Notater:

Kunsthistoriker. Foreldre: Fiskeriinspektør Fredrik Meltzer Wallem (1837– 1922; se NBL1, bd. 18) og Louise Adelaide Barbe (1844– 1904). Ugift. Dattersønns sønnesønn av Johan Nordal Brun (1745– 1816); fetter av Fredrik Georg (1855– 1933).
Fredrik B. Wallem var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim i 25 år. Han var en fremtredende kunsthistoriker, en flittig forfatter og en ivrig organisasjonsmann.
Wallem vokste opp i Bergen, Kristiania og Trondheim. Farsslekten hadde dype røtter i Bergen, og barndomsårene i Bergen preget ham sterkt. Moren var født i USA som datter av en fransk innvandrer, og Wallem hadde hele sitt liv stor interesse for Frankrike. Han tok examen artium ved katedralskolen i Trondheim 1896, og allerede før eksamen reiste han til Paris, hvor han fulgte forelesninger i historie og kunsthistorie ved Sorbonne. Deretter studerte han middelaldersk arkeologi og kunsthistorie ved universitetet i Kristiania, og han hadde også studieopphold i København, Stockholm, Paris og London. Han ble dr.philos. 1910 på avhandlingen De islandske kirkers udstyr i middelalderen.
1908 ble Wallem ansatt som assistent ved Universitetets etnografiske samlinger, og 1911 ble han amanuensis samme sted. Senere samme år var han en av universitetets representanter ved Normandies tusenårsfest. I den forbindelse utgav han en sammenlignende studie av Bayeuxteppet og et middelaldertekstil fra Høylandet kirke i Nord-Trøndelag. 1918 ble han amanuensis ved Universitetets Oldsakssamling.
Både ungdomsårene i Trondheim og senere studier hadde gitt Wallem stor interesse for Trøndelags historie, og dette var årsaken til at han 1920 søkte og fikk stillingen som direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han er beskrevet som en fremragende museumsmann med en fint kultivert, artistisk betonet smak. Wallem laget interessante utstillinger med gode kataloger. Han hadde imidlertid et dårlig forhold til konservatoren ved museet, og denne forlot arbeidsplassen når direktøren ved 12-tiden dukket opp på kontoret etter å ha tilbrakt formiddagen i byens ridehus.
Wallem var en utpreget samlernatur, men likevel en produktiv skribent, og han skrev mange kunsthistoriske, historiske og topografiske artikler. Hans første trykte arbeid var En indledning til studiet af de nordiske bomærker (1902). Wallems hovedverker er – ved siden av doktoravhandlingen – Lys og lysstel i norske kirker og hjem (1907), Steinvikholm, erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot (1917) og Gamle bygninger i Trondhjem og omegn (1926). Et viktig verk er dessuten boken Østraat, som han utgav sammen med arkitekt Lorentz H. Ree. Dette arbeidet utkom fire dager før herregården brant 1916, og forfatternes dokumentasjonsarbeid gjorde det mulig å gjenreise hovedbygningen. Til Olavsjubileet 1930 skrev Wallem en rekke artikler om Hellig Olav og kunsthistoriske temaer i forbindelse med helgendyrkelsen. Dette arbeidet ble avsluttet med monografien Iconographia Sanctii Olavi, som han utarbeidet sammen med B. Irgens Larsen. Wallem hadde tenkt å videreføre dette arbeidet, men helsen sviktet, og han skrev ikke mye etter 1930.
Wallems interesse for studentlivet gjorde at han hele livet var en aktiv deltaker i Det norske Studentersamfund. Mens han bodde i Kristiania, fungerte han som komitémedlem og festarrangør, og til Studentersamfundets 100-årsjubileum 1913 utgav han standardverket Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. Den utmerkelsen han selv satte mest pris på, var Studentersamfundets høyeste utmerkelse, storkors av Griseordenen. Han var også ivrig studentersanger og amatørskuespiller.
Etter at Wallem flyttet til Trondheim, fungerte han som foreleser ved Norges tekniske høyskole og Norges lærerhøgskole. Han var også en flittig foredragsholder for byens frivillige organisasjoner. Ved foredragene var han ofte iført rideutstyr, hvite hansker og monokkel.
Wallem var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, og han var selskapets visepreses 1928– 33. Han var også medlem av Fortidsminneforeningen, hvor han nedla en stor innsats, bl.a. som formann i Den trønderske avdeling 1934– 39. Wallem var en av initiativtakerne til å blåse nytt liv i Trondhjems historiske forening, hvor han var formann fra 1922 til sin død. Han var også styremedlem i Trondhjems Kunstforening og et selvsagt medlem av arbeidsutvalget til de historiske utstillinger ved Olavsjubileet 1930.
Fredrik B. Wallem døde under et rekreasjonsopphold på Mesnalien ved Lillehammer sommeren 1945. Han etterlot en del av sine antikviteter til Kunstindustrimuseet i Trondheim. En vei på Ranheim ved Trondheim ble 1959 oppkalt etter ham.

