Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Christian gikk på realskolen i Fredrikshald, og fikk en utdanning ulik andre bondesønner.
Han tok over Skjeggenes etter faren. I 1798 kjøpte han gården Kollerud og flyttet dit i 1800.
I 1814 var han en meget velholden mann, og eide flere gårder med mye tømmer.
Søndag 4.mars 1814 møttes menigheten ved Løken kirke i Høland, umiddelbart ettergudstjenesten, for å velge to "blandt menighetens bosatte civile, geistlige eller militæreembedsmænd, brukseiere, jorddrotter eller gaardbrukere over 25 aars alder"ved valg tilRiksforsamlingen. En av de to skulle være av bondestand, og de valgte fra hvert prestegjeldville bli innkalt til et fellesmøte på det sted som amtmannen bestemte for her å velge "tre avamtets mest opplyste mænd at møte i Eidsvold" den 10.april". Menigheten valgte enstemmigsogneprest Jens Paludan, Christian Christensen Kollerud af Bondestanden.
Christian Christensen Kollerud ble under valgmannsmøtet på Ellingsrud i Aker den 17.mars1814 utpekt som representant for Akershusbøndene ved Riksforsamlingen på Eidsvoll.Her møtte han sammen med kammerherre Peder Anker fraAker, og sorenskriver ChristianMagnus Falsen fra Ås. Varmann til Christensen ble bonden Engebret Øjset fra Kjærnsmo iNes
Christian var ikke blant de som markerte seg mest på Eidsvoll. ¥
Fra protokollen er følgende om Christian Christensen Kollerud:
Den 16.april fremgår det av hovedprotokollen at han som 3.mann i forsamlingen har stemtover spørsmålet om Norge skulle være et innskrenket og arvelig monarki:
Det er portokollert: " Christian C.Kolderud: Jeg besvarer Grundsætningen, saaledes som dener fremsat, med ja."
Den 18.april, under opplesningen av protokollen fra ovennevnte møte, ba Kollerud om å fåinnført "at hans Formening er: at Norges Regent bør kaldes Konge."
Den 19.april stemte Kollerud for sorenskriver Falsens forslag om komitè til å gjennomgå ogordne lovgivningsvesenet, og uttalte: "Enig med Hr. Sorenskriver Falsen i det Hele".
Den 25 april leverer han konstitusjonskomitèen en skriftlig uttalelse vedrørende skogbruk ogsagbruksnæringen, der han går inn for fri adgang til å opprette og drive sagbruk. Skrivet er etbilag til riksforsamlingen hovedrprotokoll og lyder:
”I Anledning den 9de Post af Grundsætningerne for Norges Constitution, vil det tillades migat fremlægge for den respective Committee mine ringe Tanker: De trykkende Byrder, somFølger af Misvæxt, Dyrtid og Krig, ere vel Almindelige, men i Særdeleshed mer føelsomme forden mindere formuende Statsborger, nemlig: Landmanden. Det synes derfor saare billigt, atder ikke maatte ligge eller lægges nogen Hindring i Vejen for Landmandens Opkomst iHenseende Forrædlingen, eller Nyttiggjørelsen af hans Ejendoms Natur Producter – som f.Ex:Den der ejer Skov og Vandfald paa sin Eiendom, bør der være tilladt, at opføre Saug ogderpaa Skjære Udskibnings Last af Planker og Bord, for at Transportere til hvilken som helstKjøbstad enhver fandt tjenligst: hvorved Topstaakene af de til Saugtømmer nedhugne Træer,samt Vindfald, ei allene kunde blive benyttet til Udskibnings Last, eller BøygdernesFornødenhed, som ellers Maae ligge tilbage i Skovene til Forraadnelse, i Mangel af Afsætning;men ogsaa viled bidrage til Skovenes Conservation, da Erfaring har overbevist mig, til Ex: enMand der Ejer Skov, Hugger et bestemt Quantum Tømmer, i Hensyn til de gjængseTømmerpriser i hans Egn, for dermed at bestride sin absolute Aarlige Udgift og hvilke han ernød at sælge til den, eller de Saugbrugsejere i Tracten, for hvad Pris disse behage at give… Er det ham derimod tilladt og han dertil har Anledning, selv at forædle sin Skov-Product; saavil han kunne af omtrænt det halve Quantum Tømmer, eller Træer, tilvejebringe den fornødneSumma Penge, og følgelig hans Skov aarlig tiltage. Jeg vil forbigaae forskilleige Grunde, som jeg kunde anføre i Anledning det fremsatte, menblot vil tilføje, at ligesaa Unægtelig som en uindskrenket Næringsdrift paa Landet ville udbredemeer Almeen Velstand, end naar enkelte Mænd allene har Rettighed til at berige sig paa detsaa mange gange dobbelte Antal Statsborgeres bekostning, saa synes det og meget at kundeforekomme det i saa mange Henseende at de Priviligerede Saugbrugsejere høyst skadeligeOpkjøb og Samling af Landejendomme som har tilliggende Skov, hvis Beboere ikke sjeldenbliver bestaaende af forarmede Lejlændinger Staten til Byrde og ubodelig Tap forAkerdørkningen.” Ved kongevalget den 17.mai avga Christensen Kollerud følgende votum:
"Min Mening ihenseende Kongevalget har alltid været bestem og er : Jeg vælger PrindsChristian Frederik til at være Norges Konge".
Christian Christensen Kollerud ble valgt inn som 4. varamann fra Akershus til detoverordentlige Storting 1814, men møtte ikke på tinget.
I hjembygda ble han betrodd tallrike verv og stilte sine kunnskaper og sin erfaring tildisposisjon på mange vis.Omkring 1820 gikk det nedover økonomisk for han, og han måtte låne penger, blant annet hoskong Karl Johan. Likevel måtte han i 1822 oppgi sitt bo. I 1825 delte han Kollerud - og dermedutgiftene - i tre deler mellom seg selv, svigersønnen Andreas Johnsen og sønnen JohnChristensen. I 1831 ble Kollerud solgt på auksjon.
Christian Kollerud opplevde fallitten, men aldri frigivelsen av sagbruksnæringen. Det skjeddeførst i 1860.

Christian giftet seg med Kolstad, Mette Marie Jonsdatter 27 Jun 1788, Setskog, Aurskog Høland kommune, Akershus. Mette ble født 26 Nov 1768; døde 19 Apr 1816. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1865, Sorgenfri u.Gangnes S gnr.95, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Fra omkring 1812 og i 10 års tid bodde Karen Sofie og Andreas i Blaker, blant annet påSvastad. De bodde så en kort periode på Kolstad før de i 1825 overtok halvparten av hennesfars gård Kollerud øvre. De greide aldri å innfri de økonomiske forpliktelsen og allerede to åretter kom de første tvangsutpantingene.

Karen giftet seg med Kolstad, Andreas Jonsen 1813. Andreas ble født 1777; døde 1860, Sorgenfri u.Gangnes S gnr.95, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Anne giftet seg med Olsen Bunes, Berger [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1865, Dronningens Gade 11, Trondheim, Sør-Trøndelag

Pauline giftet seg med Glad, Jens Kristian 29 Mai 1818, Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus. Jens ble født 1776 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 16 Apr 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lensmann i Haugesund
• Bolig: Haugesund, Rogaland
• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

I 1820 var han amtsfullmektig hos amtmann Wilfsberg på Moss. I 1825 fikk John tildelt enfjerdepart av farens gård Kollerud øvre I Høland.
Han er oppført som lensmann med bobel Grønhaug da han giftet seg i 1842 i Skåre sogn iRogaland.

Familie/Ektefelle/partner: Olsdatter Samelrud, Inger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

John giftet seg med 21 Jun 1842, Skåre sogn, Torvastad kommune, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Marthe var ugift og bodde til 1842 hos sin fars søster Kristine Monsen på Bålerud i Oppegård.

Andre hendelser:

• Yrke: Byfogd
• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Notater:

Halvor Olaus var i 1814 14 år gammel. Faren var representant ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I en artikkel om den senere byfogden innleder Reidar Frafjord med følgende;
"Da riksforsamlingen på Eidsvoll ble oppløst 20.mai 1814, var en ung gutt til stede og opplevde begivenheten. Han var sønn til 3.representanten fra Akershus amt, gårdbrukeren Christian Christensen Kollerud (1767-1833), og den 14 år gamle gutten hadde flere dager sittet ved Eidsvollmennenes middagsbord."

Før han fylte 20 år hadde Halvor vært fullmektig både ved Øvre Romerike fogdekontor og hos biskop Bech i Kristiania. Fra 1820 var han kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen da han var 22 år med beste karakter.
Den 15.februar 1832 ble han ansatt som byfogd i Stavanger. En stilling han hadde i 57 år!Det hørte til hans embetsplikter å fungere som politimester, byskriver, dommer, notariuspublicus og auksjonsforvalter.
Halvor ble valgt til stortingsmann omtrent med det samme han kom til Stavanger i 1832. Møtte på stortinget fra 1833 til 1848. Han møtte på Stortinget også i 1854 og fra 1862 til 1869. Han nøt stor anseelse i Stortinget og ble valgt til president i Lagtinget en rekke år. I 1848 ble han valgt til president i Odelstinget.
Han tilhørte den kretsen av det gamle embetsmannspartiet som særlig tok sikte på Norges fulle selvstendighet i unionen med Sverige og gikk inn for flere liberale reformer, særlig dissenterloven, opphevelse av stattholderposten og at man innførte årlige Storting.
I en av hovedstadsavisene het det om ham da han var i midten av 40-årene:
"Christensen er en høy, mager, velbygget mann med et mørkladent hår; skarpe,regelmessige trekk og i det hele en meget smukk mann. Han har et tydelig, klart organ, og hans foredrag utmerker seg ved det sirlige språk og det varme hvormed han som oftest taler."
Han var direktør for Norges Bank. Halvor ble i 1863 utnevnt til kommandør av St.Olavs orden for sin store insats.Fra Wikipedia siteres følgende omtale:
"Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger)var en norsk embetsmann og politiker. Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, ogrepresenterte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851,1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingetsmest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, varinnførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen avunionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste»."

Halvor giftet seg med Holth, Inger Severine 27 Jun 1831, Hurum kirke, Hurum kommune, Buskerud. Inger ble født 1805 , Svelvik kommune, Vestfold; døde 21 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
trolig liten.

Notater:

Død:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6245&idx_id=6245&uid=ny&idx_side=-423

s.421 i kirkebok for Høland 1869-1879, s. 421.

Dødssted er Ytre Logn.

Andre hendelser:

• Yrke: Skomaker

Kristian giftet seg med Asbjørnsdatter, Gurine 25 Okt 1850, Oslo Domkirke. Gurine ble født 1821 , Vestre Slidre, Oppland; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Folketelling: 1865, Sorgenfri u.Gangnes S gnr.95, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus; Levde som ugift sønn, fattiglem

Notater:

Navn:
Ugift. Var med i Danskekrigen i 1848 ogh mistet helsa der. Drev som huslærer på landet.

Notater:

Navn:
Ugift. Opplyses å være døvstum.

Andre hendelser:

• Immigrasjon: Engen av Olberg gnr.40, Nordre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus

Familie/Ektefelle/partner: Holm, Jacob. Jacob ble født 1814 , Kristiania; døde 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marthe giftet seg med Olsen Olberg, Christian 4 Des 1854, Hemnes kirke, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus. Christian ble født 25 Sep 1823 , Vestereng, Nordre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus; døde 4 Apr 1887, Engen av Olberg gnr.40, Nordre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Bakermester

Notater:

Navn:
Barnløs. I 1846 flyttet han fra Grepperud til Kristiania. Flyttet senere til Marma nær Gävle i Sverige.

Notater:

Navn:
Ugift. Flyttet til Kristiania i 1854.

Notater:

Vilhelm opplyses å ha vært stum eller døv.

