Andre hendelser:

• Yrke: kammerherre

Herman giftet seg med Meyer, Ingeborg Christine 15 Des 1863. Ingeborg ble født 15 Nov 1843 , Oslo; døde 8 Mar 1882; ble begravet 13 Mar 1882, Vestre Aker, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Løvenskiold, Julie Helene Caroline ble født 29 Sep 1864 , Oslo; døde 2 Apr 1940.
2. Løvenskiold, Otto Joachim ble født 1 Nov 1870 , Vestre Aker, Oslo; døde 31 Des 1886.
3. Løvenskiold, Carl ble født 3 Nov 1874 , Ullern, Aker, Oslo; døde 3 Jun 1949, Oslo.
4. Løvenskiold, Agnes ble født 1879 , Oslo; døde 1967.
5. Løvenskiold, Thorvald ble født 21 Jul 1866 , Vestre Aker, Oslo; døde 2 Mar 1939.

Andre hendelser:

• Yrke: Assessor i høyesterett
• Yrke: Høyesterettsassessor

Otto giftet seg med Wedel Jarlsberg, Julie Caroline Helene 18 Sep 1837, Sem, Tønsberg, Vestfold. Julie (datter av Wedel Jarlsberg, Johan Caspar Herman (Eidsvollsmann) og Anker, Karen Christiana Andrea) ble født 15 Jul 1814 , Bogstad, Oslo; døde 1 Jan 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Comtesse?
• Konfirmert: 10 Apr 1831

Andre hendelser:

• Yrke: Norges statsminister i Stockholm 1826-1841
• Yrke: Statholder

Notater:

En av Eidsvollsmennene ifølge Vibeke Sibbern Gèunther1.6.2012.

