Andre hendelser:

• Yrke: Gardbruker

Notater:

Lavik (Lamvikum) kan som ved lignende navn ha sammenheng med norront (h)lad, lade,laste

Johannes giftet seg med Andersdatter Kyte, Kari 1851. Kari (datter av Kyte, Anders og Gjerdak, Synneva) ble født 1820 , Voss, Hordaland; døde 1907. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Stortingsmann

Notater:

fra Vaksdal historielag:

Anders Johannesson Lavik vart vald til stortingsmann 1898 og motte pa tinget 3-arsbolken ut. Elles var han mykje med i bygdestyringi, og ordforar ei tid. Det var han som tok pa seg a byggja den nye kyrkja pa Flatekval. Denne kyrkja vart innvigd 1883. SjaLitleskare: <>!


Andres Johannesson Lavik (5. desember 1852?1941) var ein gardbrukar og stortingsmann fra Modalen i Hordaland. Nils Lavik var sonen hans, Andreas og Johannes Lavik brorne hans.
Lavik tok over som gardbrukar av farsgarden i Eksingedalen. Han var medlem av heradsstyret i Hosanger fra 1888, i 1910 ordforar i det nye Modalen herad. Lavik var leiiande da det var bygt kyrkje i Eksingedalen 1881-83.
Lavik var 1. representant fra Sondre Bergenhus amt i perioden 1898-1900. Han var medlem av protokollkomiteen.

Anders giftet seg med Almelid, Brita 1880. Brita ble født 1850 , Eksingedalen, Hordaland; døde 1936, Eksingedalen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Stortingsmann
• Bolig: 1910, Oslo

Notater:

Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI)

Hvordan det hele startet
19. oktober 1898 var utsendinger fra ulike steder pa Vestlandet samlet i Bergen. Sporsmalet var om det skulle stiftes et vestlandsk indremisjonsforbund, og svaret ble ja.

Indremisjonen ble ikke stiftet i 1898. Den har alltid vaert der, pa ulike mater, og med ulik intensitet, siden Guds ord nadde landet vart. Men det var forst pa 1800-tallet indremisjonsarbeidet ble organisert. Forst lokalt, senere i kretser og samskipnader.
I 1868 ble Lutherstiftelsen satt i gang, det som senere ble Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap og i dag heter Normisjon. I arene som fulgte ble organisasjonstanken droftet ogsa pa Vestlandet. Noen mente at ogsa vestlendingene burde vaere med i Lutherstiftelsen,
andre ivret og arbeidet for et vestlandsk indremisjonsforbund.
Indremisjonsforbund pa Vestlandet
Til slutt var det indremisjonsfolk i Bergen og pa Sunnmore som satte i gang arbeidet med a danne et slikt forbund pa Vestlandet. I 1897 sendte sunnmoringene en oppfordring til hostmotet i Bergens Indremisjon om a sette fart i arbeidet med a fa forbundet sammen,
og 31. januar 1898 ble folgende vedtak gjort i Bergens Indremisjons styre: "Det valgtes en komite, bestaaende af Grimnes, Traasdahl og Andreas Lavik, for at saette sig i forbindelse med Indremisjonsvennerne pa Vestlandet, belyse Indremisjonens Stilling fornaervaerende
og indhente Oplysning om, hvorvidt der er Stemning for Oprettelse af et Indremisjonsforbund for Vestlandet, uafhengigt af det kirkelige Embede."
19. oktober 1898
Komiteen arbeidet raskt, ogsa de kommunikasjonsmessige forhold i 1898 tatt i betraktning, og de fant snart ut at det na var grunnlag for opprettelse av et indremisjonsforbund. Det ble kalt inn til et mote i Bergen 19. oktober 1898. Her motte utsendinger fra ulike
samskipnader og lokalforeninger fra hele Vestlandet, og stiftelsen av Det Vestlandske Indremisjonsforbund ble enstemmig vedtatt. Etter en lang debatt ble ogsa lover for den nye organisasjonen vedtatt. Det ble dessuten gjort vedtak om arbeidsplan, og om agi ut Sambandet.
Allerede 7. januar 1899 kom forste nummer av organisasjonsbladet. Styret som ble valgt, konstituerte seg med O.K. Grimnes som formann, Andreas Lavik som sekretaer og Tor Fronsdal som kasserer. I utgangspunktet sa Indremisjonsforbundet det som sin hovedoppgave
a sende ut forkynnere med Guds ord til folket.
Etter den tid har det gatt opp og ned i Forbundets historie. Man har fatt oppleve rike vekkelsestider, med mange forkynnere ute pa feltet, og mange steder ble det slik at mennesker tok imot frelseskallet. Andre tider har det vaert langt mellom vekkelsene,


og man har slitt mye med okonomien. Men til na har Forbundet blitt styrt gjennom alle brottsjoene, og har altsa overlevd i over 100 ar.


Andreas Lavik ? utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Arve Kjell Uthaug
Andreas Lavik, Andreas Johannessen Lavik, fodt 18. august 1854, fodested Eksingedalen i Hosanger (no Vaksdal), Hordaland, dod 18. desember 1918, dodssted Bergen. Lekmannspredikant, politikar og redaktor. Foreldre: Bonde Johannes Andersson Lavik (1823?87)og Kari Andersdotter Kyte (1820?1907). Gift 6.4.1881 med Margrethe Christine Matthiessen (9.3.1860?6.3.1942), dotter til korpslege og gardbrukar Otto Tobias Matthiessen (1815?1900) og Mathilde Claudine Dahl (1823?99). Bror til Johannes Lavik (1856?1929; sja NBL1, bd. 8) og Dore Lavik (1863?1908); farbror til Nils Lavik (1884?1966) og Herbrand Lavik (1901?65); dotterdotters son til Brynjel Andersen Gjerager (1761?1838; sja NBL1, bd. 4).

Andreas Lavik var ein av dei viktigaste leiarane innan den kristelege lekmannsrorsla pa Vestlandet da denne rorsla var sterk og veksande. Han var den drivande krafta bak Det Vestlandske Indremisjonsforbund, vekkingspredikant, stortingspolitikar, frahaldsagitator, gardbrukar, bibelskulestyrar og redaktor.

Heimen i Eksingedalen var prega av gudsfrykt, og mora tala offentleg til oppbygging. Brorne til Andreas tok seg pa ulike matar fram i verda: Eldstemann Andres tok over odelsgarden og sat ein periode pa Stortinget, Johannes starta opp nynorskavisa Gula Tidend, Johan vart sokneprest og Dore teaterleiar og skodespelar. Sjolv nadde Andreas etter lang og hard indre strid fram til ei kristen omvending som 19-aring. Deretter gjekk han nokre manader ved misjonsskulen i Stavanger, men la bort tanken om a verta misjonaer. Seinare reiste han til Kristiania for a studera til prest, men braut raskt av dette studiet og.

