Christensen, Thorvald Christian[1]

Mann 1833 - 1913  (79 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Christensen, Thorvald Christian  [1
    Født 9 Jul 1833  Stavanger, Rogaland, NO Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Døpt 16 Okt 1833  Domkirken, Stavanger, Rogaland Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Kjønn Mann 
    Yrke Tollinspektør i Arendal  [1
    Bolig 1865  Pilestredet gardnr. 13, Kristiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 3
    Bolig 1875  Tordenskjoldsgade 2, Kristiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 4
    Bolig 1910  Arendal, Aust-Agder Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 5
    Død 6 Jan 1913  Arendal, Aust-Agder Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 6
    Årsak: Hjertelammelse 
    Gravlagt 11 Jan 1913  Arendal, Aust-Agder Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 6
    Person ID I27402  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 10 Jul 2014 

    Far Christensen, Halvor Olaus,   f. 1800, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 10 Jun 1891, Stavanger, Rogaland, NO Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 91 år) 
    Mor Holth, Inger Severine,   f. 1805, Svelvik kommune, Vestfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 21 Okt 1878  (Alder 73 år) 
    Gift 27 Jun 1831  Hurum kirke, Hurum kommune, Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 7
    Famile ID F9774  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Notater 
    • Thorvald Christian Christensen var ikke gift med Oscar Wilhelms mor, og et ekteskap var ikke aktuelt fordi de kom fra helt forskjellige samfunnsklasser. Thorvald Christensen testamenterte sitt jordiske gods til sønnen, som ettersom han var født utenfor ekteskap i utgangspunktet ikke hadde arverett.
    Barn 
    +1. Holt, Oscar Wilhelm,   f. 5 Apr 1861, Kristiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 27 Sep 1927  (Alder 66 år)
    Sist endret 10 Jul 2014 
    Famile ID F25150  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Thorvald flyttet til Arendal i 1881. Her var han ordfører i perioden 1885-1891. Han var stortingsmann i perioden 1888-1891 for Høyre.
      Thorvald var ikke gift. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs orden.Fra Store norske leksikon siteres følgende biografti:
      "Thorvald Christensen kombinerte en lang embetskarriere med politisk engasjement både lokalt og på riksplan. Som sønn av en stortingsmann og sønnesønn av en eidsvollsmann var han et eksempel på et ikke uvanlig fenomen i norsk historie og politikk –at politisk kall og karriere “går i arv”.Christensen vokste opp i Stavanger, hvor faren var byfogd, og kom til Christiania som student 1849. Etter juridisk embetseksamen 1856 ble han ansatt i Finansdepartementet, hvor han fra 1872 var byråsjef. I embetet hadde han bl.a. ansvaret for utgivelsen av de kongelige proposisjonene til Stortinget, og han var norsk kommissær ved verdensutstillingen i Paris 1867. Samme år ble han utnevnt til kammerherre ved det norske hoff, en stilling han sa fra seg da han ble stortingsrepresentant 1888.Ved siden av embetsvirksomheten spilte han en fremtredende rolle i hovedstadens selskapsliv,slik det er beskrevet av S. H. Finne-Grønn: “Med sin straalende intelligens, sit slagfærdige, altid rammende, men ikke altid harmløse vid og et chevalersk væsen indtok Christensen i hele sin Kristiania-tid en nærsagt selvgit fremskutt plads i hovedstadens selskabelige liv og tilhørte den muntre kreds, som med advokaterne Nils Nicolaysen og Christian Lasson i spidsen bragte liv og lystighet med sig.” Det er blitt påstått at han skal være modell for Georg Delphin i Kiellands embetsmannssatire "Arbeidsfolk". På tross av stor suksess, både som selskapsløve og embetsmann (han takket bl.a. nei til ansettelse ved statsrådsavdelingens kanselli i Stockholm), valgte Thorvald Christensen 1881 å slå seg ned i Arendal, hvor han var blitt utnevnt til tollinspektør. Det er blitt spekulert i om flyttingen skyldtes en ulykkelig kjærlighetsaffære. I hvert fall forble han ungkar og bosatt i Arendal resten av sitt liv. Kort tid etter ankomsten til Arendal ble han engasjert i kommunale anliggender, og 1886 ble han valgt til byens ordfører, et verv han hadde i de neste 11 år. Da han ble valgt – i begynnelsen av 1886 – var situasjonen i Norges fremste sjøfartsby tilsynelatende i sin skjønneste orden, men innen året var omme hadde byen opplevd et alvorlig økonomisk krakk,som fikk store konsekvenser for de økonomiske og sosiale forholdene i hele distriktet, og som vi i ettertid kan se markerer den endelige slutten på Arendals storhetstid som seilskuteby.Ifølge Finne-Grønn bidrog Christensen “med sin kloke optræden til at berolige den opskakede stemning”. Han engasjerte seg bl.a. i reorganiseringen av det lokale bankvesenet, som var en viktig forutsetning for den normaliseringen av forholdene som etter hvert skjedde. Den turbulente situasjonen etter krakket tatt i betraktning, må det sies å ha vært litt av en prestasjon å komme ut av det med tilliten i behold hos Arendals innbyggere, etter som han fortsatte som ordfører helt til 1896. (Kanskje gikk det internasjonale samfunnet glipp av en dyktig diplomat og megler da Christensen 1875 sa nei til å bli dommer ved den internasjonale domstolen i Egypt.)I disse årene var han bl.a. sterkt engasjert i jernbanespørsmål, særlig forberedelsene til Arendal– Åmlibanen (nå Arendalsbanen) og Vestlandsbanen (Sørlandsbanen), og han var med på opprettelsen av Margarete-stiftelsen – et pionerinitiativ innen eldreomsorgen i Arendal.1888–-91 representerte Christensen Arendal og Grimstad på Stortinget. Som stortingsrepresentant var han ikke spesielt markant; han omtales som “utpræget konservativ” og var en periode formann i gasje- og pensjonskomiteen. Han ble utnevnt til ridder av St.Olavs Orden allerede 1867 og opphøyet til kommandør av 2. klasse 1895, og han hadde også flere utenlandske ordener.Thorvald Christensen hadde en sterk kunstinteresse, noe som kom til uttrykk i hans engasjement for Arendals Kunstforening og ved at han tok initiativ til at det ble opprettet et galleri i Arendals rådhus, med portretter av byens fedre og noen av dens mødre. I forbindelse med flere verdensutstillinger forfattet han presentasjoner av norsk kunst. En av dem, L'Artmoderne en Norvège, utgitt til verdensutstillingen i Paris 1878, inneholder korte biografier over samtidens mest kjente norske kunstnere."

  • Kilder 
    1. [S2964] GEDCOM file imported on 6 March 2013.

    2. [S5442] Domkirken Stavanger MINI 1832-56 døpte 1833 nr.208.

    3. [S659] Folketelling 1865.

    4. [S5335] Digitalarkivet, folketelling 1875.

    5. [S2138] Folketelling 1910.

    6. [S5444] Arendal MINI 1900-1919 s.383 nr.2.

    7. [S6357] Hurum MINI 1827-46 s.261 nr.13.