Notater


Treff 301 til 350 av 19,088

      «Forrige «1 ... 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 382» Neste»

 #   Notater   Linket til 
301
Død før 1900. 
Krohg, Jens Johan (I38263)
 
302
Død mellom 1875-1900 
Møller, Hilmar Krohg (I38243)
 
303
død mellom 1970 og 1975evt f. 1879? gift med Charlotte? 
Mustad, Christian Nicolai (I9992)
 
304
Døde av hjertelammelse; 25.7.1921.

-- MERGED NOTE ------------

Er barnebarn til eidsvollmann Nicolay Scheytley( iflg Tore Stustad, "adopitforelder" av Scheytlye) 
Scheitlie, Martha Anna Ditlovna (I46637)
 
305
Døde etter 11 dager. Side 98 Finnøy gård og ætt 1. A10.2 
Regelstad, Lars Asgautson (I34479)
 
306
Døde som nyfødt, hjemmedøpt 
Vauvert, Magna Regina (I9549)
 
307
døde ugift og barnløs 
Møller, Jensine Fredrikke (I38254)
 
308
Dødsdato i Rennesøy gards og ætt stemmer ikke overens med sønnens fødselsår. 
Hanasand, Maria Mikalsdatter (I34998)
 
309 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bergersen, Erik Haakonsøn (I38609)
 
310
dør av hjernebetennelse 
Haabjørn, Angelique Sofie (I10995)
 
311
Dør av krampe eller hjernebetennelse 
Giæver, Thoralf (I10344)
 
312
Dør av Skarlagensfeber 
Wessel, Peder (I9762)
 
313
Dør av tuberkolose 
Zapffe, Signe Wessel (I9772)
 
314
dør av tyfus og hjernebetennelse

-- MERGED NOTE ------------

http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP263 
Anker, Karen Christiana Andrea (I47340)
 
315
Dør i Barselseng 
Jersin, Christiane Margrethe (I38764)
 
316
Dør ugift og barnløs 
Møller, Cicilie Sofie (I38256)
 
317
dør uguft og barnløs 
Møller, Carl Fredrik (I38257)
 
318
Edøy? F: 27/07/01? Søkte seg vekk Fra Edøy grunnet Astma utnevnt til embede 02031828, ordinert 03041828. valgmann ved stortingsvalget 1832, 1835 og 1841. med div. komieer. 
Heyerdahl, Halvor Christian (I9126)
 
319
Ektekapsbevilling for Borger C. Hoen og Anne Kristine Olsdatter Skjelbred, 7/1 1823 
Familie F13788
 
320
Elev Bergen Katedralskole 1893, førte Bergensfjord 1913, Stavagerfjord 1918,, formann Norsk skipsførerfor. 1913-1915, navigansjonskomiter 1916, rådgiver norsk delegasjon konferasje angående sikkerhet tilsjøs , London 1929 
Irgens, Kjeld Stub (I32013)
 
321
Elev Bergen Katedralskole 1897 
Irgens, Oscar (I32051)
 
322
Elev Bergen Katedralskole 1898 
Irgens, Håkon (I32016)
 
323
elev ved Hartmans skole 1910 
Piene, Johannes Christian (I9906)
 
324
Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732-1801) og Anna Meincke (1743-1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786-25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740-97) og Anna Ingeborg Hall (1752-1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710-71); søstersønn av Henrik Meincke (1746-1827); bror av Broder Lysholm Krohg (1777-1861); far til Otto Theodor Krohg (1811-89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777-1828).
Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.
Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra byens katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802-06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812-14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.
Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818-19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.
Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.-16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for "Finmarkens opkomst". Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.
Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.
Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjèarneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Døpt Helmer? 
Krohg, Hilmar Meincke (Eidsvollsmann) (I38208)
 
325
Emigrerer til USA, reiser 20.10.1904 til New York Far var prest Dør av blindtarmbetennelse, bosatt 440-163 str. Brooklyn. 
Zapffe, Thora (I9826)
 
326
emigrerte til U.S.A. 
Gjerdak, Herborg (I43418)
 
