Andre hendelser:

• Yrke: Byfogd
• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Notater:

Halvor Olaus var i 1814 14 år gammel. Faren var representant ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I en artikkel om den senere byfogden innleder Reidar Frafjord med følgende;
"Da riksforsamlingen på Eidsvoll ble oppløst 20.mai 1814, var en ung gutt til stede og opplevde begivenheten. Han var sønn til 3.representanten fra Akershus amt, gårdbrukeren Christian Christensen Kollerud (1767-1833), og den 14 år gamle gutten hadde flere dager sittet ved Eidsvollmennenes middagsbord."

Før han fylte 20 år hadde Halvor vært fullmektig både ved Øvre Romerike fogdekontor og hos biskop Bech i Kristiania. Fra 1820 var han kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen da han var 22 år med beste karakter.
Den 15.februar 1832 ble han ansatt som byfogd i Stavanger. En stilling han hadde i 57 år!Det hørte til hans embetsplikter å fungere som politimester, byskriver, dommer, notariuspublicus og auksjonsforvalter.
Halvor ble valgt til stortingsmann omtrent med det samme han kom til Stavanger i 1832. Møtte på stortinget fra 1833 til 1848. Han møtte på Stortinget også i 1854 og fra 1862 til 1869. Han nøt stor anseelse i Stortinget og ble valgt til president i Lagtinget en rekke år. I 1848 ble han valgt til president i Odelstinget.
Han tilhørte den kretsen av det gamle embetsmannspartiet som særlig tok sikte på Norges fulle selvstendighet i unionen med Sverige og gikk inn for flere liberale reformer, særlig dissenterloven, opphevelse av stattholderposten og at man innførte årlige Storting.
I en av hovedstadsavisene het det om ham da han var i midten av 40-årene:
"Christensen er en høy, mager, velbygget mann med et mørkladent hår; skarpe,regelmessige trekk og i det hele en meget smukk mann. Han har et tydelig, klart organ, og hans foredrag utmerker seg ved det sirlige språk og det varme hvormed han som oftest taler."
Han var direktør for Norges Bank. Halvor ble i 1863 utnevnt til kommandør av St.Olavs orden for sin store insats.Fra Wikipedia siteres følgende omtale:
"Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger)var en norsk embetsmann og politiker. Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, ogrepresenterte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851,1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingetsmest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, varinnførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen avunionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste»."

Halvor giftet seg med Holth, Inger Severine 27 Jun 1831, Hurum kirke, Hurum kommune, Buskerud. Inger ble født 1805 , Svelvik kommune, Vestfold; døde 21 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Studerte jus i Kristiania.

Andre hendelser:

• Yrke: Tollinspektør i Arendal
• Bolig: 1865, Pilestredet gardnr. 13, Kristiania
• Bolig: 1875, Tordenskjoldsgade 2, Kristiania
• Bolig: 1910, Arendal, Aust-Agder

Notater:

Thorvald flyttet til Arendal i 1881. Her var han ordfører i perioden 1885-1891. Han var stortingsmann i perioden 1888-1891 for Høyre.
Thorvald var ikke gift. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs orden.Fra Store norske leksikon siteres følgende biografti:
"Thorvald Christensen kombinerte en lang embetskarriere med politisk engasjement både lokalt og på riksplan. Som sønn av en stortingsmann og sønnesønn av en eidsvollsmann var han et eksempel på et ikke uvanlig fenomen i norsk historie og politikk –at politisk kall og karriere “går i arv”.Christensen vokste opp i Stavanger, hvor faren var byfogd, og kom til Christiania som student 1849. Etter juridisk embetseksamen 1856 ble han ansatt i Finansdepartementet, hvor han fra 1872 var byråsjef. I embetet hadde han bl.a. ansvaret for utgivelsen av de kongelige proposisjonene til Stortinget, og han var norsk kommissær ved verdensutstillingen i Paris 1867. Samme år ble han utnevnt til kammerherre ved det norske hoff, en stilling han sa fra seg da han ble stortingsrepresentant 1888.Ved siden av embetsvirksomheten spilte han en fremtredende rolle i hovedstadens selskapsliv,slik det er beskrevet av S. H. Finne-Grønn: “Med sin straalende intelligens, sit slagfærdige, altid rammende, men ikke altid harmløse vid og et chevalersk væsen indtok Christensen i hele sin Kristiania-tid en nærsagt selvgit fremskutt plads i hovedstadens selskabelige liv og tilhørte den muntre kreds, som med advokaterne Nils Nicolaysen og Christian Lasson i spidsen bragte liv og lystighet med sig.” Det er blitt påstått at han skal være modell for Georg Delphin i Kiellands embetsmannssatire "Arbeidsfolk". På tross av stor suksess, både som selskapsløve og embetsmann (han takket bl.a. nei til ansettelse ved statsrådsavdelingens kanselli i Stockholm), valgte Thorvald Christensen 1881 å slå seg ned i Arendal, hvor han var blitt utnevnt til tollinspektør. Det er blitt spekulert i om flyttingen skyldtes en ulykkelig kjærlighetsaffære. I hvert fall forble han ungkar og bosatt i Arendal resten av sitt liv. Kort tid etter ankomsten til Arendal ble han engasjert i kommunale anliggender, og 1886 ble han valgt til byens ordfører, et verv han hadde i de neste 11 år. Da han ble valgt – i begynnelsen av 1886 – var situasjonen i Norges fremste sjøfartsby tilsynelatende i sin skjønneste orden, men innen året var omme hadde byen opplevd et alvorlig økonomisk krakk,som fikk store konsekvenser for de økonomiske og sosiale forholdene i hele distriktet, og som vi i ettertid kan se markerer den endelige slutten på Arendals storhetstid som seilskuteby.Ifølge Finne-Grønn bidrog Christensen “med sin kloke optræden til at berolige den opskakede stemning”. Han engasjerte seg bl.a. i reorganiseringen av det lokale bankvesenet, som var en viktig forutsetning for den normaliseringen av forholdene som etter hvert skjedde. Den turbulente situasjonen etter krakket tatt i betraktning, må det sies å ha vært litt av en prestasjon å komme ut av det med tilliten i behold hos Arendals innbyggere, etter som han fortsatte som ordfører helt til 1896. (Kanskje gikk det internasjonale samfunnet glipp av en dyktig diplomat og megler da Christensen 1875 sa nei til å bli dommer ved den internasjonale domstolen i Egypt.)I disse årene var han bl.a. sterkt engasjert i jernbanespørsmål, særlig forberedelsene til Arendal– Åmlibanen (nå Arendalsbanen) og Vestlandsbanen (Sørlandsbanen), og han var med på opprettelsen av Margarete-stiftelsen – et pionerinitiativ innen eldreomsorgen i Arendal.1888–-91 representerte Christensen Arendal og Grimstad på Stortinget. Som stortingsrepresentant var han ikke spesielt markant; han omtales som “utpræget konservativ” og var en periode formann i gasje- og pensjonskomiteen. Han ble utnevnt til ridder av St.Olavs Orden allerede 1867 og opphøyet til kommandør av 2. klasse 1895, og han hadde også flere utenlandske ordener.Thorvald Christensen hadde en sterk kunstinteresse, noe som kom til uttrykk i hans engasjement for Arendals Kunstforening og ved at han tok initiativ til at det ble opprettet et galleri i Arendals rådhus, med portretter av byens fedre og noen av dens mødre. I forbindelse med flere verdensutstillinger forfattet han presentasjoner av norsk kunst. En av dem, L'Artmoderne en Norvège, utgitt til verdensutstillingen i Paris 1878, inneholder korte biografier over samtidens mest kjente norske kunstnere."

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Agnes giftet seg med Storm, Fredrik Christian Einar 29 Apr 1874, Domkirken, Stavanger, Rogaland. Fredrik ble født 24 Jan 1847 , Lardal kommune, Vestfold; ble døpt 16 Jun 1847; døde 29 Okt 1911, Stavanger, Rogaland, NO; ble begravet 4 Nov 1911, Stavanger, Rogaland, NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oscar giftet seg med Bergstrøm, Emma [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Rosenkrants Gade 1, Kristiania

Notater:

Da Halvor fylte 70 år sto følgende omtale i Aftensposten den 23.juni 1945:
"Tidligere redaktør Halvor Storm fyller 70 år i morgen.
Halvor Olaus Christensen Storm ble student i 1896 og hadde studert statsrett, norsk ogutenland politisk historie i noen år, da han i 1902 ble redaksjonssekretær i HedemarkensAmtstidende. Seinere var han redaktør av forskjellige lokalaviser; en tid var han ogsåmedarbeider i Ørebladets nattredaksjon. Fra 1917 var han sekretær iProvianteringsdeparetementet inntil departementet ble avviklet i 1922. Og fra dette året varhan ansatt i Rikstrygdeverket inntil han gikk av med pensjon i 1943.
Sterkt politisk interessert som Halvor Storm alle dager har vært, var han ikke mer enn syttenår gammel da han skrev sine første politiske artikler i Stavangerpressen. Under forrigeverdenskrig skrev han utenrikspolitiske artikler hvor han inntok en tydelig uttalt antityskholdning. Sitt syn på tyskerne og tysk politikk lot han også utdype i et par bøker:
"Verdenskrigens forhistorie" og "Omkring krigen" som begge utkom i 1917. Seinere har hanutgitt "Unionsopløsningen og høire" (1926), "Statsminister Emil Stang" (1934) og "Blade avkonservativ politik" (1933). Av hans omfattende verk "Nils Vogt, Morgenbladet ogunionsopløsningen i 1905" forelå første og annet bind allerede i fjor, men det tredje ogavsluttende bind vil kommwe i den nærmeste framtid.
Halvor Storm er tildelt den franske utmerkelsen Officer d'Academie"

Andre hendelser:

• Yrke: Forfatter
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Andre hendelser:

• Yrke: Kunstmaler og evangelist
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Engelsmindegaden 21, Stavanger, Rogaland

Notater:

Fra Evangeliets Røst sin internettside siteres følgende omtale av Hakon Storm:
" Hakon Storm var av embedsmannsslekt og vokste opp i et høyt kultivert hjem i Stavanger.Faren var major og drev samtidig en privatskole. Morfaren var byfogd. Morbroren var kammerherre hos kong Oscar den 2.

