Notater
Treff 151 til 200 av 19,089
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | ankommer norge 1922, skal besøke besteforeldre. muligens død 1979. | Irgens, Bertha (I32029)
|
| 152 | anmeldt i skfteretten 23.11. | Vauvert, Louis Magnus (I9116)
|
| 153 | Anna Anderson er tjenestepige hos familien i 1885-tellingen. | Jensen, Anna Cathrine (I29225)
|
| 154 | Anna Larsdr. f. 1850 vart g. m. Olav Andersson Kvale, Rd. Dei fekk 1884 skoyte pa garden fra far hennar for 1800 kronor. Olav var smed og dreiv ei tid mykje med ljasmiding. Han og kona var nokre ar i Amerika. Da dei kom heim att, sette han upp vasshamar serleg for ljasmiding. Millom borni deira er Alfred L. Olsen f. 1877, som er dokter i Stoughton, Amerika. Han var med i verdskrigen som dokter. Fylkeslaekjar B. Laerum kjopte bruk 1 i 1919 for 18000 kronor, bygde nye hus, dyrka mykje pa garden og selde attil Olav Johannesson Ovstedal. | Davidhaug, Anna (I43885)
|
| 155 | Anna Larsdr. f. 1850 vart g. m. Olav Andersson Kvale, Rd. Dei fekk 1884 skoyte pa garden fra far hennar for 1800 kronor. Olav var smed og dreiv ei tid mykje med ljasmiding. Han og kona var nokre ar i Amerika. Da dei kom heim att, sette han upp vasshamar serleg for ljasmiding. Millom borni deira er Alfred L. Olsen f. 1877, som er dokter i Stoughton, Amerika. Han var med i verdskrigen som dokter. Fylkeslaekjar B. Laerum kjopte bruk 1 i 1919 for 18000 kronor, bygde nye hus, dyrka mykje pa garden og selde attil Olav Johannesson Ovstedal. | Kvale, Olav (I43890)
|
| 156 | Anna var sjukepleiar i Oslo. Dreiv seinare vask- og strykeriverksemd i Oslo. Da broren Anders T vart enkemann og aleine pa garden drog heim og vart buande pa Kyte inntil ho doydde ugift. | Kyte, Anna (I43801)
|
| 157 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Dolve, Anne Ragnhild (I43780)
|
| 158 | arbeidet pa Hotel Norge, Bergen | Bergo, Margit (I43518)
|
| 159 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Baste, Ivar Andreas (I43750)
|
| 160 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eide, Asbjørn (I43825)
|
| 161 | Asgaut ble tidlig prestens medhjelper, han var forlikskommisær, satt i skolekommisjonen og fattigkommisjonen og var lennsmann fra 1816 - 1823. Mest kjent er han for å bli valgt ut som utsending til riksforsamlingen på Eidsvoll i1814. Etter retningslinjene skulle det som utsendinger velgest "tre af Amtets meest oplyste Mænd" og mellom dem "idetminste een af Bondestanden". Fra Stavanger amt var Asgaut den eneste bonden, et klart uttrykk for hvor høyt respektert han var. Som de fleste bønder gjorde Asgaut lite av seg på Eidsvoll. Han hørte med til selvstendighetspartiet, ville holde på odelsretten og skrev under et fremlegg om det benefiserte godset, formet av Theis Lundgaard. Se også side 98 Finnøy gard og ætt 1. A10 | Regelstad, Asgaut Olsen (Eidsvollsmann) (I34470)
|
| 162 | Askjel Nilsson f. 1855, g. 1874 m. Anna Nilsdr. Kvamme fekk 1886 skoyte pa garden for 2000 kronor. Da Knut, bror hans doydde, fekk Askjel garden etter han pa Vinjo og selde 1904 Midberde til Askjel Brynjulvson Heimberde for 5000 kr. Han er umtala pa bruk3 Heimberde. | Midtbaere, Askel (I43805)
|