Verker

Et utvalg
En indledning til studiet af de nordiske bomærker, i FMF Årbok 1902, s. 58– 105
Fører i Trondhjem og omegn, med en oversigt over byens historie, Trondheim 1906 (ny utg. 1925)
Lys og lysstel i norske kirker og hjem, 1907
De islandske kirkers udstyr i middelalderen, dr.avh., særtrykk av FMF Årbok 1909 og 1910
La broderie de l'église de Hölandet en Norvège et son rapport avec la tapisserie de Bayeux, 1911
Det Kongelige Frederiks universitets hundredaarsjubilæum, 1913
Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. 1813 – 2. oktober – 1913, 2 bd., 1916
Østraat (sm.m. L. H. Ree), Trondheim 1916
Steinvikholm, erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot, Trondheim 1917 (faksimileutg. 1989)
Trøndersk tin (sm.m. J. E. Brodahl), Trondheim 1920
Gamle bygninger i Trondhjem og omegn (sm.m. J. Jervell Grimelund), Trondheim 1926
Iconographia Sanctii Olavi. Olavsfremstillinger i middelaldersk kunst (sm.m. B. Irgens Larsen), DKNVS Skr. 1930 nr. 1, Trondheim 1930 (utvidet utg. 1947)

Etterlatte papirer
Wallems privatarkiv finnes i Gunnerus-biblioteket, UBT
Arkiv i NKM, Trondheim

Kilder og litteratur
Stud. 1896, 1921, 1946
F. G. Gade: Stamtavle over slegterne Gade og Wallem, 1921
Miscellanea Nidrosiensia. Til Dr.phil. Fredrik Barbe Wallem på hans 50-årsdag 29. november 1927, Trondheim 1927
HEH 1938
T. Petersen: "Fredrik B. Wallem", minnetale, i DKNVS Forh., bd 19 nr. 36, Trondheim 1945, s. 141– 157
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
Store Norske Leksikon

Andre hendelser:

• Yrke: Journalist

Notater:

Fredrik Meltzer Wallem (19 April 1837 – 2 April 1922) was a Norwegian journalist and writer, known for his work for fisheries of Norway.
He was born in Bergen as the son of businessperson Johan Nordahl Wallem and his wife Emma Meltzer. He spent time at sea between 1853 to 1860, but then enrolled as a law student in 1861 and graduated with the cand jur degree in 1866. He started a career as a journalist in Morgenbleadet from 1864 to 1867, and was the editor-in-chief of Bergensposten from 1868 to 1871 and 1872 to 1875. From 1886 to 1887 he edited Christiania Intelligenssedler, and from 1886 to 1890 Ny illustreret Tidende.
Having a background as a seaman, he wrote and reported extensively about fisheries issues, both through newspapers, books and lectures. Among other issues, he is credited with as the first describer of the purse seine in Norway, in 1877, long before it was actually introduced. From 1891 to 1896 he worked as the State Inspector of Saltwater Fisheries in Trondheim; he also sat as a member of Trondhjem city council as well as the Royal Norweigan Society og Sciences and Letters. He was behind the foundation of Trondheim Biological Station and the Norwegian Direcotrate og Fisheries in 1900, and served on the board of directors of the former entity
In March 1877 he married Louise Adelaide Barbe, daughter of a French-American father and a German-American mother. Their son Fredrik Barbe Wallem, became a notable art historian.His sister Ingeborg married businessperson Fredrik George Gade. Through her, he was an uncle of Fredrik George Gade jr.and Herman Gerhard Gade.

