Notater:

Elise Carlsen var skolepike ved FT 1900. Hun utvandret senere, besøkte Norge og returnerte til Boston i 1914. Hun hadde da husarbeide. Hun besøkte Norge på ny og returnerte til New York i 1929. Hun var da syerske og fremdeles ugift.

Notater:

Halfdan Carlsen ble født på gården Ballerud i Østre Bærum. Han ble konfirmert i Asker prestegjeld i 1860, og bodde da på plassen Ramstadeie. I 1865 bodde han hos kjøpmann Hans Poulsen i Rådhusgaten 6 i Kristiania. Ifølge byens adressebok for 1873 bodde mek. arb. Halfdan Carlsen i Vinkelgaten 12 i Pipervika, men han står ikke i 1874-utgaven. I FT 1875 står han oppført som mekaniker på Akers verksted. Han bodde da i Bergstien 4, og hadde da sikkert et rom eller en liten leilighet i dette store trehuset med have som var blitt brukt som prestegård for Aker frem til 1856.
Halfdan Carlsen hadde ifølge ligningsprotokollen for 1879 - 1880 en anslått årsinntekt på 640 kroner og bodde i Ullevålsveien 4. Der bodde han også i 1893. Men adressebøkene viser at han i 1896 og 1899 bodde i Schønings gate 5B på Fagerborg, som da hørte til byens vestlige utkantstrøk, og bare lå noen minutters gange fra huset i Bogstadveien der hans far hadde bodd i sine siste år.
Etter at Anne Sofie døde ble hennes halvsøster Mathilde (født 1855 i Nittedal) husbestyrerske hos Halfdan Carlsen. Ved sin død i 1899 etterlot han seg litt innbo og en bankkonto med 1700 kroner i, et ganske stort beløp for en arbeider dengang. Han var sin fars eneste etterlevende barn og kan kanskje ha fått arv etter ham. I FT 1900 står vaskepike Mathilde Danielsdatter oppført på samme adresse sammen med tre av barna. Leiligheten i Schøningsgate ble fraflyttet innen 1902, og Mathilde slo seg ned med noen av barna i Vibes gate 14, som lå i nærheten. Hun ble boende sammen med Thomas og Hans på denne adressen til sin død i 1922.

Halfdan giftet seg med Olsdatter, Anne Sofie 20 Jun 1875, Johannes Kirke, Kristiania. Anne ble født 22 Jul 1851 , Kristiania; døde 20 Jun 1894, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Carl Fredrik Diriks hadde som gutt lyst til å bli billedhugger, men ble istedet sjøkadett i Fredriksvern (Stavern) som tolvåring. Han ble sekondløytnant den 16.10.1833. Han ble senere skipper på briggen "Preciosa" av Drammen, og førte henne til Valparaiso i Chile med ankomst 07.12.1840. Dette var visstnok første gang et norsk skip rundet Kapp Horn. Den 01.10.1841 ble han premierløytnant. Carl Fredrik Diriks ble utnevnt til fører av dampskipet "Prinds Gustav" den 13.11.1843. Det gikk i rute fra Trondheim og nordover.
I løpet av 1840-årene var Carl Fredrik Diriks skipper på andre dampskip, som "Christiania", som gikk i rute mellom Kristiania og København, og "Nordcap".
Han ble gift etter kongelig bevilling. Diriks gjorde tjeneste som hydrograf innen kystmålingen, og utførte kartlegging for Norges Geografiske Oppmåling. Han var styreformann ved Navigasjonsskolen i Bergen, og tok i 1852 initiativet til byggingen av et observatorium med meridianinstrument på Nordnes. Hensikten var å bestemme nøyaktig lokal tid for justering av skipskronometre. Diriks ble fyrdirektør i 1855, og flyttet med sin familie til Kristiania rundt den tiden. De bodde en tid på Hjortnes ved Skillebekk, og senere i Rådhusgaten. Fyrvesenet var på den tiden i en viktig oppbyggingsfase, som Diriks ledet med stor dyktighet og årvåkenhet. Nye materialer ble tatt i bruk. Sement ble brukt til fyrbygningene, og petroleum til fyrlyktene. Carl Fredrik Diriks var også en satirisk, folkelig tegner og forteller "med ødselt og festlig lune", og ble kalt Fyrdiriks. Hans produksjon har stor kulturell verdi. Den første tiden som fyrdirektør måtte han ferdes i åpen båt på sine strabasiøse inspeksjonsreiser, men senere fikk han dampbåten "Blink" til disposisjon.
I 1868 kom Carl Fredrik Diriks med billedboken "Lille Anna" om en småpikes liv. Den er den første originale norske billedbok. Samme år var han en tur til Paris sammen med sin eldste datter. Carl Fredrik Diriks ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden den 21.08.1862, og til Kommandør av 1. klasse den 21.01.1880 for sin innsats for fyrvesenet. Han søkte avskjed i 1881. Han opplevde den ulykke å se sin kone og deres felles barn dø av tuberkulose i løpet av få år. På sine gamle dager likte han godt å diskutere kunst med sin søsters stesønn, maleren Fredrik Collett.