-- MERGED NOTE ------------

Severin L²venskiold, junior, blev f²dt i Porsgrund 7/2 1777. Kun 9 aar gammel blev han i 1786 sendt ned til Tyskland, hvor han forblev, til han var 17 aar. Han gik der f²rst paa det dengang ansete opdragelsesinstitut i Wandsbeck ved Hamburg; derfra kom han til gymnasiet i Eutin, som da bestyredes av den ber²mte lµrde og digter J. H. Voss, i hvis hus han bodde, og av hvem han blev undervist i latin og grµsk. Fra 1793 studerte han bergvidenskap i Sachsen og Schlesien. I 1794 reiste han tilbake til Kj²benhavn og tok juridisk eksamen med bedste karakter i 1796. Derefter fik han ansµttelse f²rst i rentekammeret og fra 1801 i finansdeparte?mentet. Her gjorde han tjeneste sammen med en mand, som han senere kom til at staa i nµr forbindelse med under vigtige begiven?heter i fµdrelandet, nemlig grev Herman Wedel Jarlsberg. Allerede i 1802 kaldte dog hans far ham hjem for at overta bestyrelsen av Fossum gods. Omtrent samtidig hermed utnµvnte regjeringen ham, 27/4 1803, i hans 26de aar, til amtmand i Bratsberg. Dette embede frasa han sig i slutningen av 1813, da han mente, av hensyn til fµdrelandets tarv, ikke lµnger at kunne staa i den danske konges tjeneste, men vedblev dog at bestyre embedet til vaaren 1814, da han, som valgt reprµsentant til riksforsamlingen, maatte reise til Eidsvold. Paa Eidsvold tilh²rte han i utprµget grad det saakaldte og stod fra f²rst av paa temmelig spµndt fot til Kristian Fredrik. Professor Koht skriver om L²venskiold. at han var en [10]. Fµtteren Jakob Aall, der med begge sine br²dre, J²rgen og Nils, likeledes var paa Eidsvold, skriver noget lignende: [11] Den aristokratiske L²venskiold stred alt, hvad han kunde, mot ophµvelsen av adel og arvelige forrettigheter samt mot indf²relsen av almindelig vernepligt[12]. Paa Eidsvold seiret hans mening i begge sp²rsmaal, men kun for senere at tape i dem begge.
Ved lov av 1ste august 1821 avskaffedes 7 aar senere alt adels?skap i Norge, dog med et forbehold for de da levende adelsmµnd og deres f²r loven f²dte barn. I denne anledning fremla L²venskiold, som da var statsraad, en redegj²relse for sin ret, ledsaget av f²lgende reservation : "Som den norske stats borger og dens loves undersaat erkjender jeg, som min families ²vrige medlemmer, den pligt at b²ie os under disse loves bud, endog naar de saare og krµnke, endog naar disse loves retfµrdighed og gavnlighed ikke kan erkjendes; men forsaavidt staten kan erstatte noget af de goder og rettigheder, som rigets fordums konger have forundt min den L²venskioldske familie, som det i diplomerne heder: , men som nu skal blive den uforskyldt ber²vede ved lov af 1ste august 1821, finder jeg mig bef²iet og forpligtet til herved at reservere for mig som for ethvert medlem af familien, for f²dte og uf²dte, skadesl²sholdelse til tid og sted efter grundlovens 105te Á[13].Da i²vrigt min den L²venskioldske familie,
I november 1814 blev L²venskiold statsraad ved statsraadsavde?lingen i Stockholm, men tok avsked i 1817 og flyttet hjem til Fossum. I den tid arbeidet han baade i Stockholm, Kj²benhavn og Kristiania med pengeopgj²ret mellem Norge og Danmark i an?ledning adskillelsen sammen med J. H. Vogt; men tok avsked, fordi der ingen ende blev paa de langvarige forhandlinger. I 1827 valgtes han til stortingsreprµsentant for Bratsberg, men blev aaret efter, i 1828, statsminister i Stockholm efter Sommerhielms d²d.
I denne tid indtraf den bekjendte riksretssak mot ham i 1836, fordi han ikke hadde protestert mot stortingets opl²sning. L²veskiold indgav da ans²kning om avsked; men ved et protokoldiktamen til?kjendegav kongen "statsminister L²venskiold sit ²nske om, at han ikke vilde ber²ve nationen sin tjeneste og kongen sine patriotiske og gavnlige raad". Han blev da staaende, indtil han efter grev Wedels d²d i 1840, under 27/2 1841 utnµvntes til statholder.
Paa grund av den med aarene tiltagende alderdomsskr²pelighet s²kte L²venskiold avsked fra 10de august 1855, men vedblev dog med embedets bestyrelse til vicekongen kronprins Karls ankomst 17de mai 1856. Da flyttet han 3dje juni for godt hjem til Fossum, hvorfra saa d²den igjen flyttet ham alt samme aar om h²sten den 15de september i hans 80de aar[15]. Han hadde faat alle de µres?bevisninger, som verden kunde gi ham. Foruten at han, som fµdre og efterkommere, var kammerherre alt fra 1804, hadde han fra 1816 hat storkors av Nordstjerneordenen og var fra 1829 serafimerridder. I 1847 fik han storkors av St. Olavsorden "for ud?merket fortjeneste", i 1848 blev han ridder av Elefanten og endelig hµdredes han i 1853 med medaljen for borgerdaad i guld. Ellers hadde han nu ogsaa til forskjellige tider faat f²le noget av verdens beskhet, baade privat og offentlig. Hans likkiste staar i det L²ven?skioldske likkapel ved Gjerpen kirke. Herfra bares den ut 17de mai 1914 og bekransedes av herredsstyrets reprµsentant, direkt²r i Gjerpens sparebank Julius Rasmussen, idet ordf²reren var fra?vµrende paa Eidsvold. En stor forsamling overvar h²itideligheten, som fandt sted like efter festgudstjenesten i kirken.
Mellem aarene 1811 og 1818 opf²rte L²venskiold den nuvµrende, paladsagtige hovedbygning paa Fossum. Den er opf²rt av slagsten ved den danske (tyske?) bygmester Boydler[16]. Den µldre gaard laa ikke ganske paa samme plads, men noget i sydvest for den nu?vµrende. Mens L²venskiold endnu bodde i den gamle gaard, an?modet forannµvnte Kristen Pram om tillatelse til at avlµgge ham et bes²k. I sin svarskrivelse til Pram av 24/8 1805 indb²d L²ven?skiold ham da til sin . Pram bes²kte ham der to ganger, 22de og 28de november. L²venskiold har maaske ogsaa med dette uttryk villet sp²kende hentyde til, at Fossum, mand og mand imellem, i alle fald stadig tidlig ere, betegnedes som . Utgangspunktet for denne betegnelse er da, i tilfµlde, ikke husets uanselighet, men en reminiscens av dets µldste navn "jernhytten"[17].
Under hans lange fravµr fra Fossum, baade som statsminister og som statholder, styredes hans eiendommer av hans bror hofmarskalk Ernst L²venskiold, som bodde der med sin danske frue Fanny, f²dt Seckendorf. En av deres d²tre, den unge, livsglade Sofie, var forlovet med statholderens s²n Herman; men hu d²de ganske pludselig i en alder av kun 17 aar. Der la sig ellers en tyngsel over huset, naar den myndige statholder var hjemme, og alle drog et lettelsens suk, naar han igjen reiste[18].
Severin L²venskiold var 9/2 1802 intraadt i egteskap med kom?tesse Hedvig Sofie Knuth, f²dt 9/10 1784. Hun d²de, kun litt over 34 aar gammel, 17/1 1819, 11 dage efter at ha f²dt sin yngste s²n. L²venskiold giftet sig ikke igjen, - en hµderlig undtagelse fra de fleste! I haven paa Fossum reistes der et mindesmerke over hende, likesom villaen i Luksefjeld, , vistnok har faat sit navn efter hende[