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Vennemo, Søndre Høland, Akershus; levde som gift husmann med jord
• Bolig: 1875, Veinemo u.Krog, Rødenes, Østfold; Levde som enkemann, husmann med jord

Olai giftet seg med Paulsdatter, Anne 28 Des 1837, Søndre Høland, Akershus. Anne ble født 1804 , Behim, Søndre Høland, Akershus; ble døpt 28 Okt 1804 , Løken kirke i Løken, Aurskog Høland, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Skipskaptein
• Bolig: 1865, Sørhaug under Haugesund, Skåre sogn, Torvastad kommune, Rogaland
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Notater:

Karl Johan er oppført som skipsfører bosatt i Stavanger i 1881, 1884 og 1886, som skipsførerbosatt i Haugesund i 1894 og 1895.
Karl Johan seilte for Stavanger eller Haugesund rederier. Bl.a. førte han i noen år barksibet"Zippora" av Haugesund. Senere kjøpte han skonnerten "Thor" som han seilte med i lengeretid. "Thor" forsvant i Nordsjøen med hele sin besetning i slutten av 1890-årene.

Karl giftet seg med Pettersen, Anne Joachemine "Mina" 25 Apr 1878, Haugesund, Rogaland. Anne (datter av Pettersen, Laurits) ble født 19 Aug 1852 , Haugesund, Rogaland; døde 20 Jul 1933, Haugesund, Rogaland; ble begravet 25 Jul 1933, Nordre kirkegård, Haugesund, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Studerte jus i Kristiania.

Andre hendelser:

• Yrke: Tollinspektør i Arendal
• Bolig: 1865, Pilestredet gardnr. 13, Kristiania
• Bolig: 1875, Tordenskjoldsgade 2, Kristiania
• Bolig: 1910, Arendal, Aust-Agder

Notater:

Thorvald flyttet til Arendal i 1881. Her var han ordfører i perioden 1885-1891. Han var stortingsmann i perioden 1888-1891 for Høyre.
Thorvald var ikke gift. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs orden.Fra Store norske leksikon siteres følgende biografti:
"Thorvald Christensen kombinerte en lang embetskarriere med politisk engasjement både lokalt og på riksplan. Som sønn av en stortingsmann og sønnesønn av en eidsvollsmann var han et eksempel på et ikke uvanlig fenomen i norsk historie og politikk –at politisk kall og karriere “går i arv”.Christensen vokste opp i Stavanger, hvor faren var byfogd, og kom til Christiania som student 1849. Etter juridisk embetseksamen 1856 ble han ansatt i Finansdepartementet, hvor han fra 1872 var byråsjef. I embetet hadde han bl.a. ansvaret for utgivelsen av de kongelige proposisjonene til Stortinget, og han var norsk kommissær ved verdensutstillingen i Paris 1867. Samme år ble han utnevnt til kammerherre ved det norske hoff, en stilling han sa fra seg da han ble stortingsrepresentant 1888.Ved siden av embetsvirksomheten spilte han en fremtredende rolle i hovedstadens selskapsliv,slik det er beskrevet av S. H. Finne-Grønn: “Med sin straalende intelligens, sit slagfærdige, altid rammende, men ikke altid harmløse vid og et chevalersk væsen indtok Christensen i hele sin Kristiania-tid en nærsagt selvgit fremskutt plads i hovedstadens selskabelige liv og tilhørte den muntre kreds, som med advokaterne Nils Nicolaysen og Christian Lasson i spidsen bragte liv og lystighet med sig.” Det er blitt påstått at han skal være modell for Georg Delphin i Kiellands embetsmannssatire "Arbeidsfolk". På tross av stor suksess, både som selskapsløve og embetsmann (han takket bl.a. nei til ansettelse ved statsrådsavdelingens kanselli i Stockholm), valgte Thorvald Christensen 1881 å slå seg ned i Arendal, hvor han var blitt utnevnt til tollinspektør. Det er blitt spekulert i om flyttingen skyldtes en ulykkelig kjærlighetsaffære. I hvert fall forble han ungkar og bosatt i Arendal resten av sitt liv. Kort tid etter ankomsten til Arendal ble han engasjert i kommunale anliggender, og 1886 ble han valgt til byens ordfører, et verv han hadde i de neste 11 år. Da han ble valgt – i begynnelsen av 1886 – var situasjonen i Norges fremste sjøfartsby tilsynelatende i sin skjønneste orden, men innen året var omme hadde byen opplevd et alvorlig økonomisk krakk,som fikk store konsekvenser for de økonomiske og sosiale forholdene i hele distriktet, og som vi i ettertid kan se markerer den endelige slutten på Arendals storhetstid som seilskuteby.Ifølge Finne-Grønn bidrog Christensen “med sin kloke optræden til at berolige den opskakede stemning”. Han engasjerte seg bl.a. i reorganiseringen av det lokale bankvesenet, som var en viktig forutsetning for den normaliseringen av forholdene som etter hvert skjedde. Den turbulente situasjonen etter krakket tatt i betraktning, må det sies å ha vært litt av en prestasjon å komme ut av det med tilliten i behold hos Arendals innbyggere, etter som han fortsatte som ordfører helt til 1896. (Kanskje gikk det internasjonale samfunnet glipp av en dyktig diplomat og megler da Christensen 1875 sa nei til å bli dommer ved den internasjonale domstolen i Egypt.)I disse årene var han bl.a. sterkt engasjert i jernbanespørsmål, særlig forberedelsene til Arendal– Åmlibanen (nå Arendalsbanen) og Vestlandsbanen (Sørlandsbanen), og han var med på opprettelsen av Margarete-stiftelsen – et pionerinitiativ innen eldreomsorgen i Arendal.1888–-91 representerte Christensen Arendal og Grimstad på Stortinget. Som stortingsrepresentant var han ikke spesielt markant; han omtales som “utpræget konservativ” og var en periode formann i gasje- og pensjonskomiteen. Han ble utnevnt til ridder av St.Olavs Orden allerede 1867 og opphøyet til kommandør av 2. klasse 1895, og han hadde også flere utenlandske ordener.Thorvald Christensen hadde en sterk kunstinteresse, noe som kom til uttrykk i hans engasjement for Arendals Kunstforening og ved at han tok initiativ til at det ble opprettet et galleri i Arendals rådhus, med portretter av byens fedre og noen av dens mødre. I forbindelse med flere verdensutstillinger forfattet han presentasjoner av norsk kunst. En av dem, L'Artmoderne en Norvège, utgitt til verdensutstillingen i Paris 1878, inneholder korte biografier over samtidens mest kjente norske kunstnere."