Lavik opplevde det som sitt kall a vera lekpreikar, og 1878/87 arbeidde han for Bergens Indremisjon og vann seg ry som ein av dei fremste lekpreikarane i samtida. Bade i Bergen og andre stader folgde det kristeleg vekking med forkynninga hans.

Lavik vart vald til stortingsmann for Moderate Venstre i perioden 1889/91. I hovudstaden vart den unge, uferdige samvitspolitikaren paverka av meir radikale straumdrag og gjekk over til det reine Venstre. I den forste stortingsdebatten om roysterett for kvinner 1890 tala Lavik for a gje kvinnene roysterett. Radikaliseringa og partibytet, ataka fra tidlegare allierte som Lars Oftedal og Vestlandsposten, ei skandalesak om ei uheldig pleierekning etter ein tung sjukdomsperiode ? til saman gjorde dette at Andreas Lavik vart utestengd fra lekmannsrorsla pa Vestlandet etter stortingsperioden. Derimot vart han ikkje stengd ute fra lokalpolitiske verv, og han reiste rundt som agitator for frahaldssaka.

Etter ei forsoning mellom Lavik og lokale indremisjonsleiarar i Kvinnherad, der han budde, fekk han atter ei leiarrolle i den vestlandske indremisjonsrorsla. 1897 var han tilbake i Bergens Indremisjon, og aret etter var han den drivande krafta da Det Vestlandske Indremisjonsforbund vart skipa. Malet med den nye organisasjonen var eit samordna og effektivt arbeid med a formidla evangeliet, ikkje minst gjennom a senda ut predikantar. Trass i mange dome pa godt samarbeid hadde det opp gjennom 1800-talet oftevore eit konfliktfylt forhold mellom lekmannsrorsle og prest, og det er illustrerande at Lavik pa ei av preikeferdene i sin ungdom vart mott av den lokale presten med at ?nu kommer De ikke som en fredens engel, men som en forstyrrelsens?.

Lavik meisla ut ein sjolvstendig profil for det nye indremisjonsforbundet, ikkje underlagd det kyrkjelege embetet og ubunden av det meir embetsvenlege indremisjonsselskapet i Kristiania. Dermed fekk Noreg to parallelle organisasjonar pa dette feltet: Indremisjonsselskapet styrt fra hovudstaden og det markant lagkyrkjelege Indremisjonsforbundet styrt fra Bergen. Lavik var sekretaer for Indremisjonsforbundet og redaktor av bladet Sambaandet fra starten og fram til 1917. Dei to siste ara av livet var han ogstyrar for bibelskulen i Bergen. Han forfatta ei rekkje oppbyggjelege traktatar, hefte og boker. Songane han skreiv, blir knapt sungne lenger.

Hovudsaka for Andreas Lavik var evangeliet og det kristelege lekmannsarbeidet. Samstundes var han samfunnsengasjert, og pa eit vis kombinerte han ei kulturopen haldning med den pietistiske skepsisen mot nedbrytande krefter i kulturen og ?uheldige omgangsformer?, som t.d. dans og kino.

Andreas Lavik vart ein respektert indremisjonsleiar og var medlem av kyrkjekommisjonen av 1908. Kona Margrethe la ned ein stor innsats i heimen, pa garden, i administrative oppgaver og kristeleg arbeid; 1915 vart ho vald som varakvinne til Stortinget. Saman fekk dei 11 born.

Andreas giftet seg med Matthiessen, Margrethe 6 Apr 1881. Margrethe ble født 6 Mar 1860 , Dimmelsvik, Hordaland; døde 9 Mar 1942, Dimmelsvik, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Redaktør

Notater:

Nytt notat


Norsk Allkunnebok

Johannes Johannesson Lavik (1. februar 1856?14. februar 1929) var ein norsk redaktor, avismann og malmann. Han var skipar og redaktor av Gula Tidend og gjorde opptaket til skipinga av Noregs Mallag.
Laerar og bladmann [endre]
Lavik var fra garden Lavik i Eksingedalen i daverande Hosanger prestegjeld. Han avla artium i Bergen 1877 og reiste deretter til US-Amerika, der han i 1878 vart laerar pa Augsburg presteseminar i Minneapolis. Han studerte gresk og historie ved Universityof Minnesota for han i 1882 flytta tilbake til Noreg. I 1886 tok han filologisk embetseksamen i Kristiania.
Fra 1888 til 1890 dreiv Lavik saman med Paul Bergh ein hogre skule, den sakalla <>, pa Voss. Fra 1890 til 1893 var han redaktor i avisa Firda som kom ut i Bergen. Dei neste ti ara, 1894-1904 var han redaksjonssekretaer i Bergens Tidende.I1904 grunnla han Gula Tidend, og var redaktor i avisa fram til 1919. Han matte da forlate redaktorkrakken grunna usemje mellom han og partiet Venstre. I perioden 1921?27 var han redaktor for Norges Bondelags organ Bondebladet, fra 1927 redaktor for tidsskriftet Norrona.
Malmann [endre]
Lavik var ein sterk forkjempar for nynorsk. Fra 1896 var han i nokre ar formann for Vestmannalaget, kor han ogsa var styremedlem resten av livet. Han var ein av skiparane av Det vestlandske Mallag i 1904, formann i laget 1911-19.
Johannes Lavik var sentral i danninga av Noregs Mallag. Mallaget blei vedtatt skipa pa eit malstemne i Kristiania i februar 1906 etter eitt framlegg fra Lavik. Han sat i styret for Noregs Mallag fra skipinga til 1912.
Lavik arbeidde for a leggje Svalbard under norsk overhogd, og hevda Noregs historiske krav pa Gronland.
Han var far til Herbrand Lavik og bror til Andres, Andreas og Dore Lavik.
Han doydde i Bergen, der han hadde budd i lang tid.
Kjelde [endre]

Norsk Allkunnebok. VIII. bandet. Fonna Forlag, Oslo 1958?



Nytt notat

Familie/Ektefelle/partner: Heitmann, Olivia. Olivia ble født 1862; døde 1942. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Gausla, Andrea Gurine. Andrea ble født 29 Apr 1862 , Lillesand, Aust-Agder; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Skuespiller

Notater:

Dore Lavik, Eg. Dorotheus Olivarius Lavik, fodt 4. juni 1863, fodested Eksingedalen i Hosanger (na Vaksdal), Hordaland, dod 16. juni 1908, dodssted Bergen. Skuespiller og teaterleder. Foreldre: Gardbruker Johannes Andersson Lavik (1823?97) og Kari Andersdatter Kyte (1820?1907). Gift 1) 25.4.1896 med skuespiller Ludovica Levy (1856?1922), ekteskapet opplost 1906; 2) fra 1904 samboer med laerer og skuespiller Anne Marie Rindal f. Andersen (1881?1969; se Marie Hamsun). Bror av Andreas Lavik (1854?1918) og Johannes Lavik (1856?1929; se NBL1, bd. 8); farbror til Nils Lavik (1884?1966) og Herbrand Lavik (1901?65); datterdatters sonn av Brynjel Andersen Gjerager (1761?1838; se NBL1, bd. 4).

Dore Lavik var skuespiller og teaterleder. Gjennom sine ambulerende teaterselskaper formidlet han ny norsk dramatikk ogsa utenfor landets grenser.

Lavik arbeidet pa farsgarden til han begynte sin utdannelse. Den startet med at han leste til middelskoleeksamen pa egen hand (1883). Deretter reiste han til Kristiania, hvor han gjennomforte toarig gymnas pa Hauges Minde og tok examen artium ved Kristiania katedralskole 1885. Aret etter tok han anneneksamen og studerte sa filologi til 1888, mens han livnaerte seg som huslaerer hos doktor Oscar Nissen.

Laviks trang til scenen ble vakt i studietiden. Han leste med skuespillere, og Herman Bang mente han hadde et scenisk talent. Pa Den literaere Variete, som Bang drev pa Christiania Tivoli 1892, fremforte Lavik dikt. Til tross for sterke forhapninger om opptreden pa Christiania Theater ble det ingen teaterdebut for Lavik. Han reiste til USA samme ar og ble der i to ar. I Amerika arbeidet han bl.a. som abonnementssamler for avisen Skandinaven, som forsikringsselger og murerhandlanger. Samtidig opptradte hanmed andre norske amatorer i Scandia Hall i Chicago.

Lavik kom tilbake fra Amerika 1894 og ble redaksjonssekretaer i Social-Demokraten. Men fortsatt hadde han sterk teaterlyst. Aret etter ble han engasjert ved Den Nationale Scene i Bergen. Der opptradte han for forste gang 8. september 1895 i Gustav EsmannsMagdalene. Hans egentlige debut var imidlertid i rollen som Eilert Lovborg i Ibsens Hedda Gabler 10 dager senere. I Bergen motte han Ludovica Levy, enke etter den danske teaterdirektoren Bernhard Levy. Hun var elevinstruktor der, og de giftet seg 1896. Dahun ble oppsagt 1899, sa ogsa Lavik opp sin stilling.

Paret drog til Kristiania, hvor de startet Secondtheatret, som apnet 25. august 1899. Til teateret ble det knyttet en elevskole med undervisning i plastikk, sang, litteratur- og kunsthistorie samt norsk, fremmedsprak og landsmal. Teateret gikk konkurs 1901, og de matte innstille driften. Ektefellene flyttet fra hverandre. Dore Lavik begynte som omreisende teaterdirektor og turnerte i Norge, Sverige og Danmark.

Frem til sin dod ledet han forskjellige ambulerende teaterselskaper, bl.a. Det Norske Skuespillerselskab, der han bl.a. engasjerte den unge skuespilleren Anne Marie Andersen (senere Marie Hamsun). Han fikk skilsmisse fra Ludovica Levy 1906, men det planlagte ekteskapet med Marie ble ikke noe av.

Som skuespiller opptradte Lavik fortrinnsvis i karakterroller. Ifolge Andreas Paulsons artikkel om Lavik i NBL1 hadde han ?en hoi, sterk, kraftig skikkelse med et kantet, men karakterfullt ansikt. Han hadde til gjengjeld ogsa en kantet, hard rost?. I Bergen gjorde han seg bemerket som bl.a. Bothwell i Bjornstjerne Bjornsons Maria Stuart i Skottland. I denne rollen mente Paulson at Lavik utfoldet ?all den urkraft han eiet og som ellers ofte var ham en hindring pa scenen?. I 25-arsjubileumsboken for Den Nationale Scene betegnes rollen som Otar Bergheim i Bjorn Bjornsons Johanne som hans gjennombrudd: ?Han gav et trovaerdig gripende billede av den ulykkelige bondeteolog, saa keitet i sin tale, saa dyp i sit folelsesliv, saa primitiv ubehersket i utbruddene avsin lidenskap, at han uvilkaarlig blev hovedpersonen om hvem interessen samlet sig.? Samme sted heter det ogsa at Lavik som Kareno i Hamsuns Ved Rigets Port og Aftenrode viste ?en mandig kraft som virket overbevisende?. Han opptradte ogsa som Ramset i Gunnar Heibergs Kong Midas.

Om Laviks stemme skrev Vilhelm Krag i Heirrefjaeren: ?Man kunde tydelig hore at han var fra Sondmor [sic] [...] han knasede Ordene sonder og sammen med sine sterke sondmorske Taender [...] Sa laenge han levede og sa meget han straevede, greide han aldrigat faa brukket op denne staerke sondmorske Tandgarden.? I all sin opptreden beholdt Lavik sin saerpregede dialekt. ?Ja ? jeg tror, han kun var helt lykkelig, naar han fik bruge det i sin kunst,? skrev Fernanda Nissen i sin nekrolog over ham.

1907?08 turnerte Lavik med et teaterselskap i Danmark. Oppslutningen var darlig, og ved sesongavslutningen sa han opp skuespillerne. Deretter drog han pa en opplesningsturne pa Vestlandet. Han ble syk og arrangerte siste opplesning pa Seim 8. juni 1908. Atte dager senere dode han.

Familie/Ektefelle/partner: Andersen, Anne Marie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Levy, Ludovica. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Klyve

Notater:

Maria f. 1865, d. 1901, g. m. bokprentar Mens Andreas Klyve, Voss, 3 dotre oppfostra hja morbroren i Lavik da mori doydde, a. Kari, for til USA, b. Signy, sjukesyster, c. Dagheid, g. m. Eivind Olavson Eide, Yksendal bnr. 2.

