Sørvig, Anne Frederiche Josephine[1]

Kvinne 1839 - 1912  (73 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Sørvig, Anne Frederiche Josephine  [1
    Født 8 Mai 1839  Kristiansund, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Kjønn Kvinne 
    Dåp 11 Okt 1839  Kristiansund, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Død 30 Jul 1912  Larvik, Vestfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Gravlagt 6 Aug 1912  Larvik, Vestfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I34193  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 13 Mar 2013 

    Far Sørvig, Frants Jørgen,   f. Ca 1804, Bergen, Hordaland Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Før 1865  (Alder ~ 60 år) 
    Mor Rein, Lucie,   f. 1805, Eidanger, Porsgrunn, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 28 Feb 1886, Larvik, Vestfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 81 år) 
    Gift 13 Jul 1838  Kristiansund, Møre og Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 3
    Famile ID F12063  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Ved FT 1900 er hun ugift lærerinde ved Middelskole
      I 1910 er hun" Privatlærerinde med livrente"
      Den nye formannen var middelskolelærerinnen Josefine Sørvig, som kom tilbake til Larvik
      etter et opphold i Østfold. 9. mars 1905 hadde de gjenstående styremedlemmene av Larviks
      stemmerettsforening sammenkalt til et møte hvor det ble besluttet at foreningen som hadde
      trått ut av virksomhet, skulle vekkes til live. Det ble valgt formann og medlemmer til styret,
      og Sørvig "samlet igjen troppene" etter at Abrahamsen hadde forlatt byen. Men strukturen i
      foreningen ble på et vis lagt om, interessefeltet dreide fra en mer politisk innfallsvinkel hvor
      gjennomføringen av kvinnestemmerettsreformer var det vesentlige til en mer husmoderlig
      tilnærming til emnene som ble tatt opp.
      Det var ikke stemmerettssaken som i første omgang vekket Larvikskvinnenes interesse. På
      møtet ble det bestemt at foreningen skulle arbeide for fremme av husflid for barn.Den
      aldrende formannen var spesielt interessert i dette arbeidet, og det ble berammet et nytt møte
      hvor formannen skulle holde foredrag om dette. Kanskje følte foreningen at de måtte ha et
      bredere interessefelt for å appellere til kvinnene i Larvik. Det møtte kun opp et par
      medlemmer imidlertid, og foredraget ble ikke holdt. Men Larvik hadde også en
      diskusjonsforening i 1905, og denne foreningen hadde hørt om Sørvigs ide, og ga
      Stemmerettsforeningen 10 kroner som støtte. Det ble kjøpt inn materiale til spånfletning av
      hatter, og en lærerinne ved Larviks folkeskole begynte undervisning i dette i et lokale på
      Middelskolen. 6 jenter fra folkeskolen og 1 fra middelskolen startet opp med spånfletning.
      Det "nye" Larviks ledd av L.K.S.F. var ikke egentlig direkte engasjert i stemmerettsarbeidet,
      det var andre emner som opptok kvinnene på dette tidspunktet. Likevel ble denne foreningen
      166
      kalt en kvinnestemmerettsforening, og selv om skolering av kvinnene innenfor en meget vid
      ramme stod på agendaen, var arbeid for kvinnens stemmerett vesentlig for foreningen.
      Rönnbäck finner at også stemmerettskvinnene i Sverige var opptatt av andre temaer enn
      kvinnestemmeretten innenfor rammen av kvinnestemmerettsforeninger. 16) Kvinnene
      samtalte om samfunnspolitiske spørsmål. De arrangerte foredrag og kursvirksomhet, de drev
      folkeopplysningsarbeid og koblet dette sammen med kvinnesak. Gjennom kunnskap ville
      kvinnene få bedre selvtillit, noe som var viktig for å kunne gå inn i rollen som en aktiv
      medborger. Larviks ledds mer praktiske linje, kunne tjene ulike hensikter. Flere kvinner
      kunne ønske medlemskap i foreningen, spånflettingskurset for jentene hadde et element av
      filantropi i seg og foreningens politiske formål ble nedtonet.
      Et eksempel på Stemmerettsforeningens allmenndannende funksjon er Hanna Isachsen fra
      Drammen sitt foredrag i foreningen i februar 1907. Hun holdt foredrag om "dannelse og
      religiøsitet". Dette var et møte som var åpent for alle, styret fant at dette var så viktig at alle
      kvinner burde få anledning til å være med. Ungdomsforeningens lokale var overfylt.
      Østlandsposten refererte fra møtet i begeistrede ordlag, , fru Isaachsen holdt et "udmærked
      Foredrag", skrev avisen. 17) Også Jarlsberg og Larviks Amtstidende refererte fra møtet 15/2-
      1907. Avisen beskrev tilhørerne som "meget interesserte" og foredraget som "aandefuldt".
      Foreningen arbeidet for å dyktiggjøre medlemmene og andre interesserte innenfor emner som
      hevet den allmenne kompetanse, og religion og religiøsitet var klart definert innenfor det
      feminine kompetanseområdet. I mars 1909 var det medlemsmøte i Larviks ledd av L.K.S.F.,
      og 60 stykker møtte opp for å høre foredrag "Religionsundervisningen i vore skoler."
      Sommeren 1905 skulle kvinnene organisere sin riksomfattende underskriftskampanje da de
      var utelukket fra å delta i mennenes. Styret i Larviks ledd arrangerte underskriftskampanje i
      Larvik 13. august. Resultatet ble meget positivt, hele 5000 ja-stemmer ble avlagt av kvinnene
      i Larvik. Det var de unge medlemmene av foreningen som var mest ivrige i dette arbeidet, de
      "gik til arbeidet med den samme begeistring, som i dette mindeværdige aar overalt sporedes i
      vort land." 18)
      Også i Larvik ble kvinnene representert i flere utvalg etter hvert. På medlemsmøte 29.
      september 1905 ble det fremmet forslag om at også kvinner burde velges til lagrette- og
      domsmenn.En uttalelse ble stendt fra foreningen til kommunepolitikerne om dette. 10
      kvinner ble foreslått av Larviks ledd. Men kommunestyret var ennå ikke klar til å velge
      kvinner og forkastet alle forslag om kvinner på dette tidspunktet.
      Josefine Sørvig fortsatte som formann i Larviks ledd af L.K.S.F fram til 1911. Hun var den
      eldste formannen i noen av leddene i Vestfold.19) Hortens ledd hadde engasjert seg for å få
      endret L.K.S.F.`s lover og gjøre landsforeningen mer demokratisk. Men i Larviks ledd fantes
      det ikke samme vilje og ønske om forandring, foreningen virket mindre utålmodig og
      aksepterende i forhold til den eksisterende situasjonen enn Hortens ledd gjorde. I Horten var
      kvinnene mer aggressive og mer pågående. I Larvik stemte kvinnene på generalforsamlingen i
      februar 1906 mot forslagene til forandringer i L.K.S.F.`s lover. 20) Endringsviljen hos
      foreningen var mindre, og Larvikskvinnene godtok i stor grad Fredrikke Marie Qvams
      lederstil og organisasjonens oppbygning og struktur.
      Våren 1906 ble det holdt flere styremøter hvor det blant annet ble vedtatt henvendelser til de
      ulike partiene i og omkring Larvik om å oppta stemmerett for kvinner på sine programmer
      ved det kommende stortingsvalg. Foreningen arrangerte møter med foredrag om
      167
      kvinnestemmeretten hvor lokale kvinner hadde innlegg om denne. I løpet av høsten ble det
      også holdt noen styremøter hvor styret tok standpunkt til saker som ble ansett som "mindre
      spørgsmaal", og som styret avgjorde uten å sammenkalle til medlemsmøte. I oktober sendte
      Fredrikke Marie Qvam ut forespørsel om hvorvidt Larviks ledd ville abonnere på det
      internasjonale stemmerettsbladet "Jus Suffragii" som man håpet ville bringe istand
      forbindelse mellom kvinnene i alle land. Larviks ledd besluttet å abonnere på det, da man
      trodde det både ville være interessant og kunne gi stoff til meddelelser på medlemsmøtene.
      I 1907 sendte hovedstyret i L.K.S.F ut en anmodning til leddene som å sende en henvendelse
      til Stortinget om å innføre stemmerett for kvinner i den inneværende tingperiode. Larviks ledd
      besluttet å sende inn en slik henvendelse. Den lød:
      "Til Stortinget. Larviks led af landskvindestemmeretsforeningen andrager herved i ærbødighed stortinget om, at
      statsborgerlig stemmeret for kvinder paa samme betingelser som for mænd gjennemføres i indeværende
      stortingsperiode." 21)
      L.K.S.K.s hovedstyre sendte også i 1907 inn til Stortinget en henvendelse angående
      statsborgerlig stemmerett for kvinner. Henvendelsen ble blant annet støttet av Larviks ledd av
      L.K.S.F. 22) Foreningens arbeid bar frukter også på det lokale plan, og dette året ble så mange
      som 7 kvinner valgt inn i Larviks kommunestyre etter iherdig arbeid fra Larviks ledd at
      L.K.S.F.
      I 1909 holdt Betzy Kjelsberg fra Drammen foredrag i Larvik 23) Det var første gangen
      kvinnene skulle delta i et Stortingsvalg, og i februar 1909 ble det holdt generalforsamling i
      Larvik. Det nasjonale kvinneråds opplysningskontor ble omtalt, og Josefine Sørvig tilbød seg
      å være mellommann mellom kontoret og publikum for de kvinnene som hadde behov for
      opplysning og skolering i forbindelse med stortingsvalget 1909. Selv om det var første gangen
      kvinnene fikk stemme ved stortingsvalg, var det få som benyttet seg av tilbudet. Kurs i
      samfunnslære og politikk i Kristiania ble også bekjentgjort for Larvikskvinnene, men heller
      ikke her var de lokale kvinnene interessert.
      I 1909 forsøkte arbeiderkvinnene i Larvik å få til samarbeid med Kvinnestemmerettsforeningen.
      Arbeiderpartiets kvinneforbund hadde tatt initiativ overfor foreningen i kampen
      for stemmeretten. Det var kommet inn en oppfordring om "energisk agitation for kun at støtte
      de kandidaters valg til Stortinget som forpligtet sig til at arbeide for lige politiske rettigheder
      for alle - kvinder som mænd." Men dette var ikke kvinnene i Larviks ledd av L.K.S.F. enige i,
      og følgende resolusjon ble sendt kvinneforbundet:
      "Larviks led af L.K.S.F. finder for tiden ikke at kunne slutte sig til det af Arbeiderpartiets kvindeforbund
      opstillede program som betingelse ved valg af storthingsmænd."
      En klasseskillende tankegang hindret Stemmerettsforeningens samarbeid med
      Arbeiderpartiets kvinneforbund, forskjellene i politiske ståsted var for store.
      I 1909 sendte hovedstyret ut nye forslag til lover for foreningen som skulle demokratisere
      organisasjonen og gi mer makt til lokalforeningene, Fredrikke Marie Qvam hadde gitt etter.
      Generalforsamlingen i Larviks ledd av L.K.S.F. behandlet disse forslagene. De fleste av
      medlemmene uttalte seg for det forslaget som med sitt sentralstyre skulle bringe leddene i
      nærmere kontakt med hele organisasjonen. Det kom også fram ønske blant medlemmene om
      at foreningen skulle oppta sosialt arbeid på sitt program og få i stand et hjem for ugifte mødre,
      hvor de skulle arbeide og påvirkes til det gode. Men det ble ikke tatt noen beslutning om
      168
      dette. Det var sterke krefter innenfor Stemmerettsforeningen som ønsket å gi den en mer
      allmenndannende og sosial profil. De ønsket ikke en snever politisk forening med et begrenset
      mål å arbeide mot, nemlig stemmerett for kvinner.
      Stemmerettsforeningen i Larvik hadde etter at den ble restituert i 1905 engasjert seg i andre
      emner enn kvinnestemmerett, blant annet husflid og religiøsitet. Det var hos flere av
      medlemmene ønske om at foreningen skulle endre karakter fra å være en politisk pådriver for
      kvinnestemmeretten til å bli en kvinneforening med et mer allsidig innhold. Kristine
      Bonnevie, gift med en lege i Larvik, ble valgt inn i styret i 1910. Hun var sterkt innstilt på å
      endre foreningens struktur og ønsket at møtene i foreningen skulle få en noe annen karakter.
      Hun ville ha oftere møter, og hun ønsket diskusjoner om emner som interesserte alle, ikke
      bare politiske. Hun ville også at medlemmene skulle kunne sitte med håndarbeide ved
      småbord og at de skulle få kjøpt forfriskninger rimelig. Da ville foreningen også kunne få
      med noen arbeiderkvinner, mente hun. Det ble nedsatt en komite for å arbeide for en slik
      omlegging av foreningens struktur, og Bonnevie ble selv formann i denne komiteen. Dermed
      ser vi at stemmerettsforeningen i Larvik fikk et annet og mer husmoderlig formål som kanskje
      ville appellere til flere og mindre homogene grupper av kvinner, og en del av denne
      omstruktureringen bunnet i ønsket om å få med kvinner fra ulike sosiale lag i byen.
      Jarlsberg og Larviks Amtstidende refererte fra generalforsamlingen i Larviks ledd:"
      (...).Et Forslag af Fru Bonnevie om, at Møderne burde faa en lidt hyggeligere Karakter med Diskussion om
      forskjellige Emner, ikke bare politiske, saa alle - ogsaa Arbeiderkvinderne - kunde omfatte Foreningen med mere
      Interesse, blev mødt med meget Velvilje, og en Komite til at arbeide herfor blev straks nedsatt." 24)
      I september 1910 arrangerte Larviks ledd det første samtalemøtet etter Bonnevies ide. Etter et
      foredrag ble det invitert til diskusjon blant medlemmene, og 80 kvinner var møtt fram..
      Resten av året ble slike samtalemøter holdt en gang hver måned. Frammøtet var stort, og til
      slutt måtte man stenge dørene av mangel på plass. Foreningen gikk i overskudd, og
      årsberetningen var optimistisk: "Med de penge, man alt nu har, tænkes der paa at sætte igang
      noget nyt." Bonnevies innsats for at Stemmerettsforeningen skulle få med flere kvinner og
      være interessant for ulike kvinnegrupper var vellykket. Hun så at det var nødvendig med
      andre temaer enn bare kvinnestemmerettsproblematikken for å engasjere et bredere spekter av
      Larvikskvinnene, og da kunne man gjennom "bakveier" mobilisere mer engasjement og støtte
      i forbindelse med stemmerettsarbeid. Hun omdannet Larviks ledd av L.K.S.F. til en slags
      samtaleforening, som kanskje var en foreningstype som ville ha større overlevelsesgrunnlag i
      lokalsamfunnet i 1910. Foreningen forlot den politiske linjen og knyttet seg mer opp til den
      huslige, temaer kunne være husstell, skolen og oppdragelse, og foreningen fungerte mer i tråd
      med det tradisjonelle syn på hva kvinnerollen og femininiteten skulle representere.
      Østlandsposten refererte til foreningen som "Samtaleforeningen" etter denne
      omstruktueringen. 25)
      "Samtaleforeningen for Kvinder hadde sit andet Møte i Avholdslokalet Torsdag. Der var fremmødt ca. 90
      Kvinder. (...) Saa læste Fru Kr. Bonnevie op et Foredrag av Fru Mariane Nærup der var holdt i "Hjemmenes
      Vel" for en Del aar tilbake. Det hedte: Nødvendighedten av at utvikle vore Børns økonomiske Sans. "
      Østlandsposten refererte også fra møtet i desember 1910:
      "Samtalemøte for Kvinder hadde sin tredje Sammenkomst itorsdags. Der var ca. 200 Kvinder tilstede. Fru
      Skolebestyrer Kristoffersen holdt et utmerket greit og praktisk Foredrag om "Vort Husstell" 26)
      169
      Larviks ledd av L.K.S.F. viste seg på mange måter som et robust ledd. Riktignok endret
      leddet karakter i 1910, og fikk en mer upolitisk profil. Foreningen fikk mer karakter av en
      diskusjonsforening for kvinner, og hadde sikkert en videre appell enn en ren
      kvinnestemmerettsforening som bare var fokusert på arbeid for kvinnestemmerett. Imidlertid
      arbeidet foreningen hele tiden også etter L.K.S.F.s direktiver sentralt knyttet til
      kvinnestemmerettens fremme.
      I 1911 overtok Sara Sommerfelt, født i 1877, husbestyrerinne hos faren som var enkemann og
      overlærer ved Larviks kommunale middelskole, formannsvervet i Larviks ledd av L.K.S.F.
      Da årsmøtet ble avholdt i februar 1911, var det flere medlemmer av styret som var opptatt av
      å starte husholdningskurs i matlagning, spesielt for de mange fabrikkjentene i Larvik.
      Samtalemøtene som Kristine Bonnevie hadde startet, fortsatte med stor suksess. Bonnevie var
      formann for arrangementkomiten og var "sjelen i møtene". Møtene ble holdt en gang i
      måneden som "aftenmøter", og interessen og tilslutningen var så stor at de nesten alltid ble
      besøkt av minst 200 kvinner. 18. mai 1911 sammenkalte Bonnevie til et møte av kvinner fra
      de forskjellige foreningers styrer, i anledning et besøk av frk. Helgesen, som arbeidet for at
      undervisning i kjøkkenstell skulle bli et obligatorisk fag i folkeskolen. Dette var også et ønske
      i Larvik, og et skriv om dette med alle de tilstedeværende kvinners underskrift, ble sendt til
      Larviks skolestyre. Kristine Bonnevie la mye engasjement i foreningens arbeid, og hun var
      nok var mer opptatt av "de mykere sidene" ved kvinnesaken. Hun var også Stemmerettsforeningens
      revisor.
      Noen av medlemmene i foreningen ønsket å danne et ledd i Larvik av NKN, og det ble
      bestemt at det skulle sendes en anmodning til Gina Krog om å få en foredragsholder ned til
      byen for å få saken utredet. I april holdt fru Betzy Kjelsberg foredrag i foreningen om
      betydningen av NKN.
      "En del damer var til stede - formand eller viceformand for byens forskjelige foreninger, og efter det greie
      foredrag besluttedes en komite nedsat for at faa dannet et lokalraad." 27)
      Kristine Bonnevie ble medlem av denne komiteen. I 1913 ble det besluttet at et lokalråd i
      Larvik skulle dannes. 6 foreninger sluttet seg til. Kristine Bonnevie ble valgt til formann i
      rådet, og også Larvik hadde fått sitt Kvinneråd.
      Etter at alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner var vedtatt i juni 1913, hadde noe av
      leddets berettigelse falt bort. Målet som foreningen hadde kjempet for, var nådd. På Larviks
      ledds årsmøte 28. oktober 1913 møtte det kun få medlemmer som møtte fram. Det var flere
      som uttalte at det ville være fornuftig å oppløse foreningen, ettersom alminnelig stemmerett
      for kvinner var oppnådd, og det også var dannet et lokalråd i Larvik. Men kvinnene ble enige
      om å vente til etter at kommunevalget i 1913 var gjennomført.
      Et postkort fra Sara Sommerfelt, Larvik, i mai 1913 til styret for L.K.S.F. v/ frk Thora
      Halvorsen, 28) vitner om Larvikleddets nedleggelse:
      "Da jeg for en tid siden fikk skrivelse om Fabriklovenes behandling, svarte jeg at her intet kan gjøres ved det, da
      Larviks led er nedlagt "indtil videre" og sandsynligvis blir opløst i den nærmeste fremtid. Jeg sendte skrivelsen
      om særlove for kvinder til nationalraadets led her i byen, hvis formand er fru dr. Bonnevie.
      Ærbødigst S.S."
      I Østlandsposten finner vi i oktober 1913 annonsen om generalforsamling for Larviks ledd av
      L.K.S.F.: "Kvindestemmeretsforeningen: Generalforsamling avholdes Mandag 20.ds. Kl 8 i
      170
      Middelskolens Lærerværelse. Bestyrelsen" 29) Østlandsposten hadde følgende kommentar til
      denne annonsen i samme nummer:
      "Fra Kvindestemmeretsforeningen Som man vil se av avertissementet avholder stemmeretsforeningen
      generalforsamling førstkommende mandag. Det er nemlig tanken at opløse foreningen, da den jo nu har gjort sin
      pligt at være med paa arbeidet for kvinders stemmeret paa samme vilkaar som mænds. Da dette nu er opnaadd,
      synes den trygt at kunne opløses især da "Det lokale raad", som her er dannet, jo optar alle samfundsgavnlige
      saker paa sit program. I Trondheim er netop stemmeretsforeningen opløst, og det samme blir vel gjort rundt i
      byerne. Men da en saadan opløsning ikke kan ske uten medlemmernes samtykke, anmodes disse om at møte
      talrigt frem paa mandag."
      Det er tydelig at det var laber stemning i Larviks ledd av L.K.S.F. året 1913. Josefine Sørvig
      døde, et lokalråd overtok mange av Stemmerettsforeningens funksjoner, og Kristine Bonnevie
      engasjerte seg i den nye foreningen. Og når så kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913, falt
      nok foreningens grunnlag bort. I tillegg til dette gjorde kvinnene et dårlig valg i Larvik i 1913,
      antall kvinnelige bystyrerepresentanter gikk ned fra 6 til 2. Men vi kan følge leddets aktivitet
      også inn i 1914 gjennom L.K.S.F.`s protokoller i forbindelse med transport og innbetalt
      kontingent. Men så er det taust rundt Larviks ledd av L.K.S.F. Augusta Abrahamsen,
      foreningens stifter, fortsatte sitt engasjement for kvinnestemmeretten etter at hun hadde flyttet
      fra Larvik. Vi finner henne i L.K.S.F.`s protokoller som enkeltmedlem fra Voss, og vi finner
      hennes underskrift på et opprop til velgerne i Snaasen, der F. M. Qvam blir bedt om å stille
      som stortingsrepresentant fordi det ville "gavne det hele land." 30)

    Død:



    • Hun døde av hjerneslag.

  • Kilder 
    1. [S7620] GEDCOM file imported on 13 March 2013.

    2. [S7623] Scannede kirkebøker, Møre og Romsdal fylke, Kristiansund, Ministerialbok nr. 572A06 (1832-1842), Fødte og døpte 1839, side 60. (Troverdighet: 2).

    3. [S7623] Scannede kirkebøker, Møre og Romsdal fylke, Kristiansund, Ministerialbok nr. 572A06 (1832-1842), Ekteviede 1838, side 277 (Troverdighet: 3).