Andre hendelser:

• Dåp: 28 Mai 1779, Halden, Østfold

Notater:

Da hun døde i 1856 står det at hun er 79 år.

Død:

Anne giftet seg med Rein, Jonas (Eidsvollsmann) 25 Feb 1796, Berg, Østfold. Jonas ble født 30 Jan 1760 , Sandbrækken, Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; døde 21 Nov 1821, Bergen, Hordaland; ble begravet 5 Des 1821, Nykirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 10 Feb 1801, Eidanger, Porsgrunn, Telemark

Notater:

Død:

Anne giftet seg med Thomsen, Andreas 5 Aug 1827, Domkirken, Bergen, Hordaland. Andreas ble født 1803 , Bergen, Hordaland; døde 15 Des 1853, Hemne, Sør-Trøndelag; ble begravet 17 Des 1853, Hemne, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 22 Jul 1802, Eidanger, Porsgrunn, Telemark
• Konfirmasjon: 29 Mar 1818, Nykirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Ole Rein er nevnt i FT 1815 for Bergen.

Andre hendelser:

• Dåp: 17 Mai 1804, Eidanger, Porsgrunn, Telemark

Notater:

Inger Margrete var ved FT 1865 61 år og ugift og levde av pensjon. I 1875 bodde hun i Stiftelsen for ugifte Fruentim. Ved FT 1885 er hun Beboer af Frøkenstiftelsen - ingen næringsvei

Andre hendelser:

• Dåp: 15 Mai 1805, Eidanger, Porsgrunn, Telemark

Notater:

Ved FT 1865 bodde Lucie i Larvik. Hun var enke og hadde to barn hjemme. Hun har pensjon fra "statscassen" I FT 1875 var hun pensjonist og hadde datteren Josefine hjemme. Hun var lærerinne ved Skien private pigeskole.
Midlertidigt Ophold i Larvik fraa 28 Dcbr. 1885 til 4 Januar 1886

Lucie giftet seg med Sørvig, Frants Jørgen 13 Jul 1838, Kristiansund, Møre og Romsdal. Frants ble født cirka 1804 , Bergen, Hordaland; døde før 1865. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 3 Jul 1807, Eidanger, Porsgrunn, Telemark

Andre hendelser:

• Dåp: 18 Aug 1809, Nykirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:



Hun døde av alderdomsvaghet.

Elisabet giftet seg med Landmark, Johan Daniel Stub 20 Okt 1845, Sund, Hordaland. Johan ble født 14 Mai 1820 , Tysse, Fjaler, Sogn og Fjordane; døde 29 Jul 1882, Selje, Sogn og Fjordane; ble begravet 3 Aug 1882, Selje, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 19 Nov 1812, Nykirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:

Mette giftet seg med Simonsson, Simon 19 Okt 1838, Askøy, Hordaland. Simon ble født 1815 , Askøy, Hordaland; døde 31 Jan 1870, Damsgård lille, Laksevåg, Hordaland; ble begravet 6 Feb 1870, Askøy, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun døde av "strubesyge"

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 20 Apr 1829, Nykirken, Bergen, Hordaland

Helene giftet seg med Seehuus, Carl Magnus 21 Mar 1854, Hemne, Sør-Trøndelag. Carl ble født cirka 1827; døde 8 Jul 1896, Kristiansund, Møre og Romsdal; ble begravet 14 Jul 1896, Kristiansund, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 25 Sep 1836, Nykirken, Bergen, Hordaland
• Konfirmasjon: 20 Feb 1852, Hemne, Sør-Trøndelag

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 4 Okt 1839, Nykirken, Bergen, Hordaland
• Konfirmasjon: 17 Mai 1857, Hemne, Sør-Trøndelag

Notater:

Hun bor ved FT 1910 i Trondheim og tjener til livets opphold som "Erendspige Husbond uopg."

Død:



Da hun døde var hun forhenværende vaskepike og delvis fattigforsørget.

Notater:

Ved FT 1875 er hun ugift husjomfru på Hemnes prestegard i Nordland.

Andre hendelser:

• Dåp: 11 Okt 1839, Kristiansund, Møre og Romsdal

Notater:

Ved FT 1900 er hun ugift lærerinde ved Middelskole
I 1910 er hun" Privatlærerinde med livrente"
Den nye formannen var middelskolelærerinnen Josefine Sørvig, som kom tilbake til Larvik
etter et opphold i Østfold. 9. mars 1905 hadde de gjenstående styremedlemmene av Larviks
stemmerettsforening sammenkalt til et møte hvor det ble besluttet at foreningen som hadde
trått ut av virksomhet, skulle vekkes til live. Det ble valgt formann og medlemmer til styret,
og Sørvig "samlet igjen troppene" etter at Abrahamsen hadde forlatt byen. Men strukturen i
foreningen ble på et vis lagt om, interessefeltet dreide fra en mer politisk innfallsvinkel hvor
gjennomføringen av kvinnestemmerettsreformer var det vesentlige til en mer husmoderlig
tilnærming til emnene som ble tatt opp.
Det var ikke stemmerettssaken som i første omgang vekket Larvikskvinnenes interesse. På
møtet ble det bestemt at foreningen skulle arbeide for fremme av husflid for barn.Den
aldrende formannen var spesielt interessert i dette arbeidet, og det ble berammet et nytt møte
hvor formannen skulle holde foredrag om dette. Kanskje følte foreningen at de måtte ha et
bredere interessefelt for å appellere til kvinnene i Larvik. Det møtte kun opp et par
medlemmer imidlertid, og foredraget ble ikke holdt. Men Larvik hadde også en
diskusjonsforening i 1905, og denne foreningen hadde hørt om Sørvigs ide, og ga
Stemmerettsforeningen 10 kroner som støtte. Det ble kjøpt inn materiale til spånfletning av
hatter, og en lærerinne ved Larviks folkeskole begynte undervisning i dette i et lokale på
Middelskolen. 6 jenter fra folkeskolen og 1 fra middelskolen startet opp med spånfletning.
Det "nye" Larviks ledd av L.K.S.F. var ikke egentlig direkte engasjert i stemmerettsarbeidet,
det var andre emner som opptok kvinnene på dette tidspunktet. Likevel ble denne foreningen
166
kalt en kvinnestemmerettsforening, og selv om skolering av kvinnene innenfor en meget vid
ramme stod på agendaen, var arbeid for kvinnens stemmerett vesentlig for foreningen.
Rönnbäck finner at også stemmerettskvinnene i Sverige var opptatt av andre temaer enn
kvinnestemmeretten innenfor rammen av kvinnestemmerettsforeninger. 16) Kvinnene
samtalte om samfunnspolitiske spørsmål. De arrangerte foredrag og kursvirksomhet, de drev
folkeopplysningsarbeid og koblet dette sammen med kvinnesak. Gjennom kunnskap ville
kvinnene få bedre selvtillit, noe som var viktig for å kunne gå inn i rollen som en aktiv
medborger. Larviks ledds mer praktiske linje, kunne tjene ulike hensikter. Flere kvinner
kunne ønske medlemskap i foreningen, spånflettingskurset for jentene hadde et element av
filantropi i seg og foreningens politiske formål ble nedtonet.
Et eksempel på Stemmerettsforeningens allmenndannende funksjon er Hanna Isachsen fra
Drammen sitt foredrag i foreningen i februar 1907. Hun holdt foredrag om "dannelse og
religiøsitet". Dette var et møte som var åpent for alle, styret fant at dette var så viktig at alle
kvinner burde få anledning til å være med. Ungdomsforeningens lokale var overfylt.
Østlandsposten refererte fra møtet i begeistrede ordlag, , fru Isaachsen holdt et "udmærked
Foredrag", skrev avisen. 17) Også Jarlsberg og Larviks Amtstidende refererte fra møtet 15/2-
1907. Avisen beskrev tilhørerne som "meget interesserte" og foredraget som "aandefuldt".
Foreningen arbeidet for å dyktiggjøre medlemmene og andre interesserte innenfor emner som
hevet den allmenne kompetanse, og religion og religiøsitet var klart definert innenfor det
feminine kompetanseområdet. I mars 1909 var det medlemsmøte i Larviks ledd av L.K.S.F.,
og 60 stykker møtte opp for å høre foredrag "Religionsundervisningen i vore skoler."
Sommeren 1905 skulle kvinnene organisere sin riksomfattende underskriftskampanje da de
var utelukket fra å delta i mennenes. Styret i Larviks ledd arrangerte underskriftskampanje i
Larvik 13. august. Resultatet ble meget positivt, hele 5000 ja-stemmer ble avlagt av kvinnene
i Larvik. Det var de unge medlemmene av foreningen som var mest ivrige i dette arbeidet, de
"gik til arbeidet med den samme begeistring, som i dette mindeværdige aar overalt sporedes i
vort land." 18)
Også i Larvik ble kvinnene representert i flere utvalg etter hvert. På medlemsmøte 29.
september 1905 ble det fremmet forslag om at også kvinner burde velges til lagrette- og
domsmenn.En uttalelse ble stendt fra foreningen til kommunepolitikerne om dette. 10
kvinner ble foreslått av Larviks ledd. Men kommunestyret var ennå ikke klar til å velge
kvinner og forkastet alle forslag om kvinner på dette tidspunktet.
Josefine Sørvig fortsatte som formann i Larviks ledd af L.K.S.F fram til 1911. Hun var den
eldste formannen i noen av leddene i Vestfold.19) Hortens ledd hadde engasjert seg for å få
endret L.K.S.F.`s lover og gjøre landsforeningen mer demokratisk. Men i Larviks ledd fantes
det ikke samme vilje og ønske om forandring, foreningen virket mindre utålmodig og
aksepterende i forhold til den eksisterende situasjonen enn Hortens ledd gjorde. I Horten var
kvinnene mer aggressive og mer pågående. I Larvik stemte kvinnene på generalforsamlingen i
februar 1906 mot forslagene til forandringer i L.K.S.F.`s lover. 20) Endringsviljen hos
foreningen var mindre, og Larvikskvinnene godtok i stor grad Fredrikke Marie Qvams
lederstil og organisasjonens oppbygning og struktur.
Våren 1906 ble det holdt flere styremøter hvor det blant annet ble vedtatt henvendelser til de
ulike partiene i og omkring Larvik om å oppta stemmerett for kvinner på sine programmer
ved det kommende stortingsvalg. Foreningen arrangerte møter med foredrag om
167
kvinnestemmeretten hvor lokale kvinner hadde innlegg om denne. I løpet av høsten ble det
også holdt noen styremøter hvor styret tok standpunkt til saker som ble ansett som "mindre
spørgsmaal", og som styret avgjorde uten å sammenkalle til medlemsmøte. I oktober sendte
Fredrikke Marie Qvam ut forespørsel om hvorvidt Larviks ledd ville abonnere på det
internasjonale stemmerettsbladet "Jus Suffragii" som man håpet ville bringe istand
forbindelse mellom kvinnene i alle land. Larviks ledd besluttet å abonnere på det, da man
trodde det både ville være interessant og kunne gi stoff til meddelelser på medlemsmøtene.
I 1907 sendte hovedstyret i L.K.S.F ut en anmodning til leddene som å sende en henvendelse
til Stortinget om å innføre stemmerett for kvinner i den inneværende tingperiode. Larviks ledd
besluttet å sende inn en slik henvendelse. Den lød:
"Til Stortinget. Larviks led af landskvindestemmeretsforeningen andrager herved i ærbødighed stortinget om, at
statsborgerlig stemmeret for kvinder paa samme betingelser som for mænd gjennemføres i indeværende
stortingsperiode." 21)
L.K.S.K.s hovedstyre sendte også i 1907 inn til Stortinget en henvendelse angående
statsborgerlig stemmerett for kvinner. Henvendelsen ble blant annet støttet av Larviks ledd av
L.K.S.F. 22) Foreningens arbeid bar frukter også på det lokale plan, og dette året ble så mange
som 7 kvinner valgt inn i Larviks kommunestyre etter iherdig arbeid fra Larviks ledd at
L.K.S.F.
I 1909 holdt Betzy Kjelsberg fra Drammen foredrag i Larvik 23) Det var første gangen
kvinnene skulle delta i et Stortingsvalg, og i februar 1909 ble det holdt generalforsamling i
Larvik. Det nasjonale kvinneråds opplysningskontor ble omtalt, og Josefine Sørvig tilbød seg
å være mellommann mellom kontoret og publikum for de kvinnene som hadde behov for
opplysning og skolering i forbindelse med stortingsvalget 1909. Selv om det var første gangen
kvinnene fikk stemme ved stortingsvalg, var det få som benyttet seg av tilbudet. Kurs i
samfunnslære og politikk i Kristiania ble også bekjentgjort for Larvikskvinnene, men heller
ikke her var de lokale kvinnene interessert.
I 1909 forsøkte arbeiderkvinnene i Larvik å få til samarbeid med Kvinnestemmerettsforeningen.
Arbeiderpartiets kvinneforbund hadde tatt initiativ overfor foreningen i kampen
for stemmeretten. Det var kommet inn en oppfordring om "energisk agitation for kun at støtte
de kandidaters valg til Stortinget som forpligtet sig til at arbeide for lige politiske rettigheder
for alle - kvinder som mænd." Men dette var ikke kvinnene i Larviks ledd av L.K.S.F. enige i,
og følgende resolusjon ble sendt kvinneforbundet:
"Larviks led af L.K.S.F. finder for tiden ikke at kunne slutte sig til det af Arbeiderpartiets kvindeforbund
opstillede program som betingelse ved valg af storthingsmænd."
En klasseskillende tankegang hindret Stemmerettsforeningens samarbeid med
Arbeiderpartiets kvinneforbund, forskjellene i politiske ståsted var for store.
I 1909 sendte hovedstyret ut nye forslag til lover for foreningen som skulle demokratisere
organisasjonen og gi mer makt til lokalforeningene, Fredrikke Marie Qvam hadde gitt etter.
Generalforsamlingen i Larviks ledd av L.K.S.F. behandlet disse forslagene. De fleste av
medlemmene uttalte seg for det forslaget som med sitt sentralstyre skulle bringe leddene i
nærmere kontakt med hele organisasjonen. Det kom også fram ønske blant medlemmene om
at foreningen skulle oppta sosialt arbeid på sitt program og få i stand et hjem for ugifte mødre,
hvor de skulle arbeide og påvirkes til det gode. Men det ble ikke tatt noen beslutning om
168
dette. Det var sterke krefter innenfor Stemmerettsforeningen som ønsket å gi den en mer
allmenndannende og sosial profil. De ønsket ikke en snever politisk forening med et begrenset
mål å arbeide mot, nemlig stemmerett for kvinner.
Stemmerettsforeningen i Larvik hadde etter at den ble restituert i 1905 engasjert seg i andre
emner enn kvinnestemmerett, blant annet husflid og religiøsitet. Det var hos flere av
medlemmene ønske om at foreningen skulle endre karakter fra å være en politisk pådriver for
kvinnestemmeretten til å bli en kvinneforening med et mer allsidig innhold. Kristine
Bonnevie, gift med en lege i Larvik, ble valgt inn i styret i 1910. Hun var sterkt innstilt på å
endre foreningens struktur og ønsket at møtene i foreningen skulle få en noe annen karakter.
Hun ville ha oftere møter, og hun ønsket diskusjoner om emner som interesserte alle, ikke
bare politiske. Hun ville også at medlemmene skulle kunne sitte med håndarbeide ved
småbord og at de skulle få kjøpt forfriskninger rimelig. Da ville foreningen også kunne få
med noen arbeiderkvinner, mente hun. Det ble nedsatt en komite for å arbeide for en slik
omlegging av foreningens struktur, og Bonnevie ble selv formann i denne komiteen. Dermed
ser vi at stemmerettsforeningen i Larvik fikk et annet og mer husmoderlig formål som kanskje
ville appellere til flere og mindre homogene grupper av kvinner, og en del av denne
omstruktureringen bunnet i ønsket om å få med kvinner fra ulike sosiale lag i byen.
Jarlsberg og Larviks Amtstidende refererte fra generalforsamlingen i Larviks ledd:"
(...).Et Forslag af Fru Bonnevie om, at Møderne burde faa en lidt hyggeligere Karakter med Diskussion om
forskjellige Emner, ikke bare politiske, saa alle - ogsaa Arbeiderkvinderne - kunde omfatte Foreningen med mere
Interesse, blev mødt med meget Velvilje, og en Komite til at arbeide herfor blev straks nedsatt." 24)
I september 1910 arrangerte Larviks ledd det første samtalemøtet etter Bonnevies ide. Etter et
foredrag ble det invitert til diskusjon blant medlemmene, og 80 kvinner var møtt fram..
Resten av året ble slike samtalemøter holdt en gang hver måned. Frammøtet var stort, og til
slutt måtte man stenge dørene av mangel på plass. Foreningen gikk i overskudd, og
årsberetningen var optimistisk: "Med de penge, man alt nu har, tænkes der paa at sætte igang
noget nyt." Bonnevies innsats for at Stemmerettsforeningen skulle få med flere kvinner og
være interessant for ulike kvinnegrupper var vellykket. Hun så at det var nødvendig med
andre temaer enn bare kvinnestemmerettsproblematikken for å engasjere et bredere spekter av
Larvikskvinnene, og da kunne man gjennom "bakveier" mobilisere mer engasjement og støtte
i forbindelse med stemmerettsarbeid. Hun omdannet Larviks ledd av L.K.S.F. til en slags
samtaleforening, som kanskje var en foreningstype som ville ha større overlevelsesgrunnlag i
lokalsamfunnet i 1910. Foreningen forlot den politiske linjen og knyttet seg mer opp til den
huslige, temaer kunne være husstell, skolen og oppdragelse, og foreningen fungerte mer i tråd
med det tradisjonelle syn på hva kvinnerollen og femininiteten skulle representere.
Østlandsposten refererte til foreningen som "Samtaleforeningen" etter denne
omstruktueringen. 25)
"Samtaleforeningen for Kvinder hadde sit andet Møte i Avholdslokalet Torsdag. Der var fremmødt ca. 90
Kvinder. (...) Saa læste Fru Kr. Bonnevie op et Foredrag av Fru Mariane Nærup der var holdt i "Hjemmenes
Vel" for en Del aar tilbake. Det hedte: Nødvendighedten av at utvikle vore Børns økonomiske Sans. "
Østlandsposten refererte også fra møtet i desember 1910:
"Samtalemøte for Kvinder hadde sin tredje Sammenkomst itorsdags. Der var ca. 200 Kvinder tilstede. Fru
Skolebestyrer Kristoffersen holdt et utmerket greit og praktisk Foredrag om "Vort Husstell" 26)
169
Larviks ledd av L.K.S.F. viste seg på mange måter som et robust ledd. Riktignok endret
leddet karakter i 1910, og fikk en mer upolitisk profil. Foreningen fikk mer karakter av en
diskusjonsforening for kvinner, og hadde sikkert en videre appell enn en ren
kvinnestemmerettsforening som bare var fokusert på arbeid for kvinnestemmerett. Imidlertid
arbeidet foreningen hele tiden også etter L.K.S.F.s direktiver sentralt knyttet til
kvinnestemmerettens fremme.
I 1911 overtok Sara Sommerfelt, født i 1877, husbestyrerinne hos faren som var enkemann og
overlærer ved Larviks kommunale middelskole, formannsvervet i Larviks ledd av L.K.S.F.
Da årsmøtet ble avholdt i februar 1911, var det flere medlemmer av styret som var opptatt av