eide gêarderGjerpen, Slemdal, Eidanger, Solum, Holden, Seufde, ¢yestad, skog i Gjerpen og Seufde

Severin giftet seg med Knuth, Sophie Hedvig 9 Feb 1802. Sophie ble født 1784; døde 17 Jan 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

comtesse/grevinne

Andre hendelser:

• Yrke: Statsråd, grev
• Yrke: Stattholder

Notater:

De arvet Bogstad gård etter hennes far.Han ble stillet for riksrett i 17. august 1821:http://www.nb.no/utlevering/nb/709f1afb0d666c2662223385314a91b4#&struct=DIV2

Her finnes også noe:

http://www.nb.no/utlevering/nb/87ec1602280c7316e64c96f95b742ed1#&struct=DIV342

http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg:Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap ogfilologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde hanflere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen.

I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftethan seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom ikrig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, ogforsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norgeog foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norskeregjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.

Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakthemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han ennordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI.Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedelseg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget velansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og HansArentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen motSverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn foren forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset GebrèuderBenecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods Jarlsberg ved Tønsberg. I1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum,Maridalen, Hakadals Verk og Moss Jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkeneovertatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.

Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingetspresident 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt tilstattholder i Norge med fullmakt som visekonge.--------I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo,og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av Riksantikvaren i 2007.

Johan giftet seg med Anker, Karen Christiana Andrea 19 Mai 1807, Aker kirke, Oslo. Karen (datter av Anker, Peder (Eidsvollsmann) og Cold, Anna Elisabeth) ble født 22 Nov 1789 , Oslo; ble døpt 2 Des 1789 , Akershus slottskirke, Kristiania; døde 19 Jun 1849, Bogstad, Oslo; ble begravet 25 Jun 1849, Jarlsberg kapell, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lensgrevinne, overhoffmesterinne

Notater:

dør av tyfus og hjernebetennelse

-- MERGED NOTE ------------

http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP263

Andre hendelser:

• Yrke: General krigs commisair og brugs eier
• Yrke: statsminister 1749-1824
• Bolig: 1801, Bogstad, Akershus

Notater:

Norges første statsminister fra 18. november 1814 til 1. juli 1822.

http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker:

Etter to års opphold ved Københavns universitet ble han sendt ut på en fem år lang utenlandsreisesammen med sine brødre og deres fettere Carsten og Peter Anker. Etter hjemkomsten giftet hanseg i 1772 med Anna Elisabeth Cold, pleiedatter til de barnløse eierne av Bogstad. Enken MathiaLeuch giftet seg året etter med hans bror Bernt Anker, og Peder kjøpte Bogstad med tilhørendeskogeiendommer og sagbruk av dem i 1773. Disse ble ytterligere forøket ved innkjøp av skogernord og vest for Randsfjorden.

I 1791 la han til Bærums Verk med tilhørende skoger, og i sine siste leveår Moss og Hakadaljernverker. Han var altså en av Norges betydeligste godseiere. Bogstad var hans hovedgård somhan på mange måter utvidet og forbedret. Han omla og utvidet den gamle barokkhagen til enhage i engelsk stil. Hovedbygningen fra 1760, reist av den forrige eieren Morten Leuch, fikk tilbyggtil begge sider så den ble ca. 56 meter lang. Utvendig ble den pusset eller forblendet, slik at denfremsto som en murbygning.

I 1788 ble han titulær generalkrigskommissær og var medlem av feltkommissariatet under felttogeti Sverige. 30. januar 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i Akershus stift. I denne stillingenledet han mesteparten av veibyggingen i Norge. Hans hovedoppgave som generalveiintendant varå planlegge de nye veianleggene, og dermed særlig konferere med almuen om dens mening.Sammen med generalveimesterne N. F. Krohg og G. A. Krogh har Anker æren for å ha skapt detnorske veinettet. Innen utgangen av 1700-tallet var den trondhjemske hovedvei overGudbrandsdalen satt i ferdig stand etter skadene den hadde lidd ved flommen i 1789. Hovedveienfra Christiania til Vestlandet, den smålenske hovedvei til Svinesund og den bergenske hovedveiover Valdres var de store årene i veinettet som var kommet i full stand omkring 1800.

Anker fratrådte som generalveiintendant 1800, men kunne ikke løsrive seg fra veiarbeidet. Hanfortsatte derfor med kongelig tillatelse å føre tilsyn med byggingen av nye hovedveier. Veiene somble fullført under Ankers planer og ledelse ble for en stor del bygget av vervede soldater. Debetegnet et stort fremskritt i utviklingen av norsk samferdsel. Anker interesserte seg også varmt forkanaliseringen av norske vassdrag.Bogstad gård hovedbygningen.

På sine egne eiendommer lot han utføre store tekniske arbeider. Han anla Vækerøveien fra Bogstadtil utskipningshavnen Vækerø ved Bestumkilen og begynte å anlegge kjøreveien videre nordovergjennom Sørkedalen. Fra Bogstad til Maridalen anla han også Ankerveien. I 1807 begynte hananlegget av Kjerraten i Åsa (tysk: Kehrrad, 'vendehjul'), et mekanisk system med kjettinger ogvannhjul for å frakte tømmer fra Steinsfjorden på Ringerike opp åssiden til Damtjern og Storflåtanpå Krokskogen for videre fløting ned Sørkedalsvassdraget.