Hakon hadde kunstnerlige anlegg, og fra han var 15 år gikk han fem semestre ved DetKongelige Danske Akademi i København. Her ble han kjent med flere av samtidens kjentediktere. Siden hadde han et opphold i Italia. Der møtte han den siden så berømte maleren Edvard Munch, og de ble nære venner. Hakon hadde også fra barndommen vært særlig interessert i Guds Rike. 22 år gammel (den 12.oktober 1902) fikk han, i ensomhet på en høyde utenfor Stavanger, et sterkt møte med Gud som førte til at han ble fylt med Den Hellige Ånd og fikk et virkelig gjennombrudd i sin tro. Han skildret det selv på denne måten: "Det var som tusen tindrende stjerner omgav meg, som den skjønneste blomsterduft, som om hele universet var et hav av Guds kjærlighet og jeg selv som en dråpe i dette havet".

Etter dette begynte han straks å forkynne. Det utbrøt da en vekkelse i Stavanger. Han gikk på husbesøk, ba om å få lese et bibelavsnitt og holde bønn. Ingen hadde mot til å nekte ham det, ettersom han var så vennlig og høflig. Etter sin åndsdåp fortalte han at han alltid, nårhan forkynte "Ordet", kjente denne Guds kraft over seg, noen ganger så sterkt at han måtte holde seg fast i talerstolen for ikke å bli bøyet ned av kraften.

Hakon avstod å gifte seg med sin ungdoms store kjærlighet fordi han opplevde at det ville kollidere med Guds kall over hans liv. Han begynte å samarbeide med Ludvig Monsen i 1909,etter Guds ledelse. De fikk lagd en vogn til den lamme og blinde Ludvig, og begynte å reise som evangelister sammen. De kalte hverandre "brødre". De startet et blad som het "Natmissionæren". Første nummer kom den 15. desember 1909. I løpet av et par uker hadde de fått 6000 abonnenter. Bladet fikk senere navnet "Den Klare Morgenstjerne". De startet i 1910 et barmhjertighets-arbeid for alkoholikere og andre samfunnets tapere. Dette arbeidet ble kalt "Stavanger Nattmisjon". De fikk etablert flere hjem i sitt arbeide.

Etter Monsens helbredelse fikk arbeidet deres en litt annerledes karakter, og de reiste mye,både i Norge, Sverige, Danmark og USA. Overalt hvor de kom ble det vekkelse. I Stockholm(1916) hadde de i løpet av seks uker bedt med over ett tusen mennesker som ville overgi seg til Gud, og omkring ett hundre mennesker var blitt løst fra sine sykdommer. Politifolk var vitner til at de syke ble reist opp uten at Storm-Monsen rørte ved dem. De syke hørte og var åpne for Guds Ord. I Uppsala talte de i domkirken. De ble der tatt i forsvar av professor WaldemarRudin. "Som alltid når Herren sender vekkelse, mobiliserte også mørkets fyrste sin hær.Avisene kaptes om å skrive løgnhistorier, rasende ungkommunister flokket seg for åforstyrre." (I HERRENS TJENESTE, s.48)

Storm-Monsen begynte å avvikle sitt arbeid i Stavanger i 1917, og solgte eiendommene tilStavanger Kommune for latterlig lave summer.

På Svartskog utenfor Oslo åpnet de hjemmet "Iasin Terata" den 17.januar 1920. Dette var et"helbredelsessenter" hvor de tok imot syke som søkte Herren for å bli helbredet. Her virket dehelt til 30.april 1943. Siden reiste de hjemmet "Rafa", det senere Hotell Drottningborg vedGrimstad. Disse to hjemmene ble solgt i 1943 på grunn av vansker krigen førte med seg. Iløpet av disse årene hadde tusener opplevd helbredelse ved Guds Ord på disse to hjemmene.

For salgssummen kjøpte de noen år senere en eiendom på Ormøya i Oslofjorden. Herfortsatte arbeidet deres.

To uker før han døde, slo Ludvig hendene sammen og utbrøt: "Halleluja! snart skal Ludvig gåpå gater av gull!" Ludvig Monsen døde natt til 4.mai 1949 med et himmelsk, kjærlighetsfullt smil- 74 år gammel. Da sluttet Hakon Storm å reise omkring som evangelist, men fortsatte somredaktør av "Den Klare Morgenstjerne" og deltok i misjonsmøtene ved hvilehjemmet påOrmøya. Han gjenopptok dessuten sin karriere som kunstmaler i en alder av 74 år. Den 21.april 1966 døde Hakon Storm, nær 87 år gammel."

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Emigrasjon: Til Oakland, California

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emmely giftet seg med Meyer, Kaj Viggo [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]