| 163 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kayser, Audun (I43392)
|
| 164 | Audun Lavik, Distriktslege i Lyngdal. Ble under okkupasjonen arrestert av nazistene for "illegal" virksomhet varen 1944, satt en tid arrestert i Kristiandsand S. Ble senere sendt til Mollergt. 19.Oslo, hvor han satt i hemmelig forvaring. Han ble uten rettergang sdammen med noen andre fanger sendt til Trandum (Romerike) 30/10 1944 og skutt. Minnesten bade i Trandumskogen samt Lyngdal kirke (VA) og Rosendal Komponisten Harald Saeverud dedikerte etter krigen sitt vaerk "Via Dolorosa" til sin naermeste venn og kamerat Audun Lavik. De hadde vaert venner siden deres felles ungdomstid i Bergen. M.K.Loveid har bl.a .skrevet om sin far : Far kom fra en meget musikalsk familie og var en habil fiolinspiller. Vi (barna) oppllevde han ofte i samspill med sin kollega Svenn Nissen-Meiyer i vart hjem i Lyngdal. Hunden "Snorre" la under pianoent og sangmed. Far hadde et meGET stort distrikt som distrikslege i Lyngdal (Vest-Agder) og hadde liten tid til familie og hobby, nar han hadde litt fritid sa brukte han den pa seiling og vi fikk vaere med. Det var pa en slik seiltur at jeg opplevde at far hevet rosten, det blaste opp til et forferdelig uvaer, vi var i stor fare, og alle var livredde. Da sa han "Hold kjeft" for han fikk baten inn til nodhavn i Austa. Han var en dyktig skiloper og onsket at vi ogsa skulle fa denne gleden, han gikk inn for dette medstor talmodighet, forst fikk vi en "stor skibakke" som han hadde laget fra bronnlokket, nar vi mestret denne bakken, ble hagetrappen fylt med sne og vi hadde en virkelig "utforbakke". Far var en av datidens fattige studenter, han hadde kanskje rad til a spise hele to middager i uken pa Bodeheimen i Oslo. Da han skulle gjore sine "hoser gronne" hos mor spurte han: Vil De dele et halvt eple med meg froken Aanrud ? Det er tydelig at hun bet i eple, ellers hadde vi ikke sittet her. Ola Dilt Litt om Ola Dilt og Audun Lavik I Bladet < Audun Lavik (1899-1944) kjem til Tysnes som distrikts- laekjar i 1933. To a?r seinare vert det stifta ba?tlag i Tysnesbygda, og no i 2010 kan Siglarlaget Njord/Tysnes der- med feira 75-a?rs jubileum. Audun Lavik var fodd i Bergen og hadde praktisert som laekjar fleire stader for han og kona Inger Margrete Scholdager Aanrud og borna deira flytta til Tysnes. Audun er ikkje med i ba?tlaget fra? starten av i 1935, men kjem snogt med etter stiftinga. Same a?r tingar han seg ny Oselvar for konkurransesegling hja? ba?tbyggjaren Nicolai Sovik (1899-1969) i Lysefjorden. Kort tid etter at ba?ten er levert, er Lavik-slekta samla til familiesamkome for a? gje ba?ten eit namn. Framlegga er fleire, mellom anna Svanen og ordskiftet dreg ut. Einkvan vert sa? lei heile ordskiftet at vedkomande bryt ut: A?hh, Ola Dilt, Ola Dalt,Ola Spekesild og salt etter den tradisjonelle barnevisa: Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt, Ola hespetre, Ola me he he for en kavring Ba?ten vert dermed heitande Ola Dilt. Kort tid etter da?pen kjem svigerfaren til Audun, forfattaren Hans Aanrud (1863-1953) med eit skilt som framleis sta?r plassert pa? styr- bord side av