327
emigrerte til U.S.A. 
Gjerdak, Synneva (I43429)
 
328
emigrerte til U.S.A. 
Gjerdak, Anna (I43659)
 
329
emigrerte til U.S.A. 
Gjerdak, Arnbjorg (I43680)
 
330
en 20. april 1905 ble Oda Selmer
født i Bergen som første barn
i en søskenflokk som etter hvert
talte fire barn. Etternavnet var Fret-
heim-Olsen, og faren var sjøkaptein,
senere skipsreder. Moren var utdannet
gymnastikklærer, men fikk ikke prakti-
sert sin yrkesutdanning fordi barna
krevde pass og stell.
Oda tok eksamen artium i fødebyen
i 1924. Yrkesvalg var vanskelig også
den gang. Selv ville hun helst studere
litteratur, men det var et usikkert stu-
dium med tanke på arbeidsmuligheter.
Moren hadde imidlertid andre forslag,
blant annet tannlege, og slik ble det.
Hun dro til Oslo der hun tok forbere-
dende i løpet av året, lærte seg steno-
grafi og arbeidet som advokatsekretær
et par års tid mens hun ventet på
åkomme inn på tannlegestudiet. Hun
ble student ved Statens Tannlægeinsti-
tutt, som den gang var i ferd med
åflytte inn i nye lokaler i Geitmyrs-
veien, og som innen hun tok eksamen
i 1929, hadde endret navnet til Norges
Tannlegehøyskole.
DTrondheim neste
Etter eksamen begynte hun straks som
skoletannlege i Trondheim. Det kan
kanskje virke overraskende at den unge
bergenserinnen havnet nordenfjells -
og ble. Men da som nå, gjaldt det
årekruttere unge tannleger til offentlig
tannpleie. Otto Ottesen, som var sjef for
skoletannpleien i Trondheim, dro til
Oslo for åmarkedsføre sine stillinger.
Han hadde flere danske tann-
leger på sin klinikk akkurat da og lok-
ket de nyutdannede tannlegene med at
de kunne ha privat praksis ved siden av.
Av et kull på 60 studenter
det året, var det åtte kvinner. Tre av
dem, deriblant Oda Selmer, havnet
i Trondheim.
På skoletannklinikken var det den
gang fire hele stillinger samt en . Ottesen hadde eget kontor
mens de andre arbeidet i samme rom.
Skolebarna ble innkalt til undersøkelse
med 1 1/2 års intervall. Oda arbeidet
i tillegg tre timer hver ettermiddag
i privat praksis som assistenttannlege
hos tannlege Brodtkorb.
Senere ble det kompaniskap med
mannen, Erling Prydz Selmer, som var
noen år eldre, men som ble tannlege
senere etter et mellomspill som inge-
niør. Hun sluttet i skoletannpleien
i 1943 og arbeidet deretter i deres felles
praksis. Hun var spesielt interessert
i kjeveortopedi og behandlet mange
barn med tannregulering fordi det ikke
fantes spesialister i Trondheim på den
tiden. Det hører også med til historien
at Erlings mor var tannlege og arbeidet
i skoletannpleien, men hun sluttet det
året Oda begynte.
Tannlege og soroptimist
Datter Merete, som ikke ble tannlege
men fysioterapeut, kan fortelle at det
ble mye tannlegeprat rundt middags-
bordet i huset på Singsaker i Trond-
Oda Selmer.

heim. - Mor arbeidet lange dager og
var veldig engasjert i sitt yrke, men vi
hadde hushjelp som tok seg av det
praktiske hjemme, forteller hun.
Den andre store interessen var arbei-
det som soroptimist. Oda Selmer var en
av stifterne av Trondheim Soroptimist-
klubb rett etter krigen. Hun var visefor-
mann 1946-48, formann 1948-51 og
tok over formannsklubben på nytt
1969-71. - Ja, hun brukte mye tid og
krefter på dette arbeidet, og er æres-medlem i klubben, sier Merete, som
ikke er soroptimist selv, men som har
stor respekt for det prosjektorienterte
humanitære arbeidet som soroptimis-
tene utfører på verdensbasis.
Synet sviktet
Oda Selmer praktiserte som tannlege
fram til hun var ca. 70 år, og da vil vel
de fleste gjerne ta det med ro. Hun kun-
ne nok tenkt seg åfortsette litt til, men
måtte gi seg fordi synet var begynt åsvikte. Nå har hun vært pensjonist
i nærmere 30 år og har inntil ganske
nylig bodd hjemme i sitt eget hus. Til
tross for sviktende syn har hun klart
seg i kjente omgivelser, men nå har hun
fått sykehjemsplass. For en som har
vært glad i ålese, er det et lyspunkt at
det har kommet mange lydbøker på
markedet.
Tekst og foto: Reidun Stenvik
Foto: Privat. 
Olsen, Oda Fretheim (I38346)
 
331
en kilde oppgir fødselsdato 18.06.1826 
Andersdatter, Oliane Maria (I9390)
 
332
Enke i 1835-tellingen for Gjerpen


Ikke funnet døpt i Strømsøe eller Bragernæs 1771-1775 
Gram, Anne Cathrine (I29179)
 
333
Enke i 1865-tellingen for Christiania 
Scheitlie, Jørgine (I29233)
 
334
Enke i 1865-tellingen for Stavanger 
Scheitlie, Magdalene Christine (I29217)
 
335
Enke i 1885-tellingen 
Scheitlie, Nicoline Petrine (I29202)
 
336 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Kayser, Jannicke (I43664)
 
337
Erik Steinnes var medlem av formannskapet i Finnøy fra 1883, han var varaordfører 1884 - 1887 og 1892 - 1893 og ordfører 1894 - 1901.
Side 379 Finnøy gard og ætt 2 CC2
Erik Erik åpnet landhandel på Fåberget i et påbygg til svigerfarens gamle hus. Der ble det også postkontor og kontor for Finnøy Sparebank som åpnet i 1852 og holdt til i det såkalte Torsahuset på Judaberg (Haga br.nr. 11) i de første 10 årene. Fra og 1863 overtok Eerik som kasserer og bokholder og banken ble flyttet til ham på Fåberget. Her hadde banken lokale til 1907 da banken fik et hus Erik var kasserer og bokholder til 1910 da han slutet og fikk en årlig “pensjonâ€? på kr. 100 for godt arbeid i mange år 
Steinnes, Erik Eriksen (I34718)
 
338
Erik var ordfører i Finnøy i 1852 og 1853 
Faae, Erich Sørenson (I34601)
 
339
Erling Kayser er dod. Han ble fodt 15. juli 1926 og dode 18. januar 2001. En kollega, en venn, en inspirator og et forbilde er gatt ut av vare liv. I det siste brevet til en av oss siterte han, pa tysk, fra Dostojevskis Brodrene Karamasov: <>

Boker, litteratur fra ulike land og ulike tider, prosa og dikt - de var en utommelig kilde og en uendelig glede. Erling leste naert og dypt, undret seg, diskuterte, droftet, delte og skrev. Slik kjenner vi ham. Derfor ble han betydningsfull for oss.

For den ene av oss var han en brobygger mellom to land og sprak. Hans dybdekunnskap i og kjaerlighet til tysk litteratur var eksepsjonell for en mann av hans generasjon med mange smerter og savn forvoldt av tysktalende mennesker. Men Rilke og Goethe, ElseLasker-Schuler og Georg Trakl, Nelly Sachs, Rose Auslander og Paul Celan var blant hans foretrukne diktere. A sitere dikt fra skoletidens hukommelse for en lyttende Erling var pur glede for en utlending med hodet full av nettopp Rilke og Trakl og Celan.

For den andre av oss var han en brobygger mellom kultur og kirke. Han hadde ordet i sin makt og skrev en periode essays og kronikker bade i Bergens Tidende, Kirke og Kultur og Stavanger Aftenblad. Med bakgrunn i kirkelig u-landsarbeid virket han ogsa pa dette feltet som en spennende nytenker med utradisjonelle vinklinger. For en ung gymnasiast som ikke visste hvem Erling Kayser var, var det en stor glede over 20 ar senere a treffe denne mannen og oppdage at vi etter hvert var blitt kolleger opptatt av desamme ideene.

Erling Kayser inspirerte oss til vanskelige tanker. Hans brev kunne begynne slik: <>

Erling trakk like gjerne veksler pa Vestens filosofer, pa Koranen og islamsk poesi, som pa indiske myter og kritiske religionshistoriske fagtekster. I alt han leste og spurte, og i alt han droftet med sine venner i dialoger, brev eller offentlige tekster-var mennesket det sentrale. Menneskers kar og menneskers liv og menneskelig vaeren-i-verden var Erlings hovedanliggende. Han ville begripe, laere, forsta. Han leste den store litteraturen for a skjonne de naere ting. Derfor var han en god kollega, derforvar han en viktig venn, og derfor var han en uendelig god samtalepartner, i time etter time, lyttende, undrende, krevende, kritisk, stottende, kunnskapsrik og lattermild. For hans orer fantes det ikke forbudte sporsmal.

Erling Kayser var fordomsfri og nysgjerrig. Han hadde laert a bruke akupunkturnaler under sitt mangearige arbeid i Asia. Hans pasienter ble kjent med nalene lenge for alle andre mennesker i Norge. De undret seg ikke. Akupunktursettet var like mye hjemme paErlings arbeidsbord som Koranen pa hans fagbokhylle. Han praktiserte tai chi og meditasjon for noe helsestudio hadde slikt pa kursplanen for de avanserte som sokte fordypnings- og hvileteknikker. Men han fremhevet seg aldri som avantgarde. Han bare var det.

Erling Kayser var vart forbilde. Han representerte en humanistisk medisin. Han var ikke en naturviter i utovelsen av sitt fag og en humanist i privatlivet. Kunst og filosofi var den overordnede rammen for hans menneskesyn og vel forenlig med biologisk kunnskap om kroppen.

Vi fikk lov a mote Erling Kayser og laere av ham. Heldigvis rakk vi begge a si til ham hva han hadde betydd for oss i avgjorende faser av vare liv - for han gikk ut av dem. Og vi vet at han visste seg hjemme i en storre sammenheng. 
Kayser, Erling (I43638)
 
340
Ernst S. Selmer ble født 20. februar 1920 som første barn av (senere) professor Ernst Westerlund Selmer, som også var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og fru Ella Selmer. Familien Selmer kom til Norge fra Schleswig-Holstein tidlig på 1700-tallet og den har satt mange spor etter seg her. Dens best kjente medlem er nok Selmers oldefars fetter, Christian August Selmer, statsminister i 1884.
Noen få ord om Selmers foreldre kan være på sin plass for å kaste lys over hans energiske natur. Ikke alle vet at filologenes beryktede 12-timers eksamen skyldtes Ernst W., som en gang satt i over 20 timer, så man fant å måtte innføre en grense. Ella Selmer var aktiv i foreldrearbeidet ved Stabekk gymnas der Ernst og hans to brødre, Knut (også akademimedlem) og Nicolay gikk. Hun var senere drivkraften bak oppføringen av en nietasjes boligblokk på Kringsjå for universitetspensjonister.
Selmers matematiske talent kom frem allerede i skoletiden. I 1937 fikk han en pris på skolen, og han var også bidragsyter til Tall og Tanker, et eget matematikkblad ved Stabekk gymnas. I 1938 vant han Kronprins Olavs matematikkpris for gymnasiaster. Da ble også broren Nicolay premiert, så hadde ikke han omkommet i 1943, under trening til bombeflyger, hadde familien kanskje hatt to matematikere. Ernst viste også en sportslig side som fremragende kulestøter og diskoskaster i intergymnasiale konkurranser, også i nordisk sammenheng.
Selmers studietid startet på en spesiell måte. Samtidig som han studerte mekanikk, fysikk og kjemi, arbeidet han med matematikken. I 1942 og - 43 publiserte han i alt hele 8 artikler om primtall. I hovedoppgaven fra 1945, som bygger på disse, nevner han at arbeidet med oppgaven omfattet 6 -700 timers regnearbeid; dette var et forvarsel.
Fortsettelsen ble også spesiell. I 1943 stengte tyskerne Universitetet og arresterte alle studenter de fikk tak i. Selmer flyktet til Sverige og i 1944 ble han sendt videre til England, der han "ankom sammen med de første V1-bombene", som han sa. Hans tekniske talent var blitt oppdaget i Sverige, så ved siden av det mer matematisk betonte arbeid med koder som han hadde begynt med allerede der, fikk han nå det fullstendige tekniske ansvar for alle norske militære og sivile siffermaskiner i London.
I 1945 kunne han så fullføre cand.real.-studiet, med den strålende hovedkarakter 1.15. Han kunne også gifte seg med sin Signe Randi Johanne (bedre kjent som Lillemor) Faanes som hadde ventet på ham hjemme. Hun ble hans gode støtte gjennom hele livet og hans store innsats på mange felt hadde nok ikke vært mulig uten henne.
I 1946 ble han så universitetslektor i Oslo, og hans store pedagogiske evner kom straks frem (jeg har hørt at han skal ha vært Pedagogisk Seminars beste student i praktisk lærerdyktighet). Gjennom alle år holdt han meget gode forelesninger, rikt illustrert med konkrete eksempler, og det på alle nivåer. I 1948 ga han ut en lærebok i differensial- og integralregning som ble en langvarig suksess. Den var preget av hans praktiske sans og var meget velegnet for studenter som trengte visse kunnskaper uten å gå for mye inn på den teoretiske bakgrunn.
Selmer kom nå i gang med matematisk forskning for alvor. I 1951 forelå hans store doktoravhandling om Diofantiske ligninger av typen ax3 + by3 + cz3 = 0. Her er a, b, c gitte hele tall og man spør etter løsninger (x, y, z) i hele tall (den trivielle løsningen x = y = z = 0 teller ikke). Han løste mange ligninger og viste at mange andre ikke hadde løsninger. Tilfellet a = 3, b = 4, c = 5 er spesielt interessant. Den tilsvarende ligning har ingen løsning på tross av at den består visse tester. Dette viser at det såkalte Hasse-Minkowski-prinsippet, som gjelder for andregradsligninger, ikke gjelder for tredjegradsligninger. Eksempelet vil for alltid knytte Selmers navn til trippelet 3, 4, 5, liksom Pythagoras' er knyttet til det samme trippelet.
Vårsemesteret 1949 tilbrakte Selmer i Cambridge, der han ble kjent med den senere så berømte tallteoretiker J.W.S. Cassels. Dette var nyttig for dem begge, for Cassels kunne benytte seg av Selmers omfattende regninger, og kunne dessuten gå videre med teorien. Han oppdaget også en gruppe som var implisitt i Selmers resultater og døpte den Selmergruppen. Tidligere hadde de store norske matematikere Abel, Sylow og Lie fått grupper oppkalt etter seg, så dette føltes nok bra!
Det neste utenlandsoppholdet i Princeton og Los Angeles i 1951--52 ble av særlig stor betydning for Selmer. Nå kunne han bruke elektroniske datamaskiner, det revolusjonerende nye verktøyet, til å videreføre sine regninger fra doktoravhandlingen. Hans kombinasjon av praktisk og teoretisk talent kom her til sin rett: Han fortalte senere stolt at han var den første som hadde skrevet et program for datamaskinen i Princeton som virket ved første forsøk. Det bør også nevnes at han på denne tiden faktisk konstruerte, alene, en datamaskin som under navnet Burroughs 205 var den eneste alvorlige konkurrent til IBM 650 i slutten av 50-årene.
For øvrig må det ha vært et eventyr for en ung universitetslektor å komme til Princeton og treffe, og omgåes, folk som von Neumann, Einstein, Oppenheimer og vår egen stjerne Atle Selberg.
I 1956 studerte Selmer polynomer av formen xn « x « 1 med henblikk på faktorisering i polynomer med heltallige koeffisienter. Dette stoffet ble videreutviklet av Wihelm Ljunggren og en rekke av hans studenter, og dessuten av den kjente polske matematiker A. Schinzel. Polynomene har nylig fått navnet Selmerpolynomer.
I 1957 ble Selmer professor ved Universitetet i Bergen, der han ble til pensjonering i 1990. Her ble han en ressursperson. Ikke bare la han et kjempearbeid ned i å utvikle undervisningen i ren matematikk, han var også hovedarkitekten for det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultets studieplan av 1959. I årene 1960--68 var han prodekanus og dekanus ved fakultetet, bare avbrutt av et friår i Cambridge i 1964--65.
I Cambridge gikk han inn på et annet matematisk område: lineær rekursjon og periodiske følger. Dette hadde sammenheng med hans arbeid med koder under krigen. Det hadde han, ukjent for de aller fleste, fortsatt med etterpå. Han hadde nær kontakt med etterretningstjenester både i og utenfor NATO, og han utarbeidet bl.a. koder som ble brukt av hele NATO. Den interessante matematikken han kom borti her, ga grunnlag for en rekke hovedoppgaver, bl.a. for Dan Laksov og Tor Helleseth, begge nå akademimedlemmer. Helleseth er nå leder av Selmersenteret ved UiB. Det ble opprettet i 2003, men røttene går altså over 60 år tilbake.
På tross av sine mange gjøremål var Selmer en meget grundig og inspirerende hovedfagsveileder. Av og til forsket han i parallell med studenten (uten at denne tapte kreditt) og en student fortalte at han tidvis satt oppe om natten for å kunne komme først frem til et resultat og slik slå veileder.
Selmers forhold til datamaskiner var mangesidig. I 1968 sørget han for at vårt institutt fikk en amanuensis som skulle utføre beregninger på datamaskin for de rene matematikerne (i stedet for å undervise). Denne amanuensisen ble til stor nytte, ikke bare for Selmer og hans gruppe, men også for oss andre; selv hadde jeg virkelig avgjørende nytte av den ved flere anledninger. Ved UiB var Selmer en sentral person for innføring av undervisning i og bruk av EDB. På det nasjonale plan var han bl.a. i mange år medlem av Statens råd for databehandling, og styremedlem i Norsk Regnesentral. Han var også involvert i saker av stor samfunnsmessig betydning: Innføring av personnumre, der han kunne bruke sin spesielle matematiske innsikt, og spørsmålet om undervisning i universitetsfag ved distriktshøyskolene. I sistnevnte sak fikk Selmerkomiteens innstilling (1972) sterk innflytelse på den videre utvikling. Alt dette, sammen med hans vitenskapelige innsats medførte at han ble St. Olavsridder av 1. klasse i 1983. Før det var han allerede medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Videnskabsselskabet i Trondheim.
Fra midt på 70-tallet fikk Selmer så anledning til å konsentrere seg om faget for fullt igjen, nå på enda et nytt felt: kombinatorisk additiv tallteori. Litt frivolt kan man si at det her dreier seg om visse problemer som oppstår f.eks. når man skal veksle pengebeløp i mynter av gitte verdier. Samarbeidet med studenter og instituttansatte, og med Gerd Hofmeister i Mainz, gjorde at Mainz og Bergen i en årrekke var de ledende sentre på dette spesialfeltet. Selmer var selv stolt av at han etter fylte seksti hadde skrevet "to doktorgrader". Problemene på dette feltet kan virke ganske enkle, men er det slett ikke. De ligger dessuten meget godt til rette for bruk av datamaskiner, noe som kan ha påvirket Selmers valg.
På den matematiske siden bør det også nevnes at Selmer var meget sterkt involvert da Norsk Matematikkråd ble dannet i 1971, og at han tok initiativet til det første Nordiske Kombinatorikkmøte i 1981. Begge prosjekter har vist seg viktige og levedyktige.
Alt dette ville ha vært en stor nok innsats for de fleste. Men ikke for Selmer: I 25 år, fra 1954 til 1978, var han redaksjonssekretær for det halvt populærvitenskapelige Nordisk Matematisk Tidskrift. Her gjorde han alt, fra nitid korrekturlesing til forfatterhjelp. Da han fikk avløsning i 1979, var det en gruppe av 8 matematikere i Kristiansand som delte jobben mellom seg. Dette arbeidet ga ham mange venner og kjente i Norden, og var nok delvis en stimulans i perioder med mindre matematisk aktivitet ellers.
Vi kolleger kunne aldri merke at Selmer hadde det for travelt eller var stresset. Han hadde et jevnt godt humør, en fin humoristisk sans og et nøkternt, men behagelig vesen. Gjennom sin allsidige virksomhet kom han jo i kontakt med et utall mennesker utenfor instituttet, men jeg har aldri hørt et ufordelaktig ord om ham. Det ble et følbart savn da Selmers dro til Ski som pensjonister i 1990. Men vi forsto godt at de ville komme nærmere til landstedet i Hvitsten og sitt eneste barn, mikrobiologen Johanne-Sophie Selmer ved Karlstads Universitet. Selmer prioriterte hjemmet og familien høyt; som ung mann gjorde det et sterkt inntrykk på meg da han ikke ville bryte en avtale med datteren til fordel for et møte med Fieldsmedaljevinneren Alan Baker. Arbeidet var hans liv, men han hadde âen hobby, hagearbeid, utført med karakteristisk iver og flid, så det forekom at botanikeren Knut Fægri la ekskursjoner til Selmers hage.
Pensjonistårene på Ski ble gode for Selmers. En matematisk begivenhet gledet dem spesielt. I 1994 beviste englenderen Andrew Wiles den såkalte Fermats siste sats om visse Diofantiske ligninger. Dette kan kanskje regnes som den største matematiske begivenhet i det tyvende århundre. I dette beviset spilte Selmergruppen en viktig rolle, og det var selvsagt både interessant og hyggelig for Selmers å få delta ved utdelingen av Rolf Schock-prisen til Wiles i Stockholm.
Selmer var i god fysisk og mental form helt til han ble rammet av et slag høsten 2004. Etter det ble han aldri den samme, men han beholdt sitt gode humør, så det var alltid en glede å besøke ham. Den 8. november 2006 sovnet han stille inn. Den 16. februar 2007 ble det avholdt et minneseminar over ham på vårt institutt. Det var vel kanskje først da at omfanget av, og allsidigheten i, hans innsats for faget, universitetet og samfunnet gikk opp for oss for fullt. Jeg lyser i takknemlighet fred over hans minne. 
Selmer, Ernst Sejersted (I10282)
 
341
et barnebarn (gutt) 
Tunby, Edith Erika (I10895)
 
342
et barnebarn Sverre f. 1954-1984 
Nergaard, Sverre (I36828)
 
343
Etter at kona Hjørdis døde, giftet Gabriel seg med hennes søster Else Marie.
Ref Mønnich-slekten 1718-2002 av Jan G Langfeldt

-- MERGED NOTE ------------


Ref Mønnich-slekten 1718-2002 av Jan G Langfeldt
Gabriel var også gift med søsteren til Else Marie, Hjørdis. 
Langfeldt, Gabriel (I34973)
 
344
Brøgger, Nils Christian (I38182)
 
345
f i Bergen? 
Nicolaysen, Synnøve Marie (I10101)
 
346
f i Molde? 
Buck, Cathrine (I31965)
 
347
f. 01.04.1895, Weidemannsvei 
Buchholdt, Trygve Colban (I11001)
 
348
f. 02.02.1897? 
Ditlev-Simonsen, Olaf (I9179)
 
349
f. 03.08.1874, Trondheim? 
Prydz, Johanne Karoline Marie (I38344)
 
350
f. 09.04.1872? 
Stub, Cecilie (I31999)
 

      «Forrige «1 ... 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 382» Neste»