å starte husholdningskurs i matlagning, spesielt for de mange fabrikkjentene i Larvik.
Samtalemøtene som Kristine Bonnevie hadde startet, fortsatte med stor suksess. Bonnevie var
formann for arrangementkomiten og var "sjelen i møtene". Møtene ble holdt en gang i
måneden som "aftenmøter", og interessen og tilslutningen var så stor at de nesten alltid ble
besøkt av minst 200 kvinner. 18. mai 1911 sammenkalte Bonnevie til et møte av kvinner fra
de forskjellige foreningers styrer, i anledning et besøk av frk. Helgesen, som arbeidet for at
undervisning i kjøkkenstell skulle bli et obligatorisk fag i folkeskolen. Dette var også et ønske
i Larvik, og et skriv om dette med alle de tilstedeværende kvinners underskrift, ble sendt til
Larviks skolestyre. Kristine Bonnevie la mye engasjement i foreningens arbeid, og hun var
nok var mer opptatt av "de mykere sidene" ved kvinnesaken. Hun var også Stemmerettsforeningens
revisor.
Noen av medlemmene i foreningen ønsket å danne et ledd i Larvik av NKN, og det ble
bestemt at det skulle sendes en anmodning til Gina Krog om å få en foredragsholder ned til
byen for å få saken utredet. I april holdt fru Betzy Kjelsberg foredrag i foreningen om
betydningen av NKN.
"En del damer var til stede - formand eller viceformand for byens forskjelige foreninger, og efter det greie
foredrag besluttedes en komite nedsat for at faa dannet et lokalraad." 27)
Kristine Bonnevie ble medlem av denne komiteen. I 1913 ble det besluttet at et lokalråd i
Larvik skulle dannes. 6 foreninger sluttet seg til. Kristine Bonnevie ble valgt til formann i
rådet, og også Larvik hadde fått sitt Kvinneråd.
Etter at alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner var vedtatt i juni 1913, hadde noe av
leddets berettigelse falt bort. Målet som foreningen hadde kjempet for, var nådd. På Larviks
ledds årsmøte 28. oktober 1913 møtte det kun få medlemmer som møtte fram. Det var flere
som uttalte at det ville være fornuftig å oppløse foreningen, ettersom alminnelig stemmerett
for kvinner var oppnådd, og det også var dannet et lokalråd i Larvik. Men kvinnene ble enige
om å vente til etter at kommunevalget i 1913 var gjennomført.
Et postkort fra Sara Sommerfelt, Larvik, i mai 1913 til styret for L.K.S.F. v/ frk Thora
Halvorsen, 28) vitner om Larvikleddets nedleggelse:
"Da jeg for en tid siden fikk skrivelse om Fabriklovenes behandling, svarte jeg at her intet kan gjøres ved det, da
Larviks led er nedlagt "indtil videre" og sandsynligvis blir opløst i den nærmeste fremtid. Jeg sendte skrivelsen
om særlove for kvinder til nationalraadets led her i byen, hvis formand er fru dr. Bonnevie.
Ærbødigst S.S."
I Østlandsposten finner vi i oktober 1913 annonsen om generalforsamling for Larviks ledd av
L.K.S.F.: "Kvindestemmeretsforeningen: Generalforsamling avholdes Mandag 20.ds. Kl 8 i
170
Middelskolens Lærerværelse. Bestyrelsen" 29) Østlandsposten hadde følgende kommentar til
denne annonsen i samme nummer:
"Fra Kvindestemmeretsforeningen Som man vil se av avertissementet avholder stemmeretsforeningen
generalforsamling førstkommende mandag. Det er nemlig tanken at opløse foreningen, da den jo nu har gjort sin
pligt at være med paa arbeidet for kvinders stemmeret paa samme vilkaar som mænds. Da dette nu er opnaadd,
synes den trygt at kunne opløses især da "Det lokale raad", som her er dannet, jo optar alle samfundsgavnlige
saker paa sit program. I Trondheim er netop stemmeretsforeningen opløst, og det samme blir vel gjort rundt i
byerne. Men da en saadan opløsning ikke kan ske uten medlemmernes samtykke, anmodes disse om at møte
talrigt frem paa mandag."
Det er tydelig at det var laber stemning i Larviks ledd av L.K.S.F. året 1913. Josefine Sørvig
døde, et lokalråd overtok mange av Stemmerettsforeningens funksjoner, og Kristine Bonnevie
engasjerte seg i den nye foreningen. Og når så kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913, falt
nok foreningens grunnlag bort. I tillegg til dette gjorde kvinnene et dårlig valg i Larvik i 1913,
antall kvinnelige bystyrerepresentanter gikk ned fra 6 til 2. Men vi kan følge leddets aktivitet
også inn i 1914 gjennom L.K.S.F.`s protokoller i forbindelse med transport og innbetalt
kontingent. Men så er det taust rundt Larviks ledd av L.K.S.F. Augusta Abrahamsen,
foreningens stifter, fortsatte sitt engasjement for kvinnestemmeretten etter at hun hadde flyttet
fra Larvik. Vi finner henne i L.K.S.F.`s protokoller som enkeltmedlem fra Voss, og vi finner
hennes underskrift på et opprop til velgerne i Snaasen, der F. M. Qvam blir bedt om å stille
som stortingsrepresentant fordi det ville "gavne det hele land." 30)


