Grethe giftet seg med Askvig, Einar 2 Feb 1934, Oslo. Einar ble født 19 Sep 1898 , Søndre Land, Oppland; døde 14 Okt 1975, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Askvik, Inger
2. Askvig, Kirsten
3. Askvig, Einar

Lars giftet seg med Aars, Sofie 10 Des 1906, Larvik, Vestfold. Sofie (datter av Aars, Nils Philip Jonathan og Kjelsen, Grethe Agna) ble født 22 Jun 1879 , Larvik, Vestfold; døde 14 Jan 1972, Sandefjord, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Forstmester i Larvik.

Notater:

Nils Philip Jonathan Aars kom som 12-åring sammen med sine foreldre til Lom prestegård. Han gikk på Lillehammer skole, men var alltid hjemme i feriene, og sommeren 1858, da forstmester Barth var blant prestegårdens gjester, fikk han satt igjennom at Philip samme år fikk reise til Tharandt i Tyskland for å utdanne seg til forstmann. Herfra kom han hjem i 1860, og ble året etter forstassistent ved Kongsberg Sølvverk, i 1864 forstmann i Lesja og fra mai 1866 forstmann på Vestlandet. Som forstmester hos øverste kammerjunker F. W. Treschow i Larvik ble han ansatt i 1874, og ble i denne stillingen til han gikk av i 1910. Han flyttet deretter til Christiania hvor han døde i sitt hjem Torsbakken ved Skøyen.
Om hans virke som forstmester hos Treschow heter det i boken om "Fritzøe i slekten Treschows eie": I forstmester Aars fikk landets største private skogeiendom en leder som handlet i sin chefs interesse med klok forutseenhet og klar forståelse av våre skogers fremtidsverdi".

Nils giftet seg med Kjelsen, Grethe Agna 12 Jun 1878, Larvik, Vestfold. Grethe ble født 26 Aug 1851 , Son, Vestby, Akershus; døde 11 Sep 1911, Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Kapellan, sogneprest, prost, stortingsmann.

Notater:

Nils Fredrik Julius Aars var sønn av sogneprest til Lier, hoffpredikant Jens Aars (1780-1834) og Nikoline Elisabeth Nielsen (1783-1873). Han tok studenteksamen i 1827 og cand. theol. i 1832. Samme år ble han personellkapellan i Lier hos sin far, i 1834 residerende kapellan i Lier, i 1845 sogneprest i Alta-Talvik og i 1847 prost i Vest-Finnmarkens prosti. I 1851 ble han sogneprest i Lom og 1862 sogneprest i Østre Toten, hvor han døde i 1865. Under stortingsperiodene - Julius Aars var på tinget i 1848 og 1851 - fulgte det med en del selskapelighet, der han var den strålende muntrasjon og midtpunkt.
Naturen skremte den nye prestefamilien da de en marsdag holdt sitt inntog på den ærverdige prestegården i Lom, men da sommeren kom, fikk de øynene opp for Loms skjønnhet. "Med sitt livlige, bevægelige sind satte han seg hurtig ind i de nye forhold - sluttede sig af ganske hjærte til sin nye menighed og viede den sin beste manddomskraft fra sit 45de til sit 56de aar".
Det ypperste besøk fikk prestegården da visekongen, kronprins Carl XV dro gjennom dalen. Han var ventet tidlig - men rakk ikke frem før utpå kvelden. Neste formiddag gikk turen videre. I de korte timene utfoldet han all sin charme og han sto opp kl 6 om morgenen for å ta en skisse av dalen. Aller mest velkomne i prestegården var allikevel åndens stormenn. Under et Vågåopphold gjorde Vinje flere besøk på Lom og Henrik Ibsen, som den gang hadde planene om Brand i hodet, fanget inn mange av prostens fortellinger.
I 1862 ble Østre Totens prestekall ledig. Julius Aars søkte og fikk det store kall, men nådde knapt å sette seg inn i de nye forhold, da han døde den 11. juli 1865 etter bare 3 års virksomhet på Toten.

Nils giftet seg med Stabel, Sophie Elisabeth 29 Jul 1832, Hoff kirke, Østre Toten, Oppland. Sophie (datter av Stabel, Hans Jacob (Eidsvollsmann) og Piro, Sophie Christine Schnitler) ble født 21 Apr 1813 , Bagn, Sør-Aurdal, Oppland; døde 27 Jan 1886, Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sophie Elisabeth Stabel (1813 - 1886) ble kalt Pia Stabel. Hun giftet seg 29. juli 1832, bare 19 år gammel, med den nybakte personellkapellan i Lier, Nils Fredrik Julius Aars.
Fra 1845 til 1847 var Julius Aars sogneprest til Alta - Talvik. Fra 1847 var han prost i Vest-Finnmarkens prosti og i 1851 ble han sogneprest i Lom. Der bodde familien frem til 1862, da Aars ble sogneprest til Østre Toten, hvor han døde i 1865.
En av døtrene, forfatterinnen Elise Aars, konsentrerer de rikeste kapitlene i sine memoarer om livet på den gudbrandsdalske prestegården i Lom. Barneflokken var økt til 12, et veldig gårdsbruk skulle overtas, et tilsvarende folkehold styres og sørges for. Hun har vært et vitne til sin mors strålende arbeidskraft og fremtryller for vårt blikk all den travelhet som hersket ute og inne på prestegården. Hun kan ikke nok prise morens andel i husstellet, som hun snart overkom å styre med dyktighet og aldri sviktende humør. Om det var julebaksten det gjaldt, sjauet med ølbrygget, tilsynet med vevene når de ble satt opp om våren og ble holdt i gang i måneder, med håndverkerne som ble installert "hver ved sin læst", fru Aars dro omsorg for alt og alle. Om hun enn hadde en overveldende mengde å sy "de fine manchetskjorter maatte lages med haandsøm", symaskinen var bare en fremtidsdrøm - og alt hvilte på henne, klarte alltid hennes lyse humør påkjenningen.