Carl giftet seg med Malmøe, Johanne E.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Christian Adolph Diriks var sønn av koffardikaptein Boye Boyesen Diriks og Elisabeth Stoppel (død 1797). Han ble cand. jur. og arbeidet som kopist da han den 31.07.1799 giftet seg med Maren Cathrine Tax i Vor Frelsers menighet i København. Hun var datter av avdøde geschworner Brostrup Mathias Tax ved Kongsberg Sølvverk, og hadde bodd hos en tante og hennes mann, bromann og legatstifter Hans Andersen Løwe, i Christianshavn utenfor byen siden før konfirmasjonsalderen. Året etter ble Christian Adolph fullmektig i hoff- og stadsretten i København. Den 26.07.1802 tegnet han en pensjonspolise for sin kone i Den Almindelige Enkekasse.
I 1806 ble Christian Adolph Diriks assessor i Kristiansand stiftsoverrett i Norge, og han var flere ganger konstituert stiftamtmann. I 1809 var han prisekommisær for den store, engelske konvoien som var innbragt til Kristiansand. Diriks var selv reder for kaperen "Haabet", som var eiet av et interessentskap. "Haabet" var en kutter på 6½ kommerselester med 20 manns besetning og opprinnelig fire små kanoner. Den første skipperen, Anders Jensen Holm fra Bornholm, hadde kaperbrev fra Kristiansand datert 16.04.1808. "Haabet" gjorde dristige tokt til englandskysten og andre steder og tok flere priser, særlig blant engelske og svenske skip. Samlet bruttoinntekt ble 88710 rd, og Diriks tjente mange penger. I 1812 ble Diriks byfogd i Larvik og sluttet samtidig som kaperreder.
Diriks ble med i den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll i 1814 som Larviks representant. Han tilhørte selvstendighetspartiet, som ønsket den danske prins Christian Fredrik som Norges konge. Diriks var blant forsamlingens ledende jurister og formulerte bl.a. loven om trykkefrihet. Han fungerte også som forsamlingens president i perioden 02.05 - 08.05. Under kampene mot den svenske invasjonshæren, ble Diriks kalt til forhandlingene som førte til konvensjonen i Moss, den 14.08.1814. Han ble Norges første stortingspresident ved å være midlertidig president for Det Overordentlige Storting som kom sammen den 07.10.1814. Representanter for Stortinget mottok kong Christian Fredriks abdikasjon den 10.10, og Diriks befant seg dermed plutselig øverst på den konstitusjonelle rangstigen, med sin kone Maren Cathrine Tax som landets førstedame. Men dagen etter var det slutt. Da ble det holdt ordinært presidentvalg og Christie vant. Diriks og Wedel Jarlsberg delte andreplassen.
Diriks var professor ved det juridiske fakultetet fra 03.06.1814 til 18.11.1814, da han ble statsråd og sjef for Politidepartementet i det første Wedel-ministeriet. Han var sjef også for Justisdepartementet fra juni 1815 til september 1816. Dette var stillinger han hadde flere ganger i de følgende år. Den første tiden fant han kontorforholdene så umulige at han ledet justisdepartementet hjemmefra. I 1818 var han nær ved å bli satt under riksrettstiltale for en helt ubetydelig sak som gjaldt erstatning til noen grunneiere i Borre for et veianlegg, men odelstingspresidentens stemme avverget dette.
Familien bodde i Kongens gate i Kristiania, men flyttet i 1820 til Rosenkrantsgården i Dronningens gate og senere til madam Rings hus i Grensen. Diriks ble sjef for Kirkedepartementet i september 1825. I det andre Wedelministeriet var han statsråd og sjef for Kirkedepartementet 19.09.1836 til 10.11.1836. Diriks var kirkeministeren som nektet å gi dikteren Henrik Wergeland et presteembete på grunn av hans tidligere utsvevende livsførsel.
Christian Adolph Diriks var egentlig mer en embetsmann enn politiker, og noen mente også at han var mer jurist enn embedsmann. Han hadde en øyensykdom og så bare på ett øye, var storrøyker og glad i kortspill. Han var motstander av 17. mai-feiring. Han er blitt beskrevet som stiv, fornem og litt sær, mens den nokså korpulente Maren Cathrine Tax hadde både et hjerte og en vilje som var urokkelig.
Dikteren J. S. Welhaven skrev et sørgedikt ved Diriks' død. Maren Cathrine Tax fikk en god pensjon og en stor livsforsikring utbetalt. Hjemmet ble derfor ikke oppløst. I byens adressebok for 1838 står hun oppført som "Diriks, Statsraadinde" i Grændsegaden og samme gate ved skatteligningen av 1845, da med gårdsnummer 7. Ved sin død noen år senere var hun losjerende i Slotsveien, som er det gamle navnet på Karl Johans gate. Hun ble gravlagt ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund.

Christian giftet seg med Tax, Maren Cathrine 31 Jul 1799, Vor Frelsers menighet i København. Maren ble døpt 30 Mai 1772 , Kongsberg, Buskerud; døde 25 Apr 1848, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]