Død:



Hun døde av hjerneslag.

Notater:

Jonas var styrmann ved FT 1865. Han bodde i Larvik. Ved FT 1900 bodde han i Larvik og var skipsfører. I FT 1910 og da han døde var han likningssekretær.

Død:



Han døde av hjerneblødning.

Jonas giftet seg med Andersdatter, Alvhilde 30 Des 1877, Larvik, Vestfold. Alvhilde ble født 27 Okt 1847 , Larvik, Vestfold; døde 1946, Larvik, Vestfold; ble begravet 18 Des 1946, Undersbo kirkegård, Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 20 Sep 1846, Korskirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Ved FT 1900 er hun Lærerinde ved Hamar off. høiere almenskole. Da er hun bosatt på Strandheim i Vang.
I FT 1910 er hun bosatt i Kristiania og fhv. lærerinde
I 1913 og 1918 bor hun i Kristiania og er forhenværende lærerinne.

Andre hendelser:

• Dåp: 5 Apr 1849, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Jonas Rein Landmark
Jonas Rein Landmark (1848-1917) frå Bergen, busett i Førde. Prest, hagedyrkar og botanikar.
Publisert 22.07.2002 15:11.
Cand. theol. 1872. Lærer ved jenteskule på Lillehammer 1875-1876, personellkapellan i Selja og deretter sokneprestvikar i Beitstad og Vanylven før han i 1877 vart sokneprest i Målselv. I 1885 sokneprest i Flakstad og prost i Lof oten. Sokneprest i Førde 1900-1917.

Landbruksmedalje
I tida i Nord-Noreg vart han ein føregangsmann for hagebruk i landsdelen, og fekk Landbruksmedaljen av kong Oscar II. Då han døydde, gav han eit herbarium (plantesamling) med 4000 tørka plantar til Bergen Museum.

Han er far til den kjende filosofiprofessoren Johan Daniel Landmark (1876-1938) og soneson av sorenskrivar Nils L. Landmark (sjå Fjaler kommmune ).

Død:

Jonas giftet seg med Hirsch, Katarina Amalie 27 Mai 1875, Steinkjer, Nord-Trøndelag. Katarina ble født 28 Jul 1851 , Steinkjer, Nord-Trøndelag; døde 23 Mar 1917, Førde, Sogn og Fjordane; ble begravet 30 Mar 1917, Førde, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 6 Aug 1851, Vardø, Finnmark

Notater:

Hun var ugift lærerinne på pigeskolen.

Død:



Hun døde av blindtarmbetennelse.

Andre hendelser:

• Dåp: 1 Apr 1839, Askøy, Hordaland
• Konfirmasjon: 30 Sep 1855, Askøy, Hordaland

Notater:

De reiste til Amerika 11.5.1874.Ved FT 1891 var han agent i et forsikringsselskap og bodde i Klosteret 19 i Bergen.Ved FT 1900 var de bosatt på Nygjerdet under Damsgård på Askøy. Da var han forretningsfører.
Jonas var skipsfører da han døde av kreft i 1915.

Død:

Jonas giftet seg med Lodtz, Anne Elisabet 22 Aug 1869, Korskirken, Bergen, Hordaland. Anne ble født 14 Aug 1846 , Bergen, Hordaland; døde 11 Feb 1925, Laksevåg, Hordaland; ble begravet , Nygård kirkegård, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 4 Okt 1840, Askøy, Hordaland

Notater:

Han omkom på havet for ca et år siden.

Død:
Døde på sjøen.

Andre hendelser:

• Dåp: 5 Jun 1842, Askøy, Hordaland

Notater:

Marie Elisa døde av ryggmargstæring. Hun bodde da i Rode 11-111 som er Komediebakken 4 i Bergen. Der bodde hun også ved FT 1885.
Da Jonas ble født bodde de i Kjellersmauet 23. Ved FT 1875 bodde de i Skottegt.1.
Da Laura Kristianne ble konf. i april 1884 bodde de i Lille Damsgård - Laksevåg.

Død:

Marie giftet seg med Bøe, Laurits Kristian 9 Jan 1866, Askøy, Hordaland. Laurits ble født 24 Apr 1839 , Bergen, Hordaland; døde 19 Des 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 3 Sep 1843, Askøy, Hordaland

Notater:

Halfdan er blokmagersvend ved FT 1865. Han utvandret til Amerika og bosatte seg i Chicago området.

Halfdan giftet seg med Lodtz, Josefine Gerhardine 4 Jun 1866, Askøy, Hordaland. Josefine ble født 9 Apr 1841 , Bergen, Hordaland; døde 23 Mai 1912, Plymouth, Wisconsin, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 15 Jun 1845, Askøy, Hordaland

Andre hendelser:

• Dåp: 5 Apr 1847, Askøy, Hordaland

Andre hendelser:

• Dåp: 17 Jun 1849, Askøy, Hordaland

Notater:

Anton var handelsmann. Han var rentenist ved FT 1910.

Gravlagt:
Han døde av arteriosclerosis

Anton giftet seg med Johannesen, Bolette Dorthea 5 Mai 1872, Korskirken, Bergen, Hordaland. Bolette ble født 10 Jan 1842 , Bergen, Hordaland; døde 25 Aug 1913, Laksevåg, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: Jul 1855, Kristiansund, Møre og Romsdal

Andre hendelser:

• Dåp: 14 Jun 1857, Kristiansund, Møre og Romsdal

Margrete giftet seg med Larsson, Ole Klæbo 28 Okt 1881, Kristiansund, Møre og Romsdal. Ole ble født 26 Mar 1852 , Stakstø, Brønnøy, Nordland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 31 Jan 1860, Kristiansund, Møre og Romsdal

Notater:

Søren var stuert.

Død:

Søren giftet seg med Reitan, Beret Mar 1888, Kristiansund, Møre og Romsdal. Beret ble født 2 Feb 1865 , Tingvoll, Møre og Romsdal; døde etter 1910. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 15 Jun 1862, Kvernes, Kristiansund, Møre og Romsdal

Notater:

Anne giftet seg med Bang, Anton Ludvig 28 Nov 1887, Rødøy kirke, Rødøy, Nordland. Anton ble født 18 Okt 1862 , Rødøy, Nordland; døde 14 Nov 1937, Tromsø, Troms; ble begravet , Tromsø gravlund, Tromsø, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 8 Apr 1877, Kristiansund, Møre og Romsdal
• Utdannelse: 1888, Baptist Union Theological Seminary, Morgan Park, Chicago, ILL.; 1885-1888

Notater:

Menighedsforstander og redaktør. Baptistsammfunnet.


Død:

Familie/Ektefelle/partner: Aasen, Inga Johanne. Inga ble født 1866 , Kristiansund, Møre og Romsdal; døde 24 Sep 1890, Langesund, Bamble, Telemark; ble begravet 28 Sep 1890, Langesund, Bamble, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hanson, Ida Berthea. Ida ble født 3 Okt 1868 , Concord, Wisconsin, USA; døde 28 Aug 1928, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:

Helene giftet seg med Gabrielsson, Ove Peter 10 Aug 1893, Kristiansund, Møre og Romsdal. Ove ble født 14 Aug 1861 , Bjørnør, Sør-Trøndelag; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Emigrasjon: 25 Apr 1892, Philadelphia, Pennsylvania, USA

Andre hendelser:

• Dåp: 17 Nov 1878, Larvik, Vestfold

Notater:

Hun var assistent ved rikstelefonen ved FT 1910.

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 1 Feb 1880, Larvik, Vestfold

Notater:

Alf var sjømann ved FT 1900.

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 27 Sep 1885, Larvik, Vestfold

Notater:

Han var sjømann ved FT 1900.

Død:

Familie/Ektefelle/partner: Gåserud, Gudrun. Gudrun ble født 26 Sep 1903 , Solum, Telemark; døde 10 Feb 1996, Larvik, Vestfold; ble begravet 16 Feb 1996, Undersbo kirkegård, Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var filosofiprofessor.

Død:

Johan giftet seg med Steen, Astrid 31 Jul 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag. Astrid ble født 19 Jun 1880 , Førde, Sogn og Fjordane; døde 31 Jan 1972, Bærum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 29 Jul 1877, Selje, Sogn og Fjordane

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 22 Sep 1878, Målselv, Troms

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 27 Aug 1879, Målselv, Troms

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 5 Mar 1882, Målselv, Troms

Notater:

Død:

Jonas giftet seg med Berg, Laura 30 Okt 1915, Varberg. Laura ble født 20 Apr 1885 , Kristiania; døde 21 Apr 1982, Bærum, Akershus; ble begravet 1 Okt 1982, Bekkelaget kirke, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 27 Jul 1884, Målselv, Troms

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 23 Aug 1885, Målselv, Troms

Notater:

Ved FT 1910 er han bosatt i Nordal Brunsgate 17 i Kristiania.

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 11 Aug 1886, Flakstad, Nordland
• Konfirmasjon: 12 Okt 1903, Førde, Sogn og Fjordane

Notater:

Han var gartner.

Andre hendelser:

• Dåp: 14 Aug 1887, Flakstad, Nordland
• Konfirmasjon: 23 Sep 1903, Førde, Sogn og Fjordane

Notater:

Død:

Edle giftet seg med Stray, Kristian 7 Jul 1920, Flekkefjord, Vest-Agder. Kristian (sønn av Gunsteinsson, Ole og Olsdatter, Severine) ble født 28 Jul 1889 , Oddernes, Vest-Agder; døde 30 Apr 1960, Kristiansand, Vest-Agder; ble begravet 6 Mai 1960, Slettebakk urnelund, Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 4 Sep 1890, Flakstad, Nordland

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 4 Feb 1866

Notater:

Hun døde av kikhoste.

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 10 Jun 1867, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 23 Nov 1868, Domkirken, Bergen, Hordaland
• Konfirmasjon: Apr 1884, Laksevåg, Hordaland

Notater:

Da hun døde av tuberkulose i 1896 var hun ugift og bestyrer for et syetablissement. Hun bodde i Starvhusgt. 3

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: Bergen, Hordaland

Notater:

Karl Henrik ble hjemmedøpt.

Død:



Han ble hjemmedøpt og døde uten å komme i kirken.

Andre hendelser:

• Dåp: 28 Sep 1873, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:



Han døde av hjertelammelse.

Jonas giftet seg med Pettersen, Petra Danhilda 11 Mai 1907, Laksevåg, Hordaland. Petra ble født 3 Okt 1882 , Bergen, Hordaland; døde 16 Nov 1969, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 17 Jan 1875, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 4 Aug 1876, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Død:

Andre hendelser:

• Dåp: 25 Nov 1866, Bergen, Hordaland

Andre hendelser:

• Dåp: 29 Aug 1869, Bergen, Hordaland

Notater:

Det er kanskje de som er bosatt i Los Angeles i 1930.

Metty giftet seg med Kline, Edwin 9 Apr 1890, Chicago, Illinois, USA. Edwin ble født cirka 1861 , Pennsylvania, USA; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 21 Feb 1870, Bergen, Hordaland

Andre hendelser:

• Dåp: 2 Nov 1873, Korskirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Ved FT 1910 bodde han på Firdablikk i Askøy og var uten erhverv.

Andre hendelser:

• Dåp: 12 Sep 1875, Korskirken, Bergen, Hordaland

Karen giftet seg med Sundsvold, Augustin Luther Kristie 5 Mai 1897, Laksevåg, Hordaland. Augustin ble født 13 Okt 1874 , Vega, Nordland; døde 19 Okt 1907, Bergen, Hordaland; ble begravet , Møllendal kirkegård, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 10 Sep 1876, Korskirken, Bergen, Hordaland

Notater:

Ved FT 1910 er hun ugift og bor hjemme hos sine foreldre på Damsgård i Laksevåg.

Andre hendelser:

• Dåp: 14 Apr 1878, Domkirken, Bergen, Hordaland

Andre hendelser:

• Dåp: 23 Nov 1879, Domkirken, Bergen, Hordaland

Aasta giftet seg med Krausz, Bjarne 12 Feb 1905, Laksevåg, Hordaland. Bjarne ble født 11 Feb 1885 , Bergen, Hordaland; døde 14 Feb 1968, Oslo; ble begravet 20 Mai 1968, Vestre Aker kirkegård, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 21 Nov 1880, Domkirken, Bergen, Hordaland

Notater:

I 1910 er han bosatt i Chicago Ward 20, Cook, Illinois
Han var poet.