Familie/Ektefelle/partner: Elias, Renan. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Elias Loveid, Renan

Therese giftet seg med Alfonzo De Placencia, Harry [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Alfonzo Loveid, Veronica
2. Alfonzo Loveid, Erik

Andre hendelser:

• Yrke: Skipskaptein

Erik giftet seg med Lavik, Margrethe Kristine [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Dr.
• Bolig: 1943, Lyngdal, Vest-Agder

Notater:

Audun Lavik, Distriktslege i Lyngdal. Ble under okkupasjonen arrestert av nazistene for "illegal" virksomhet varen 1944, satt en tid arrestert i Kristiandsand S. Ble senere sendt til Mollergt. 19.Oslo, hvor han satt i hemmelig forvaring.
Han ble uten rettergang sdammen med noen andre fanger sendt til Trandum (Romerike) 30/10 1944 og skutt. Minnesten bade i Trandumskogen samt Lyngdal kirke (VA) og Rosendal
Komponisten Harald Saeverud dedikerte etter krigen sitt vaerk "Via Dolorosa" til sin naermeste venn og kamerat Audun Lavik. De hadde vaert venner siden deres felles ungdomstid i Bergen.
M.K.Loveid har bl.a .skrevet om sin far : Far kom fra en meget musikalsk familie og var en habil fiolinspiller. Vi (barna) oppllevde han ofte i samspill med sin kollega Svenn Nissen-Meiyer i vart hjem i Lyngdal. Hunden "Snorre" la under pianoent og sangmed. Far hadde et meGET stort distrikt som distrikslege i Lyngdal (Vest-Agder) og hadde liten tid til familie og hobby, nar han hadde litt fritid sa brukte han den pa seiling og vi fikk vaere med. Det var pa en slik seiltur at jeg opplevde at far hevet rosten, det blaste opp til et forferdelig uvaer, vi var i stor fare, og alle var livredde. Da sa han "Hold kjeft" for han fikk baten inn til nodhavn i Austa. Han var en dyktig skiloper og onsket at vi ogsa skulle fa denne gleden, han gikk inn for dette medstor talmodighet, forst fikk vi en "stor skibakke" som han hadde laget fra bronnlokket, nar vi mestret denne bakken, ble hagetrappen fylt med sne og vi hadde en virkelig "utforbakke". Far var en av datidens fattige studenter, han hadde kanskje rad til a spise hele to middager i uken pa Bodeheimen i Oslo. Da han skulle gjore sine "hoser gronne" hos mor spurte han: Vil De dele et halvt eple med meg froken Aanrud ? Det er tydelig at hun bet i eple, ellers hadde vi ikke sittet her.


Ola Dilt
Litt om Ola Dilt og Audun Lavik
I Bladet <> 3. juni fortel Norolf Henriksen mellom anna om da? Hans Henriksen, far til Norolf, selde seglduk til Audun Lavik for 5 kroner. Seglduken vart sa? sydd til fokke og storsegl pa? Oselvaren Ola Dilt og Norolf undrar sa? kor lenge Audun brukte desse segla. Det sporsma?let kan vera eit passande pa?skot for a? for- telja ei soge med fleire avstik- karar.
Audun Lavik (1899-1944) kjem til Tysnes som distrikts- laekjar i 1933. To a?r seinare vert det stifta ba?tlag i Tysnesbygda, og no i 2010 kan Siglarlaget Njord/Tysnes der- med feira 75-a?rs jubileum. Audun Lavik var fodd i Bergen og hadde praktisert som laekjar fleire stader for han og kona Inger Margrete Scholdager Aanrud og borna deira flytta til
Tysnes. Audun er ikkje med i ba?tlaget fra? starten av i 1935, men kjem snogt med etter stiftinga. Same a?r tingar han seg ny Oselvar for konkurransesegling hja? ba?tbyggjaren Nicolai Sovik (1899-1969) i Lysefjorden.
Kort tid etter at ba?ten er levert, er Lavik-slekta samla til familiesamkome for a? gje ba?ten eit namn. Framlegga er fleire, mellom anna Svanen og ordskiftet dreg ut. Einkvan vert sa? lei heile ordskiftet at vedkomande bryt ut: A?hh, Ola Dilt, Ola Dalt,Ola Spekesild og salt etter den tradisjonelle barnevisa:
Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt, Ola hespetre, Ola me he he for en kavring
Ba?ten vert dermed heitande Ola Dilt. Kort tid etter da?pen kjem svigerfaren til Audun, forfattaren Hans Aanrud (1863-1953) med eit skilt som framleis sta?r plassert pa? styr- bord side av framskuten pa? ba?ten. Etter at Audun fa?r tak i seglduk, er det truleg Mads Johannessen Vee (1871-1960) som fa?r oppdraget med a? sy segl av seglduken. Sjolv om Norolf Henriksen hevdar at underteikna har opplyst at ein ordinaer duk til ein Oselvar pa? denne tida var 120 kroner, sa? bor det nok presiserast at pri- sen pa? 120 kroner nok handlar om ei ferdig fokke og eit ferdig bermudastorsegl pa? til saman 10 m2, sydd hja? ein profesjo- nell seglmakar i Bergen. Lesaren forsta?r da? at fra? inn- kjopt duk til seglklart segl ma? det skje mange arbeidsopera-
sjonar: tilskje- ring og sying av panel og lik, samt monte- ring av maljer, flyndre og spi- ler. Om Mads, eller Mass pa? Myro som han vart kalla i
daglegtale, var sa? gra?dig pa? prisen skal vera usagt. Han var ein av fleire i Tysnesbygda som pa? denne tida tok pa? seg oppdrag med a? sy segl til dei Oselvarane som segla regatta. Nett dette seglet kjende nok Mads ein ekstra omsut for. Audun Lavik leigde nemleg naustplass til Ola Dilt i naus- tet hans, vidare gjorde Mads vedlikehaldet pa? ba?ten og var dessutan med som mannskap i Ola Dilt under regattaer.
Ba?de Audun og Inger Margrete var aktive seglarar, i 1936 er ho mykje truleg den fyrste kvinna som seglar Oselvarregatta pa? Tysnes. I alle fall er ho den fyrste kvin- na som er medlem i ba?tlaget.
Svigerfar til Audun Lavik fekk laga eit skilt som framleis sta?r pa? ba?ten.
At Audun er sterkt engasjert i Oselvarseglinga i Tysnesbygda ser ein na?r han i 1938 vert nestformann i styret i ba?tla- get. Likevel skal han ikkje fa? dyrka si interesse for seglspor- ten saerleg lenge. I 1939 flyttar Lavik-familien fra? Tysnes til Lyngdal, der Audun har fa?tt ny jobb som distriktslaekjar. Ola Dilt vert ikkje med pa? flyt- telasset og vert i staden sta?- ande i naustet til Mads Vee.
Under andre verdskrigen kjem Audun med i motstands- rorsla mot tyskarane. Som laekjar disponerer han bil og driv agent- og va?pentransport. I ei tysk arrestasjonsbylgje pa? Sorlandet vert han arrestert i februar 1944. Deretter sit Audun a?tte ma?nader pa?Mollergata 19 i Oslo for han 30. oktober 1944 vert avretta ved Trandum. Dette er ein av dei siste eksekusjonane som vart utfort i Trandumskogen. I lopet av sumaren 1945 vert det avdekka at skogbotnen der skjuler fleire massegraver med i alt 194 norske, britiske og russiske lik. Etter dette tileig- nar komponisten Harald Saeverud (1897-1992) symfoni- en Sinfonia Dolorosa (Smertens symfoni) fra? 1942 til
sin skulekamerat Audun Lavik. Som regel vert slike til- eigningar unemnde etter ei tid, men denne tileigninga vert framleis brukt ved oppforingar av dette verket. Pa? Tysnes er ba?ten det einaste som er att etter Audun Lavik. For mange i Tysnesbygda vartdifor Ola Dilt eit symbol pa? motstanden mot tysk okkupasjon under krigen.
I 1946 set Bergen og Hordaland Seilersamband opp Falne Seileres Pokal til minne om dei seglarane som ofra livet under andre verdskrigen. Pokalen vert fyrste gong segla om under sumarregattaen i Va?ge 14. juli og Ola Dilt vert segla av Lars R. Tysnes (1904- 1994), Ingvald Teigland (1897- 1970) og truleg Mass pa? Myro. Halvvegs i lopet ser det ut til at ba?ten leiar 10 m2-klassen, men i ein jibb i Lyngoysundet kollse- glar ba?ten. Troysta for dei tre som endar i sjoen er kanskje at 12 av dei 25 ba?tane somseglar denne dagen lyt bryta lopet av ulike a?rsaker. Etter at Audun Lavik er borte, vert Inger Margrethe sitjande a?leine att med Ola Dilt og ho ser seg etter kvart noydd til a? selja ba?ten, noko ho tykkjer er leit.
For a? venda attende til kva
som skjer med segla som vart sydd av seglduken som Hans Henriksen selde til Audun Lavik. Desse segla er truleg nye i 1936, i alle fall ser det ut til at Audun Lavik har fa?tt ma?lt seglarealet pa? dei dette a?ret. Truleg seglar Ola Dilt med desse segla fram til kri- gen, samt kan hende pa? segla- sen i 1946. Det kan tenkjast at segla vert oydelagde som fylgje av kollseglinga i Lyngoysundet, det tok nemleg ei temmelig lang stund for det kom assis- tanse og i mellomtida segla den eine konkurrenten etter denandre berre rett forbi havaris- ten. Det kan o?g tenkjast at segla er ein del av handelen som skjer i 1951 da? Johannes Vee (1931-1998) overtek ba?ten. 14 a?r seinare sel Johannes ba?ten til Bjorn Helge Epland, som igjen sel ba?ten til under- teikna i 1996. I dag lengtar nok Ola Dilt, tilliks med eigaren, igjen ut til livet pa? boljan bla?.
Helsing Kjell Magnus Okland

Audun giftet seg med Aanrud, Inger-Margrethe 4 Sep 1926, Eidsvoll, Akershus. Inger-Margrethe ble født 23 Feb 1901 , Oslo; døde 17 Des 1998, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Lavik

Notater:

Fodt i Brunsgt. i Oslo. Kom til Byrud gard pa Minnesund 2 ar gml. Datteren pa garden, Signe ble hennes naere venn og lekekamerat. En av de mange historiene som fortelles om disse to er : Nar lillebroren til Signe skulle passes pa sa fant de ut at de skulleleke at han var hund, slik at han ble tjoret i selene pa overallen sammen med Inger-Margrethes (Nuxa) hund Peik. Dermed var de kvitt ham.
Barneskolen ble unnagjort hjemme pa garden og hennes mor Wilhelmine var laerer. Middelskolen ble ett ar pa Eidsvold, men iflge hennes selv ikke videre vellykket! Hun fikk sin eksamen artium (latinlinjen pa KG, til tross for orblindhet og egenerklaert vimsethet. Mens hun gikk pa K.G. I Oslo sa bodde hun hos tante Gogga pa laerinnehjemmet og spiste hos tante Siggen og onkel Elle. Hun startet pa biblotek studiet, men etter forlovelsen med Audun Lavik (04.02) som reiste som lege til Kergulen (Sydis havet) pa sel fangst, ble det husmorskolen pa Eidsvold.
Hun var veldig sporty, kjempe god pa ski og kunne sta pa hendene. Som sin mor var hun en stor sosial begavelse som alltid holdt apent hus, ikke minst for alle nieser og nevoer som kom til Oslo for a studere.
Nuxa vokste opp med kunstner venner av foreldrene og deres barn som ofte kom til Byrud. Mange for a "torke litt opp" fra Oslo's hektiske bohemliv, dette var nok ogsa hovedgrunnen til at familien i sin tid leide huset pa Byrud og ble der.
En av fadderne til til Nuxa ved hennes dap var forfatteremn Hans E. Kinck. (1865-1926)

Som en kuriositet kan det nevnes at Nuxa hadde forerkort for T-Ford, (rundt 1924) hennes sovoger Gubbe var bilforhandler:

Andre hendelser:

• Yrke: Stortingsmann
• Bolig: 1910, Oslo

Notater:

Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI)

Hvordan det hele startet
19. oktober 1898 var utsendinger fra ulike steder pa Vestlandet samlet i Bergen. Sporsmalet var om det skulle stiftes et vestlandsk indremisjonsforbund, og svaret ble ja.

Indremisjonen ble ikke stiftet i 1898. Den har alltid vaert der, pa ulike mater, og med ulik intensitet, siden Guds ord nadde landet vart. Men det var forst pa 1800-tallet indremisjonsarbeidet ble organisert. Forst lokalt, senere i kretser og samskipnader.
I 1868 ble Lutherstiftelsen satt i gang, det som senere ble Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap og i dag heter Normisjon. I arene som fulgte ble organisasjonstanken droftet ogsa pa Vestlandet. Noen mente at ogsa vestlendingene burde vaere med i Lutherstiftelsen,
andre ivret og arbeidet for et vestlandsk indremisjonsforbund.
Indremisjonsforbund pa Vestlandet
Til slutt var det indremisjonsfolk i Bergen og pa Sunnmore som satte i gang arbeidet med a danne et slikt forbund pa Vestlandet. I 1897 sendte sunnmoringene en oppfordring til hostmotet i Bergens Indremisjon om a sette fart i arbeidet med a fa forbundet sammen,
og 31. januar 1898 ble folgende vedtak gjort i Bergens Indremisjons styre: "Det valgtes en komite, bestaaende af Grimnes, Traasdahl og Andreas Lavik, for at saette sig i forbindelse med Indremisjonsvennerne pa Vestlandet, belyse Indremisjonens Stilling fornaervaerende
og indhente Oplysning om, hvorvidt der er Stemning for Oprettelse af et Indremisjonsforbund for Vestlandet, uafhengigt af det kirkelige Embede."
19. oktober 1898
Komiteen arbeidet raskt, ogsa de kommunikasjonsmessige forhold i 1898 tatt i betraktning, og de fant snart ut at det na var grunnlag for opprettelse av et indremisjonsforbund. Det ble kalt inn til et mote i Bergen 19. oktober 1898. Her motte utsendinger fra ulike
samskipnader og lokalforeninger fra hele Vestlandet, og stiftelsen av Det Vestlandske Indremisjonsforbund ble enstemmig vedtatt. Etter en lang debatt ble ogsa lover for den nye organisasjonen vedtatt. Det ble dessuten gjort vedtak om arbeidsplan, og om agi ut Sambandet.
Allerede 7. januar 1899 kom forste nummer av organisasjonsbladet. Styret som ble valgt, konstituerte seg med O.K. Grimnes som formann, Andreas Lavik som sekretaer og Tor Fronsdal som kasserer. I utgangspunktet sa Indremisjonsforbundet det som sin hovedoppgave
a sende ut forkynnere med Guds ord til folket.
Etter den tid har det gatt opp og ned i Forbundets historie. Man har fatt oppleve rike vekkelsestider, med mange forkynnere ute pa feltet, og mange steder ble det slik at mennesker tok imot frelseskallet. Andre tider har det vaert langt mellom vekkelsene,


og man har slitt mye med okonomien. Men til na har Forbundet blitt styrt gjennom alle brottsjoene, og har altsa overlevd i over 100 ar.


Andreas Lavik ? utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Arve Kjell Uthaug
Andreas Lavik, Andreas Johannessen Lavik, fodt 18. august 1854, fodested Eksingedalen i Hosanger (no Vaksdal), Hordaland, dod 18. desember 1918, dodssted Bergen. Lekmannspredikant, politikar og redaktor. Foreldre: Bonde Johannes Andersson Lavik (1823?87)og Kari Andersdotter Kyte (1820?1907). Gift 6.4.1881 med Margrethe Christine Matthiessen (9.3.1860?6.3.1942), dotter til korpslege og gardbrukar Otto Tobias Matthiessen (1815?1900) og Mathilde Claudine Dahl (1823?99). Bror til Johannes Lavik (1856?1929; sja NBL1, bd. 8) og Dore Lavik (1863?1908); farbror til Nils Lavik (1884?1966) og Herbrand Lavik (1901?65); dotterdotters son til Brynjel Andersen Gjerager (1761?1838; sja NBL1, bd. 4).

Andreas Lavik var ein av dei viktigaste leiarane innan den kristelege lekmannsrorsla pa Vestlandet da denne rorsla var sterk og veksande. Han var den drivande krafta bak Det Vestlandske Indremisjonsforbund, vekkingspredikant, stortingspolitikar, frahaldsagitator, gardbrukar, bibelskulestyrar og redaktor.

Heimen i Eksingedalen var prega av gudsfrykt, og mora tala offentleg til oppbygging. Brorne til Andreas tok seg pa ulike matar fram i verda: Eldstemann Andres tok over odelsgarden og sat ein periode pa Stortinget, Johannes starta opp nynorskavisa Gula Tidend, Johan vart sokneprest og Dore teaterleiar og skodespelar. Sjolv nadde Andreas etter lang og hard indre strid fram til ei kristen omvending som 19-aring. Deretter gjekk han nokre manader ved misjonsskulen i Stavanger, men la bort tanken om a verta misjonaer. Seinare reiste han til Kristiania for a studera til prest, men braut raskt av dette studiet og.

Lavik opplevde det som sitt kall a vera lekpreikar, og 1878/87 arbeidde han for Bergens Indremisjon og vann seg ry som ein av dei fremste lekpreikarane i samtida. Bade i Bergen og andre stader folgde det kristeleg vekking med forkynninga hans.

Lavik vart vald til stortingsmann for Moderate Venstre i perioden 1889/91. I hovudstaden vart den unge, uferdige samvitspolitikaren paverka av meir radikale straumdrag og gjekk over til det reine Venstre. I den forste stortingsdebatten om roysterett for kvinner 1890 tala Lavik for a gje kvinnene roysterett. Radikaliseringa og partibytet, ataka fra tidlegare allierte som Lars Oftedal og Vestlandsposten, ei skandalesak om ei uheldig pleierekning etter ein tung sjukdomsperiode ? til saman gjorde dette at Andreas Lavik vart utestengd fra lekmannsrorsla pa Vestlandet etter stortingsperioden. Derimot vart han ikkje stengd ute fra lokalpolitiske verv, og han reiste rundt som agitator for frahaldssaka.

Etter ei forsoning mellom Lavik og lokale indremisjonsleiarar i Kvinnherad, der han budde, fekk han atter ei leiarrolle i den vestlandske indremisjonsrorsla. 1897 var han tilbake i Bergens Indremisjon, og aret etter var han den drivande krafta da Det Vestlandske Indremisjonsforbund vart skipa. Malet med den nye organisasjonen var eit samordna og effektivt arbeid med a formidla evangeliet, ikkje minst gjennom a senda ut predikantar. Trass i mange dome pa godt samarbeid hadde det opp gjennom 1800-talet oftevore eit konfliktfylt forhold mellom lekmannsrorsle og prest, og det er illustrerande at Lavik pa ei av preikeferdene i sin ungdom vart mott av den lokale presten med at ?nu kommer De ikke som en fredens engel, men som en forstyrrelsens?.

Lavik meisla ut ein sjolvstendig profil for det nye indremisjonsforbundet, ikkje underlagd det kyrkjelege embetet og ubunden av det meir embetsvenlege indremisjonsselskapet i Kristiania. Dermed fekk Noreg to parallelle organisasjonar pa dette feltet: Indremisjonsselskapet styrt fra hovudstaden og det markant lagkyrkjelege Indremisjonsforbundet styrt fra Bergen. Lavik var sekretaer for Indremisjonsforbundet og redaktor av bladet Sambaandet fra starten og fram til 1917. Dei to siste ara av livet var han ogstyrar for bibelskulen i Bergen. Han forfatta ei rekkje oppbyggjelege traktatar, hefte og boker. Songane han skreiv, blir knapt sungne lenger.

Hovudsaka for Andreas Lavik var evangeliet og det kristelege lekmannsarbeidet. Samstundes var han samfunnsengasjert, og pa eit vis kombinerte han ei kulturopen haldning med den pietistiske skepsisen mot nedbrytande krefter i kulturen og ?uheldige omgangsformer?, som t.d. dans og kino.

Andreas Lavik vart ein respektert indremisjonsleiar og var medlem av kyrkjekommisjonen av 1908. Kona Margrethe la ned ein stor innsats i heimen, pa garden, i administrative oppgaver og kristeleg arbeid; 1915 vart ho vald som varakvinne til Stortinget. Saman fekk dei 11 born.

Andreas giftet seg med Matthiessen, Margrethe 6 Apr 1881. Margrethe ble født 6 Mar 1860 , Dimmelsvik, Hordaland; døde 9 Mar 1942, Dimmelsvik, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Navn: Lavik
• Yrke: Hotelbestyrer
• Bolig: 1940, Bergen, Hordaland

Notater:

Huset de bodde i ble kalt Bakkehuset pa Solbakken