Andre hendelser:

• Fødsel: 29 Des 1918, Kristiania
• Utdannelse: 1937; Ex. artium

Notater:

Eks. art. 1937.

Inger giftet seg med Sverre, Øistein Fritz 7 Des 1940, Bygdøy Kirke. Øistein ble født 4 Sep 1913 , Kristiania; døde 29 Mar 1995; ble begravet , Ris kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Sverre, Kari Borghild
2. Sverre, Erik Øistein
3. Sverre, Anne Elise

Andre hendelser:

• Yrke: Direktør

Notater:

I 1910 bosatt i Josefinegt 7, Kristiania.
Vinhandler

Nicolai giftet seg med Prydz, Inger Sandberg 21 Nov 1917, Vor Frelsers Kirke, Christiania. Inger (datter av Prydz, Hans og Sandberg, Inger) ble født 28 Aug 1894 , Herøy, Sunnmøre, Møre og Romsdal; døde 20 Okt 1974; ble begravet 12 Nov 1974, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Utdannelse: 1913; Ex. artium

Notater:

Eks. art. 1913

Notater:

Generalmajor Johan Christopher Ræder var født 21. mars 1859 og ble offiser i 1880. Han tjenestegjorde i en rekke år i infanteriet, gjennomgikk Den militære høyskole og deretter et 4-årig kurs som aspirant i Generalstaben, hvor han senere tjenstgjorde som adjoint og avla generalstabseksamen. En kort tid var han premierløytnant ved Krigsskolen.

I 1889 ble han utnevnt til premierløytnant i Ingeniørvåpnet. Her hadde han bl. a. stillingen som sjef for våpenets underoffisersskole 1900-1901 og var bestyrer av befestningsanleggene ved Kongsvinger 1901-1903. Sistnevnte år ble han major og distriktsingeniør i Nord-Norge og i 1905 oberstløytnant og sjef for ingeniørkorpsets landvernsbataljon.

I 1909 ble Ræder utnevnt til generalmajor og generalinspektør for Ingeniørvåpenet. Som ingeniøroffiser var general Ræder særlig interessert i feltbefestninger og permanent fortifikasjon, og hans studier på dette felt ble særlig utnyttet ved planleggelsen og utførelsen av grensefestningene og de senere befestningsanlegg.

Som kamerat og som sjef var han høyt aktet og avholdt i sitt våpen. Også som kommanderende general følte han seg sterkt knyttet til ingeniørvåpenet og dets offisersforening, hvis æresmedlem han var.

General Ræder ble Kommanderende General i 1916, og i de to første år var det særlig arbeidet med ordning av nøytralitetsvernet som opptok hans tid.

I den vanskelige tid for forsvaret ved den første verdenskrigs avslutning arbeidet general Ræder for å holde øvelsene oppe, og især anså han det nødvendig å få årlige regimentsøvelser. Men arbeidet var forgjeves. Karakteristisk for forholdet var det at infanteriets øvelser i 20-årene praktisk talt innskrenket seg til rekruttskoler på 48 dager og flere år med redusert mannskapsstyrke. For befalet ble etter hvert avholdt flere befalsøvelser og kurser, senere også divisjons-kommandoøvelser. Disse siste ble ofte ledet av kommanderende general personlig.

I de siste år av sin tjenestetid var general Ræder særlig opptatt med behandlingen av forskjellige forslag til omorganisasjon av hæren.

General Ræder var en høyt kultivert, aktet og verdig representant for den gamle norske offisersstand. Han var kommandør av 1. klasse av St. Olavs orden, storoffiser av Æreslegionen og var dekorert med storkorset av Dannebrogs orden og Sverdorden.
Ved sin avskjed i 1927 fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull. Han døde 28. februar 1943.

Johan giftet seg med Halvorsen, Borghild 9 Apr 1892, Kristiania. Borghild ble født 9 Jan 1873 , Kristiania; og døde; ble begravet 13 Mai 1948, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Utdannelse: 1885; Ex. artium
• Utdannelse: 1893; cand. med
• Yrke: Mellom 1893 og 1895; Kommunelege Herøy på Sunnmøre
• Yrke: Mellom 1895 og 1900; Lege, Brandbu
• Yrke: 1900; Kommunelege, senere distriktslege i Nittedal
• Eiendeler: Mellom 1905 og 1957; Markerud gård i Nittedal

Notater:

Eks. art. 1885, cand. med. 1893, kommunelege på Herøy i Sunnmøre, fra 1895 praktiserende i Brandbu, fra 1900 kommunelege, senere distriktslege i Nittedal.
Stortingsmann fra Akershus 1910-12, varamann 1926-27, medlem av Nittedal herredsstyre i over 30 år, ordfører i 15 år, formann i Akershus legeforening i 25 år. Kongens fortjenestemedalje i gull 1928. Eier og bruker av Markerud gård i Nittedal med jordvei og skog fra 1901 (skjøte 1906) til sin død.

I 1910 bosatt på Markerud med hustru og sønnen Peter. Samt tjenestejenta Hortense Werenskjold, 20 år fra Spangereid.

Hans giftet seg med Sandberg, Inger 24 Okt 1893, Bærum, Akershus. Inger (datter av Sandberg, Jørgen Flood og Dahl, Jenny) ble født 11 Des 1875 , Fredrikstad, Østfold; ble døpt 11 Apr 1876 , Vestre Fredrikstad Kirke, Fredrikstad, Fredrikstad, Østfold; døde 7 Sep 1935, Oslo; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

(Eidsvollmannen Rosenkildes oldebarn).

Notater:

Premierløytnant ved Norske jægerkorps i 1864. Kaptein og kvartermester ved Numedals bataljon 1874. Sjef for 3dje kompani av Hallingdals landvernsbataljon 1889. Oberstløytnant i 2. akershusiske brigade.

I 1865 bosatt i Strandgaten i Christiania med hustru og datter Christine Marie Abel Prydz. Kjøpte gården Grini i Vestre Bærum.
I 1900 bosatt på Blida i Bærum med hustru og to barn, Christine Marie og Peter Blankenborg. Edvard er pensjonert oberstløytnant og kopist i Statsrevisjonen.

Christen giftet seg med Abel, Isachine Wilhelmine Caspara 16 Mar 1864, Kristiania. Isachine ble født 4 Aug 1840 , Botne, Holmestrand, Vestfold; ble døpt 27 Sep 1840 , Botne, Holmestrand, Vestfold; døde 12 Mar 1924, Høvik, Bærum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Søster til Nils Henrik Abel.

Andre hendelser:

• Utdannelse: 1855; Ex. artium
• Utdannelse: 1862; cand. jur.
• Yrke: 1863; Overrettsaksfører i Fredrikstad
• Yrke: 1867; Redaktør "Tilskueren"
• Yrke: Mellom 1879 og 1881; Redaktør av "Aftenbladet" i Christiania

Jørgen giftet seg med Dahl, Jenny 2 Jun 1864, Fredrikstad, Østfold. Jenny ble født 4 Apr 1846 , Fredrikstad, Østfold; døde 6 Mar 1914, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Pensjonatdriver

Notater:

Fra 1886 til 1893 var hun gift med Bjørn Bjørnson. 1895 åpnet Jenny Bjørnson på ny et pensjonat (tidligere hadde hun drevet Bjørnegård), denne gangen på Stabæk Slot, som var utskilt fra gård nr. 17, Øvre Stabæk eller Ring-Stabæk. Igjen avertere hun i Verdens Gang (11.oktober 1895):
Hun drev pensjonatet frem til 1898. Det er kjent at Gerhard Munthe og konen Sigrun flyttet etter Jenny Bjørnson (Sigruns mor) til Ring-Stabekk.
Det var Jens Ring som lot bygge hovedbygningen på Ring-Stabekk i 1851. Akitekten Heinrich Ernst Schirmer, hadde også stått bak Botsfengslet i Oslo, Gaustad Sykehus og St. Olavs katolske kirke. Han var en av de fremste representantene for den nygotiske stilen, som spesielt var utbredt i England. Huset er bygget i upusset teglstein, og med sine to majestetiske tårn og sine bueganger som vender ut mot hagen, er det ikke underlig at det har blitt hetende Stabekk slott.
I 1898 solgte Jenny Bjørnson stedet videre til journalist og politiker Ola Thommessen (medeier i Verdens Gang og grunnlegger av Tidens Tegn). I årene omkring 1905 gjorde han sitt hjem til et viktig møtested for politikere, kunstnere, forfattere og andre viktige personer i det norske åndsliv. Her vanket Bjørnstjerne Bjørnson og Christian Michelsen, Fridtjof Nansen og malerne fra Lysakerkretsen.