For sine fortjenester ble Anker i 1809 ridder, senere kommandør og i 1812 kommandør medstorkors av Dannebrog. I krigsårene fra 1807 sto han prins Christian August nær og fikk kontaktmed svenske politikere gjennom sin svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg. I 1814 lot han segbevege av prins Christian Frederik til å delta i *notabelmøtet* på Eidsvoll 16. februar. Ved valgenetil Riksforsamlingen ble han representant for Akershus amt og var senere forsamlingens førstepresident. Han tilhørte her unionspartiet, men spilte for øvrig ingen fremtredende rolle. Resten avåret holdt han seg også utenfor de politiske begivenhetene.[1]

Etter at unionen var bragt i stand, trådte han derimot inn i den nye regjeringen. Den 18.november ble han utnevnt av Carl Johan til statsminister og sjef for den norskestatsrådsavdelingen i Stockholm. Han inntok aldri noen ledende stilling i regjeringen, men var alltidvirksom som megler mellom kongen og finansministeren, grev Wedel, når disse var uenige. DaWedel gikk ut av regjeringen, søkte også Anker avskjed, og dette ble innvilget fra 1. juli 1822. Hanflyttet da tilbake til Bogstad hvor han tilbragte sine siste levedager.

Peder Anker ble 26. oktober 1772 gift med Anna Elisabeth Cold (1749*1803), datter av justisrådIsaac Andreas Cold (1716*1761) og Elisabeth Cathrine Nissen (1717*1751). Deres tre første barndøde som spedbarn eller ved fødselen, og bare det fjerde, datteren Karen (1789*1849), voksteopp og overlevde foreldrene. Hun ble i 1807 gift med grev Herman Wedel-Jarlsberg, og de arvetBogstad etter hennes far.

-- MERGED NOTE ------------


Blant kjøpmennene som kom til Christiania på slutten av 1600-tallet, var den 22 år gamle Erich Ancher. Erich Ancher fikk 12 barn, blant dem sogneprest Bernt Ancher.
Bernt Ancher hadde to sønner. Den yngste, Christian Ancher ble en av de største kjøpmennene i Christiania. Han bygget den praktfulle boligen, Paleet, ved Bjørvika i Oslo, hvor hans fire barn, Iver, Bernt, Peder og Jess Ancher vokste opp.