Fredrik giftet seg med Barbe, Louise Adelaide Mar 1877. Louise ble født 30 Jun 1844 , Filadelfia; døde 15 Jul 1904, Rotvolds Asyl, Lade i Strinda, Sør-Trøndelag; ble begravet 21 Jul 1904, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde sine siste 10 år på Rotvoll Asyl

Notater:

Gift:
Kilde Wikipedia.

Andre hendelser:

• Yrke: Stadsmegler

Johan giftet seg med Meltzer, Emmicke 6 Okt 1829, Korskirken, Bergen, Hordaland. Emmicke (datter av Meltzer, Fredrik (Eidsvollsmann) og Stub, Margrethe) ble født 12 Aug 1803 , Bergen, Hordaland; ble døpt 4 Sep 1803 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 18 Okt 1878, Bergen, Hordaland; ble begravet 24 Okt 1878, Domkirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Konfirmert i Korskirken 1.10.1820, 17 år 2 mnd gammel.

Fra Fredrik Meltzers dagbok:
Emma Meltzer er fød 1803. 12 aug. kl 1 Ettermidds i min Faders Hus i Dræggen. 4 Septb. er hun døpt i Korskirken, opkaldt efter min Svigermoder (Emmiche Giertsd. Dischingthun) baaren af min Tante Madme W. Hagelsteen. Fadd: hendes tante Gertrude Stub, min Fader, Hof Agent Janson, min Oncle Jacob Ibsen, min Fetter P. Lexau Junr, min Oncle Joh. Frøchen mine Svogre W. Erichsen og PhilipSudman. (Av disse står i kirkeboken kun nevnt: Mad Hagelsteen, Gertrud Stub, Hofagent Janson, Jacob Ibsen og Peter Lexau). Først i november første Gang ute av Huset i Bryllup hos sin Tante Gertrud og Oncle Erichsen, Medio Decb. fik hun tænder. Svuld i Halsen 1804 medio may blev vaccsineret, medio November begyndte at gaae.
1805 medio Febr. begyndte at tale. Ved Juletid begynte at lære å strikke.
1806 i august havde strikket et Par Strømper til sin smaa broder Johan. Ved Juletid begynte at sye Papirposer.
1807 Michaæli begyndte at gaae i Skole. St. Hans Tid havde mislingene.
1810 Medio September syg af Orm. I Juni begyndte i Danseskole hos Pinchy.
1811 i Januar havde Skarlagensfeberen med en Green af Vattersot. I Februar havde Flekfeberen. I april havde en sterk Hoste og Forkjølelse. I Oktober begyndte at gaa i Husholdningen.
1812 I Marts begyndte at lære at skrive hjemme. I Juli begyndte i Broderskole hos Jomfr. Fæster. I Juni gik i Danseskole hos Breidenbusch, Svensk. Decemr Gaaer i Husholdningen, broderer og syer.
1814 I Janr begyndte i Syndeskole hos Bohr. Om Aftenen skriver og regner hos Hall i Contoiret.
1815 Ved Paaske begyndte i Sy- og Strikkeskole hos Madame Lytken og i Tegneskole hos Johnsen.
1816 Gik fuldkomment i Husholdningen i sin Moders Barsel.
1817 Gik ut af Madame Lytkens Skole i April. I Februar begyndte at lære paa Claver af Reimers. I August begyndte i Skole hos Jomfru Scholtz fra Hamburg at lære Sprog og Fruentimmerarbeide.
1818 Udvikler sig mere og voxer stærkt.
1819 Gaaer i Husholdningen og spiller Claver.
1820 Michæli blev confirmered i Korskirken af Pastor C. Brun og forlod Jomfr. Scholtzes Skole. Blev 29 September høitidelig meddelt at hun var valgt til contribuerende Medlem af det Harmoniske Selskab i Bergen
1821 Fra 2 November f.a. til samme Dag d. a. gik i Skrædderskole hos Jomfru Alven
1822 Gaaer i Husholdningen.
1823 Styrer Husholdningen allene. 1824 Likesaa.
1825 Blev Dette hende overleveret af hendes Fader med Guld og Sølv-penger den 3 Oktober.

