Cloumann, Peter Jørgen (Eidsvollsmann)

Cloumann, Peter Jørgen (Eidsvollsmann)[1, 2]

Mann 1747 - 1817  (70 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Cloumann, Peter Jørgen  [2
    Suffiks (Eidsvollsmann) 
    Født 14 Apr 1747  Strandebarm, Hordaland Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Kjønn Mann 
    Død 18 Des 1817  Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2, 3
    Gravlagt 3 Jan 1818  Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2, 3
    Person ID I46733  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 19 Sep 2013 

    Familie 1 Poulsen, Anna Sophie,   f. 5 Mar 1759,   d. 13 Des 1786, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 27 år) 
    Gift 22 Jan 1783  Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2, 4
    Barn 
     1. Cloumann, Adelheid Elisabeth,   f. 1783, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 9 Apr 1811, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 28 år)
     2. Cloumann, Claudius Jørgen,   f. 31 Mai 1785, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 5 Jun 1851, Heddal, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 66 år)
     3. Cloumann, Corta Caspara Ulrica,   f. 10 Des 1786, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 12 Nov 1791, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 4 år)
    Famile ID F16231  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 Poulsen, Edel,   f. 24 Feb 1753, Stjørdal, Nord-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1789, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 35 år) 
    Gift 19 Jun 1787  Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2, 5
    Famile ID F16232  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 3 Mow, Maren Pihl,   f. 22 Feb 1770,   d. 20 Apr 1849, Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 79 år) 
    Gift 10 Feb 1805  Kviteseid, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2, 6
    Famile ID F16233  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Peter_Jorgen_Cloumann.png
    Peter_Jorgen_Cloumann.png

  • Notater 
    • Peder/Peter Jørgen Cloumann ble født i Strandebarm i Vikør prestegjeld (nå Kvam kommune) i Hordaland. Foreldrene var Personellkapellan, senere sokneprest Claus Pedersen Cloumann (ca. 1717– 1783) og Elisabeth Faye (1713– 48).

      Peder Jørgen Cloumann var fut i Øvre Telemark i nærmere 40 år, og arbeidet ivrig for modernisering av jordbruket og kommunikasjon i embetsdistriktet sitt. Som den eldste av representantane i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 satte han ikke sport etter seg.

      Cloumann vokste opp i Heddal i Telemark, der faren ble sokneprest 1752. Han tok baccalaureus-eksamen ved universitetet i København 1763. Uten bakgrunn fra latinskolen, må han ha hatt forkunnskapene hjemmefra. Han må ha studert jus ved universitetet, men navnet hans finnes ikke i eksamensprotokollene. I 1766 dro han hjem til Bratsberg amt, og ble skrivekar og fullmektig hos amtmannen.
      I 1772 ble futen i Øvre Telemark suspendert for underslag. Cloumann søkte konstituering i embetet, faren hans kausjonerte for skattepengene og søknaden ble innvilget. I 1777 ble den suspenderte dømt, og Cloumann ble utnevnt til "virkelig fogd". De første årene av embetstiden sin bodde han i Heddal, men sommeren 1781 flyttet han til Kviteseid, og ble da den første futen i Øvre Telemark som bosatte seg fast i embetsdistriktet sitt; alle før ham hadde holdt til nær Skien. I 1783 fikk han rangtittelen justisråd, slik det var vanlig for fortjente embetsmenn.

      Som embetsmann var Peter Jørgen Clouman flittig og nøye, men det bodde også mer i ham enn det som hørte til embetet. Han hadde et sterkt samfunnsengasjement, jobbet for innføring av bedre krøteravl og import av livdyr, for utgrøfting av myrer, gjødsling og vekselbruk og ikke minst potetdyrking. Sin egen gård drev han som mønsterbruk. Han mente at fjøs burde være i stein og helst tegl, og derfor bygde han i 1785 et teglverk for fremstilling av murstein og takstein. Dette var en suksess, og tegltak ble etter hvert vanlig i bygda. Teglfjøs kom det også noen av, etter at futen hadde vist fram modellen på en mønsterhusmannsplass som ble kalt "Exempel". Et mer kortlivet initiativ var et "patriotisk selskap", som i noen år fra 1790 prøvde seg med tamreindrift på kongens allmenninger. Utenom jordbruket jobbet han for post- og skyssvesen og ikke minst for veibygging. Det fremste tiltaket her var en kjørevei fra Tinnsjø over Gaustakneet til Hjartdal og videre til Seljord og Kviteseid.
      Allmenn folkeopplysing støttet han også, bla. ved å låne ut bøkene sine til bygdefolk og gi bort bøker til leseselskapet i bygda. Dette viser at han forstod at bønder ikke nødvendigvis var dummere enn han selv. Både privat og som embetsutøver ytte han vanligvis allmuen full respekt, og fikk selv full respekt tilbake, også fra København. I 1809 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, og da han i 1811 bad seg fritatt fra embetet pga. alderen, fikk han avtre med full lønn.
      I 1814 ble Cloumann kåret til den ene av Bratsbergs tre utsendinger til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var 67 år og eldst av utsendingene. Historikeren Halvdan Koht forteller at Cloumann "hørte som de andre representantene fra samme amt til foreningspartiet, men tok ingen del i forhandlingene". Han var nok for gammal til å gjøre seg gjeldende – langt mindre kjenne seg hjemme – i denne forsamlingen, som ikke uten grunn har blitt stemplet som et "ungdomsopprør". For Cloumann ble Eidsvoll således hedersplass mer enn arbeidsplass, men på bakgrunn av innsatsen hans i yngre år er det vanskelig å påstå at plasseringen var ufortjent.

      Kilder og litteratur
      C. Pram: Indberetning til det Kongelige general Land-Oeconomie og Commerce-Collegium indeholdende oeconomiske Bemærkninger paa en efter kongelig allerhøieste Befaling i Aaret 1805 fortsat Reise i Norge, utrykt manuskript i RA, Oslo
      E. A. Thomle: "To Kragerø-slegter", i PHT, rk. 8, bd. 3, 1924
      O. H. Holta: Hitterdalsboken, Porsgrunn 1926
      H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
      Aa. Olsnes: Kviteseid bygdesoge, bd. 3, Kviteseid 1987

  • Kilder 
    1. [S937] Store norskeleksikon, (Kunnskapsforlaget), av Aanund Olsnes.

    2. [S9654] GEDCOM file imported on 18 March 2013.

    3. [S9680] Telemark, Kviteseid i Kviteseid, Ministerialbok nr. I 5 (1815-1836), Døde og begravede 1817-1819, side 100.

    4. [S9681] Telemark, Kviteseid, Ministerialbok nr. I 2 (1773-1786).
      Ekteviede 1783, side 131
      http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7982&idx_id=7982&uid=ny&idx_side=-136

    5. [S9670] Telemark fylke, Kviteseid, Ministerialbok nr. I 3 (1787-1799).
      Ekteviede 1787, side 177
      http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7983&idx_id=7983&uid=ny&idx_side=-184

    6. [S9671] Telemark fylke, Kviteseid, Ministerialbok nr. I 4 (1800-1814).
      Ekteviede 1805, side 129
      http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7984&idx_id=7984&uid=ny&idx_side=-128