Familie/Ektefelle/partner: Klyve, Mens. Mens ble født 1863 , Bergen, Hordaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Bonde

Johannes giftet seg med Kallekleiv, Inga 1902. Inga ble født 1877; døde 1959. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Stortingsmann

Notater:

Nils Lavik
Brorsonen Nils Lavik tok opp arven etter onkelen. I mange ar var han emissaer og sekretaer i indremisjonen, seinare overtok han som styrar av Bibelskulen i Bergen. I 1933 vart Nils Lavik sett ovst pa lista til det nyskipa Kristeleg Folkeparti og vald innpaStortinget. Kulturelt hadde han eit opnare syn enn Andreas Lavik. Nils Lavik var ihuga malmann. Hja han gjekk kristendom og norskdom i eitt. Typisk nok var den einaste utdanninga han hadde, eitt ar ved den kristelege Framnes ungdomskule og eitt ar ved denfrilynde Voss folkehogskule. Jamvel om han sat 20 ar pa Stortinget, vart Nils Lavik ingen retteleg politikar. Betre likte han seg pa friluftsmote ein fin sommardag, med ein nasjonalkledd festlyd og med songboka i handa.

Nils giftet seg med Nesheim, Anna 1904. Anna ble født 1884 , Voss, Hordaland; døde 1947, Eksingedalen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Jordmor

Notater:

Ugift

Andre hendelser:

• Navn: Bergo

Anna giftet seg med Bergo, Knut 1918. Knut ble født 1890; døde 1979. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Blindheim
• Yrke: Lærer

Ragna giftet seg med Blindheim, Severin 1914. Severin ble født 1890 , Sunnmore, More og Romsdal; døde 1925. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Redaktør

Notater:

Avisen Dagen
En februarkveld i 1918 samlet en flokk menn seg i Indremisjonsforbundets Bibelskole i C. Sundtsgt. 22 i Bergen. Grunnen for motet var at de ville lufte tanken om a starte et kristelig dagblad i Bergen. Det forela ikke konkrete planer for motet, men interessen ble vakt.
Det ble valgt en komite pa fem medlemmer som skulle utrede saken naermere. Det var en handlekraftig komite. Johannes Lavik ble kalt til redaktor og allerede 20. august 1919 ble det forste provenummeret sendt ut.

Hva ville de med Dagen, disse som startet opp? Flere mente det var nok aviser fra for. Er vare vanlige aviser ukristelige? spurte noen. Far vi ikke nok stoff om kirke og misjon? Dagens menn svarte at disse innvendingene bar en misforstaelse i seg om Dagens oppgave.
Nar Dagen ville presentere seg som en kristelig avis, domte man ikke dermed de andre som ukristelige. Men man ville soke a lage en avis etter kristelige prinsipper, slik enhver personlig kristen prover a innrette sitt atferdsmonster.
Programutkastet som ble forfattet star fortsatt uendret i vedtektenes 4 for AS Dagbladet Dagen:

Pa bibelsk grunn a bringe godt oppbyggelig stoff, saerlig til sondag og hoytid
A ta til gjenmaele mot angrep pa de kristne grunnsannheter, samt behandle religiose og sosiale sporsmal i kristendommens lys.
I den utstrekning bladet kan makte de, a stille alt alminnelig arbeid inn under moralens og kristendommens lys.
A gi rom for sommelig og saklig diskusjon om kristelige og sosiale sporsmal.
A holde leserne godt underrettet forst og fremst om det kristelige liv og a arbeide innen vart eget land, men dernest ogsa sa godt det lar seg gjore, verden over.
A bringe telegrammer og dagsnytt som et alminnelig godt redigert dagblad.
Bladet er upolitisk i den forstand at det ikke ma bli et politisk partiorgan.

Johannes giftet seg med Rasmussen, Johanna 1916. Johanna ble født 7 Jan 1888 , Stavanger, Rogaland, NO; døde 21 Apr 1973, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Lotvedt
• Yrke: Biblotekar

Familie/Ektefelle/partner: Lotvedt, Olav. Olav ble født 1900; døde 1984. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Sandvik
• Yrke: Journalist

Familie/Ektefelle/partner: Sandvik, Lars Johan. Lars ble født 1884 , Dimmelsvik, Hordaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lærer

Andre hendelser:

• Navn: Kayser

Familie/Ektefelle/partner: Kayser, Trygve. Trygve ble født 6 Sep 1892; døde 20 Jul 1969. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Vasstrand
• Yrke: Musikklaerer

Familie/Ektefelle/partner: Vasstrand, Hilmar. Hilmar ble født 1898; døde 1991. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Skipsagent
• Bolig: Haugesund, Rogaland

Notater:

Amatormusiker pa fiolin. Spilte en periode iHaugesund Byorkester, i en kvartett og i samspill med en fiolinist-venn. Sportsmann, fjellgaer og turner

Familie/Ektefelle/partner: Olsen, Valborg. Valborg ble født 11 Jan 1906 , Ålesund, Møre og Romsdal; døde 29 Mar 1994, Haugesund, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Dr.
• Bolig: 1943, Lyngdal, Vest-Agder

Notater:

Audun Lavik, Distriktslege i Lyngdal. Ble under okkupasjonen arrestert av nazistene for "illegal" virksomhet varen 1944, satt en tid arrestert i Kristiandsand S. Ble senere sendt til Mollergt. 19.Oslo, hvor han satt i hemmelig forvaring.
Han ble uten rettergang sdammen med noen andre fanger sendt til Trandum (Romerike) 30/10 1944 og skutt. Minnesten bade i Trandumskogen samt Lyngdal kirke (VA) og Rosendal
Komponisten Harald Saeverud dedikerte etter krigen sitt vaerk "Via Dolorosa" til sin naermeste venn og kamerat Audun Lavik. De hadde vaert venner siden deres felles ungdomstid i Bergen.
M.K.Loveid har bl.a .skrevet om sin far : Far kom fra en meget musikalsk familie og var en habil fiolinspiller. Vi (barna) oppllevde han ofte i samspill med sin kollega Svenn Nissen-Meiyer i vart hjem i Lyngdal. Hunden "Snorre" la under pianoent og sangmed. Far hadde et meGET stort distrikt som distrikslege i Lyngdal (Vest-Agder) og hadde liten tid til familie og hobby, nar han hadde litt fritid sa brukte han den pa seiling og vi fikk vaere med. Det var pa en slik seiltur at jeg opplevde at far hevet rosten, det blaste opp til et forferdelig uvaer, vi var i stor fare, og alle var livredde. Da sa han "Hold kjeft" for han fikk baten inn til nodhavn i Austa. Han var en dyktig skiloper og onsket at vi ogsa skulle fa denne gleden, han gikk inn for dette medstor talmodighet, forst fikk vi en "stor skibakke" som han hadde laget fra bronnlokket, nar vi mestret denne bakken, ble hagetrappen fylt med sne og vi hadde en virkelig "utforbakke". Far var en av datidens fattige studenter, han hadde kanskje rad til a spise hele to middager i uken pa Bodeheimen i Oslo. Da han skulle gjore sine "hoser gronne" hos mor spurte han: Vil De dele et halvt eple med meg froken Aanrud ? Det er tydelig at hun bet i eple, ellers hadde vi ikke sittet her.