Udgifter til Kirken i Anledning af mit Bryllup. (1829 - Johan Nordal Wallem og Emma Meltzer))
Herr Stifstprovst Brun/: vedkommende prest:/Spdl 20 --"--"
Herr Pastor Hysing 20 --"--"
Herr Res. Capelan Arentz 6 --"--"
Herr ord: Cateket Arentz 6 --"--"
Herr Klokker Vahl 4 --"--"
Herr Organist Reimers 3 --"--"
Herr Kirketjener Olsen 3 --"--"
Til Kirkens Rettigheter 12 --"--"
Til Skolens faste Ret 3 --1--"
Til Kirkens Huusarme 2 --"--"
Til 12 bøsser 1 ort 2 --2--"
Til Kirketjener Pigen " --2--12
Til Bælgetræderen " --2--12
Til Ringeren " --2--12
Til Stadderfogden " --1--"
Til Douceur til Skolen " --2--"
Til Kongebrevet 10 --"--"
Til Stemplet Papir til samme " --1--6
Til Christi Krybbe " --1--"
Til Brudeskammelen " --2--12
Til sammen 100spdl 3 ort 6 skil
betalt 29. september 1829.

Andre hendelser:

• Yrke: Overfiskevrager

Notater:

1793 29.sep Prest: Carl Stuwitz Konfirmant Frederich Meltzer M
Borgerbrev 2.06.1803. Sier det opp 30.12.1845

Den Bergenske ridende Borgergarde
A.M.Wiesener skrev om ridning i Bergen til Bergens Rideklubbs 50-års jubileum i 1933 og forteller om kretsen rundt Eidsvollsmannen og kjøpmann Fredrik Meltzer. Meltzer var kommet tilbake fra utdannelse i England sommeren 1798 og han hadde fått sans for både hester og ridning. I Meltzers dagbøker får vi stadig opplysninger om borgerskapets galante turer til hest, ofte til en eller annet landlige bevertning eller for å beskue noe som hadde med hester å gjøre.
Den 30 de. juni 1798 skriver han:
kl. 3 ½ stod op for at se de mange daarlige ryttere herrer og damer ride til Fane at se brudene og brudefolket i kirke. Mange folk ude.Om aftenen var igien paa Kalfaret at se de ridende komme tilbage, da det viste sig at mange af de mandlige ryttere vare saa berusede af dagens glæder og fatiguer, at de neppe kunde sidde paa hestene. Fruentimmerne var ille tiltredne af støv og smuds i deres søndagspynt..
Vennekretsen rundt Meltzer skaffet seg utenlandske hester og red rundt i Bergens omegn for sportens skyld.
Det sies at det var i påvente av kronprins Fredriks ankomst til Bergen i 1804 at ideen om en ridende borgergarde ble lansert av rådmann Jordan og kjøpmann Hans Erichsen. I 1802 var det 11 venner og ryttere som dannet et uoffisielt "ridende corps". Rytterne var: Fredrik Meltzer, Ludolph Eide, Jan Svane, Jørgen Frøchen, Wollert Konow, Wollert Erichsen, August Konow, Johan Uhlhorn, Herman Paasche, Georg Wiese og Tønnes Rolfsen. Hans Erichsen ble sjef for korpset. Uniformen for korpset er kjent, men er ikke identisk med tegningen i arkivet fra Stiftamtmannen.
Vi vet lite om aktivitetene til denne ridende vennekrets som på bergensmanèr hadde utpekt seg selv som en borgergarde for kronprinsen, men enkelte opplysninger forteller oss om øvelser og framvisning rundt om i byen og omegn. Den 29. juli 1802, for eksempel, var de til hest på Sydneshaugen fra kl. 05.00 til kl. 07.00. Fredrik Meltzer skrev dagbok og det er her vi kan lese smånotiser om "det ridende corpset". Noen medlemmer ble erstattet av nye venner og uniformen ble endret flere ganger. Korpset har utvilsomt vakt oppsikt, særlig de som anskaffet seg uniformer. Til tross for at Bergen var en viktig by med mange embedsmenn og militære, har et ridende borgergarde eller korps vært en pust av kontinental storhet. Enkelte Bergensere har nok tilfredstilt sitt markeringsbehov ved å ri rundt i fargesprakende uniformer med sabel og på flotte utenlandske hester. Meltzer skriver i 1804...
23 mai: exercerede det ridende corps paa Engen, hvor det var mange folk. 26 mai: Fra 4 til 7 efterm. med corpset paa Engen, samledespaa Kalfaret....28 mai : Corpsets 18 medlemmer samlede excercerede i Fjæren ved Møllendal, saa Tønnes Rolfsen i fuld uniform, hvoraf Dreier tog tegning...
Kronprinsen kom ikke til Bergen og det ble ikke bruk for en ridende borgergarde med det første. Vennekretsen fortsatt å ri rundt i byen, men sannsynligvis uten uniform. Det er interessant at Meltzer nevner Tønnes Rolfsen, fra Elsesro (nå "Gamle Bergen") og at Dreier tegnet ham. Denne tegningen er foreløpig ikke funnet, men kan ikke være den i arkivet fra Stiftamtmannen da uniformen er helt annerledes enn den Rolfsen hadde. Kunstneren Dreier brukte kjente bergensfigurer som staffasje på mange av sine byprospekter og det finnes bl.a. en serie tegninger med kjente "byoriginaler" og andre figurer som vi kan kjenne igjen i forgrunnen på større gatebilder. Disse kjente figurene har sikkert vært en ekstra attraksjon på byprospektene. Kjøprene av bildene har kunnet more seg med gjenkjennelse av personer som Dreier omhyggelig inntegnet. Det er godt mulig at vi vil finne Tønnes Rolfsen i full uniform på en Dreier-tegning om vi ser godt etter. Flere tegninger har ridende, uniformerte personer et eller annet sted på bidet.
Arkivverket

Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen.
Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690.
Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796– 98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800– 01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som "Commissionair" og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825– 55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det.
I nødsårene 1807– 14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet "Død eller Brød".
Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815– 16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821– 22, 1824 og 1827– 28, og atter suppleant 1833– 42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813– 29 en av de "eligerte menn" (borgerrepresentasjonen) og 1837– 49 medlem av bystyret.
Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer.
I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803– 52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813– 18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836– 39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum.
Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner.
Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816– 40.
Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten "med fortjent Høitidelighed".


Reiste med vengebåt til Lærdal i Sogn og tok seg over Filefjell til Eidsvoll, hvor riksforsamlingen ble konstituert 11.04.1814. Tilhørte selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1821-22, 1824 og 1827-1828. I 1821 foreslo han og fikk vedtatt det nye norske flagg.

Vengebåt (husbåt) var en skyssbåt for embetsmenn o.l. med overbygd hus (veng) akter, men ellers åpen. Vengebåt var i Nord-Norge ofte en vanlig nordlandsbåt av større type, men gjeme malt og utsmykket, og kunne ha 5– 6 mann ved årene.

19.09.1815 Pengekrav - en Deel Vahrer som for Indstævntes - afskibede fra London - giældende Cours - erholdt ikke betaling strax - Coursen i Mellemtiiden steg
saksøkjar Lars Sundt Skipper; saksøkt Fr. Meltzer Kiøbmand

Den store stormen 11. mars 1822
11 Mars: Kl. 10,30 begynte uværet. Man kunne knapt komme frem med karjol på veien til Damsgård, ja en kunne vanskelig nok gå til fods p.g.a.tang og stein.
Dagboknotat.

Fredrik giftet seg med Stub, Margrethe 27 Apr 1802, Nykirken, Bergen, Hordaland. Margrethe ble født 31 Aug 1779 , Bergen, Hordaland; ble døpt 5 Sep 1779 , Nykirken, Bergen, Hordaland; døde 24 Apr 1832, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Mai 1832, Korskirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]