Familie/Ektefelle/partner: Holmsen, Anne Sofie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Dahl, Konni
2. Dahl, Kitty
3. Dahl, Annette
4. Dahl, Janicke

Notater:

Filolog, reklamemann og kulturformidler. Foreldre: Agent, kjøpmann Oscar Edvard Dahl (1851– 1920) og pensjonatvertinne Gunhild Marie Berg (1860– 1946). Gift 1927 med Konni Nyquist (27.12.1898– 27.1.1972), datter av lege Finn Nyquist (1872– 1960) og Vanda Emilie Brandes (1878– 1930).
Thorleif Dahls navn er først og fremst knyttet til Thorleif Dahls Kulturbibliotek, som omfatter oversettelser til norsk av klassisk litteratur og er økonomisk fundert på hans donasjoner. Han var hovedredaktør for Aschehougs verdenshistorie og Vårt folks historie.
Dahl vokste opp i Kristiania, under trange kår. En eldre bror, Georg Sverdrup Dahl (død 1922), var reklamemann og grunnla Sverdrup Dahl AS for avis- og kinoreklame. Etter examen artium 1909 og militær utdannelse begynte Thorleif Dahl å studere filologi, med fagene norsk, fransk og historie. Hans hovedoppgave i historie, Bosnien og Hercegowina 1875– 1909 fra 1919, ble utgitt i Thorleif Dahls Kulturbibliotek 1994.
Etter cand.philol.-eksamen gikk Thorleif Dahl inn i utenriksetaten, men da broren døde, overtok han driften av firmaet; det gikk godt, og han la seg etter hvert opp betydelige midler. Ved siden av forretningsdriften var han sekretær for Oslo Folkeakademi i 25 år. Under krigen, med kinostreik, fikk firmaet vanskeligheter; Dahl startet da Sverdrup Dahls forlag, hvor han bl.a. utgav sin egen bok, salgssuksessen om Tordenskiold. Etter krigen gjenopptok firmaet sin vanlige virksomhet, og forlaget ble nedlagt.
I den siste tiden av krigen arbeidet Dahl med et opplegg til en omfattende verdenshistorie, som ble overlatt til Aschehoug med Dahl som redaktør, senere ble han også redaktør for Aschehougs Vårt folks historie. Et nærmest avsluttet verk fra Dahls hånd om den franske revolusjon ble ikke fullført, heller ikke utgitt senere av andre.
Dahl hadde hele sitt liv en glødende interesse for klassisk litteratur og musikk, og i slutten av 1950-årene opprettet han flere fonds, bl.a. til støtte for ballett og historisk forskning; hovedsatsingen ble Kulturbiblioteket, som han selv redigerte til sin død 1967; det ble videreført av Leiv Amundsen til 1978, da Asbjørn Aarnes ble styrets formann. Dahls gave til fondet var opprinnelig på to millioner kroner, men midlene er nå etter ytterligere gaver og forvaltning på 25 millioner. Kulturbiblioteket kom på et tidspunkt da latin og gresk var på vei ut som skolefag og det ble stadig færre som kunne lese verkene på originalspråkene. Bøkene, som skal være på norsk riksmål, kom til å danne en bro som siden har stimulert til nye studier av klassisk språk og litteratur. Dahl fant at det ikke lot seg gjøre å sette opp lister over ønskede verker og å bestille dem hos oversetterne. Han måtte oppsøke fagfolk som allerede var motivert for arbeidet – Anne Holtsmark, Henning Mørland, Amundsen og Egil A. Wyller. Programmet omfattet også oversettelser fra norrøn middelalder. I denne forberedende fase gjorde Dahl en pionerinnsats.
Mannen bak Hermesskikkelsen som svevet over kinoreklamens filmlerret, gav inspirasjon til norsk lærdomsliv; det var hos ham en lykkelig kombinasjon av personlig glød, fagkunnskap og adgang til midler. Uten disse egenskapene hos én person ville vi vært en kulturskatt fattigere. Dahl hadde gleden av å arbeide i sitt firma og for sin litterære lidenskap helt til sin død. Det norske Akademi for Sprog og Litteraturs pris, opprettet til minne om Thorleif Dahl, er i dag på 100 000 kroner og er i alt utdelt 18 ganger. Humanistisk Kollegium, et studie- og debattforum med to månedlige forelesninger, bærer også hans navn. Det ble opprettet 1994; de to første årbøkene foreligger allerede (1999) på Aschehoug.
Monumentet over Thorleif Dahls innsats er først og fremst Kulturbiblioteket, som nyter anseelse både i Norge og internasjonalt.

Verker
Tordenskiold, 1941
Aschehougs verdenshistorie (hovedred.), 1953– 58
Vårt folks historie (hovedred.), 1961– 64
Bosnia og Herzegovina 1875– 1909. En utenrikspolitisk studie, h.oppg. 1919, 1994

Kilder og litteratur
Muntlige meddelelser fra høyesterettsadvokat Jan Dahl, Th. Dahls sønn
styremøteprotokoller fra Kulturbiblioteket
egne nedtegnelser fra møter med Th. Dahl 1963– 66
H. Kolstad: Thorleif Dahls Kulturbibliotek,katalog, 1996

Thorleif giftet seg med Nyquist, Konni Lykke 1927, Oslo. Konni (datter av Nyquist, Finn og Lykke Brandes, Vanda Emilie) ble født 27 Des 1898 , Kristiania; døde 26 Jan 1972, Oslo; ble begravet 18 Mai 1972, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lege

Notater:

Praksis i Skippergaten 36, bor i O. Vigsgt. 21b i 1948

Finn giftet seg med Lykke Brandes, Vanda Emilie 1896, Oslo. Vanda ble født 2 Mar 1878 , København, Sjælland, Danmark; døde 1930, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Generalmajor

Notater:

Første gang vi møter navnet Otto Ludvig Nyquist i Christiania Militære Samfunds annaler er i 1868. Da leverer han en pris avhandling om Generalstabens organisasjon: Avhandlingen ble belønnet med en premie på 50 spesiedaler.

To år etter får Nyquist Norsk Militært Tidsskrifts sølvmedalje (+ 25 daler) for en ny avhandling:

Da Tidsskriftet ble reorganisert fra 1878 og skulle ha fast, ansvarshavende redaktør falt valget på Nyquist, den gang kaptein i Generalstaben, og da Samfundet året etter feiret sin stiftelsesdag for første gang i eget hus, 1. mars 1879, hendte det usedvanlige, at en og samme offiser fikk både Tidsskriftets gullmedalje og dets sølvmedalje for to avhandlinger. Det var atter Nyquist, som ved denne enestående utmerkelse tydelig la for dagen at han var stillingen som redaktør fullt voksen. Det vitner også om hans rike evner og store arbeidskraft.

Otto Ludvig Nyquists rulledata er i hovedtrekk: Født 1835, offiser 1856, premierløytnant 1863, aspirant i Generalstaben 1864-67, kaptein i arméen 1867, divisjonssjef 1869, kompanisjef 1874, kaptein i Generalstaben 1875, major i arméen 1881, oberstløytnant 1882 og sjef for Østerdalens bataljon, for Kristiania bataljon 1883, oberst og sjef for 1. korps av 2. brigade 1889, generalmajor og sjef for Trondhjemske infanteribrigade 1890, sjef for Generalstaben januar 1894.
Nyquist skaffet seg den best mulige militære utdannelse, også ved tjeneste i utlandet. I 1858-59 studerte han østerrikske og italienske militærforhold i Nord-Italia og søkte å få tjeneste i krigen mellom Italia og Østerrike. I 1874 var han spesielt innbudt til de store tyske høstmanøvrer i Hessen og Hannover. I 1880-81 var han militærattache i Wien. Han fikk ærefulle verv og oppdrag, ble adjutant hos Kongen i 1873, overadjutant 1889, var attachert kronprins Friedrich under opphold i Kristiania 1873, komplimenterte ham senere på Kongens vegne ved hans tronbestigeise som keiser i 1888, var attachert keiser Wilhelm i 1890 m. v.

Ved sin prisoppgave om Generalstaben fikk Nyquist en vesentlig innflytelse på dens omorganisasjon i 1872. Så vel i dagspressen som i Tidsskriftet leverte han tallrike vektige innlegg i de forskjellige aktuelle militære spørsmål. Sin stilling som redaktør beholdt han i 12 år og skjøttet den på en utmerket måte til han ble general i Trondhjem. Nyquist nærte en varm interesse for Generalstaben og for dens utvikling både i vitenskapelig og i praktisk retning.

Til erindring om dette stiftet hans enke Generalmajor Otto Nyquists Legat, hvis renter brukes til belønning av fremragende besvarelser fra kapteiner eller løytnanter i Generalstaben av selvvalgte eller stilte oppgaver, og fortrinnlige besvarelser kan belønnes også med en gullmedalje.

General Nyquist fikk dessverre ikke lenge virke i sin siste stilling som Generalstabens sjef. Han døde på sin gård, Teigen i Asker allerede 25. august 1894, 59 år gammel.

Arnold Rørholt.

Otto giftet seg med Mohn, Margaretha 19 Okt 1863, Domkirken, Bergen, Hordaland. Margaretha (datter av Mohn, Baltzar Johan Flottmann og Meltzer, Henrikke) ble født 10 Apr 1840 , Bergen, Hordaland; ble døpt 6 Nov 1840 , Domkirken, Bergen, Hordaland; døde 11 Aug 1934, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]