framskuten pa? ba?ten. Etter at Audun fa?r tak i seglduk, er det truleg Mads Johannessen Vee (1871-1960) som fa?r oppdraget med a? sy segl av seglduken. Sjolv om Norolf Henriksen hevdar at underteikna har opplyst at ein ordinaer duk til ein Oselvar pa? denne tida var 120 kroner, sa? bor det nok presiserast at pri- sen pa? 120 kroner nok handlar om ei ferdig fokke og eit ferdig bermudastorsegl pa? til saman 10 m2, sydd hja? ein profesjo- nell seglmakar i Bergen. Lesaren forsta?r da? at fra? inn- kjopt duk til seglklart segl ma? det skje mange arbeidsopera- sjonar: tilskje- ring og sying av panel og lik, samt monte- ring av maljer, flyndre og spi- ler. Om Mads, eller Mass pa? Myro som han vart kalla i daglegtale, var sa? gra?dig pa? prisen skal vera usagt. Han var ein av fleire i Tysnesbygda som pa? denne tida tok pa? seg oppdrag med a? sy segl til dei Oselvarane som segla regatta. Nett dette seglet kjende nok Mads ein ekstra omsut for. Audun Lavik leigde nemleg naustplass til Ola Dilt i naus- tet hans, vidare gjorde Mads vedlikehaldet pa? ba?ten og var dessutan med som mannskap i Ola Dilt under regattaer. Ba?de Audun og Inger Margrete var aktive seglarar, i 1936 er ho mykje truleg den fyrste kvinna som seglar Oselvarregatta pa? Tysnes. I alle fall er ho den fyrste kvin- na som er medlem i ba?tlaget. Svigerfar til Audun Lavik fekk laga eit skilt som framleis sta?r pa? ba?ten. At Audun er sterkt engasjert i Oselvarseglinga i Tysnesbygda ser ein na?r han i 1938 vert nestformann i styret i ba?tla- get. Likevel skal han ikkje fa? dyrka si interesse for seglspor- ten saerleg lenge. I 1939 flyttar Lavik-familien fra? Tysnes til Lyngdal, der Audun har fa?tt ny jobb som distriktslaekjar. Ola Dilt vert ikkje med pa? flyt- telasset og vert i staden sta?- ande i naustet til Mads Vee. Under andre verdskrigen kjem Audun med i motstands- rorsla mot tyskarane. Som laekjar disponerer han bil og driv agent- og va?pentransport. I ei tysk arrestasjonsbylgje pa? Sorlandet vert han arrestert i februar 1944. Deretter sit Audun a?tte ma?nader pa?Mollergata 19 i Oslo for han 30. oktober 1944 vert avretta ved Trandum. Dette er ein av dei siste eksekusjonane som vart utfort i Trandumskogen. I lopet av sumaren 1945 vert det avdekka at skogbotnen der skjuler fleire massegraver med i alt 194 norske, britiske og russiske lik. Etter dette tileig- nar komponisten Harald Saeverud (1897-1992) symfoni- en Sinfonia Dolorosa (Smertens symfoni) fra? 1942 til sin skulekamerat Audun Lavik. Som regel vert slike til- eigningar unemnde etter ei tid, men denne tileigninga vert framleis brukt ved oppforingar av dette verket. Pa? Tysnes er ba?ten det einaste som er att etter Audun Lavik. For mange i Tysnesbygda vartdifor Ola Dilt eit symbol pa? motstanden mot tysk okkupasjon under krigen. I 1946 set Bergen og Hordaland Seilersamband opp Falne Seileres Pokal til minne om dei seglarane som ofra livet under andre verdskrigen. Pokalen vert fyrste gong segla om under sumarregattaen i Va?ge 14. juli og Ola Dilt vert segla av Lars R. Tysnes (1904- 1994), Ingvald Teigland (1897- 1970) og truleg Mass pa? Myro. Halvvegs i lopet ser det ut til at ba?ten