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Agnes giftet seg med Storm, Fredrik Christian Einar 29 Apr 1874, Domkirken, Stavanger, Rogaland. Fredrik ble født 24 Jan 1847 , Lardal kommune, Vestfold; ble døpt 16 Jun 1847; døde 29 Okt 1911, Stavanger, Rogaland, NO; ble begravet 4 Nov 1911, Stavanger, Rogaland, NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Sorgenfri u.Gangnes S gnr.95, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1900, Porten u.91/1, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1910, Eikhaugen u.93/2 Gangnes, Søndre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Cevilie er oppført som pike bosatt på Ihelbæk da hun giftet seg i 1867.

Cecilie giftet seg med Olsen Dillevig, Olai 15 Feb 1867, Løken kirke, Løken, Aurskog Høland kommune, Akershus. Olai ble født 14 Sep 1832 , Ravnebjerget u.Grimsrud, Trøgstad kommune, Østfold; ble døpt 23 Sep 1832 , Trøgstad kirke, Trøgstad kommune, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Engen av Olberg gnr.40, Nordre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Engen av Olberg gnr.40, Nordre Høland, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1910, Grønlandsleret 44/2, Kristiania

Notater:

Ole Kristiansen Olberg skrev i 1907 en stamtavle over Christian Christensen Kollerud. Olehar lagd flere biografier.
Han tilhørte selv en religiøs sekt som hadde røtter i Hans Nilsen Hauges vekkelsesbevegelse.

Ole giftet seg med Olsen, Elise 18 Okt 1891. Elise ble født 17 Jun 1859 , Fredrikstad, Østfold; døde 1953; ble begravet 11 Apr 1953, Østre Fredrikstad gravlund, Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Vennemo, Søndre Høland, Akershus; Levde som ugift datter
• Bolig: 1875, Veinemo u.Krog, Rødenes, Østfold; Levde som ugift datter, forsørges av fattigvesenet

Andre hendelser:

• Bolig: 1864, Vennemo, Søndre Høland, Akershus; levde som ugift sønn, har av fattigkassen
• Bolig: 1875, Veinemo u.Krog, Rødenes, Østfold; Levde som ugift sønn, forsørges av fattigvesenet

