Andre hendelser:

• Yrke: Zulu Misjonsstasjon; misjonær

Notater:

Iht. Familysearch.org var Marie 17 år under folketelling 1880. Hun må da være til Peters første ektefelle. Antatt født 1863.

Andre hendelser:

• Bolig: 1910, Decorah Ward 5, Winneshiek, Iowa; iht. United States folketelling

Notater:

Faddere bl.a. frøken Anna Andrea Oftedahl

Peter Laurentius Larsen utvandret til USA og ble den første presidenten for Luther College i Iowa som han vel var med på å stifte i 1861.
http://www.luthercollegehistory.org/wiki/Laur_Larsen
http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Laurentius_Larsen
www.luther.edu

Laur. Larsen, the first President of Luther College, whose administration spanned 1861-1902. Included in the series is correspondence, writings, speeches, sermons, Norwegian Synod files, and college administrative files, dating 1854-1933. Though he was commonly known as Laur. Larsen, other variations of his name include Peter Lauritz Larsen and Peter Laurentius Larsen.
nordic.luther.edu/index.php?p=collections/controlcard&id=3&q=peter+laur+larsen

http://snl.no/.nbl_biografi/Laur._Larsen/utdypning (Store norske leksikon):Laur. Larsen var en ledende skikkelse innenfor det norske Amerikas kirke- og skoleliv i et halvt århundre. Han grunnla den første norske høyskole utenfor Europa, Det norske Luther-College (fra 1918 Luther College) i Decorah, Iowa, hvor han var rektor 1861– 1902 og professor 1861– 1911. Som mangeårig redaktør for Den norske Synodes kirkeblad var han en kjent talsmann for det største norskamerikanske kirkesamfunnet.

Larsen var offiserssønn fra Kristiansand og den eldste av 9 barn. Ved dåpen fikk han navn etter både sin farfar, Christiania-kjøpmannen Peter Larsen (Frøen), og sin morfar, stiftsprost Laurentius Oftedahl. Til daglig ble han kalt Lauritz. Han ble dimittert fra Kristiansands katedralskole 1850 og studerte deretter teologi og historie ved universitetet i Christiania. I studietiden var han en ivrig deltaker i de nordiske studentermøter 1851 og 1852. Han tok teologisk embetseksamen 1855 og giftet seg samme år.

Etter to år som språklærer tok Larsen imot et kall fra en norskamerikansk menighet. Før avreisen til USA 1857 ble han ordinert til prest i Christiania. 1857– 59 var han prest i Rush River, Wisconsin, og foretok lange misjonsreiser blant de norske nybyggerne i Wisconsin og Minnesota. Det var mangel på norske prester i Amerika, og Synoden for Den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika (Den norske Synode) inngikk 1859 en avtale med den tyskamerikanske presteskolen Concordia Seminary i Missouri om utdannelse av norskamerikanske teologiske kandidater, mot at Synoden ansatte en norsk lærer ved seminaret. Valget falt på Larsen.

I Missouri kom Larsen under innflytelse av den tyskamerikanske teolog C. F. W. Walther, som bl.a. lærte at selv om slaveriet var en stor urett, var det ikke en synd, ettersom Bibelen ikke fordømte det. Da Larsen luftet denne lære i et norskamerikansk blad våren 1861, vakte det en storm av protester. Vanlige norskamerikanere fordømte all slags slaveri og næret dessuten bitre minner om norske embetsmenns hovmod, som noen mente gjenspeilte seg i Larsens uttalelser. All norskamerikansk støtte til Concordia Seminary forsvant umiddelbart, og Larsen og de norske elevene reiste nordover til Iowa, hvor de grunnla Det norske Luther-College.

Larsen ledet Luther College i over 40 år. Skolens undervisningsspråk var i alle disse årene både norsk og engelsk. Det seksårige klassiske kurs la stor vekt på språk – latin, gresk, hebraisk, norsk, engelsk og tysk – samt geografi, historie, matematikk, musikk og religion. I perioden 1865– 86 ble det også holdt treårige lærerkurs. Elevene og lærerne var nesten utelukkende norske eller norskamerikanske. Seks års studier ved Luther College gjorde et nokså blandet lag av preste-, bonde- og husmannssønner til det norske Amerikas første dannede elitegruppe.

I løpet av 1880-årene ble Den norske Synode slitt i stykker av en teologisk feide som gikk under navnet "nådevalgstriden". Tross alle Larsens fredsbestrebelser ble kirken splittet, og elevtallet ved høyskolen nådde bunnen 1887. To år senere gikk Larsen av som redaktør av kirkebladet, og samme år ble Luther Colleges hovedbygning ødelagt av brann. Skolen ble imidlertid snart gjenoppbygd, og studenttallet steg til omkring 200.

Fra 1890-årene ble Laur. Larsen med sitt hvite helskjegg og sin urokkelige kristentro æret som en verdig foregangsmann blant norskamerikanerne. Han sluttet som rektor 1902, men gikk tilbake til stillingen som kirkebladets redaktør.

Laur. Larsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1908, og han var æresdoktor ved Concordia Seminary. Flere av hans 12 barn innehadde viktige stillinger i amerikansk kirke- og universitetsliv.

Bolig:
sammen med ektefelle og 3 barn; Ingeborg, Jacob og Hennig.

Peter giftet seg med Neuberg, Karen Randine 23 Jul 1855, Bergen, Hordaland. Karen ble født 24 Jun 1833; døde 6 Feb 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: danser

Andre hendelser:

• Yrke: kapteinvaktmester
• Bolig: 1875, Fredrikstad, Østfold
• Bolig: pr. folketelling 1875, Fergeportgade 76, Fredrikstad, Østfold
• Bolig: i 1884; i Parkveien 10, Kristiania, da han døde

Notater:

Løitnant, senere Kapteinvaktmester i Fredrikstad, iht. Hans Christian Bassøs slektstavle av 1899.

Hermann giftet seg med Oftedahl, Ellen Else Marie 17 Sep 1832, Eker, Buskerud. Ellen (datter av Oftedahl, Lars Andreas (Eidsvollsmann) og Norberg, Anna) ble født 20 Aug 1810 , Rennesø, Rogaland; ble døpt 31 Aug 1810 , Rennesø, Rogaland; døde 4 Mai 1905, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: ved folketelling 1900, Lardal prestegård, Svarstad, Vestfold; hos svigersønn og barnebarn

Andre hendelser:

• Navn: Laurits Andreas, Laurentinus
• Bolig: 1843, Houg prestegård, Øvre Eiker, Buskerud

Notater:

Sogneprest og eidsvollsmann

Lauritz Andreas Oftedahl var en dyktig prest, som utgav lærebøker og arbeidet for reformer. Han representerte Stavanger amt i Riksforsamlingen på Eidsvoll, men deltok ikke særlig aktivt i debatten.

Oftedahl var født i København, men vokste opp i Nyborg til han var 13 år og deretter i Kristiansand, hvor hans far var stasjonert fra 1794. Oftedahl var tidlig intellektuelt utviklet og ble dimittert fra katedralskolen i Kristiansand som 14-åring. Hans yndlingsfag var latin, og han leste senere i livet gjerne klassikerne. Året etter begynte han å studere ved universitetet i København, men allerede 1797 ble han ansatt som lærer (hører) i latin og gresk ved sin gamle skole, og etter at skolen ble reformert 1805, avanserte han til adjunkt. Han hadde tjenestefri 1799?1801 for å fullføre studiene og ble cand.theol. 1801.

1809 ble Oftedahl utnevnt til sogneprest til Rennesøy, og fra 1817 var han residerende kapellan i Kristiansand. 1825?31 var han stiftsprost samme sted og deretter sogneprest i Eiker til sin død. Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen.

Oftedahl utgav flere lærebøker i latin og i religion med et rasjonalistisk preg. Han var interessert i lærdom og holdt ved festen etter at universitetet i Christiania ble opprettet 1811, en tale hvor han utalte at ?det blev vor Slægt forbeholdt, at se vort Fædreneland hævet i lige Rang i videnskabelig Cultur med andre Jordens oplyste Nationer?.

Oftedahl ble valgt som 1. representant for Stavanger amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var den yngste av de mange prestene i forsamlingen. På Eidsvoll ble han valgt som medlem av den deputasjonen som overbrakte prins Christian Frederik resultatet av kongevalget. Oftedahl ønsket en union med Sverige og sluttet seg til det såkalte unionspartiet. Han holdt et kraftig innlegg mot Eidsvollsgarantien, men var ellers lite aktiv i forhandlingene (i motsetning til bl.a. representanten fra Fredrikshald, byfogd Dahl, noe som fikk sorenskriver Christie til å undre seg: ?Man hørte ofte Dahl ? men aldri Oftedahl?). Senere deltok han ikke mye i det politiske liv, men ble likevel valgt som 1. varamann til Stortinget 1827 fra Kristiansand. 1830 ble han 2. varamann.

Oftedahl ble 1832 geistlig medlem av den svenske Vasaorden. Han er blitt karakterisert som en interessert lærer, en dyktig prest og en utmerket predikant. Mens han var i Kristiansand, arbeidet han for reformer i både fattig- og skolevesen. 1826 utgav han skriftet Formeentlige Mangler ved Indretningen af Fattigvæsenet i Christianssand, og to år senere kom Om Foranstaltninger til Betleriets Afskaffelse, eller Udkast til en Lov for det almindelige Fattigvæsen. Oftedahl var fra 1832 nesten blind, og dette gjorde at han ikke lenger kunne lese; noe som forbitret hans siste leveår. Av hans 9 barn døde fem som små eller unge.
Kilde: Norsk biografisk leksikon, http://nbl.snl.no/Lauritz_Andreas_Oftedahl/utdypning

Lars giftet seg med Norberg, Anna 1 Mai 1807, Kristiansand, Vest-Agder. Anna ble født 7 Jan 1789 , Kristiansand, Vest-Agder; ble døpt Feb 1789 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 4 Mai 1867, Aremark, Østfold; ble begravet 10 Mai 1867, Aremark, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]