leiar 10 m2-klassen, men i ein jibb i Lyngoysundet kollse- glar ba?ten. Troysta for dei tre som endar i sjoen er kanskje at 12 av dei 25 ba?tane somseglar denne dagen lyt bryta lopet av ulike a?rsaker. Etter at Audun Lavik er borte, vert Inger Margrethe sitjande a?leine att med Ola Dilt og ho ser seg etter kvart noydd til a? selja ba?ten, noko ho tykkjer er leit. For a? venda attende til kva som skjer med segla som vart sydd av seglduken som Hans Henriksen selde til Audun Lavik. Desse segla er truleg nye i 1936, i alle fall ser det ut til at Audun Lavik har fa?tt ma?lt seglarealet pa? dei dette a?ret. Truleg seglar Ola Dilt med desse segla fram til kri- gen, samt kan hende pa? segla- sen i 1946. Det kan tenkjast at segla vert oydelagde som fylgje av kollseglinga i Lyngoysundet, det tok nemleg ei temmelig lang stund for det kom assis- tanse og i mellomtida segla den eine konkurrenten etter denandre berre rett forbi havaris- ten. Det kan o?g tenkjast at segla er ein del av handelen som skjer i 1951 da? Johannes Vee (1931-1998) overtek ba?ten. 14 a?r seinare sel Johannes ba?ten til Bjorn Helge Epland, som igjen sel ba?ten til under- teikna i 1996. I dag lengtar nok Ola Dilt, tilliks med eigaren, igjen ut til livet pa? boljan bla?. Helsing Kjell Magnus Okland | Lavik, Audun (I43666)
|
| 165 | av dødsannonse nevnes Kristin og Ingeborg som mulig døtre? Tuva Toril, synnøve, Oda og Ingrid som barnebarn | Buaas, Eystein (I38354)
|
| 166 | Avisen Dagen En februarkveld i 1918 samlet en flokk menn seg i Indremisjonsforbundets Bibelskole i C. Sundtsgt. 22 i Bergen. Grunnen for motet var at de ville lufte tanken om a starte et kristelig dagblad i Bergen. Det forela ikke konkrete planer for motet, men interessen ble vakt. Det ble valgt en komite pa fem medlemmer som skulle utrede saken naermere. Det var en handlekraftig komite. Johannes Lavik ble kalt til redaktor og allerede 20. august 1919 ble det forste provenummeret sendt ut. Hva ville de med Dagen, disse som startet opp? Flere mente det var nok aviser fra for. Er vare vanlige aviser ukristelige? spurte noen. Far vi ikke nok stoff om kirke og misjon? Dagens menn svarte at disse innvendingene bar en misforstaelse i seg om Dagens oppgave. Nar Dagen ville presentere seg som en kristelig avis, domte man ikke dermed de andre som ukristelige. Men man ville soke a lage en avis etter kristelige prinsipper, slik enhver personlig kristen prover a innrette sitt atferdsmonster. Programutkastet som ble forfattet star fortsatt uendret i vedtektenes 4 for AS Dagbladet Dagen: Pa bibelsk grunn a bringe godt oppbyggelig stoff, saerlig til sondag og hoytid A ta til gjenmaele mot angrep pa de kristne grunnsannheter, samt behandle religiose og sosiale sporsmal i kristendommens lys. I den utstrekning bladet kan makte de, a stille alt alminnelig arbeid inn under moralens og kristendommens lys. A gi rom for sommelig og saklig diskusjon om kristelige og sosiale sporsmal. A holde leserne godt underrettet forst og fremst om det kristelige liv og a arbeide innen vart eget land, men dernest ogsa sa godt det lar seg gjore, verden over. A bringe telegrammer og dagsnytt som et alminnelig godt redigert dagblad. Bladet er upolitisk i den forstand at det ikke ma bli et politisk partiorgan. | Lavik, Johannes (I43378)
|
| 167 | Babben Lavik Norges forste og mest respekterte pedagoger innen horelaerefaget. Hun var utdannet pianist og gehorpedagog ved Rieflings klaverinstitutt. Hun underviste ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun gikk av med pensjon. Flereav hennes laereboker er stadig i bruk. "Hennes betydning for faget og dets utvikling er stor," skriver forstelektor Inger Elise Reitan ved Norges Musikkhogskole i dette minneordet. 13.01.2005 | Lordag den 8. januar dode Babben Lavik, 80 ar gammel. Hun vil bli savnet av mange, for hennes kontaktflate var stor og hun hadde svaert mange beundrere, bade tidligere studenter og kolleger. Babben var bare Babben. Etternavnet var sjelden brukt, for det var kort avstand mellom henne og dem hun hadde kontakt med. Hun var en hoyt elsket laerer ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun takket av som pensjonist.Der hadde hun undervist i horelaere og klaver. Det er saerlig hennes innsats som horelaerepedagog hun er kjent for. Hun bygget opp og utviklet et fag det sto respekt av og hennes undervisning var preget av soliditet, humor og musikalitet. Hun var fru Musicashengivne og ydmyke tjener og hennes faglige interesse var levende helt til det siste. Beskjeden pa egne vegne, men raus med komplimenter og oppmuntringer til alle, kolleger, venner og ikke minst studentene. Babben var utdannet pianist med blant andre Ivar Johnsen og Robert Riefling som laerere, og hun debuterte i Oslo i 1956. Hun utdannet seg ogsa til horelaerepedagog pa Rieflings Klaverinstitutt. Horelaerefaget blomstret under henne, og hennes betydning forfaget og dets utvikling er stor. Flere laereboker er stadig i bruk i hoyere musikkutdannelse, bade Lytt til akkorder som ble utgitt i 1986 og Rytme som hun skrev i samarabeid med kollega Astrid Krognes i 1988. I tillegg utga de to sammen La det klinge, enlaerebok for videregaende skoles musikklinjer i 1998. For sin faglige innsats mottok hun i 1989 Lindemanprisen. I takknemlighet og respekt ? pa vegne av gehortreningskollegene ved Norges musikkhogskole, Inger Elise Reitan Forstelektor i horelaere ved NMH | Lavik, Helene Margrethe (I43385)
|
| 168 | Bae bruki hadde kvart sitt husmannsplass i Vassliae ved Lundarvatnet. Der budde i 1865: Enkjemann Olav Larsson f. 1793, og. doydde 1876, hadde vore g. m. Barbra Olavsdr. Dei hadde to born: Brita f. 1827 og Olav f. 1834 og ei fosterdotter Brita Larsdr. f. 1845, som gifte seg 1876 med Torgis Andersson Haeve. Ho var dotter at skreddar Lars Olavson Gjerdak i Strandvik, umtala pa bruk 2. | Larsdatter Gjerdak, Brita (I43865)
|
| 169 | Balestrand? | Jersin, Georg Burchard (Eidsvollsmann) (I38762)
|
| 170 | Barn født etter hennes død?død 23. januar? | Gulbrandsen, Eminda Oktava (I9362)
|
| 171 | Barnebarn: Chantel Hughes, Shwan, Krista Dawson og Sierra Tunby, Jessica De Boom, Steven Meissner, Jennifer Vermeer, Jill Meissner oldebarn: Trinity Tunby, Marion and Jewel hughes, Reece og Ella De Boom. | Tunby, Edward Heyerdahl (I10909)
|
| 172 | barnløse | Kristiansen, Kristian Lindevold (I38524)