Den ene av Christian Anchers sønner, Peder, ble sin tids store grèunder og imperiebygger.
?Peder Anker kjøpte i 1772 Bogstad av Mathia Leuch for 90 000 riksdaler. Hun var da blitt enke etter Morten Leuch d.y. Det året Peder Anker kjøpte Bogstad hadde han giftet seg med Anna Elisabeth Cold, som var pleiedatter av Morten og Mathia Leuch.
1792 overtok han Bærums Verk og dets eiendommer 167.000 riksdaler. Her var det tale om et strategisk oppkjøp for uten Bogstads skoger kunne ikke Bærums Verk ha fortsatt driften i mange år. Prisen Anker betalte forteller hvor viktig han betraktet saken.
Kjøpmann Jens Hiorth og justrisråd Christian Ancher hadde kjøpt hver sin halvdel av Nordmarksgodset i 1737 og familiene Hiort og Ancher eide godset frem til 1804 da Peder Anker overtok Hiorts andel av Nordmarksgodset, Brekke gård og Kjelsås sag. Dermed satt Peder Anker som eneeier av så vel Bogstad (Sørkedalsgodset) som Nordmarksgodset.
Peder Ankers bror, Bernt, kjøpte Hakedals Verk med skogene i de østre delene av Nordmarka for ?34 000 riksdaler i 1798. Skogene strakte seg fra Hakadal vestover mot Nordmarksgodset og nordover til Lunner. Store deler av hadelandsalmenningen tilhørte også Hakedals Verk. Etter Bernt Ankers død ble verket drevet av det ankerske fideikommiss. Da fideikomisset gikk konkurs, etter den økonomiske krisen i kjølvannet av napoleonskrigen og brannen på de ankerske bordtomtene i mai 1819, kjøpte Peder Anker også Hakedals Verk i 1820.
Peder Ankers samling av Nordmarka, Sørkedalen og Hakedal har trolig bevart marka som et stort og ubebygget friluftsområde helt frem til i dag.
Stor innsats på mange felter
?Aldri hadde Norge hatt en industriherre med så mange jern i ilden som Peder Anker. Anker mente at bedre kommunikasjoner var en forutsetning for utviklingen av norsk næringsliv. Hans store innsats i veibyggingen ga betydelige resultater. Han hadde ved selvsyn sett virkningene av Ofsen (storflommen i Gudbrandsdalen og Østerdalen i 1789) som tok 63 menneskeliv, drepte mer enn tusen husdyr og ødela over tusen gårder. Det samme året som vannmassene veltet nedover dalene ble Anker generalveiintendant i Akershus, med overoppsyn med alle norske veier. Han tok aldri i mot lønn for vervet, men foreslo i stedet å ansette to veimestere. De ville ha større muligheter til å reise rundt og inspisere veienes tilstand enn han selv hadde.
Det var et stort løft å få veinettet i bedre stand, og utkommanderte soldater ble satt inn i arbeidet. Anker må tilskrives en stor del av æren for utbyggingen av hovedveien gjennom Gudbrandsdalen, veien over Valdres til Vestlandet og den smålenske hovedveien til Svinesund. Omkring 1850 var den blitt Norges mest trafikkerte vei. Anker startet arbeidet med den bergenske hovedveien gjennom sine egne skoger og Krokskogen.
Ankerveien og Greveveien
?Peder Anker sørget også for å bedre transporten innenfor sitt eget område. Han anla den rette og gode transportveien mellom Vækerø og Bogstad, den som i dag heter Vækerøveien.
Anker anla også Ankerveien. Den 20 kilometer lange veien gikk på tvers av all annen ferdsel og bandt sammen Ringerike og Bærums Verk med Fossum ved Bogstadvannet og Brekke i Maridalen.
Da Anker døde i 1824 gjensto veien videre fra Maridalen til Hakedals Verk. Ankers svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, fullførte den siste etappen, som etter ham fikk navnet Greveveien. I de første årene ble Greveveien hovedsakelig brukt til transport av malm og jern, men da jernverkene ble nedlagt overtok plankekjørerne. De kjørte trelast fra Hakadal til Vækerø. Mot slutten av 1800-tallet stilnet trafikken, men Greveveien er fremdeles i bruk som del av Løvenskiold-Vækerøs nett av skogsbilveier.
Også innenfor sin egen bedrift var Peder Anker en pionâer. Han innførte akkordarbeid ved Bærums Verk for å effektivisere driften og startet produksjon av byggesten av slagget fra masovnene. Han fikk også tid til å være forlikskommissær i Asker sogn (Bærum tilhørte dette sognet).
Prøvelsenes år
Peder Anker fikk tre sønner og en datter. Alle sønnene døde i ung alder og datteren, Karen, ble dermed arving til Norges største formue. Det gjaldt å finne et passende parti for henne. Selv om Peder Anker og grev Frederik Wedel Jarlsberg ikke var på talefot, falt til alt hell Karen Anker og grevens sønn Herman Wedel Jarlsberg for hverandre. De giftet seg i 1807. Bare noen måneder etter deres bryllup brøt krigen mot England ut. Den satte også det ankerske riket på de hardeste prøver. Peder Anker, og senere grev Wedel, klarte seg med nød og neppe gjennom krisen.??Peder Anker hadde tatt opp betydelige lån for å finansiere sine kjøp av Bogstad og Bærums Verk. Situasjonen ble kritisk da produksjonen sank under og etter krigen. I 1813 utgjorde gjelden vel 100 000 daler. Bærums Verk ble taksert til 88 800 riksbankdalers sølvverdi, lavere enn taksten i 1778 da oppskrivingen av Ankers verdier startet. Taksten var likevel for høy i forhold til inntektene av produksjonen på verket. ??Norge gjennomgikk dyptgripende forandringer i Peder Ankers levetid, fra 1749 til 1824. Landet var i løpet av disse årene løst fra et totalt avhengighetsforhold til Danmark og bundet sammen med Sverige i en løs union. Den nye tiden hadde gitt plass for dyktige industrieiere. ??18. november 1814 ble Peder Anker utnevnt til norsk statsminister i Stockholm. Statsministerposten i Stockholm økte utgiftene ytterligere, fordi Anker ønsket å representere landet på en måte som viste at Norge langt fra var en fattig utpost i Europa, men et land hvor menneskene hadde eleganse og europeiske manerer.??De fleste som på avstand har fulgt Leucher, Ankere, Wedel Jarlsbergere og Løvenskioldere og deres virksomhet kan ha trodd at slike familier lever hevet over hverdagens trivielle problemer. Men de fleste vet ikke hvilke kraftige tak stormene tar i store trær. Det var ingen selvfølge at Peder Anker i 1820-årene overlevde den største krisen i norsk næringsliv noensinne. Napoleonskrigene og kriseårene som fulgte rev bort alt som var bygd opp i Norge i løpet av 1700-tallet. Det ene handelshuset og den ene industrigodseieren etter den andre ble tvunget til å gi opp.
Noen få klarte som Peder Anker, svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg og sønnesønnen baron Harald Wedel Jarlsberg å berge seg gjennom brottene og inn på trygg grunn. I siste øyeblikk snudde konjunkturene i Europa, og Nordmarksgodset kom i havn, mørbanket, men helskinnet.
Peder Ankers selvbiografi
?I forbindelse med at Peder Anker i 1812 skulle motta storkorset av Dannebrogordenen skrev han på oppfordring av kansler i ordenskapitlet, grev J.G. Moltke, en kort selvbiografi. Her følger et utdrag av Ankers omtale av seg selv:

Jeg er født i Christiania den 8de December 1749. Mit Døbenavn er Peder. Min Fader var Justitsraad Christian Ancher, min moder Karen, født Elieson, begge særdeles agtværdige Mennesker, hvis Minde ikke let glemmes i denne Egn. ?Aar 1772 kjøbte jeg Bogstad med underliggende Eiendomme, som ligger en Miil fra Christania, flyttede strax, givtede meg med Frøken Anne Elizabeth Cold, Datter av Justitiariustat Raad Cold. Med denne min Kone havde jeg 4 Børn, tre sønner og en datter, Karen Christiane Andrea, nu gift med Herman Grev Wedell Jarlsberg.?I 1778 blev mine tvende Brødre og jeg optagne i den danske Adelstand. I 1788 blev jeg udnævnt til Generalkrigs Commissaire ved Armeen. I 1789 til General Vey Intendant i Aggershuus Stift. Den mig tilstaaede Gage af 1000 Rdr. frabad jeg mig, da jeg frygtede for ikke fuldkommen at kunne opfylde mine Pligter formedelst mine private Forretninger.?1791 kjøbte jeg Bærum Jernværk.?Hva jeg har udrettet som Embedsmann for Veyvæsenet i de 24 Aar jeg har bestyret det, og som privat Mand paa mine Værker og de øvrige Eiendomme - vil jeg lade Efterkommerne fortælle. Jeg holder ikke af Biografier om levende Mænd.?Bogstad ved Christiania, den 2 den Marts 1812?allerærbødigst Peder Anker.
(Kilde: Løvenskiold-Vækerø "En famliebedrift gjennom 355 år - av Gunnar Jerman)


Skal ha blitt begravet i Gamle Aker kirke, men graven er på Wedels gravplass i Sem

Peder giftet seg med Cold, Anna Elisabeth 26 Okt 1772, Domkirken, Oslo. Anna ble født 20 Aug 1749 , Sorø, Sorø, Danmark; ble døpt 25 Aug 1749 , Sorø, Alsted, Sorø, Danmark; døde 26 Feb 1803, Bogstad, Oslo; ble begravet 2 Mar 1803, Tanum kirke i Asker, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Bogstad, Akershus

Notater:

De tre første barna døde som spebarn eller ved fødselen, bare datteren Karen vokste opp.(http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker)