| Notater |
Dore Lavik, Eg. Dorotheus Olivarius Lavik, fodt 4. juni 1863, fodested Eksingedalen i Hosanger (na Vaksdal), Hordaland, dod 16. juni 1908, dodssted Bergen. Skuespiller og teaterleder. Foreldre: Gardbruker Johannes Andersson Lavik (1823?97) og Kari Andersdatter Kyte (1820?1907). Gift 1) 25.4.1896 med skuespiller Ludovica Levy (1856?1922), ekteskapet opplost 1906; 2) fra 1904 samboer med laerer og skuespiller Anne Marie Rindal f. Andersen (1881?1969; se Marie Hamsun). Bror av Andreas Lavik (1854?1918) og Johannes Lavik (1856?1929; se NBL1, bd. 8); farbror til Nils Lavik (1884?1966) og Herbrand Lavik (1901?65); datterdatters sonn av Brynjel Andersen Gjerager (1761?1838; se NBL1, bd. 4).
Dore Lavik var skuespiller og teaterleder. Gjennom sine ambulerende teaterselskaper formidlet han ny norsk dramatikk ogsa utenfor landets grenser.
Lavik arbeidet pa farsgarden til han begynte sin utdannelse. Den startet med at han leste til middelskoleeksamen pa egen hand (1883). Deretter reiste han til Kristiania, hvor han gjennomforte toarig gymnas pa Hauges Minde og tok examen artium ved Kristiania katedralskole 1885. Aret etter tok han anneneksamen og studerte sa filologi til 1888, mens han livnaerte seg som huslaerer hos doktor Oscar Nissen.
Laviks trang til scenen ble vakt i studietiden. Han leste med skuespillere, og Herman Bang mente han hadde et scenisk talent. Pa Den literaere Variete, som Bang drev pa Christiania Tivoli 1892, fremforte Lavik dikt. Til tross for sterke forhapninger om opptreden pa Christiania Theater ble det ingen teaterdebut for Lavik. Han reiste til USA samme ar og ble der i to ar. I Amerika arbeidet han bl.a. som abonnementssamler for avisen Skandinaven, som forsikringsselger og murerhandlanger. Samtidig opptradte hanmed andre norske amatorer i Scandia Hall i Chicago.
Lavik kom tilbake fra Amerika 1894 og ble redaksjonssekretaer i Social-Demokraten. Men fortsatt hadde han sterk teaterlyst. Aret etter ble han engasjert ved Den Nationale Scene i Bergen. Der opptradte han for forste gang 8. september 1895 i Gustav EsmannsMagdalene. Hans egentlige debut var imidlertid i rollen som Eilert Lovborg i Ibsens Hedda Gabler 10 dager senere. I Bergen motte han Ludovica Levy, enke etter den danske teaterdirektoren Bernhard Levy. Hun var elevinstruktor der, og de giftet seg 1896. Dahun ble oppsagt 1899, sa ogsa Lavik opp sin stilling.
Paret drog til Kristiania, hvor de startet Secondtheatret, som apnet 25. august 1899. Til teateret ble det knyttet en elevskole med undervisning i plastikk, sang, litteratur- og kunsthistorie samt norsk, fremmedsprak og landsmal. Teateret gikk konkurs 1901, og de matte innstille driften. Ektefellene flyttet fra hverandre. Dore Lavik begynte som omreisende teaterdirektor og turnerte i Norge, Sverige og Danmark.
Frem til sin dod ledet han forskjellige ambulerende teaterselskaper, bl.a. Det Norske Skuespillerselskab, der han bl.a. engasjerte den unge skuespilleren Anne Marie Andersen (senere Marie Hamsun). Han fikk skilsmisse fra Ludovica Levy 1906, men det planlagte ekteskapet med Marie ble ikke noe av.
Som skuespiller opptradte Lavik fortrinnsvis i karakterroller. Ifolge Andreas Paulsons artikkel om Lavik i NBL1 hadde han ?en hoi, sterk, kraftig skikkelse med et kantet, men karakterfullt ansikt. Han hadde til gjengjeld ogsa en kantet, hard rost?. I Bergen gjorde han seg bemerket som bl.a. Bothwell i Bjornstjerne Bjornsons Maria Stuart i Skottland. I denne rollen mente Paulson at Lavik utfoldet ?all den urkraft han eiet og som ellers ofte var ham en hindring pa scenen?. I 25-arsjubileumsboken for Den Nationale Scene betegnes rollen som Otar Bergheim i Bjorn Bjornsons Johanne som hans gjennombrudd: ?Han gav et trovaerdig gripende billede av den ulykkelige bondeteolog, saa keitet i sin tale, saa dyp i sit folelsesliv, saa primitiv ubehersket i utbruddene avsin lidenskap, at han uvilkaarlig blev hovedpersonen om hvem interessen samlet sig.? Samme sted heter det ogsa at Lavik som Kareno i Hamsuns Ved Rigets Port og Aftenrode viste ?en mandig kraft som virket overbevisende?. Han opptradte ogsa som Ramset i Gunnar Heibergs Kong Midas.
Om Laviks stemme skrev Vilhelm Krag i Heirrefjaeren: ?Man kunde tydelig hore at han var fra Sondmor [sic] [...] han knasede Ordene sonder og sammen med sine sterke sondmorske Taender [...] Sa laenge han levede og sa meget han straevede, greide han aldrigat faa brukket op denne staerke sondmorske Tandgarden.? I all sin opptreden beholdt Lavik sin saerpregede dialekt. ?Ja ? jeg tror, han kun var helt lykkelig, naar han fik bruge det i sin kunst,? skrev Fernanda Nissen i sin nekrolog over ham.
1907?08 turnerte Lavik med et teaterselskap i Danmark. Oppslutningen var darlig, og ved sesongavslutningen sa han opp skuespillerne. Deretter drog han pa en opplesningsturne pa Vestlandet. Han ble syk og arrangerte siste opplesning pa Seim 8. juni 1908. Atte dager senere dode han.
|
1863 - 1908 (45 år)
[1]