|
| 173 | Barnløse | Møller, Helge (I38245)
|
| 174 | Baron av Wedel Jarlsberg. | Wedel Jarlsberg, Herman (I47367)
|
| 175 | Bekreftet barnløse av; Inger Lorange Figved Ingen barn funnet i tiden 1863-, i Horten (-1880) eller Borre (-1875). | Familie (F10385)
|
| 176 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Havig, Kari (I38621)
|
| 177 | Ble 6mnd. | Erlandsen, Ole Iversen (I9516)
|
| 178 | Ble forsørget av Hilda Holmen i 1910. muligens født 18.06.1851, Sørum, ugift | Heyerdahl, Marie Sophie Amalie (I9356)
|
| 179 | Ble konfimert Reilstad i 1883 Side 101 Finnøy gård og ætt 1 B1 | Regelstad, Rakel Olava (I34496)
|
| 180 | Ble tidlig adoptert av morens pleiefar, Andreas Erlandsen og Karen Birgitta Møen, Kjøbmand. Tok navnet hans. Medlem av det norske videnskaps selkap 1841. skrevet kilden. | Erlandsen, Andreas (I9340)
|
| 181 | Ble underholdt av Ski Fattivesen | Heyerdahl, Hans Christian Christensen (I9393)
|
| 182 | Bodde i annen etasje, 4 rom og kjøkken. f. i Rakkestad?Betaler for 2 værelse kr.9,- pr md og har 3 værelser frit | Heyerdahl, Ole (I9402)
|
| 183 | Bodde i Bergslia som studenter. Forlovelsesdato 25.06.1943. Hadde praksis ved Porsgrunds apotek 1/1-47 -15/7-47. "Det bevitnes herved at Thor Thoresen har praktisert her ved dette apotek i tiden 1/1-1947- 15/7-1947, og at han har deltatt i det forefallende arbeide." Er betalt 1 krone til for utstedelse av vigselsattest. Skriftlig ( særdeles tilfredstillende, meget tilfredstillende, tilfredstillende, Nogenlunde tilfredstillende, måtelig, Ikke tilfredsstillende): Norsk Tf, 2 Tysk Tf, 2 Engelsk ng. tf, 1 Matematikk ng tf. 1 Muntlig (meget tilfredstillende, tilfredstillende, nogenlunde tilfrestillende, ikke tilfredstillende): Kristendomskunnskap M. tf 3 Kirkehistorie M. tf. 3 Norsk M. Tf. 3 Tysk M. Tf. 3 Engelsk M. tf 3 Historie Tf. 2 Geografi Tf. 2 Naturhistorie Tf. 2 Matematikk Tf. 2 Ferdighet (Særdeles tilfredstillende, meget tilfredstillende, nogenlunde tilfredstillende): Skrivning M. tf. 3 Tegning Tf. 2 Håndgjerning Ng. tf. 1 Hovedkarakter: Tilfredstillende (særdeles tilfredstillende, meget tilfredstillende, tilfredstillende, Nogenlunde tilfredstillende). Gymnastikk M.Tf. Hustell: Ikke prøvet orden i skriftelige arbeider Tf, flid Tf, oppførsel M. tf | Thoresen, Thor (I9059)
|
| 184 | Bodde på gården Holi Vang, døde på gården Fænsel Født 1800? | Sejersted, Johannes Mathias (I9312)
|
| 185 | Bonde på Reilstad, brukte to tredjeparter av gården. Asgaut hadde mange interesser utenom bondeyrket. I herredstyret var han lenge med og var i 20 år formannskapets varaordfører. Han hadde historiske interesser og var for sin tid en av de mest fremtredende fruktdyrkere. Asgaut fikk ikke barn i noen av sine ektesakp. hans brordatter Serina Jakopsdatter bodde i 1875 på gården som pleiedater. Både i 185 og 1875 var de en dreng og ei tjenestegjente til å hjelpe til med gardsdriften. Den 12/6 188 solgte Asgaut garden til Gaute Rasmusson Flesjå som var halvbror til Asgauts første kone Gunhild. Asgaut og Grete levde deretter på kår. | Regelstad, Asgaut Tormodson (I34852)
|
| 186 | Bor i Oslo ug i 1900-tellingen. | Hals, (3) Claus Christian (I29204)
