Andre hendelser:

• Yrke: Stadsmegler

Johan giftet seg med Meltzer, Emmicke 6 Okt 1829, Korskirken, Bergen, Hordaland. Emmicke (datter av Meltzer, Fredrik (Eidsvollsmann) og Stub, Margrethe) ble født 12 Aug 1803 , Bergen, Hordaland; ble døpt 4 Sep 1803 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 18 Okt 1878, Bergen, Hordaland; ble begravet 24 Okt 1878, Domkirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Gade, Fredrik Georg 19 Feb 1854. Fredrik ble født 4 Jun 1830 , Bergen, Hordaland; ble døpt 4 Jul 1830 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 16 Mai 1905; ble begravet , Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født jan 1833

Døpt:
Dåp: Domkirken 1832-1836, side 15

Notater:

1865, enke i Bergen driver med Uldgarn og Broderihandel. Bor sammen med mor og to av barna.

Margaretha giftet seg med Meltzer, Lauritz Philip 7 Mar 1852, Korskirken, Bergen, Hordaland. Lauritz (sønn av Meltzer, Fredrik (Eidsvollsmann) og Stub, Margrethe) ble født 2 Okt 1818 , Bergen, Hordaland; ble døpt 29 Nov 1818 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 15 Apr 1857, Kristiania; ble begravet 20 Apr 1857, Domkirken, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margaretha giftet seg med Joys, John Adam Steen 22 Aug 1875, Domkirken, Bergen, Hordaland. John ble født 27 Mar 1839 , Bergen, Hordaland; ble døpt 21 Apr 1839 , Nykirken, Bergen, Hordaland; døde 20 Des 1902, Bergen, Hordaland; ble begravet 27 Des 1902, Korskirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Journalist

Notater:

Fredrik Meltzer Wallem (19 April 1837 – 2 April 1922) was a Norwegian journalist and writer, known for his work for fisheries of Norway.
He was born in Bergen as the son of businessperson Johan Nordahl Wallem and his wife Emma Meltzer. He spent time at sea between 1853 to 1860, but then enrolled as a law student in 1861 and graduated with the cand jur degree in 1866. He started a career as a journalist in Morgenbleadet from 1864 to 1867, and was the editor-in-chief of Bergensposten from 1868 to 1871 and 1872 to 1875. From 1886 to 1887 he edited Christiania Intelligenssedler, and from 1886 to 1890 Ny illustreret Tidende.
Having a background as a seaman, he wrote and reported extensively about fisheries issues, both through newspapers, books and lectures. Among other issues, he is credited with as the first describer of the purse seine in Norway, in 1877, long before it was actually introduced. From 1891 to 1896 he worked as the State Inspector of Saltwater Fisheries in Trondheim; he also sat as a member of Trondhjem city council as well as the Royal Norweigan Society og Sciences and Letters. He was behind the foundation of Trondheim Biological Station and the Norwegian Direcotrate og Fisheries in 1900, and served on the board of directors of the former entity
In March 1877 he married Louise Adelaide Barbe, daughter of a French-American father and a German-American mother. Their son Fredrik Barbe Wallem, became a notable art historian.His sister Ingeborg married businessperson Fredrik George Gade. Through her, he was an uncle of Fredrik George Gade jr.and Herman Gerhard Gade.

Fredrik giftet seg med Barbe, Louise Adelaide Mar 1877. Louise ble født 30 Jun 1844 , Filadelfia; døde 15 Jul 1904, Rotvolds Asyl, Lade i Strinda, Sør-Trøndelag; ble begravet 21 Jul 1904, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nilsen, Johanne Kristine. Johanne ble født 1848; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Konsul

Notater:

Bor i 1865 hos Gade, storesøster Ingeborg. Han er kontorist.
Emmigrerte i 1876.
I 1900 er han skandinavisk konsul i Pennsylvania. Paret fikk ingen barn.

Johan giftet seg med Huston, Linda 26 Jan 1891, Philadelphia, Pennsylvania, USA. Linda ble født 28 Nov 1848 , Philadelphia, Pennsylvania, USA; ble døpt 7 Apr 1854 , St Mary´s Protestant Episcopal; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lege

Notater:

Biografi om Fredrik Georg Gade - grunnlegger av Gades institutt i 1912.

Tidlig liv og karriere
Fredrik Georg Gade (1855-1933) var født i 1855 som eldste sønn av konsul og kjøpmann Fredrik Georg Gade (1830-1905) og hustru Ingeborg født Wallem (1830-1902). Begge foreldrene var sterke kulturpersonligheter og aktive i datidens samfunn, blant annet som donatorer av musikkpaviljongen i Bergen. Faren var også stortingsmann for Venstre i perioden 1883-85 og flyttet i 1884 Fortun stavkirke til Fantoft. Etter skikken har eldste sønn hett Fredrik Georg i ni generasjoner (1-4). Da den unge Fredrik var ti år flyttet familien til Kalfaret, og han vokste opp i det som i dag heter "Legenes hus".
Han studerte medisin i Kristiania og tok embetseksamen i 1880. I tillegg til klinisk tjeneste i Bergen og Kristiania, arbeidet han i de etterfølgende ti år på en rekke av datidens fremste medisinske institusjoner i Europa. Blant annet var han i 1883 hos bakteriologen Carl Friedländer (1847-1887) i Berlin og i 1885 på laboratoriet til Robert Koch (1843-1910) (4). Senere var han i Frankfurt am Main ved det Senckenbergske institutt under anatomen professor Carl Weigert (1845-1904). Weigert var en av de første som klarte å farge bakterier, blant annet med anilinfargestoffer, i tillegg til at han gjorde grunnleggende studier av den patologiske anatomi ved kopper. Gade ble personlig venn av Weigert, og fikk hos ham verdifull veiledning da han senere skrev sin doktoravhandling (5). Weigert fikk etter hvert økende tilknytning til Norge og lærte å snakke norsk. Vinteren 1887-88 arbeidet Gade i Paris hos professor Victor Cornil (1837-1908) og på Collège de France hos nevroanatomene Louis-Antoine Ranvier (1835-1922) og Louis Charles Mallassez (1892-1910). I 1889-90 var han en tid i Zürich og siden tilbake igjen hos Carl Weigert. Han foretok også en rekke studiereiser, blant annet tilbake til Robert Koch for å se på tuberkulinbehandlingens resultater og til Antwerpen for å studere den nyere utvikling av mikroskopet. Han var også en kortere tid i England, Skottland og i Wien. Fra 1891 var Gade prosektor i histologi ved Universitetet i Kristiania. Da hadde han alt i flere år undervist i klinisk mikroskopi, mikroskopisk-kjemiske metoder og normal og patologisk anatomi. Fra 1893 til 1897 var han sekretær i Det medicinske Selskab og redaktør for Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
Da professor Hjalmar Heiberg (1837-97) døde, ble professoratet i patologi på Rikshospitalet lyst ledig. Gade konkurrerte om lærestolen i 1900, men det ble konkurrenten, Francis Harbitz (1867-1950) som gikk av med seieren. Angivelig hadde Gade vist så stor veltalenhet under sin prøveforelesning at han glemte å passe klokken. Han tapte konkurransen, men avhandlingen som han hadde innlevert til konkurransen og hvor Weigert hadde støttet ham, ble antatt til doktorgraden ("Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse".
I Kristiania
I 1881 giftet Gade seg med Augusta Smith-Petersen (1858-1936), skipsrederdatter fra Grimstad. Hun var en særdeles fargerik og myndig dame som skrev kokebok og hadde fast spalte i bladet Urd. Gade underviste også i anatomi på Kunstakademiet, han var en begavet amatørfiolinist og snakket engelsk, tysk og fransk, i tillegg til at han kunne latin godt. Blant annet hadde han helt fra studietiden spilt i en kvartett sammen med komponisten og dirigenten Iver Holter (1850-1941). Da Holter skrev sin konsert for fiolin og orkester opus 22 i 1922, hadde den følgende tilegnelse: "Til min ven dr.med. F.G. Gade".
Augusta og Fredrik Georg Gade ble naturlige midtpunkter i kunstnerkretser i Kristiania og de førte et stort og selskapelig hus. Gade kjente personlig en rekke av datidens mest berømte personer, slike som Edvard Grieg (1943-1907), Georg Brandes (1842-1927) og Jonas Lie (1833-1908). Alexander Kielland (1849-1906) hadde han vært sammen med i Paris. Han kjente også godt senere statsminister Christian Michelsen (1857-1925).
Gade utfoldet også en rik skribentvirksomhet og skrev artikler om ulike samfunnsspørsmål i en rekke av datidens aviser og blader, i tillegg til at han var politisk aktiv i såkalt liberale kretser.
Ved siden av anatomi og patologi interesserte han seg også for kurbad og badebehandling. I den forbindelse foretok han flere studiereiser til Mellom-Europa. På den tid var kurbad ikke bare en form for helseanstalter, men like mye kultursentre for åndelig stimulans. Hans far konsulen reiste regelmessig til kurbad i Tyskland og andre land. Gade ble engasjert i en overlegestilling ved Modum bad fra1897 og arbeidet der hver sommer i flere år. Han skrev også artikler om balneologiens betydning for helsen.
Rammet av sykdom
I 1905 ble F.G. Gade alvorlig syk og det resulterte i et årelangt sengeleie. I 1898 var han blitt skilt fra Augusta, som samme år giftet seg med komponisten Christian Sinding (1856-1941). F.G. og Augusta hadde to sønner, Fredrik Georg og Morten. Sistnevnte døde av tuberkulose i 1905, knapt 22 år gammel. Samme år døde også Gades far konsulen. Fredrik Georg Gade arvet nå sin del av familieformuen, og sammen med sin egen formue opprettet han et legat på kroner 150.000 for å bygge et institutt for patologi i sin hjemby. Den gangen var det en stor sum. På disse tider var man kommet i gang med å planlegge Haukeland Sykehus. Bergen kommune ga tomt til det nye instituttet, og en praktfull laboratoriebygning ble satt opp. En yngre bror av F.G., overlege Herman G. Gade (1870-1953), som i mange år var sjef for Kysthospitalet på Hagavik, hjalp broren med opprettelsen av gavebrevet. I tillegg engasjerte direktøren på Haukeland seg, overlege Jørgen Sandberg (1850-1942).
F.G. Gade forventet at han snart skulle dø, mens så viste det seg at den medisinske vurderingen ikke stemte. Han kom seg langsomt og klarte etter hvert å stå opp fra sitt sykeleie. Det meste av hans formue var gitt vekk, og han måtte ta opp et personlig lån hos broren for å ha noe å leve av. Stillingen som prosektor hadde han sagt fra seg i 1906, så han var også uten arbeid. Fra 1907 kom han seg gradvis på bena, selv om han fortsatt var svekket.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut
F.G. Gade fikk leve og virke i nesten en mannsalder til. Allerede mens han var sengeliggende, hadde han fattet ideen til en organisasjon for utflyttede nordmenn til USA, og ble nå stifter av "Nordmands- Forbundet" (7). I 1907 ble han valgt til foreningens viseformann.
Han hadde truffet en dansk kvinne med samme kunstneriske interesser som han selv og som spilte godt klaver. Det var Rebekka "Louise" Cornelia Kiær (1866-1959). De bygget seg hus på Heggeli i Vestre Aker etter at de giftet seg i 1908.
I 1908 ble han også sekretær i Den norske komite for kræftforskning og fikk ansvaret for utarbeiding av norsk kreftstatistikk. Her gjorde han en pionerinnsats med overvåking av kreftsykdommer i Norge så godt det lot seg gjøre med datidens diagnostiske muligheter. Således var han en pioner og forløper for det som senere ble Kreftregisteret (8).
Han ble påny redaktør i Norsk Magazin for Læge-videnskaben (1912-1927), i tillegg til at han hadde et vidtfamnende forfatterskap om både medisinske og samfunns-spørsmål.
Allerede i 1899 skrev han en bok om mikroskopet. I 1914 ga han ut en populærvitenskapelig bok om kreftsykdommene der maleren Christian Krohg (1852-1925) hadde tegnet flere av figurene.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut ble innviet i 1912. Som første sjef hadde de fått kalt datidens fremste norske medisinske forsker hjem fra utlandet. Det var dr.med. Magnus Haaland (1876-1935), grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning. Gade hadde vært med i bedømmelseskomiteen for Haalands doktoravhandling i 1909 og var svært glad for dette valget. Mot slutten av livet fikk Gade en rekke æresbevisninger. Han ble ridder av St. Olav's Orden allerede i 1907, og ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen, Nordisk patologforening og Den norske patologforening. I Nordmands-Forbundet ble han ærespresident og foretok reiser i USA hvor han holdt over 30 foredrag, vesentlig om Norges land og folk.
Professor Leiv Kreyberg (1896-1984) , sjef for Institutt for patologi ved Rikshospitalet, var selv bergenser og arbeidet på Anatomisk institutt i Oslo mens F.G. Gade underviste der etter den første verdenskrigen. Han opplevde Gade som en statelig mann med et sirlig fippskjegg, en mann som talte et fornemt bergensk, en europeer som hadde truffet og kjente personlig noen av de aller største pionerene innenfor medisinen. Han var en glimrende forteller, og studentene satt ofte i ring rundt ham etter at den egentlige undervisningen var slutt for dagen.
Før Gade døde i 1933 donerte han sin samling av verdifulle antikvariske medisinske bøker og trykk til instituttet. Han ligger begravet på Møllendals kirkegård i Bergen. Louise flyttet siden til Bergen hvor hun levde til hun var 93 år gammel.

1900 var han fraskilt og Dr.med. Læge. Overlæge ved Modum Bad Prosector i Histologi ved universitetet

Fredrik Gade er kjent som en av landets første mikrobiologer og kreftforskere. Hans navn er knyttet til opprettelsen av Gades institutt i Bergen.
Gade vokste opp i en familie med sterke slektsbånd og tradisjoner til det bergenske kjøpmannsliv, hvor vitenskapen stod forholdsvis fjernt. Han tok likevel examen artium som privatist 1872 og 1880 medisinsk embetseksamen, og arbeidet deretter som kandidat ved Rikshospitalets medisinske og kirurgiske avdelinger. Fra 1883 var han ansatt som assistent ved det patologiske institutt samme sted, og 1886- 89 var han reservelege ved medisinsk avdeling. Da histologi ble et eget fag ved universitetet, ble han fra 1888 demonstrator i mikroskopi, fra 1891 med tittelen prosektor. 1906 søkte han avskjed.
Mot slutten av 1800-tallet var mikrobiologien i sin første utvikling. Ved flere utenlandsopphold - bl.a. ved Robert Kochs laboratorium i Berlin 1885 - fikk Gade førstehånds kjennskap til de nye oppdagelsene og kunnskaper om de smittekilder til sykdom som mikroskopet nå kunne avsløre. Han deltok også på flere internasjonale kongresser, og 1890 besøkte han på nytt Berlin i anledning Kochs fremleggelse av tuberkulinbehandlingens resultater. Gade var således den første nordmann som satte seg inn i studiet av tuberkelbasillen. Sammen med kollegene Klaus Hanssen <.nbl_biografi/Klaus_Hanssen/utdypning> og Hans Juell hadde han allerede 1887 fått i oppdrag å utarbeide forslag til å bekjempe tuberkulose i Norge, noe som resulterte i den såkalte tuberkuloseplakaten, som kom til å danne grunnlaget for tuberkuloseloven av 1900.
Som prosektor konkurrerte Gade 1900 om det ledige professorat i patologi etter Hjalmar Heiberg, men ble forbigått av Francis Harbitz, da han ennå ikke hadde noen doktorgrad. Likevel ble det arbeid som Gade leverte inn til konkurransen (Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse), antatt som doktoravhandling, og han ble kreert til dr.med. 1900. Samme år ble han utnevnt til medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, et verv han innehadde frem til 1916.
Lærergjerningen stod i alle år Gades hjerte nær, og allerede fra 1887 hadde han gitt privatkurs i "klinisk mikroskopi" for leger. I årene 1892- 1904 var han lærer ved Statens veterinærkurs i mikroskopi, og 1897- 1904 var han overlege ved Modum bad, men praktiserte etter dette ikke mer som lege. Likevel var han hele sitt liv en meget flittig skribent, og hans store medisinske forfatterskap spenner i første rekke over fagområdene tuberkulose og kreftsykdommer. Han hadde evnen til å gjøre vanskelig stoff forståelig, og særlig må nevnes hans bok til allmennheten: Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse, som ved en høytidelighet ble nedlagt i et jernskrin og murt inn i Radiumhospitalets grunnstein 1929.
Ved begynnelsen av 1900-tallet døde Gades foreldre kort tid etter hverandre, og han fryktet selv å ha en dødelig sykdom, hvilket viste seg å være feil. Hans arv gjorde ham 1905 i stand til å stifte et legat på 150 000 kroner "til oprettelse og drift af et patologisk-anatomisk laboratorium forbundet med Bergens kommunale sygehus" - i dag Dr.med. F. G. Gades institutt ved Haukeland sykehus. Det ble tatt i bruk 1912, som et første skritt mot et medisinsk fakultet i Bergen.
Gade hadde mange tillitsverv. I årene 1893-97 og 1912-27 var han redaktør for Norsk magasin for lægevidenskaben. 1903 ble han formann i Biologisk selskab, og fra 1908 sekretær i Lægeforeningens nyopprettede kreftforskningskomité.
1912 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden for allmennyttig virksomhet. Han ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen 1912 og av Nordisk patologforening 1925. Samme år ble han ærespresident i Nordmanns-Forbundet.
Fredrik Gade er blitt karakterisert som en polyhistor og et sjeldent åndsmenneske, en bergenspatrisier som ikke lot livet på Østlandet forandre hans karakter. Han døde av bronkialkreft 1933.

Verker
Fullstendig bibliografi i Gades biografi i NL, bd. 2, 1996
Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse, 1900
Om tuberkelbacillen, i NMfL 1883, s. 629-653
Lidt om Cellen og den indirekte Kjernedeling (Kariokinesen), ibid. 1883, s. 125-143
Om bakterierne, i Nyt Tidsskrift 4, 1885, s. 595-609, ibid. 5, s. 43-64, 410-433 og 577-595
Undersøgelser over aspergillus subfuscus som pathogen mugsop, i Nordisk medicinsk Arkiv, nr. 9/1886, s. 1-52
Praktiske vink angaaende de viktigste klinisk-mikroskopiske undersøgelser, i TNLF 1891, s. 457-468
Stykke af carcinoma ventriculi optaget med mavepumpe, i NMfL 1893, s. 907? 909
Den ultramikroskopiske undersøgelse, dens resultater og opgaver, i NMfL 1905, s. 102? 114
Om ultramikroskopien, i Naturen 1907, s. 129-136
Undersøkelser over kræftsygdomme i Norge paa grundlag av den officielle mortalitets statistik, i VSK Skr. 1916 nr. 7, 1916
Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse. En almenfattelig fremstilling, 1929

Kilder og litteratur
E. Onsum: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
F. Harbitz: Dr.med. F. G. Gade, i TNLF 1933, s. 281-284
P. F. Holst: Dr.med. F. G. Gade, i NMfL 1933, s. 467-469
biografi i NL, bd, 2, 1996

Portretter m.m.
Fotografi i NL, bd. 2, 1996, s. 237
sitér denne artikkelen
Forfatter av denne artikkelen

Fredrik giftet seg med Smith-Petersen, Augusta 6 Sep 1881, Nykirke, Vestfold. Augusta ble født 18 Mar 1858; døde 22 Okt 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Kiær, Rebekka Louise Cornelia 27 Jun 1908. Rebekka ble født 27 Okt 1866 , Ribe, DK; døde 12 Des 1959; ble begravet , Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emma giftet seg med Lorange, Anders Lund 18 Apr 1877, Domkirken, Bergen, Hordaland. Anders ble født 12 Apr 1847 , Halden, Østfold; ble døpt 12 Jul 1847 , Halden kirke, Halden, Østfold; døde 26 Sep 1888, Bergen, Hordaland; ble begravet 2 Okt 1888, Johanneskirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inga giftet seg med Kjær, Christian Magnus 14 Okt 1891, Domkirken, Bergen, Hordaland. Christian ble født 22 Nov 1865 , København, Sjælland, Danmark; døde 10 Feb 1935, Bergen, Hordaland; ble begravet , Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lege

Notater:

Herman Gade (1870-1953) har satt spor etter seg i norsk medisin. Han tok medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1895. Etter en del studiereiser i utlandet slo han seg ned som lege i Bergen i 1897. Fra 1898 var han fast ansatt lege på Hagevik Kysthospital i Os for skrofuløse barn, det vil si barn med kjerteltuberkolose på halsen. Gade bygget opp en betydelig virksomhet på Kysthospitalet, både med tuberkolosebehandling av barn og forskjellige former for treningsbehandling og han stod for flere utvidelser av hospitalet. De startet svært tidlig med røntgendiagnostikk i tillegg til at han var en foregangsmann i treningsbehandling ved bein- og leddtuberkolose.To av sønnene til Herman ble også leger, Herman Gerhard jr. og Harald. Herman jr. var professor i kirurgi på Haukeland Sykehus (1901-1972), mens den yngre broren Harald Fredrik (1904-1976) arbeidet som lege i Os.''Avslutningsvis vil eg nemna at den no pensjonerte bankmannen, DnB-direktøren Egil Gade Greve, er barnebarn av Herman Gade sr.

Herman Gerhard Gade, bror af læge Fredrik Georg Gade og søn af konsul, kjøbmand Fredrik Georg Gade (f.4-6-1830, død i Frankfurt a.M. 16.mai 1905) og Ingeborg Wallem (f.27.octbr.1830, død i Bergen 9.mars 1902), er født i Bergen 22.mars 1870, tog eks.art. 1888, anden eks. 1889 og i decbr. 1895 medic.eks.Han gjorde kandidattjeneste ved Bergens pårivate klinik i 1894 og ved Bergens komm. sygehus i 1896, hvorefter han praktiserte i Bergen fra 1897-1902. Allerede fra 1.jan.1898 blev han knyttet til kysthospitalet for skrofuløse i Hagevik (i Os) som dets læge, men først i 1902 tilflyttede han hospitalet som dets overlæge og adm.direktør.Han har i aarenes løb ofte været i udlandet i studieøiemed paa egen bekostning. Ved den intern. kongrs for tuberkulose i Washington septbr. 1908 mødte han som delegeret for Norge. Han blev 19.mars 1930 Ridder av St.O.O. for fortjenester av Hagavik kysthospital.Gift i Bergen 10.juni 1899 med Christine Alvilde Helliesen, f. Pedersen, f. i Stavanger 27.decbr. 1870,død 29.nov.1943, søster af fru Thora Myhre, sanitetsmajor H.Myhres hustru og datter af skibsfører Gustav Bernhard Pedersen (f.26.nov.1842, død 21.juni 1901) og Hilda Eriksen (f.27.oct.1847). 3 sønner og 2 døtre. Hun var tidligere gift med konservator Tor Ambrosius Helliesen (f.24.jan.1855)

Norske Læger 1800-1951

Herman giftet seg med Pedersen, Alvilde Christine 10 Jun 1899, Domkirken, Bergen, Hordaland. Alvilde ble født 27 Des 1870 , Stavanger, Rogaland, NO; døde 29 Nov 1943. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Reiste til Pennsylvania i 1896, kom hjem med familien på besøk i 1914. Amerikansk statsborger 08.12.1922

Harald giftet seg med Hamilton, Eliza Robeson 10 Okt 1900, Philadelphia, Pennsylvania, USA. Eliza ble født 12 Feb 1872 , Philadelphia, Pennsylvania, USA; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sakfører

Notater:

Cand jur i 1876, laud. Bodde hos enken etter Harald Meltzer, Karen i 1875.
I 1900 bor han på Eg Asyl i Kristiansand på Mannsavdelingen. Forhenværende sagfører. Ugift.

(Medical):Privat forpleining

Notater:

Bor hos bestemor Emma Wallem i Bergen, i 1875, hun er handlende. Fikk borgerbrev 27/8-1875.
I 1885 er hun hos mor og stefar i Søndre Møhlenpris 2. Etternavn skrevet Mettzer. Mor gift på nytt med John Joys.
I 1891 har de flyttet til Sigurds Gate 31.
I 1910 lever hun av et legat. Hun er ugift og bor i Torvgate Vestre 9 i Bergen.

Andre hendelser:

• Yrke: Handelsmann

Notater:

Bor i 1875 hos bestemor Emma Wallem i Bergen han er Handelskontorist og Dagbladsbogholder.
Arver onkel Thomas Sebastian i Kristiania.

Johan giftet seg med Zaracondegui y Antotegui, Telesfora 24 Sep 1879, Bilbao, Spania. Telesfora ble født 7 Jan 1855 , Vizcaya, Spania; døde 31 Okt 1939, Bilbao, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ved dødsfallet var han "ugift kasserer v/Norges Bank"

Notater:

Kunsthistoriker. Foreldre: Fiskeriinspektør Fredrik Meltzer Wallem (1837– 1922; se NBL1, bd. 18) og Louise Adelaide Barbe (1844– 1904). Ugift. Dattersønns sønnesønn av Johan Nordal Brun (1745– 1816); fetter av Fredrik Georg (1855– 1933).
Fredrik B. Wallem var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim i 25 år. Han var en fremtredende kunsthistoriker, en flittig forfatter og en ivrig organisasjonsmann.
Wallem vokste opp i Bergen, Kristiania og Trondheim. Farsslekten hadde dype røtter i Bergen, og barndomsårene i Bergen preget ham sterkt. Moren var født i USA som datter av en fransk innvandrer, og Wallem hadde hele sitt liv stor interesse for Frankrike. Han tok examen artium ved katedralskolen i Trondheim 1896, og allerede før eksamen reiste han til Paris, hvor han fulgte forelesninger i historie og kunsthistorie ved Sorbonne. Deretter studerte han middelaldersk arkeologi og kunsthistorie ved universitetet i Kristiania, og han hadde også studieopphold i København, Stockholm, Paris og London. Han ble dr.philos. 1910 på avhandlingen De islandske kirkers udstyr i middelalderen.
1908 ble Wallem ansatt som assistent ved Universitetets etnografiske samlinger, og 1911 ble han amanuensis samme sted. Senere samme år var han en av universitetets representanter ved Normandies tusenårsfest. I den forbindelse utgav han en sammenlignende studie av Bayeuxteppet og et middelaldertekstil fra Høylandet kirke i Nord-Trøndelag. 1918 ble han amanuensis ved Universitetets Oldsakssamling.
Både ungdomsårene i Trondheim og senere studier hadde gitt Wallem stor interesse for Trøndelags historie, og dette var årsaken til at han 1920 søkte og fikk stillingen som direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han er beskrevet som en fremragende museumsmann med en fint kultivert, artistisk betonet smak. Wallem laget interessante utstillinger med gode kataloger. Han hadde imidlertid et dårlig forhold til konservatoren ved museet, og denne forlot arbeidsplassen når direktøren ved 12-tiden dukket opp på kontoret etter å ha tilbrakt formiddagen i byens ridehus.
Wallem var en utpreget samlernatur, men likevel en produktiv skribent, og han skrev mange kunsthistoriske, historiske og topografiske artikler. Hans første trykte arbeid var En indledning til studiet af de nordiske bomærker (1902). Wallems hovedverker er – ved siden av doktoravhandlingen – Lys og lysstel i norske kirker og hjem (1907), Steinvikholm, erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot (1917) og Gamle bygninger i Trondhjem og omegn (1926). Et viktig verk er dessuten boken Østraat, som han utgav sammen med arkitekt Lorentz H. Ree. Dette arbeidet utkom fire dager før herregården brant 1916, og forfatternes dokumentasjonsarbeid gjorde det mulig å gjenreise hovedbygningen. Til Olavsjubileet 1930 skrev Wallem en rekke artikler om Hellig Olav og kunsthistoriske temaer i forbindelse med helgendyrkelsen. Dette arbeidet ble avsluttet med monografien Iconographia Sanctii Olavi, som han utarbeidet sammen med B. Irgens Larsen. Wallem hadde tenkt å videreføre dette arbeidet, men helsen sviktet, og han skrev ikke mye etter 1930.
Wallems interesse for studentlivet gjorde at han hele livet var en aktiv deltaker i Det norske Studentersamfund. Mens han bodde i Kristiania, fungerte han som komitémedlem og festarrangør, og til Studentersamfundets 100-årsjubileum 1913 utgav han standardverket Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. Den utmerkelsen han selv satte mest pris på, var Studentersamfundets høyeste utmerkelse, storkors av Griseordenen. Han var også ivrig studentersanger og amatørskuespiller.
Etter at Wallem flyttet til Trondheim, fungerte han som foreleser ved Norges tekniske høyskole og Norges lærerhøgskole. Han var også en flittig foredragsholder for byens frivillige organisasjoner. Ved foredragene var han ofte iført rideutstyr, hvite hansker og monokkel.
Wallem var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, og han var selskapets visepreses 1928– 33. Han var også medlem av Fortidsminneforeningen, hvor han nedla en stor innsats, bl.a. som formann i Den trønderske avdeling 1934– 39. Wallem var en av initiativtakerne til å blåse nytt liv i Trondhjems historiske forening, hvor han var formann fra 1922 til sin død. Han var også styremedlem i Trondhjems Kunstforening og et selvsagt medlem av arbeidsutvalget til de historiske utstillinger ved Olavsjubileet 1930.
Fredrik B. Wallem døde under et rekreasjonsopphold på Mesnalien ved Lillehammer sommeren 1945. Han etterlot en del av sine antikviteter til Kunstindustrimuseet i Trondheim. En vei på Ranheim ved Trondheim ble 1959 oppkalt etter ham.

Verker

Et utvalg
En indledning til studiet af de nordiske bomærker, i FMF Årbok 1902, s. 58– 105
Fører i Trondhjem og omegn, med en oversigt over byens historie, Trondheim 1906 (ny utg. 1925)
Lys og lysstel i norske kirker og hjem, 1907
De islandske kirkers udstyr i middelalderen, dr.avh., særtrykk av FMF Årbok 1909 og 1910
La broderie de l'église de Hölandet en Norvège et son rapport avec la tapisserie de Bayeux, 1911
Det Kongelige Frederiks universitets hundredaarsjubilæum, 1913
Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. 1813 – 2. oktober – 1913, 2 bd., 1916
Østraat (sm.m. L. H. Ree), Trondheim 1916
Steinvikholm, erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot, Trondheim 1917 (faksimileutg. 1989)
Trøndersk tin (sm.m. J. E. Brodahl), Trondheim 1920
Gamle bygninger i Trondhjem og omegn (sm.m. J. Jervell Grimelund), Trondheim 1926
Iconographia Sanctii Olavi. Olavsfremstillinger i middelaldersk kunst (sm.m. B. Irgens Larsen), DKNVS Skr. 1930 nr. 1, Trondheim 1930 (utvidet utg. 1947)

Etterlatte papirer
Wallems privatarkiv finnes i Gunnerus-biblioteket, UBT
Arkiv i NKM, Trondheim

Kilder og litteratur
Stud. 1896, 1921, 1946
F. G. Gade: Stamtavle over slegterne Gade og Wallem, 1921
Miscellanea Nidrosiensia. Til Dr.phil. Fredrik Barbe Wallem på hans 50-årsdag 29. november 1927, Trondheim 1927
HEH 1938
T. Petersen: "Fredrik B. Wallem", minnetale, i DKNVS Forh., bd 19 nr. 36, Trondheim 1945, s. 141– 157
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
Store Norske Leksikon

Notater:

Omtalt som almisselem i begravelsen.

Familie/Ektefelle/partner: Høeg, Nikoline Louise. Nikoline ble født 8 Des 1885 , Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud; ble døpt 7 Mar 1886 , Strømsø Kirke; døde 16 Feb 1977, Oslo; ble begravet 26 Sep 1977, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Lund, Helga 22 Mai 1909, Horten Kirke. Helga ble født 28 Nov 1878; døde 15 Aug 1958; ble begravet 25 Sep 1958, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inga giftet seg med Muller Mowinckel, Magdalon 22 Jan 1901, Johanneskirken, Bergen, Hordaland. Magdalon ble født 14 Okt 1871 , Bergen, Hordaland; døde 10 Feb 1917. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augusta giftet seg med Wigand, Rolf 14 Sep 1932. Rolf ble født 15 Aug 1907 , Bergen, Hordaland; døde 6 Des 1967, Oslo; ble begravet , Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Besøkte Harald Fredrik Gade i 1919

Anna giftet seg med Greve, Arent Wittendorp 12 Feb 1921, Bergen, Hordaland. Arent ble født 21 Aug 1892 , Bergen, Hordaland; døde 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Herman Gerhard Gade er f. i Bergen 17.aug.1901, tok.eks.art. i 1919 og i juni 1926 med.eks. Han var konst. distr.læge i Herøy, Sunnmøre, 1.sept.1926-31.des.1927, kand. ved Kvinneklinikken i Bergen i 1.halvår 1928, derefter ved Bergens sykehus' kir.avd. i et år, med.avd.1.juli-31.des.1929, res.læge ved Kysthospitalet i Hagavik 1.jan.-15.mai 1930, 1.ass.læge ved Oplands fylkes sykehus i Lillehammer 16.mai 1930-31.mai 1931, kst. overlæge ved dette 1.juni-15.aug.Res.læge ved Stavanger komm. sykehus' kir.avd. 17.aug.1931-31.des.1934, ass.læge ved Rikshosp.s kir.avd. i årene 1935 og 1936, kst. res.læge ved samme avd. 1.jan-5.mars 1937, fra 15.sept.1937 2.ass.læge ved Rikshosp.s pat.anat.institutt og er fra 1.jan.1938 1.assistent. Han har studert kirurgi i London 1925, i Paris 1932, atter i London 1935 og i Amerika 1937 med stipendium av Doktor A.Malthes legat.Gift i Oslo 9.des.1926 med Borghild Helene Mogen, f. i Søndre Fron 4.febr.1904, datter av grosserer Tollef Mogen (f.28.oktbr.1871) og Augusta Bentsen (f.1.aug.1876). 1 datter og 1 sønn.
(Norske leger 1800-1951)

Herman giftet seg med Mogen, Borghild Helene 9 Des 1926, Oslo. Borghild ble født 4 Feb 1904 , Søndre Fron, Oppland; døde 12 Jan 1990, Oslo; ble begravet 6 Aug 1991, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Herman giftet seg med Snow, Jean Elisabeth [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inga giftet seg med Refsum, Alf 1928. Alf ble født 23 Feb 1900 , Farsund, Vest-Agder; døde 12 Mai 1985, Oslo; ble begravet 27 Jul 1985, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Harald Fredrik Gade, f. i Os 25-10-1904, eks.art.1923, juni 1930 med.eks.. Han var amanuensis hos distriktslægen i Kinn 1.juni-7.novbr.1930, vikar for prakt.læge i Kongsberg 15.mars-15.juni 1931, derefter i et år 2.ass.læge ved Haugesunds komm. sykehus, 1932-34 verkslæge på Svalbard, fra 1.juli 1934 til 30.septbr. 1935 kand. ved Bergens sykehus' med.epid. og kir.avd., i resp. 6, 3 og 6 mndr., vikar for ass.lægen ved Sarpsborg sykehus 1.okt.-31.des. 1935 og er fra 1.jan. 1936 res.læge ved Kysthospitalet i Hagavik. Gift 1932 med Aslaug Lunde.
(Norske Leger 1800-1951)

Harald giftet seg med Lunde, Aslaug [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Kontorist

Notater:

Var ansatt i Bergens Dampskipsselskap.

Harald giftet seg med Gittings, Katherine Calhoun 24 Aug 1926, St. Mary's Protestant Epsicopal Pennsylvania. Katherine ble født 4 Jul 1906 , Philadelphia, Pennsylvania, USA; ble døpt 28 Okt 1906; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Altemus, Rebecca. Rebecca ble født 1888; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georg giftet seg med Hudson, Nina Lea 10 Jun 1933. Nina ble født 8 Okt 1905 , New York, USA; døde 19 Okt 1964, Philadelphia, Pennsylvania, USA; ble begravet 22 Okt 1964. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Juan giftet seg med Mirazo, Faviana Suarez [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederico giftet seg med y Aguirre, Maria Piedad de Goicoechea 23 Sep 1912, Bilbao. Maria ble født 13 Jul 1889 , Vitoria Alva, Spania; og døde, Madrid, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]