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Vennemo, Søndre Høland, Akershus; Levde som ugift sønn, har av fattigkassen
• Bolig: 1875, Veinemo u.Krog, Rødenes, Østfold; Levde som ugift sønn, forsørges av fattigvesenet

Andre hendelser:

• Immigrasjon: USA
• Yrke: sjømann
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Andre hendelser:

• Immigrasjon: USA
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Grønhauggade 118, Haugesund, Rogaland

Andre hendelser:

• Yrke: Trelasthandler
• Bolig: 1900, Grønhauggade 118, Haugesund, Rogaland
• Bolig: 1910, Stord kommune, Hordaland

Haakon giftet seg med Jakobsdatter Røvær, Ragnhild Johanne 20 Apr 1916. Ragnhild ble født 25 Jun 1888 , Haugesund, Rogaland; døde 1 Feb 1971, Haugesund, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Immigrasjon: USA
• Bolig: 1900, Grønhauggade 118, Haugesund, Rogaland
• Bolig: 1920, Astoria City Ward 4, Clatsop County, Oregon, USA

Familie/Ektefelle/partner: Mary. ble født 1885; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Grønhauggade 118, Haugesund, Rogaland

Andre hendelser:

• Bolig: 1900, Grønhauggade 118, Haugesund, Rogaland
• Emigrasjon: 1905
• Immigrasjon: 1905, USA
• Bolig: 1920, Astoria City Ward 4, Clatsop County, Oregon, USA
• Bolig: 1930, Astoria City Ward 4, Clatsop County, Oregon, USA

Oscar giftet seg med Bergstrøm, Emma [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Rosenkrants Gade 1, Kristiania

Notater:

Da Halvor fylte 70 år sto følgende omtale i Aftensposten den 23.juni 1945:
"Tidligere redaktør Halvor Storm fyller 70 år i morgen.
Halvor Olaus Christensen Storm ble student i 1896 og hadde studert statsrett, norsk ogutenland politisk historie i noen år, da han i 1902 ble redaksjonssekretær i HedemarkensAmtstidende. Seinere var han redaktør av forskjellige lokalaviser; en tid var han ogsåmedarbeider i Ørebladets nattredaksjon. Fra 1917 var han sekretær iProvianteringsdeparetementet inntil departementet ble avviklet i 1922. Og fra dette året varhan ansatt i Rikstrygdeverket inntil han gikk av med pensjon i 1943.
Sterkt politisk interessert som Halvor Storm alle dager har vært, var han ikke mer enn syttenår gammel da han skrev sine første politiske artikler i Stavangerpressen. Under forrigeverdenskrig skrev han utenrikspolitiske artikler hvor han inntok en tydelig uttalt antityskholdning. Sitt syn på tyskerne og tysk politikk lot han også utdype i et par bøker:
"Verdenskrigens forhistorie" og "Omkring krigen" som begge utkom i 1917. Seinere har hanutgitt "Unionsopløsningen og høire" (1926), "Statsminister Emil Stang" (1934) og "Blade avkonservativ politik" (1933). Av hans omfattende verk "Nils Vogt, Morgenbladet ogunionsopløsningen i 1905" forelå første og annet bind allerede i fjor, men det tredje ogavsluttende bind vil kommwe i den nærmeste framtid.
Halvor Storm er tildelt den franske utmerkelsen Officer d'Academie"

Andre hendelser:

• Yrke: Forfatter
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Andre hendelser:

• Yrke: Kunstmaler og evangelist
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Engelsmindegaden 21, Stavanger, Rogaland

Notater:

Fra Evangeliets Røst sin internettside siteres følgende omtale av Hakon Storm:
" Hakon Storm var av embedsmannsslekt og vokste opp i et høyt kultivert hjem i Stavanger.Faren var major og drev samtidig en privatskole. Morfaren var byfogd. Morbroren var kammerherre hos kong Oscar den 2.

Hakon hadde kunstnerlige anlegg, og fra han var 15 år gikk han fem semestre ved DetKongelige Danske Akademi i København. Her ble han kjent med flere av samtidens kjentediktere. Siden hadde han et opphold i Italia. Der møtte han den siden så berømte maleren Edvard Munch, og de ble nære venner. Hakon hadde også fra barndommen vært særlig interessert i Guds Rike. 22 år gammel (den 12.oktober 1902) fikk han, i ensomhet på en høyde utenfor Stavanger, et sterkt møte med Gud som førte til at han ble fylt med Den Hellige Ånd og fikk et virkelig gjennombrudd i sin tro. Han skildret det selv på denne måten: "Det var som tusen tindrende stjerner omgav meg, som den skjønneste blomsterduft, som om hele universet var et hav av Guds kjærlighet og jeg selv som en dråpe i dette havet".

Etter dette begynte han straks å forkynne. Det utbrøt da en vekkelse i Stavanger. Han gikk på husbesøk, ba om å få lese et bibelavsnitt og holde bønn. Ingen hadde mot til å nekte ham det, ettersom han var så vennlig og høflig. Etter sin åndsdåp fortalte han at han alltid, nårhan forkynte "Ordet", kjente denne Guds kraft over seg, noen ganger så sterkt at han måtte holde seg fast i talerstolen for ikke å bli bøyet ned av kraften.

Hakon avstod å gifte seg med sin ungdoms store kjærlighet fordi han opplevde at det ville kollidere med Guds kall over hans liv. Han begynte å samarbeide med Ludvig Monsen i 1909,etter Guds ledelse. De fikk lagd en vogn til den lamme og blinde Ludvig, og begynte å reise som evangelister sammen. De kalte hverandre "brødre". De startet et blad som het "Natmissionæren". Første nummer kom den 15. desember 1909. I løpet av et par uker hadde de fått 6000 abonnenter. Bladet fikk senere navnet "Den Klare Morgenstjerne". De startet i 1910 et barmhjertighets-arbeid for alkoholikere og andre samfunnets tapere. Dette arbeidet ble kalt "Stavanger Nattmisjon". De fikk etablert flere hjem i sitt arbeide.

Etter Monsens helbredelse fikk arbeidet deres en litt annerledes karakter, og de reiste mye,både i Norge, Sverige, Danmark og USA. Overalt hvor de kom ble det vekkelse. I Stockholm(1916) hadde de i løpet av seks uker bedt med over ett tusen mennesker som ville overgi seg til Gud, og omkring ett hundre mennesker var blitt løst fra sine sykdommer. Politifolk var vitner til at de syke ble reist opp uten at Storm-Monsen rørte ved dem. De syke hørte og var åpne for Guds Ord. I Uppsala talte de i domkirken. De ble der tatt i forsvar av professor WaldemarRudin. "Som alltid når Herren sender vekkelse, mobiliserte også mørkets fyrste sin hær.Avisene kaptes om å skrive løgnhistorier, rasende ungkommunister flokket seg for åforstyrre." (I HERRENS TJENESTE, s.48)

Storm-Monsen begynte å avvikle sitt arbeid i Stavanger i 1917, og solgte eiendommene tilStavanger Kommune for latterlig lave summer.

På Svartskog utenfor Oslo åpnet de hjemmet "Iasin Terata" den 17.januar 1920. Dette var et"helbredelsessenter" hvor de tok imot syke som søkte Herren for å bli helbredet. Her virket dehelt til 30.april 1943. Siden reiste de hjemmet "Rafa", det senere Hotell Drottningborg vedGrimstad. Disse to hjemmene ble solgt i 1943 på grunn av vansker krigen førte med seg. Iløpet av disse årene hadde tusener opplevd helbredelse ved Guds Ord på disse to hjemmene.

For salgssummen kjøpte de noen år senere en eiendom på Ormøya i Oslofjorden. Herfortsatte arbeidet deres.

To uker før han døde, slo Ludvig hendene sammen og utbrøt: "Halleluja! snart skal Ludvig gåpå gater av gull!" Ludvig Monsen døde natt til 4.mai 1949 med et himmelsk, kjærlighetsfullt smil- 74 år gammel. Da sluttet Hakon Storm å reise omkring som evangelist, men fortsatte somredaktør av "Den Klare Morgenstjerne" og deltok i misjonsmøtene ved hvilehjemmet påOrmøya. Han gjenopptok dessuten sin karriere som kunstmaler i en alder av 74 år. Den 21.april 1966 døde Hakon Storm, nær 87 år gammel."