|
| 187 | Bordsetting ved bryllup: Langside 1: Andreassen, Fru Guldborg Glad, Børresen, Fru Klara Lunde, H. Kolderup, Fru Hotvedt, Karl Glad, Brud, Brudgom, Fru Ragn. Glad, Lassen, Fru Nielsen, Fru Anna Smith, Vugstad, Fru Børresen, Per Glad, Frk. Kolderup. Kortside 1: Hj. Smith, Fru Ragnhild Glad, Pedersen, Fru Omberg, Fru Ragnh. Kolderup. Langside 2: Fru Andreassen, Ebbe Kolderup, Fru Vigstad, Nielsen, Fru Lassen, Fru Mollestad, Eugen Lunde, Fru Bernt, Ragnvald Lunde, Fru Dina Kolderup, Jørgen Smith, Fru Dina Kolderup, Jørgen Smith, Fru Dina Kolderup, Jørgen Smith, Fru Dagny Lunde, Mollestad, Ragna Lunde, Bernt, Fru hj. Smith, Knut Glad. Kortside 2: Fru Pedersen, M. Kolderup, frk. Gerd Paulsen, Ragnv. Johs Lunde, fru Ingerid Kolderup. Middagen ble holdt på Grand i Drammen. Ebbe Kolderup har filmet bryllupet, mye av filmen viser maten!!! | Glad, Astrid (I9063)
|
| 188 | Bosatt i USA | Heyerdahl, Ragnar Gudbrand Nicolai (I9372)
|
| 189 | Boston Passenger and Crew Lists, 1820-1943 Name : Brita L Davidhoug Arrival place : Boston, Massachusetts | Davidhaug, Brita (I43888)
|
| 190 | Brooklyn USA | Piene, Carl Wilhelm (I9910)
|
| 191 | bruk 1 i Raundalen, Voss | Midtbaere, Niels (I43682)
|
| 192 | Brynjulv fekk so garden etter Per i 1903 for 4000 kroner, men vart ikkje buande der av di han i 1885 hadde kjop gard pa Ygre, bruk 1 og budd der sidan. I 1921 kjopte fylkeslaekjar Birger Laerum garden Osgjerd for 27000 kroner. Brynjulv tok unna ein teig somved skylddeling vart bruk nr 3. | Osgjerd, Brynjulv (I43759)
|
| 193 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Krokan, Åsmund (I155272)
|
| 194 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie (F23503)
|
| 195 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie (F23503)
|
| 196 | Carl Struve hadde en lang karriere som opera- og operettesanger bak seg da han fra midten av 1930-årene i Finn Bøs revyer på Centralteatret skapte den populære gjennomgangsfiguren Bluncke. Han var en av de bærende krefter ved Centralteatret i 24 år og medvirket også i en rekke norske filmer. Struve fikk sin første sangundervisning av operasanger Wilhelm Kloed i Kristiania 1908. Samme år debuterte han med egen konsert i Brødrene Hals' konsertlokale og kom deretter inn i koret ved Nationaltheatret. Kapellmester Johan Halvorsen fattet stor interesse for Struve og hjalp ham på alle måter. Da Den glade enke ble satt opp igjen høsten 1908, ble Struve tildelt rollen som Camille de Rosillon. Samme høst operadebuterte han som løytnant Pinkerton i Madame Butterfly. Struve studerte også sang med Frantz Henry von Dulong i Berlin, Raimond von zur Mèuhlen i London og Arne van Erpekum Sem i Kristiania. Nationaltheatret hadde sitt eget orkester frem til 1919 og oppførte operaer vår og høst. Struve sang ledende tenorpartier i oppsetninger som Barberen i Sevilla, Rigoletto, Hoffmanns eventyr, Eugen Onegin, Lakmâe, Faust, Carmen og Mignon; i den sistnevnte hadde han Kaja Eide Norena som motspiller. Da Nationaltheatret skilte seg av med sitt orkester, begynte en tid med konsertturneer og gjestespill for Struve, bl.a. ved Kungliga Teatern (operaen) i Stockholm 1921-22, ved Oscarsteatern 1924-25 og ved Vasateatern 1927-28. Gjestespill fulgte i Malmèo og Helsingfors, og 1926 engasjerte den britiske teaterkongen White ved Daly's Theatre i London ham i operetten A Greek Slave til turnâe i Storbritannia. Forestillingen ble gitt 127 ganger. Til gjestevirksomheten hørte også konsertreiser gjennom Norge, Sverige, Irland og USA. 1931 var Struve tilbake ved Nationaltheatret, der han sang mot Kirsten Flagstad i Bajazzo. Hans fremførelse av Canios parti begeistret en samlet presse og regnes som hans kanskje største prestasjon som operasanger: "Både sanglig og skuespillermessig en prestasjon for verdensscenen," skrev Anton Rønneberg. Astrid Welhaven Heibergs maleri av Struve, som henger i Nationaltheatret, fremstiller ham i nettopp denne rollen. I årene som fulgte, høstet han også anerkjennelse som operetteskuespiller, bl.a i tittelrollen i Casanova på Chat Noir (1932) og i Fetteren fra Batavia på Carl Johan-Teatret (1933). Carl Struve levde to liv i rampelyset, ett som operasanger og ett som skuespiller. Selv om han prøvde seg som skuespiller både 1909 og 1914-15, kan en si at skuespillerkarrieren først startet 1934, da han hadde en rolle i Aktiebarnet ved Henry Gleditschs teater Søilen i Oslo. Centralteatrets direktør Reidar Otto engasjerte ham straks til Centralteatret som skuespiller. Her ble Struve en av de bærende kreftene i hele 24 år, i operetter, komedier, farser, lystspill, revyer og mer alvorlige skuespill. I flere av Finn Bøs store revyer spilte han sin uforglemmelige gjennomgangsfigur, den muntert påseilede og tørste Bluncke. Struve spilte Bluncke over 500 ganger og tilførte rollen stadig nye sider. En kunne nesten bli i villrede om det var Bø eller Struve som var mester for typen Bluncke. Det var en spesielt god stemning i salen hver gang Struve stod på scenen, og for dem som opplevde hans vidd og distinkte og kostelige replikk, ble det et savn da han trakk seg tilbake 1959. Etter avskjeden fra Centralteatret gjestet Struve 1961 ved Trøndelag Teater. Senere medvirket han bl.a i Radioteatret, og fra Fjernsynsteatret huskes han som sognepresten i Oskar Braatens Den store barnedåpen (1965). Struve gjorde en rekke grammofoninnspillinger i perioden 1909-50. Han platedebuterte med tre innspillinger for The Gramophone Company og sju innspillinger for Pathâe. I 1920-årene gjorde han en del innspillinger av operaarier for Polyphon. Fra hans skuespillerkarriere ble det innspillinger av revytekster, bl.a. tre av Finn Bøs viser. Carl Struve filmdebuterte 1936 som handelsmannen Berge i Morder uten ansikt. Senere medvirket han bl.a. i Tørres Snørtevold (1940), En herre med bart (1942), Den nye legen (1943), Kranes konditori (1951) og I moralens navn (1954). Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1948. | Struve, Carl (I11139)
|
| 197 | Contesse | Wedel Jarlsberg, Cathrine Elisabeth (I47363)
|
| 198 | d, i Molde? Kan være den som får datter Karen Sophie Reusch 1832 i Nykirken Bergen, med Henriette Christiane Rulffs | Stub, Paul Schonevig (I31949)
|
| 199 | d. 13.09.1896 | Lossius, Johan Jørgen (I9275)
|
| 200 | d. 1844? | Stub, Kjeld Anton (I31955)
|