Andre hendelser:

• Fødsel: 14 Okt 1908, Aker (nå Oslo)
• Død: Aug 1972, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Endret etternavn i 1934 fra Nielsen til Meltzer
1967-1969 Fylkesbyggesjef Clamer Eberhard Meltzer (14.10.1908-25.8.1972)

-- MERGED NOTE ------------

Endret etternavn i 1934 fra Nielsen til Meltzer
1967-1969 Fylkesbyggesjef Clamer Eberhard Meltzer (14.10.1908-25.8.1972)

-- MERGED NOTE ------------

Endret etternavn i 1934 fra Nielsen til Meltzer
1967-1969 Fylkesbyggesjef Clamer Eberhard Meltzer (14.10.1908-25.8.1972)

Familie/Ektefelle/partner: Johnsen, Gudrun Marie. Gudrun ble født 12 Mai 1912 , Trondheim, Sør-Trøndelag; ble døpt 9 Jun 1912 , Lademoen Kirke; døde Des 1976, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 30 Des 1976, Lademoen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Meltzer, Trygve Fredrik
2. Meltzer, Clamer
3. Meltzer, Katrine Elisabet

Andre hendelser:

• Yrke: Civilingeniør

Notater:

I 1900 lever familien i Oslo. Tre barn.
I 1910 bor de i Bærum, Bjørge, Stabekk.

Leif giftet seg med Meltzer, Lydia Dagny 11 Feb 1886, Vestre Fredrikstad, Østfold. Lydia (datter av Meltzer, Oscar og Heyerdahl, Anna Catinka) ble født 25 Jul 1866 , Lillehammer, Oppland; ble døpt 2 Nov 1866 , Fåberg Kirke; døde 10 Des 1954, Bærum, Akershus; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Fødsel: 26 Jul 1866, Lillehammer, Oppland
• Konfirmasjon: 1881, Askim kirke, Askim, Østfold
• Død: 10 Des 1954

Notater:

Ifølge kirkeboken for Askim
er Lydia Dagny
født den 26 juli 1866 på lillehammer
døbt den 2. november samme år
Konfirmeret 2.10.1881
har kommuniceret her den derpaa følgende Søndag
og er her ikke ægteviet.

Attest undertegnet
Askim Prestegaard 12.jaunar 1886
Lovbestemt betaling: kr 1.60

Andre hendelser:

• Yrke: Ingeniør, tollfullmektig
• Yrke: Overtoldbetjent

Notater:

Bergen Katedralskole 1840: Meltzer Oscar 18. Dec. 1822 Fransk Consul Fredrik Meltzer og Margrethe Stub 1834 i l. Cl. 1835-39: (karakterer: 2.82-2.09-2.75- 2.08-3.19) udmeldt Marts 1840.

Meltzers gate, den sørlige tverrgate på Gudebergfeltet, fra Nabbetorpveien til Gudeberg Alle. Sivilingeniør Oscar Meltzer var seksjonssjef for arbeidet med anlegg av Smaalensbanen gjennom Fredrikstad i 1870-årene, og ble senere overtollbetjent i byen 1884-1904. Oscar og Cathinka Meltzers fond, opprettet av arving 1939, gir støtte til faglig utdannelse til ungdom fra Østfold.


i 1900 er han toldkontrollør og enkemann i Fredrikstad, Anna og Trygve bor hjemme i Cicignongade 444d. Alminnelig våningshus.

Gjennom Fredrikstaddistriktet ble Smaalensbanen (senere Østfoldbanen) anlagt i årene 1874-77 under ledelse av den kjente jernbaneingeniør Oscar Meltzer.Stasjonsbygningen ble bygd 1879. Den har vært gjenstand for omfattende restaurering 1992/93, og har i 1994 fått et tilbygg mot vest (arkitekt Per Bjar). På stasjonsområdet ble det i 1995 reist en granittskulptur, , utført av Hagbart Solløs.

i 1900 er han toldkontrollør og enkemann i Fredrikstad, Anna og Trygve bor hjemme i Cicignongade 444d. Alminnelig våningshus.

Meltzer, Oscar, født 18. des. 1822. Seksjonsingeniør ved Jernbanen. Overtollbetjent i Fredrikstad 28. jan. (23. feb.) 1884. Død i embedet 28. des. 1904. (Norske tollere 1563-1886)

Notater om familien: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40146/189/

Oscar giftet seg med Heyerdahl, Anna Catinka 9 Mai 1860, Aremark kirke, Aremark, Østfold. Anna (datter av Heyerdahl, Johan Ludvig og Oftedahl, Anna Andrea) ble født 15 Jul 1839 , Hosanger, Hordaland; ble døpt 2 Sep 1839 , Hosanger, Hordaland; døde 10 Mai 1895, Glemmen, Fredrikstad, Østfold; ble begravet 16 Mai 1895, Vestre Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Overfiskevrager

Notater:

1793 29.sep Prest: Carl Stuwitz Konfirmant Frederich Meltzer M
Borgerbrev 2.06.1803. Sier det opp 30.12.1845

Den Bergenske ridende Borgergarde
A.M.Wiesener skrev om ridning i Bergen til Bergens Rideklubbs 50-års jubileum i 1933 og forteller om kretsen rundt Eidsvollsmannen og kjøpmann Fredrik Meltzer. Meltzer var kommet tilbake fra utdannelse i England sommeren 1798 og han hadde fått sans for både hester og ridning. I Meltzers dagbøker får vi stadig opplysninger om borgerskapets galante turer til hest, ofte til en eller annet landlige bevertning eller for å beskue noe som hadde med hester å gjøre.
Den 30 de. juni 1798 skriver han:
kl. 3 ½ stod op for at se de mange daarlige ryttere herrer og damer ride til Fane at se brudene og brudefolket i kirke. Mange folk ude.Om aftenen var igien paa Kalfaret at se de ridende komme tilbage, da det viste sig at mange af de mandlige ryttere vare saa berusede af dagens glæder og fatiguer, at de neppe kunde sidde paa hestene. Fruentimmerne var ille tiltredne af støv og smuds i deres søndagspynt..
Vennekretsen rundt Meltzer skaffet seg utenlandske hester og red rundt i Bergens omegn for sportens skyld.
Det sies at det var i påvente av kronprins Fredriks ankomst til Bergen i 1804 at ideen om en ridende borgergarde ble lansert av rådmann Jordan og kjøpmann Hans Erichsen. I 1802 var det 11 venner og ryttere som dannet et uoffisielt "ridende corps". Rytterne var: Fredrik Meltzer, Ludolph Eide, Jan Svane, Jørgen Frøchen, Wollert Konow, Wollert Erichsen, August Konow, Johan Uhlhorn, Herman Paasche, Georg Wiese og Tønnes Rolfsen. Hans Erichsen ble sjef for korpset. Uniformen for korpset er kjent, men er ikke identisk med tegningen i arkivet fra Stiftamtmannen.
Vi vet lite om aktivitetene til denne ridende vennekrets som på bergensmanèr hadde utpekt seg selv som en borgergarde for kronprinsen, men enkelte opplysninger forteller oss om øvelser og framvisning rundt om i byen og omegn. Den 29. juli 1802, for eksempel, var de til hest på Sydneshaugen fra kl. 05.00 til kl. 07.00. Fredrik Meltzer skrev dagbok og det er her vi kan lese smånotiser om "det ridende corpset". Noen medlemmer ble erstattet av nye venner og uniformen ble endret flere ganger. Korpset har utvilsomt vakt oppsikt, særlig de som anskaffet seg uniformer. Til tross for at Bergen var en viktig by med mange embedsmenn og militære, har et ridende borgergarde eller korps vært en pust av kontinental storhet. Enkelte Bergensere har nok tilfredstilt sitt markeringsbehov ved å ri rundt i fargesprakende uniformer med sabel og på flotte utenlandske hester. Meltzer skriver i 1804...
23 mai: exercerede det ridende corps paa Engen, hvor det var mange folk. 26 mai: Fra 4 til 7 efterm. med corpset paa Engen, samledespaa Kalfaret....28 mai : Corpsets 18 medlemmer samlede excercerede i Fjæren ved Møllendal, saa Tønnes Rolfsen i fuld uniform, hvoraf Dreier tog tegning...
Kronprinsen kom ikke til Bergen og det ble ikke bruk for en ridende borgergarde med det første. Vennekretsen fortsatt å ri rundt i byen, men sannsynligvis uten uniform. Det er interessant at Meltzer nevner Tønnes Rolfsen, fra Elsesro (nå "Gamle Bergen") og at Dreier tegnet ham. Denne tegningen er foreløpig ikke funnet, men kan ikke være den i arkivet fra Stiftamtmannen da uniformen er helt annerledes enn den Rolfsen hadde. Kunstneren Dreier brukte kjente bergensfigurer som staffasje på mange av sine byprospekter og det finnes bl.a. en serie tegninger med kjente "byoriginaler" og andre figurer som vi kan kjenne igjen i forgrunnen på større gatebilder. Disse kjente figurene har sikkert vært en ekstra attraksjon på byprospektene. Kjøprene av bildene har kunnet more seg med gjenkjennelse av personer som Dreier omhyggelig inntegnet. Det er godt mulig at vi vil finne Tønnes Rolfsen i full uniform på en Dreier-tegning om vi ser godt etter. Flere tegninger har ridende, uniformerte personer et eller annet sted på bidet.
Arkivverket

Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen.
Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690.
Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796– 98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800– 01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som "Commissionair" og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825– 55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det.
I nødsårene 1807– 14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet "Død eller Brød".
Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815– 16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821– 22, 1824 og 1827– 28, og atter suppleant 1833– 42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813– 29 en av de "eligerte menn" (borgerrepresentasjonen) og 1837– 49 medlem av bystyret.
Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer.
I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803– 52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813– 18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836– 39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum.
Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner.
Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816– 40.
Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten "med fortjent Høitidelighed".


Reiste med vengebåt til Lærdal i Sogn og tok seg over Filefjell til Eidsvoll, hvor riksforsamlingen ble konstituert 11.04.1814. Tilhørte selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1821-22, 1824 og 1827-1828. I 1821 foreslo han og fikk vedtatt det nye norske flagg.

Vengebåt (husbåt) var en skyssbåt for embetsmenn o.l. med overbygd hus (veng) akter, men ellers åpen. Vengebåt var i Nord-Norge ofte en vanlig nordlandsbåt av større type, men gjeme malt og utsmykket, og kunne ha 5– 6 mann ved årene.

19.09.1815 Pengekrav - en Deel Vahrer som for Indstævntes - afskibede fra London - giældende Cours - erholdt ikke betaling strax - Coursen i Mellemtiiden steg
saksøkjar Lars Sundt Skipper; saksøkt Fr. Meltzer Kiøbmand

Den store stormen 11. mars 1822
11 Mars: Kl. 10,30 begynte uværet. Man kunne knapt komme frem med karjol på veien til Damsgård, ja en kunne vanskelig nok gå til fods p.g.a.tang og stein.
Dagboknotat.

Fredrik giftet seg med Stub, Margrethe 27 Apr 1802, Nykirken, Bergen, Hordaland. Margrethe ble født 31 Aug 1779 , Bergen, Hordaland; ble døpt 5 Sep 1779 , Nykirken, Bergen, Hordaland; døde 24 Apr 1832, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Mai 1832, Korskirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

61 år under folketellingen i 1865, 0118 Aremark Sogneprest Aremark prestegjeld

Om Heyerdahl, prest i Hosanger (1834-43), heter det at når det var bryllup i nærheten av prestegården, ville de gjerne ha prestefolket med, og det fikk de. Heyerdahl svingte seg da i dansen så godt som noen. Dette ble fremhevet som noe spesielt. Han var ellers første ordføreren i Hosanger.

Kilde; Atle Døssland, embedsmenn, bønder og fadderskap i Hosanger sokn 1750-1854 Notat nr. 20/2010 Høgskulen i Volda og møreforsking Volda.

Johan giftet seg med Oftedahl, Anna Andrea 29 Jul 1834, Eiker, Buskerud. Anna (datter av Oftedahl, Lars Andreas (Eidsvollsmann) og Norberg, Anna) ble født 29 Sep 1816 , Rennesø, Rogaland; ble døpt 10 Nov 1816 , Rennesø, Rogaland; døde 26 Mai 1897, Sandefjord, Vestfold; ble begravet 31 Mai 1897, Sandefjord, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]