Ola Dilt
Litt om Ola Dilt og Audun Lavik
I Bladet <> 3. juni fortel Norolf Henriksen mellom anna om da? Hans Henriksen, far til Norolf, selde seglduk til Audun Lavik for 5 kroner. Seglduken vart sa? sydd til fokke og storsegl pa? Oselvaren Ola Dilt og Norolf undrar sa? kor lenge Audun brukte desse segla. Det sporsma?let kan vera eit passande pa?skot for a? for- telja ei soge med fleire avstik- karar.
Audun Lavik (1899-1944) kjem til Tysnes som distrikts- laekjar i 1933. To a?r seinare vert det stifta ba?tlag i Tysnesbygda, og no i 2010 kan Siglarlaget Njord/Tysnes der- med feira 75-a?rs jubileum. Audun Lavik var fodd i Bergen og hadde praktisert som laekjar fleire stader for han og kona Inger Margrete Scholdager Aanrud og borna deira flytta til
Tysnes. Audun er ikkje med i ba?tlaget fra? starten av i 1935, men kjem snogt med etter stiftinga. Same a?r tingar han seg ny Oselvar for konkurransesegling hja? ba?tbyggjaren Nicolai Sovik (1899-1969) i Lysefjorden.
Kort tid etter at ba?ten er levert, er Lavik-slekta samla til familiesamkome for a? gje ba?ten eit namn. Framlegga er fleire, mellom anna Svanen og ordskiftet dreg ut. Einkvan vert sa? lei heile ordskiftet at vedkomande bryt ut: A?hh, Ola Dilt, Ola Dalt,Ola Spekesild og salt etter den tradisjonelle barnevisa:
Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt, Ola hespetre, Ola me he he for en kavring
Ba?ten vert dermed heitande Ola Dilt. Kort tid etter da?pen kjem svigerfaren til Audun, forfattaren Hans Aanrud (1863-1953) med eit skilt som framleis sta?r plassert pa? styr- bord side av framskuten pa? ba?ten. Etter at Audun fa?r tak i seglduk, er det truleg Mads Johannessen Vee (1871-1960) som fa?r oppdraget med a? sy segl av seglduken. Sjolv om Norolf Henriksen hevdar at underteikna har opplyst at ein ordinaer duk til ein Oselvar pa? denne tida var 120 kroner, sa? bor det nok presiserast at pri- sen pa? 120 kroner nok handlar om ei ferdig fokke og eit ferdig bermudastorsegl pa? til saman 10 m2, sydd hja? ein profesjo- nell seglmakar i Bergen. Lesaren forsta?r da? at fra? inn- kjopt duk til seglklart segl ma? det skje mange arbeidsopera-
sjonar: tilskje- ring og sying av panel og lik, samt monte- ring av maljer, flyndre og spi- ler. Om Mads, eller Mass pa? Myro som han vart kalla i
daglegtale, var sa? gra?dig pa? prisen skal vera usagt. Han var ein av fleire i Tysnesbygda som pa? denne tida tok pa? seg oppdrag med a? sy segl til dei Oselvarane som segla regatta. Nett dette seglet kjende nok Mads ein ekstra omsut for. Audun Lavik leigde nemleg naustplass til Ola Dilt i naus- tet hans, vidare gjorde Mads vedlikehaldet pa? ba?ten og var dessutan med som mannskap i Ola Dilt under regattaer.
Ba?de Audun og Inger Margrete var aktive seglarar, i 1936 er ho mykje truleg den fyrste kvinna som seglar Oselvarregatta pa? Tysnes. I alle fall er ho den fyrste kvin- na som er medlem i ba?tlaget.
Svigerfar til Audun Lavik fekk laga eit skilt som framleis sta?r pa? ba?ten.
At Audun er sterkt engasjert i Oselvarseglinga i Tysnesbygda ser ein na?r han i 1938 vert nestformann i styret i ba?tla- get. Likevel skal han ikkje fa? dyrka si interesse for seglspor- ten saerleg lenge. I 1939 flyttar Lavik-familien fra? Tysnes til Lyngdal, der Audun har fa?tt ny jobb som distriktslaekjar. Ola Dilt vert ikkje med pa? flyt- telasset og vert i staden sta?- ande i naustet til Mads Vee.
Under andre verdskrigen kjem Audun med i motstands- rorsla mot tyskarane. Som laekjar disponerer han bil og driv agent- og va?pentransport. I ei tysk arrestasjonsbylgje pa? Sorlandet vert han arrestert i februar 1944. Deretter sit Audun a?tte ma?nader pa?Mollergata 19 i Oslo for han 30. oktober 1944 vert avretta ved Trandum. Dette er ein av dei siste eksekusjonane som vart utfort i Trandumskogen. I lopet av sumaren 1945 vert det avdekka at skogbotnen der skjuler fleire massegraver med i alt 194 norske, britiske og russiske lik. Etter dette tileig- nar komponisten Harald Saeverud (1897-1992) symfoni- en Sinfonia Dolorosa (Smertens symfoni) fra? 1942 til
sin skulekamerat Audun Lavik. Som regel vert slike til- eigningar unemnde etter ei tid, men denne tileigninga vert framleis brukt ved oppforingar av dette verket. Pa? Tysnes er ba?ten det einaste som er att etter Audun Lavik. For mange i Tysnesbygda vartdifor Ola Dilt eit symbol pa? motstanden mot tysk okkupasjon under krigen.
I 1946 set Bergen og Hordaland Seilersamband opp Falne Seileres Pokal til minne om dei seglarane som ofra livet under andre verdskrigen. Pokalen vert fyrste gong segla om under sumarregattaen i Va?ge 14. juli og Ola Dilt vert segla av Lars R. Tysnes (1904- 1994), Ingvald Teigland (1897- 1970) og truleg Mass pa? Myro. Halvvegs i lopet ser det ut til at ba?ten leiar 10 m2-klassen, men i ein jibb i Lyngoysundet kollse- glar ba?ten. Troysta for dei tre som endar i sjoen er kanskje at 12 av dei 25 ba?tane somseglar denne dagen lyt bryta lopet av ulike a?rsaker. Etter at Audun Lavik er borte, vert Inger Margrethe sitjande a?leine att med Ola Dilt og ho ser seg etter kvart noydd til a? selja ba?ten, noko ho tykkjer er leit.
For a? venda attende til kva
som skjer med segla som vart sydd av seglduken som Hans Henriksen selde til Audun Lavik. Desse segla er truleg nye i 1936, i alle fall ser det ut til at Audun Lavik har fa?tt ma?lt seglarealet pa? dei dette a?ret. Truleg seglar Ola Dilt med desse segla fram til kri- gen, samt kan hende pa? segla- sen i 1946. Det kan tenkjast at segla vert oydelagde som fylgje av kollseglinga i Lyngoysundet, det tok nemleg ei temmelig lang stund for det kom assis- tanse og i mellomtida segla den eine konkurrenten etter denandre berre rett forbi havaris- ten. Det kan o?g tenkjast at segla er ein del av handelen som skjer i 1951 da? Johannes Vee (1931-1998) overtek ba?ten. 14 a?r seinare sel Johannes ba?ten til Bjorn Helge Epland, som igjen sel ba?ten til under- teikna i 1996. I dag lengtar nok Ola Dilt, tilliks med eigaren, igjen ut til livet pa? boljan bla?.
Helsing Kjell Magnus Okland

Audun giftet seg med Aanrud, Inger-Margrethe 4 Sep 1926, Eidsvoll, Akershus. Inger-Margrethe ble født 23 Feb 1901 , Oslo; døde 17 Des 1998, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Telefonoperator

Familie/Ektefelle/partner: Hannisdal, Olav. Olav ble født 28 Jan 1898 , Dimmelsvik, Hordaland; døde 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Skipskaptein

Notater:

Adoptert:

Sverre Lavik var adoptert

Familie/Ektefelle/partner: Jahn, Ingrid. Ingrid ble født 13 Jan 1906; døde 3 Aug 1993. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Forfatter

Notater:

fodt i Bergen, norsk journalist og forfatter, sonn av J. Lavik. Studerte journalistikk og sprak noen ar, var til sjos, deretter redaktor i Floro og Leirvik. I 1937 debuterte han med novellesamlingen Frenzie's indianere, i 1945 kom Tolv dikt fra krigens tid. Samme ar kom romanen Tunet i det bla og 1946 novellesamlingen Manehuset. Omstridt er hans oversettelse av Samuel Pepys' dagbok (1942) og hans gjendiktning av Francois Villons vers (1943). Fra 1945 var han en skarp teateranmelder i Bergens Tidende.

Herbrand giftet seg med Birnbaum, Laure Janne Amelie 1930. Laure døde 25 Nov 1995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Norseth

Helga giftet seg med Norseth, Thorleif Halvard 1919. Thorleif ble født 17 Sep 1892 , Wisconsin, USA; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Trygve Lavik (1922-1925). Fodt i Hosanger ved Bergen 7. juni 1898 av foreldre sogneprest Johan Lavik og h. Gurina Andrea, f. Gausla. Han ble student fra Hambro skole, Bergen, 1916. Teologisk embetseksamen tok han ved Menighetsfakultetet i 1921. Samme ar den praktisk-teologiske eksamen. Det pafolgende ar ble han ansatt som midiertidig hjelpeprest i Sem og virket som sadan fra 16. juli 1922 til 8. april 1925. Den 17. oktober 1924 ble han utnevnt til sogneprest i sin fodebygd Hosanger, hvortil han na med glede vendte tilbake. Han forble her til varen 1937 da han tiltradte sitt nye embete som sogneprest til Varteig i Ostfold, hvortil han var utnevnt 9. oktober 1936.
Gift i Slagen kirke 25. februar 1926 med Aagot Ingertha Christoffersen, datter av skipsforer Nils Christoffersen og h. Palmine Amalie, f. Larsen. 2 barn. Han var den forste hjelpeprest som bodde i S. Slagen, pa Presterod, hvor befolkningen i de senere arvar vokset betydelig.

Trygve giftet seg med Christoffersen, Aagot Ingertha [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Skogsforvalter

Andre hendelser:

• Emigrasjon: USA

Notater:

Maria Lavik-Klyve kjempa for a fremje kvinnesaka, og ho var, saman med Brita J.Bjorgum, mellom arrangorane av eit viktig mote pa Voss i 1896 om kvinneroysteretten.

Andre hendelser:

• Yrke: Sykepleier

Notater:

Fosterdatter av Nils A. Lavik

Dagheid giftet seg med Eide, Eivind 1922. Eivind ble født 1896; døde 1969. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Bjorgo

Brita giftet seg med Bjorgo, Lars 1929. Lars ble født 30 Mai 1902; døde 17 Apr 1949. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Bungum

Sunniva giftet seg med Bungum, Edvard 1940. Edvard ble født 20 Jan 1909; døde 5 Aug 1985. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Bonde

Asmund giftet seg med Jakobsen, Olina 1931. Olina ble født 1906; døde 1991. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Org.konsulent
• Bolig: Bergen, Hordaland

Sigmund giftet seg med Nauthella, Ingrid Johanna [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Havnearbeider
• Bolig: Bergen, Hordaland

Trygve giftet seg med Yksendal, Anna [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dore giftet seg med Straume, Inga 23 Jun 1945, Arnafjord kirke, Vik i Sogn, Sogn og Fjordane. Inga ble født 16 Nov 1918 , Framfjorden, Vik i Sogn, Sogn og Fjordane; døde Nov 2008, Meland, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Straume, Inga. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Asvald giftet seg med Nesheim, Gudrid [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Solveig giftet seg med Lavik, Johan [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Fabrikkeier

Familie/Ektefelle/partner: Davanger, Kristi. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Graue

Ragnhild giftet seg med Graue, Leif [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Hamre

Brita giftet seg med Hamre, Arnor 1942. Arnor ble født 1914; døde 1992. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sykepleielærer

Helge giftet seg med Gangnes, Karen Johanne [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Trikkefører

Familie/Ektefelle/partner: Larsen, Bjorg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Tekstilarbeider

Notater:

arbeidet pa Hotel Norge, Bergen

Andre hendelser:

• Bolig: 1977, Oslo

Nils giftet seg med Nybo, Ingebjorg [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Offiser og lektor

Notater:

Svein Blindheim
Store norske leksikon Samfunn Forsvar og militaervesen Haeren og landforsvar
FODT
1916.8.29
OGSA KJENT SOM
Svein Lavik Blindheim
FODESTED
Voss, Hordaland


Offiser og lektor. Foreldre: Laerer Severin Nicolai Blindheim (1890?1925) og laerer Ragna Lavik (1891?1976). Gift 5.9.1945 med universitetslektor Joan Mary Tindale (22.12.1923?), ekteskapet opplost 1970.

Svein Blindheim er en av landets mest markante krigsveteraner og etterkrigsoffiserer. Gjennom foreldrene forer han videre en radikal haugianertradisjon, preget av venstresak og malsak. Tre slektninger Lavik var stortingsmenn, en fjerde medstifter av Noregs Mallag, og en tipptippoldefar var eidsvollsmann fra Voss. Farsslekten er fra Sunnmore og omtales av Snorre som lendmannsaett.

Etter farens tidlige dod ble det av okonomiske grunner en omskiftelig tid med mye flytting. Blindheim tok examen artium som privatist i Askim, gikk deretter pa befalsskole og avtjente verneplikt som sersjant pa Terningmoen ved Elverum 1939. I 1940 var haninstruktor for frivillig militaeropplaering i Askim, og hadde strojobber.

9. april drog han til Oslo for a mobilisere ved sitt regiment, IR 2. Der ble han imidlertid avvist, men han klarte a bli med som frivillig i en improvisert avdeling i Askim. Han deltok i den harde trefningen ved Fossum bru fra 12. til 13. april, hvor 21 falt. Styrkene flyktet inn i Sverige, hvor Blindheim ble internert frem til juli 1940, da alle ble tvangssendt tilbake til Norge. Vinteren 1941 flyktet han igjen til Sverige, og 18. juni floy han derfra til Moskva. 22. juni var han pa et tog sorover gjennom Ukraina som sa vidt passerte foran de tyske bombeangrep. Han kom seg via Odessa over Svartehavet til Novorossijsk og videre gjennom Kaukasus til Teheran. Derfra drog han til Bombay, videre til Sor-Afrika og Trinidad, for han endelig var fremme i Skottland i november 1941.

I London ble han rekruttert av Martin Linge til den britiske hemmelige sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive (SOE). Da opplaeringen var over, ble han 17. april 1943 sluppet ut i fallskjerm sammen med W. Houlder over Modum i Buskerud, for ainstruere og bygge opp Milorg i Oslo- og Drammensomradet; dekknavnet for operasjonen var ?Puffin?. 16. november samme ar ble han arrestert pa Kongsvinger, dit han var sendt av Milorgs sentralledelse, men etter en dramatisk flukt og skuddveksling klarte hana romme til Sverige. I januar 1944 vendte han tilbake til Milorg i Stor-Oslo.

Sommeren 1944 var aksjoner mot tyskerne fortsatt forbudt i Milorg, noe som forte til okende misnoye innad. Blindheim foreslo for Milorg-ledelsen a opprette sabotasjegrupper, og gruppen ?Aks 13 000? ble opprettet med ham selv som leder. I Oslo og omegn bledet frem til frigjoringen gjennomfort omkring 100 aksjoner, derav vel 75 vellykkede. Blindheim ble beordret til London i januar 1945, og i april 1945 vendte han tilbake som stabssjef for D-13.

1945?46 tok Blindheim Haerens Krigsskole, og etter to ar ved Tysklandsbrigaden ble han 1947 utnevnt til kaptein ved DK-stab, for han 1949 ble beordet til Forsvarsstabens E-tjeneste. Der arbeidet han bl.a. med organisering av Stay Behind-grupper og utlegging av depoter. Han var ogsa pa kurs hos CIA og Special Forces i USA og i Tyskland. 1953 laerte han opp finske agenter i Finland og sendte dem pa oppdrag inn i Sovjetunionen. Han fikk imidlertid avsmak for denne virksomheten, og sokte stilling som major vedden sentrale staben i Heimevernet, en stilling han ogsa fikk. 1956 var han observator i Midt-Osten, og 1958?59 gikk han pa Haerens Stabsskole.

Svein Blindheim stilte seg kritisk til norsk atompolitikk, og etter at hans holdning var blitt offentlig kjent, var det ikke lenger plass for ham i forsvaret. 1966 ble han etter soknad innvilget avskjed i nade. Han arbeidet som laerer, senere adjunkt, menshan studerte ved siden av, og 1974 var han ferdig lektor med historie som hovedfag. Da myndighetene benektet spionasjen i Finland og dermed forte offentligheten bak lyset, stod Blindheim 1977 frem og bekreftet at den hadde funnet sted. Han ble domt til 75 dagers fengsel og bot.

Blindheim er en av fa motstandsveteraner med bade militaerteoretisk og historiefaglig bakgrunn. Han har skrevet et betydelig antall kritiske artikler om krigen og okkupasjonen. 1977 gav han ut Nordmenn under Hitlers fane, en nynorsk versjon av hans hovedoppgave i historie (1974), et av de forste forskningsarbeider om frontkjemperne. 1981 kom han med Offiser i krig og fred, som bidrog til ytterligere kjennskap og debatt om det hemmelige Norge i 1950-arene.

Da han fylte 90 ar i 2006, utgav Blindheim Den lange reisen. Et oppgjor med krigen, hvor han ut fra egne krigsopplevelser kaster et kritisk blikk pa den etablerte krigshistoriens behandling av starten pa Norges krig undermobiliseringen og felttoget i 1940, og dens manglende vektlegging av storkrigen pa Ostfronten. Disse sporsmalene star ogsa sentralt i dokumentarfilmen om ham, Krigshelt i utakt, som ble vist i NRK Fjernsynet varen og hosten 2006.

Svein Blindheim fikk Krigsmedaljen to ganger, forst for sin innsats i 1940, dernest for innsatsen i SOE/Kompani Linge. 1947 ble han dekorert med Krigskorset med sverd for sin innsats 1943?45.


Død:
Kilde: Biografi på Lokalhistoriewiki, http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Svein_Blindheim

Svein giftet seg med Tindale, Joan Mary [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sykepleier/kunstner
• Bolig: Sverige

Familie/Ektefelle/partner: Brandt, Gustaf Richard Albert. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dodsdato er ukjent, forsvant under overfart til England i en Oslelver

Andre hendelser:

• Yrke: Musiker

Notater:

Babben Lavik
Norges forste og mest respekterte pedagoger innen horelaerefaget. Hun var utdannet pianist og gehorpedagog ved Rieflings klaverinstitutt. Hun underviste ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun gikk av med pensjon. Flereav hennes laereboker er stadig i bruk. "Hennes betydning for faget og dets utvikling er stor," skriver forstelektor Inger Elise Reitan ved Norges Musikkhogskole i dette minneordet.
13.01.2005 |

Lordag den 8. januar dode Babben Lavik, 80 ar gammel. Hun vil bli savnet av mange, for hennes kontaktflate var stor og hun hadde svaert mange beundrere, bade tidligere studenter og kolleger.

Babben var bare Babben. Etternavnet var sjelden brukt, for det var kort avstand mellom henne og dem hun hadde kontakt med. Hun var en hoyt elsket laerer ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1962 til hun takket av som pensjonist.Der hadde hun undervist i horelaere og klaver. Det er saerlig hennes innsats som horelaerepedagog hun er kjent for. Hun bygget opp og utviklet et fag det sto respekt av og hennes undervisning var preget av soliditet, humor og musikalitet. Hun var fru Musicashengivne og ydmyke tjener og hennes faglige interesse var levende helt til det siste. Beskjeden pa egne vegne, men raus med komplimenter og oppmuntringer til alle, kolleger, venner og ikke minst studentene.

Babben var utdannet pianist med blant andre Ivar Johnsen og Robert Riefling som laerere, og hun debuterte i Oslo i 1956. Hun utdannet seg ogsa til horelaerepedagog pa Rieflings Klaverinstitutt. Horelaerefaget blomstret under henne, og hennes betydning forfaget og dets utvikling er stor. Flere laereboker er stadig i bruk i hoyere musikkutdannelse, bade Lytt til akkorder som ble utgitt i 1986 og Rytme som hun skrev i samarabeid med kollega Astrid Krognes i 1988. I tillegg utga de to sammen La det klinge, enlaerebok for videregaende skoles musikklinjer i 1998.


For sin faglige innsats mottok hun i 1989 Lindemanprisen.

I takknemlighet og respekt ? pa vegne av gehortreningskollegene ved Norges musikkhogskole,

Inger Elise Reitan
Forstelektor i horelaere ved NMH

Familie/Ektefelle/partner: Johnsen-Meidell, Torstein. Torstein ble født 21 Apr 1924; døde 20 Aug 1971. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knutsen, Astrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Madsen, Olav. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

dode under 2. verdenskrig

Familie/Ektefelle/partner: Haaland, Bjorg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Advokat

Familie/Ektefelle/partner: Spinnanger, Ase. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Interiørarkitekt

Familie/Ektefelle/partner: Holmesland, Astri. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Doktor

Notater:

Erling Kayser er dod. Han ble fodt 15. juli 1926 og dode 18. januar 2001. En kollega, en venn, en inspirator og et forbilde er gatt ut av vare liv. I det siste brevet til en av oss siterte han, pa tysk, fra Dostojevskis Brodrene Karamasov: <>

Boker, litteratur fra ulike land og ulike tider, prosa og dikt - de var en utommelig kilde og en uendelig glede. Erling leste naert og dypt, undret seg, diskuterte, droftet, delte og skrev. Slik kjenner vi ham. Derfor ble han betydningsfull for oss.

For den ene av oss var han en brobygger mellom to land og sprak. Hans dybdekunnskap i og kjaerlighet til tysk litteratur var eksepsjonell for en mann av hans generasjon med mange smerter og savn forvoldt av tysktalende mennesker. Men Rilke og Goethe, ElseLasker-Schuler og Georg Trakl, Nelly Sachs, Rose Auslander og Paul Celan var blant hans foretrukne diktere. A sitere dikt fra skoletidens hukommelse for en lyttende Erling var pur glede for en utlending med hodet full av nettopp Rilke og Trakl og Celan.

For den andre av oss var han en brobygger mellom kultur og kirke. Han hadde ordet i sin makt og skrev en periode essays og kronikker bade i Bergens Tidende, Kirke og Kultur og Stavanger Aftenblad. Med bakgrunn i kirkelig u-landsarbeid virket han ogsa pa dette feltet som en spennende nytenker med utradisjonelle vinklinger. For en ung gymnasiast som ikke visste hvem Erling Kayser var, var det en stor glede over 20 ar senere a treffe denne mannen og oppdage at vi etter hvert var blitt kolleger opptatt av desamme ideene.

Erling Kayser inspirerte oss til vanskelige tanker. Hans brev kunne begynne slik: <>

Erling trakk like gjerne veksler pa Vestens filosofer, pa Koranen og islamsk poesi, som pa indiske myter og kritiske religionshistoriske fagtekster. I alt han leste og spurte, og i alt han droftet med sine venner i dialoger, brev eller offentlige tekster-var mennesket det sentrale. Menneskers kar og menneskers liv og menneskelig vaeren-i-verden var Erlings hovedanliggende. Han ville begripe, laere, forsta. Han leste den store litteraturen for a skjonne de naere ting. Derfor var han en god kollega, derforvar han en viktig venn, og derfor var han en uendelig god samtalepartner, i time etter time, lyttende, undrende, krevende, kritisk, stottende, kunnskapsrik og lattermild. For hans orer fantes det ikke forbudte sporsmal.

Erling Kayser var fordomsfri og nysgjerrig. Han hadde laert a bruke akupunkturnaler under sitt mangearige arbeid i Asia. Hans pasienter ble kjent med nalene lenge for alle andre mennesker i Norge. De undret seg ikke. Akupunktursettet var like mye hjemme paErlings arbeidsbord som Koranen pa hans fagbokhylle. Han praktiserte tai chi og meditasjon for noe helsestudio hadde slikt pa kursplanen for de avanserte som sokte fordypnings- og hvileteknikker. Men han fremhevet seg aldri som avantgarde. Han bare var det.

Erling Kayser var vart forbilde. Han representerte en humanistisk medisin. Han var ikke en naturviter i utovelsen av sitt fag og en humanist i privatlivet. Kunst og filosofi var den overordnede rammen for hans menneskesyn og vel forenlig med biologisk kunnskap om kroppen.

Vi fikk lov a mote Erling Kayser og laere av ham. Heldigvis rakk vi begge a si til ham hva han hadde betydd for oss i avgjorende faser av vare liv - for han gikk ut av dem. Og vi vet at han visste seg hjemme i en storre sammenheng.

Familie/Ektefelle/partner: Johnsen, Berit. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hjertholm, Anna Maren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Baklund, Carl Henning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Baste, Arne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Grethe giftet seg med Ostensjo, Nils Harry [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsti giftet seg med Wilhelmsen, Wilhelm [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Host, Jacob [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gudrun giftet seg med Smukkestad, Oddvar [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Major
• Bolig: Oslo

Familie/Ektefelle/partner: Christensen, Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Danselærer
• Bolig: 2009, Lervik, Østfold; Manstad

Wilhelmine giftet seg med Boquist, Arne 22 Jun 1957, og ble skilt 1963. Arne ble født 1932; døde 1991. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Carlmar, Per [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Loveid, Erik [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aud giftet seg med Lund, Rolf Arly [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Mathisen, Astrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rakil, Paul. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frydenlund, Agnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hoisaether, Bergljot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Brenne, Gunnar [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigmundstad, Olaug. Olaug ble født 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Asbjørn giftet seg med Barth, Wenche [Gruppeskjema] [Familiediagram]