy segl til dei Oselvarane som segla regatta. Nett dette seglet kjende nok Mads ein ekstra omsut for. Audun Lavik leigde nemleg naustplass til Ola Dilt i naus- tet hans, vidare gjorde Mads vedlikehaldet pa? ba?ten og var dessutan med som mannskap i Ola Dilt under regattaer.
Ba?de Audun og Inger Margrete var aktive seglarar, i 1936 er ho mykje truleg den fyrste kvinna som seglar Oselvarregatta pa? Tysnes. I alle fall er ho den fyrste kvin- na som er medlem i ba?tlaget.
Svigerfar til Audun Lavik fekk laga eit skilt som framleis sta?r pa? ba?ten.
At Audun er sterkt engasjert i Oselvarseglinga i Tysnesbygda ser ein na?r han i 1938 vert nestformann i styret i ba?tla- get. Likevel skal han ikkje fa? dyrka si interesse for seglspor- ten saerleg lenge. I 1939 flyttar Lavik-familien fra? Tysnes til Lyngdal, der Audun har fa?tt ny jobb som distriktslaekjar. Ola Dilt vert ikkje med pa? flyt- telasset og vert i staden sta?- ande i naustet til Mads Vee.
Under andre verdskrigen kjem Audun med i motstands- rorsla mot tyskarane. Som laekjar disponerer han bil og driv agent- og va?pentransport. I ei tysk arrestasjonsbylgje pa? Sorlandet vert han arrestert i februar 1944. Deretter sit Audun a?tte ma?nader pa?Mollergata 19 i Oslo for han 30. oktober 1944 vert avretta ved Trandum. Dette er ein av dei siste eksekusjonane som vart utfort i Trandumskogen. I lopet av sumaren 1945 vert det avdekka at skogbotnen der skjuler fleire massegraver med i alt 194 norske, britiske og russiske lik. Etter dette tileig- nar komponisten Harald Saeverud (1897-1992) symfoni- en Sinfonia Dolorosa (Smertens symfoni) fra? 1942 til
sin skulekamerat Audun Lavik. Som regel vert slike til- eigningar unemnde etter ei tid, men denne tileigninga vert framleis brukt ved oppforingar av dette verket. Pa? Tysnes er ba?ten det einaste som er att etter Audun Lavik. For mange i Tysnesbygda vartdifor Ola Dilt eit symbol pa? motstanden mot tysk okkupasjon under krigen.
I 1946 set Bergen og Hordaland Seilersamband opp Falne Seileres Pokal til minne om dei seglarane som ofra livet under andre verdskrigen. Pokalen vert fyrste gong segla om under sumarregattaen i Va?ge 14. juli og Ola Dilt vert segla av Lars R. Tysnes (1904- 1994), Ingvald Teigland (1897- 1970) og truleg Mass pa? Myro. Halvvegs i lopet ser det ut til at ba?ten leiar 10 m2-klassen, men i ein jibb i Lyngoysundet kollse- glar ba?ten. Troysta for dei tre som endar i sjoen er kanskje at 12 av dei 25 ba?tane somseglar denne dagen lyt bryta lopet av ulike a?rsaker. Etter at Audun Lavik er borte, vert Inger Margrethe sitjande a?leine att med Ola Dilt og ho ser seg etter kvart noydd til a? selja ba?ten, noko ho tykkjer er leit.
For a? venda attende til kva
som skjer med segla som vart sydd av seglduken som Hans Henriksen selde til Audun Lavik. Desse segla er truleg nye i 1936, i alle fall ser det ut til at Audun Lavik har fa?tt ma?lt seglarealet pa? dei dette a?ret. Truleg seglar Ola Dilt med desse segla fram til kri- gen, samt kan hende pa? segla- sen i 1946. Det kan tenkjast at segla vert oydelagde som fylgje av kollseglinga i Lyngoysundet, det tok nemleg ei temmelig lang stund for det kom assis- tanse og i mellomtida segla den eine konkurrenten etter denandre berre rett forbi havaris- ten. Det kan o?g tenkjast at segla er ein del av handelen som skjer i 1951 da? Johannes Vee (1931-1998) overtek ba?ten. 14 a?r seinare sel Johannes ba?ten til Bjorn Helge Epland, som igjen sel ba?ten til under- teikna i 1996. I dag lengtar nok Ola Dilt, tilliks med eigaren, igjen ut til livet pa? boljan bla?.
Helsing Kjell Magnus Okland

Audun giftet seg med Aanrud, Inger-Margrethe 4 Sep 1926, Eidsvoll, Akershus. Inger-Margrethe ble født 23 Feb 1901 , Oslo; døde 17 Des 1998, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Lavik

Notater:

Fodt i Brunsgt. i Oslo. Kom til Byrud gard pa Minnesund 2 ar gml. Datteren pa garden, Signe ble hennes naere venn og lekekamerat. En av de mange historiene som fortelles om disse to er : Nar lillebroren til Signe skulle passes pa sa fant de ut at de skulleleke at han var hund, slik at han ble tjoret i selene pa overallen sammen med Inger-Margrethes (Nuxa) hund Peik. Dermed var de kvitt ham.
Barneskolen ble unnagjort hjemme pa garden og hennes mor Wilhelmine var laerer. Middelskolen ble ett ar pa Eidsvold, men iflge hennes selv ikke videre vellykket! Hun fikk sin eksamen artium (latinlinjen pa KG, til tross for orblindhet og egenerklaert vimsethet. Mens hun gikk pa K.G. I Oslo sa bodde hun hos tante Gogga pa laerinnehjemmet og spiste hos tante Siggen og onkel Elle. Hun startet pa biblotek studiet, men etter forlovelsen med Audun Lavik (04.02) som reiste som lege til Kergulen (Sydis havet) pa sel fangst, ble det husmorskolen pa Eidsvold.
Hun var veldig sporty, kjempe god pa ski og kunne sta pa hendene. Som sin mor var hun en stor sosial begavelse som alltid holdt apent hus, ikke minst for alle nieser og nevoer som kom til Oslo for a studere.
Nuxa vokste opp med kunstner venner av foreldrene og deres barn som ofte kom til Byrud. Mange for a "torke litt opp" fra Oslo's hektiske bohemliv, dette var nok ogsa hovedgrunnen til at familien i sin tid leide huset pa Byrud og ble der.
En av fadderne til til Nuxa ved hennes dap var forfatteremn Hans E. Kinck. (1865-1926)

Som en kuriositet kan det nevnes at Nuxa hadde forerkort for T-Ford, (rundt 1924) hennes sovoger Gubbe var bilforhandler: