Evenstad, Ole Olsen 2 (Eidsvollsmann)

Evenstad, Ole Olsen 2 (Eidsvollsmann)[1]

Mann 1766 - 1833  (66 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Evenstad, Ole Olsen 2  [1
    Suffiks (Eidsvollsmann) 
    Født 23 Sep 1766  Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Død 20 Feb 1833  Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I25814  Eidsvollsmennenes etterkommere
    Sist endret 23 Mai 2013 

    Familie Olsdatter Søstu Stai, Kari,   f. 23 Mar 1766, Søstu Stai, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 31 Mar 1828, Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 62 år) 
    Gift 8 Okt 1795  [1
    Barn 
     1. Evenstad, Ole Olsen 3,   f. 1798, Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 3 Mar 1859, Evenstad Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 61 år)
     2. Evenstad, Helge Olsen,   f. 1800, Evenstad, Åmot, Stor-Elvdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1801, Evenstad Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 1 år)
    Famile ID F9184  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Ole_Olsen_Evenstad.png
    Ole_Olsen_Evenstad.png

  • Notater 
    • Ole Olsen (2) etterfulgte sin far, foregangsmannen Ole (1), som bruker av Evenstad i 1803. Som faren var han også lensmann og tømmermerker. Lensmansembedet overtok han allerede som 17-åring i 1783, og ble således en betrodd mann i bygda. Ole (2) fikk dessuten en rikspolitisk birolle som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som stortingsmann i 1824.
      Ole (2) var også en foregangsmann innen jordbruk, - spesielt husdyrdrift. Lokalhistorikeren A. Fosvold beskriver ham som "en bygdeherse" som hele Østerdalen så opp til som sin selvskrevne høvding. Karaktertrekk som rettskaffenhet og klokskap går igjen i beskrivelsene av ham. Skjøter, kjøpe- og husmannskontrakter og de fleste andre tinglyste dokumenter fra Stor-Elvdal i hans tid, er forfattet av ham. I 1821 fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv, og fra 1824 var han forlikskommisær i hjembygda.
      Ole (2) ble i 1814 valgt som 1 av 3 representanter fra Hedemarken Amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her sluttet han seg til C. M. Falsen og selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland omtaler ham i "Norges Konstitutions Historie" som en "Kjæmpefigur av en Østerdøl, med større forstand end Kjæmper pleje at have". Han utmerket seg under forhandlingene ved innsiktsfulle innspill. Sammen med 4 andre bonderepresentanter la han fram et forslag om odels- og åsetesretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar bl.a. arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i 1. ledd, forbud mot å kaste moren fra gården såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk igjennom. Under Riksforsamlingen bodde Ole (2) sammen med de andre representantene fra Hedemark på Haug gård på Dokken i Eidsvoll. De tre fra Hedemark hadde dermed lengst veg (ca. 7 km) av alle representantene til forhandlingene på Eidsvoll Verk. Det var ingen spøk å reise hver dag med hest og kjerre 14 km på den årstiden.
      I 1824 ble Ole (2) Hedemarkens Amts første representant til Stortinget. Her var han medlem av komitâeene for bergverk og skogbruk, for veiloven og for opprettelse av kjøpstad ved Mjøsa. Den første kjøpstad ved Mjøsa var Hamar.
      Ole (2) giftet seg i 1795 med sin kusine Kari Olsdtr. fra Søstu Stai. De fikk to sønner, hvorav den førstefødte Ole (3) vokste opp og ble den neste brukeren av Evenstad.
      Ole (2) døde ganske uventet i 1833 67 år gammel av et akutt mageonde. Iflg. A. Fosvold hadde det oppstått en forstoppelse pga. et gammelt brokk han hadde slitt med en tid. Dødsfallet utløste stor sorg i hjembygda.
      I 1902 ble det reist en bautastein ved kirken i Stor-Elvdal til minne om ham og de andre veteranene fra striden med svenskene i 1814.
      Ole (2) sin etterslekt ble ikke mangfoldig. Da oldebarnet Ole Olsen (5) døde ugift i 1891 døde også den store Evenstadslekta ut.
      A. Fosvold skriver i sin ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, s. 709: ”Det ser ut som stammen i denne slekt med Ole Evenstad nr. 3 begynner å tørres (-) Muligens kan dette skyldes det stadig nære slektskap i så mange ledd bakover”. Her kan nevnes at lensmann Ole (1) giftet seg med sin tremenning Gjertrud Helgesdtr. fra Søstu Stai, lensmann Ole (2) giftet seg med sitt søskenbarn Kari Olsdtr. fra Søstu Stai og lensmann Ole (3) giftet seg med Ragnhild Eriksdtr., som også var et søskenbarn, og også fra Søstu Stai. Alle tre lensmannsfruene kom fra Søstu Stai!

      Kilder:
      O. Klefsås: ”Ole Olsen 2 Evenstad”, Norsk biografisk leksikon”, bind 3.
      A. Fosvold: ”Bygdebok for Stor-Elvdal”, Hamar 1937.
      Grend og Slekt, bind 1.
      Wikipedia.

  • Kilder 
    1. [S2963] GEDCOM file imported on 6 March 2013.